Spire var, med vår egne Kari-Anne Isaksen, forrige uke til stede på mellommøte i FNs klimaforhandlinger i tyske Bonn. Kari-Anne forteller at møte i Bonn bevegde forhandlingene noen små skritt videre fra sist klimatoppmøte i Durban i fjor og at Norge vil spille en viktig rolle i forhandlingene framover. I Bonn ble nemlig den norske diplomaten Harald Dovland valgt til å lede forhandlingene mot en ny klimaavtale.
Høyere ambisjoner også før 2020 Mellommøte i FNs klimaforhandlinger i Bonn 14. til 24. mai var første gang partene møttes etter klimatoppmøtet i Durban i desember i fjor. - Durban-plattformen som ble vedtatt på overtid sene nattetimer i desember 2012 fikk sin første test, forteller Kari-Anne. Det var tydelig at ulike land har forstått vedtaket fra Durban ulikt, eller at de i alle fall ønsker å fylle Durban-plattformen med forskjellig innhold. I Durban ble det blant annet vedtatt å starte en forhandlingsprosess mot en ny internasjonal klimaavtale, som skal være ferdig i 2015 og tre i kraft i 2020. Spire og mange andre sivilsamfunnsaktører var i etterkant av Durban-toppmøtet bekymret for at alle løfter om høyere utslippskutt skulle forskyves til 2020. Vitenskapen forteller oss jo at det er alt for sent. Noe som dog ble tydelig gjennom diskusjonene på mellommøtet i Bonn er at den videre forhandlingsprosessen også sikter å lede til høyere ambisjoner fra rike land før 2020. - Dette er et positivt tegn, som viser at sivilsamfunnsorganisasjoner og de mest ambisiøse landene har lykkes med å forme prosessen fram mot 2020, forsetter Kari-Anne. Prinsipper for klimarettferdighet Klimarettferdighet var et hett tema for forhandlingsmøte i Bonn. Ansvarsfordeling i Kyoto-avtalen er basert på en todeling av verden i u-land og i-land. Det er nå stor enighet i at denne inndelingen fra tidlig 90-tallet er utdatert, og at avtalen fra 2020 trenger en fornyet og mer dynamisk inndeling. I årene fram mot 2015 kommer derfor prinsipper for klimarettferdighet til å bli et av de viktigste forhandlingstemaene. - Historisk ansvar, sosial og økonomisk kapasitet og utslipp per innbygger er noen av indikatorene som bør være guidene for hvordan vi fordeler ansvar framover, forteller Kari-Anne. Mellommøtet i Bonn viste at denne diskusjonen kan bli svært utfordrerne, men demonstrerte samtidig hvor essensiell diskusjonen vil være for å få til noe som munner. Ungdomsorganisasjonene satt fokus på hvordan klimarettferdighet må sees på som veien mot ambisjoner med aksjon inne på forhandlingslokalet på torsdagen, med slagordet: equity is the pathway to ambition. Norge i førersetet Hvem som skal lede de videre forhandlingene mot en ny klimaavtale i 2020 var gjenstand for stor diskusjon i Bonn. Diskusjonene endte med at Norge og India sammen skal lede forhandlingene under Durban-plattformen. Den norske diplomaten Harald Dovland er nordmannen som har fått den utfordrende oppgaven. - Dovland får en viktig og vanskelig oppgave. Disse forhandlingene må sikre at vi får tilstrekkelige utslippskutt, samtidig som prinsipper om klimarettferdighet ivaretas, sier Kari-Anne. - Et troverdig norsk lederskap betyr også at Norge må vise at de tar klimaendringene alvorlig på hjemmebane, legger hun til. Løfter på bordet på COP18 i Doha På klimatoppmøtet i Durban ble det også vedtatt en andre forpliktelseperiode av Kyoto-avtalen. På mellommøte i Bonn presenterte i-landene sine mål for utslippskutt i denne andre perioden. Allerede i etterkant av Durban-toppmøtet kunngjorde Canada og Russland at de trekker seg fra Kyoto-avtalen. På mellommøtet i Bonn kom det fram at også andre rike og forurensende land prøver å lure seg unna ansvaret sitt. Australia og New Zeland leverte ikke mål for utslippskutt for den neste Kyoto-perioden. Norge og EU har sagt at de kan oppskalere sine utslippsmål dersom det kan bidra til en ambisiøs internasjonal avtale. Norge fra 30 til 40 prosent kutt innen 2020 og EU fra 20 til 30 prosent i samme tidsperiode. - Vi mener det er tydelig at mer ambisiøse løfter fra rike land som Norge og EU-landene kan bidra til mer fortgang i prosessen, forteller Kari-Anne. Kari-Anne avslutter med å se fram mot neste klimatoppmøtet og uttaler at: - For at COP18 i Doha i Qatar ikke skal bli en flopp må rike land på dette toppmøtet komme med oppskalerte løfter for både utslippskutt og finansiering til klimatilpasning og utslippskutt i fattige land. For flere oppdateringer fra mellommøtet i klimaforhandlingene kan du lese Spires blogg her. Frauke Heivand vant i høst Utviklingsfondets store vervekampanje og stakk av med den gjeveste premien av alle – en prosjektreise til et av Utviklingsfondets prosjekter i Sør. Hun har nå nettopp kommet hjem fra feltbesøket i Malawi, og deler her noen av sine opplevelser. En liten gutt løper rundt blant maisplantene i en utvasket rød The Simpson t-skjorte med påskriften “Work; If something is hard, it’s not worth doing». Det hele virker noe ironisk da det er lite som kunne vært mindre beskrivende for mentaliteten til bøndene som faktisk befinner seg i åkeren.
Jeg befinner meg i Saulos Tembo, en liten landsby nord i Malawi. Bøndene jeg møter her er hardt arbeidene og utrolig dedikert. Landsbyen er del av Utviklingsfondets «Lead Farm Initiative Project». Utviklingsfondet har gjennom partnerorganisasjoner opprettet et treningsprogram for utvalgte bønder i Malawi hvor bøndene får kunnskap om bærekraftig, klimatilpasset landbruksdrift. Kunnskapen modellbøndene opparbeider seg gjennom opplæringsperioden bringer de videre til følgebøndene i hjemlandsbyen. Prosjektets overordnede mål er å trygge matsikkerheten til deltakende bønder gjennom agroøkologisk jordbruksdrift. Gjennom opplæring i agroøkologiske driftsmetoder søker prosjektet å redusere fattigdom og sårbarhet til bøndene som tar del i prosjektet. I Saulos Tembo får jeg gleden av å bo hos Clemet og Faless, de er modellbønder og gjør det veldig forståelig at Malawi går under kallenavnet «the warm heart of Africa». Oppholdet røper at de har et stort hjerte både for sine følgebønder og sine gjester. Det er ikke tilfeldig at det er akkurat de som er blitt plukket ut til jobben. Valg av modellbønder foregår gjennom en grundig gjennomført utvelgelsesprosess hvor personlige kvalitetene blir tungt vektlagt. Bøndene må være kunnskapsrike, engasjerte, inkluderende, ha respekt i lokalsamfunnet og ha gode formidlingsevner. Clemet og Faless mangler ingen av disse kvalitetene. Modellen har vist seg svært effektfull fordi modellbøndene selv praktiserer hva de lærer bort. Personene som plukkes ut er selv bønder og kunnskapen de er blitt tillagt om agroøkologiske driftsmetoder blir tatt i bruk på egen gård. På denne måten opparbeider modellbøndene seg førstehåndskunnskap innenfor feltet de driver veiledning. Modellbøndene belærer på den måten ikke kun teori, men jobber ut ifra et praktiskplan. Modellbøndene snakker et språk bøndene forstår. Dette er kimen til suksess. Clemet tar oss med på omvisning i sin demonstrasjonsåker og rundt til enkelte av hans følgebønder. Metodene han lærer bort omfatter bruk av dyrkningsgroper og kompostering. Clemet forklarer at dyrkningsgropene graves i uregelmessige mønster for på den måten å hindre jorderosjon. Dyrkningsgroper graves for senere å bli fylt igjen, i prosessen blandes jordlagene sammen i tillegg til at kompostgjødsel blir fylt i for ekstra næring. Den organiske gjødselen er bestående av grønne blader, dyreavføringen, aske, mais kli og matjord. Dette er alle ressurser som småbønder flest har god tilgang til og som i et kommersielt jordbruk blir ansett som avfall. Men gjennom å ta vare på husdyrsavføring og planterester kan bøndene selv lage billige alternativer til dyr kunstgjødsel. Denne formen for ressursutnyttelse er uhyre viktig for fattige småbønder. Malawi er et av verdens desidert fattigste land og kjøpekraften til bøndene er svak. Bruk av allerede eksisterende ressurser til å øke matproduksjonen er derfor en kjærkommen erstatning til bruk av dyre eksterne innsatsfaktorer. De nye driftsmetodene er derimot mer arbeidsintensive. Graving av dyrkningsgroper og kutting av maisstokker til naturgjødsel er tungt arbeid, men bøndene jeg snakker med er ikke redd for å ta i et tak. De ser at arbeidet de legger ned i jordbruksdriften bærer frukter og at de får lønn for strevet i form av gode avlinger. Engasjementet som er å spore hos følgebøndene er inspirerende; «Det er ikke nødvendig å dra hjem for å besøke Peter, han er i åkeren sin fra han står opp til han legger seg om kvelden», sier Clemet, en gruppe med bønder ler og nikker bekreftende. Peter er følgebonde og bruker sin våkne tid på å eksperimentere og prøve ut nye teknikker i åkeren. Han er en energibunt med verdens største og mest smittende smil. Peter forteller at som fattig småbonde er ikke nødvendigvis de mer kapitalintensive dyrkingsmetodene et reelt alternativ. «Er du avhengig av å kjøpe kunstgjødsel står du fort i en sårbar situasjon. Å ha kunnskap til å kunne benytte seg av de ressursene vi har for hånden er viktig for oss. Det er med på å sikre avlingen og levebrødet vårt på en måte vi har råd til å benytte oss av». Kostnadsoverkommelige og lokalt tilpassede dyrkningsmetoder er med på å gjøre bønder som Peter mindre sårbare. Grunnet de klimatiske forholdene i Malawi er det bare mulig å dyrke frem en avling per år, av den grunn knyttes det stor avhengighet til kvaliteten på denne ene avlingen. Bøndene er grunnet disse forholdene spesielt sårbare ovenfor endringer i klimaet, da de lever direkte av hva de får hentet fra jorden. Malawi er et svært fruktbart land såfremt regntiden finner sted som normal. De siste årene har imidlertid landet vært preget av meget ustabile værforhold og landet har tidligere gått gjennom både flom- og tørkeperioder. Grunnet svært begrensede midler vil fattige i møte med denne typen sjokk ha svært innskrenkede muligheter til å takle situasjonen. Programmet inkluderer derfor opplysningsarbeid rundt viktigheten av å diversifisere matavlingene. Slår maisavlingen feil vil dette utgjøre en mye større krise om mais er den eneste såplanten det har vært satset på. Det finnes alternative planter som er mer motstandsdyktige i møte med ekstremvær som flom og tørke. Det legges imidlertid vekt på å spre god informasjon rundt fordelene ved diversifisering slik at bøndene kan ta et selvstendig valg og selv oppfatte valget som et resultat av egne vurderinger. Jeg reiser fra Saulos Tembo med en god følelse i kroppen. Jeg er imponert over alt Clemet og følgebøndene hans får til med enkle midler. De har en stå-på-vilje og et engasjement som virkelig er beundringsverdig. Suksessen i Saulos Tembo er et godt eksempel på at hardt arbeid virkelig kan være verdt strevet. Frauke Heivand, politisk nestleder i Spire 18. mai hadde Ny Tid et helsides oppslag om Spires kampanje Rio Må Rokke. Her kan du lese hele artikkelen. "Det er framtida vår som skal formes i Rio. Over halvparten av jordas befolkning er under 25 år, og vi krever å bli hørt", sier organisasjonen Spire, som krever en internasjonal ombudsperson. Krav. Dette krever Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, en av de få norske ungdomsorganisasjonene som har fulgt forberedelsene til FN-konferansen om bærekraftig utvikling i Rio i juni. Spire har også levert inn sine innspill til de forberedende forhandlingsrundene. – Det er vi som skal arve jorda, og alt det de voksne gjør i dag, har store konsekvenser for de som kommer etter oss. Dersom konferansen Rio + 20 skal stake ut en ny kurs og markere en endring, må vi ta hensyn til de unge og høre hva de har å si, sier Zlata Turkanovic, leder for kampanjen Rio Må Rokke, som Spire har arrangert denne våren. Rio+20-konferansen markerer at det er 20 ar siden den første FN-konferansen om bærekraftig utvikling ble arrangert i Rio de Janeiro i 1992. Statsledere fra over 115 land kommer til konferansen 20.-22. juni. 4. mai arrangerte Spire et dialogmøte for ungdom med utviklingsminister Heikki Holmas. Statsråden forsikret at han skal gjøre sitt for å rokke Rio. Ikke "rocke", men "rokke" Også statsminister Jens Stoltenberg, landbruksminister Lars Peder Brekk, miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, samt representanter fra både Fiskeridepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet reiser til konferansen i Brasil. – Vi snakker ikke om rock, men at han må rokke med dagens politiske og økonomiske fundament, forklarer Turkanovic. – Spire ønsker at det etableres et internasjonalt ombud for framtidige generasjoner. I tillegg vil vi ha større fokus på matvaresikkerhet og på at hvert enkelt land skal kunne ha nok mat til å fø sin egen befolkning. Utdanning for å fremme bærekraftig utvikling er et annet viktig tema, sier Zlata Turkanovic til Ny Tid. Ideen om en egen ombudsmann er ikke dum, synes UD, men Spire har fått beskjed om å konkretisere nærmere hvilken funksjon et slikt ombud bør ha, for norske myndigheter vil vurdere å ta med seg dette forslaget til Rio. Dette skal Spire jobbe med framover. Nasjonalt ombud – UD synes ikke konseptet er klart nok, og vi jobber med å definere nærmere hvilket mandat vi mener en slik institusjon bør ha. Spire har med seg Latin-Amerikagruppene, Norsk medisinstudentforening, og Grønn ungdom i dette arbeidet. Vi ønsker også å etablere et nasjonalt ombud for framtidige generasjoner. Dersom Norge kan vise til at vi har fått det til på hjemmebane, kan vi også fronte saken internasjonalt, sier kampanjeleder Zlata Turkanovic. For norske myndigheter er matvaresikkerhet og suverenitet et sentralt tema for forhandlingene. En stor norsk delegasjon med flere statsrader deltar. Andre prioriterte temaer for Norge er tilgang til grønn energi for alle, energieffektivisering og bærekraftig strømproduksjon, støtteordninger til småskala-landbruk og kampen for likestilling. – Dessverre har det vært liten oppmerksomhet rundt Rio-konferansen. Den skal på en måte handle om alt på en gang, og det ventes ikke at det kommer noe konkret ut av forhandlingene. Men dette er en konferanse som handler om framtida vår. Verden har en mulighet til å sette seg ned og bli enige om hva slags framtid vi ønsker, sier Turkanovic. Her finner du Ny Tids hjemmesider. Det er også mulig å prøve Ny Tid gratis i 3 uker - følg denne linken for å prøve. Spire har sammen med Changemaker kjempet for en ambisiøs klimameldingen denne våren. Vi vil at Norge skal ta 40 prosent klimakutt på hjemmebane. Før påske la Regjeringen fram Klimameldingen, men jentene i Spire og Changemaker er fremdeles usikre på om Stoltenberg er pikenes Jens. Les hvorfor i vår felles kronikk i Dagbladet i dag KLIMA: Vi har lenge hatt en vond følelse i magen om at han vi dater ikke er noe å spare på. Vi hadde store forventninger, men har blitt skuffa gang på gang. Da Jens Stoltenberg sist onsdag bød opp til dans med klimameldinga under armen, ble vi smigret igjen. Men fortsatt lurer vi på: Bør vi date Jens? 1. Han bryter ofte avtaler (han inviterte på date fire ganger, men avlyste fire ganger før han møtte opp): Jens utsatte ferdigstillingen av den nye klimameldinga fire ganger på to år. 2. Han tar ikke forholdet videre til neste steg: Jens har sagt at vi kan kutte Norges utslipp med 40 prosent om det bidrar til en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Nå flikker han på tidligere løfter i stedet for å ta forholdet videre. 3. Han er ingen god far (han spiser biff på restaurant og lar barna sitte igjen med regninga): Det blir dyrere å tilpasse seg klimaendringene jo lenger vi venter. Ved å ikke gjøre en innsats for å redusere utslippene kraftig i dag, etterlater Jens dagens unge og framtidas generasjoner en kjemperegning og en farlig og utrygg verden. 4. Han løfter ikke en finger hjemme og etterlater alt arbeidet til andre: I utlandet liker Jens å framstå som en klimahelt med sine regnskogsmilliarder. På hjemmebane gjør han derimot ingenting for å redusere utslippene og vil heller kjøpe seg ut av knipa. Det er umoralsk å la de fattige i regnskogen betale for at vi skal kunne fortsette å forurense. 5. Han liker ikke å dele: ¾ av verdens kjente oljeressurser må bli liggende i bakken dersom vi skal begrense global oppvarming til maksimum 2 grader. Når Jens nekter å ta på seg ambisiøse klimamål eller trappe ned oljeproduksjonen i Norge, fratar han de fattige muligheten til å ta opp det siste lille av olje som verden tåler. 6. Han er selvmotsigende: Jens reiser rundt og oppfordrer til en sterk internasjonal klimaavtale, mens han samtidig gjør sitt beste for å redusere målene for utslippskutt i Norge. Han argumenterer med at de fattige trenger den norske oljen, men han eksporterer nesten ingenting av den til utviklingsland. 7. Han er dårlig til å lytte: Lavutslippsutvalgets rapporter og rapporten Klimakur beskriver verktøy for å kutte utslipp i Norge. Jens Stoltenberg tok dem imot, men la rapportene i skrivebordsskuffen. Tiltakene i klimameldinga er ikke tilstrekkelige for å klare 30 prosent kutt. Han kommer ikke til å lytte til deg, når han ikke engang lytter til noen av Norges fremste eksperter. 8. Han prøver ikke å gjøre det godt igjen når han har driti seg ut: Industrialiserte land har forurenset kloden og atmosfæren i over 150 år. Dette er det først og fremst de fattige som får kjenne de negative konsekvensene av. Jens må skjønne at den eneste måten å bøte på skaden er å ta klimaansvar på hjemmebane. 9. Han er ikke villig til å fornye seg: I stedet for å utarbeide en plan for nedtrapping av olje og gass, gjør Jens det motsatte. Han gir mer i subsidier til oljeselskapene enn han investerer i forskning og utvikling av fornybar energi. 10. Han har sagt at vi har ei framtid sammen, men flørter vilt med eksen: Oljeindustrien har fremdeles for stor plass i planene for framtida, selv om han har sagt han skal trappe ned kontakten. Nei, Stoltenberg er ikke akkurat noen pikenes Jens. Likevel ble vi håpefulle etter at klimameldinga kom. Kan vi stole på deg Jens? Dersom du viser handlekraft, holder det du lover og kan fornye deg, er vi villige til å gi deg en ny sjanse! XOXO, alle jentene i Spire og Changemaker. Sommerens store toppmøte, Rio+20, nærmer seg med stormskritt. Spire har hatt stort fokus på Rio+20 i vår med kampanjen Rio Må Rokke, og har gjennomført en landsomfattende foredragsturne på videregående skoler. Her har vi snakket om bærekraftig utvikling og Rio+20, og vi har spurt ungdommen om hva slags verden de vil ha i 2040. Her kan du se noen av svarene vi fikk. Målet med Rio+20-konferansen er å sikre at verdens regjeringer igjen forplikter seg til bærekraftig utvikling. Vi har bedt ungdommen svare på spørsmålet: hva slags verden vil du ha i 2040? Rio Må Rokke-kampanjen ble avsluttet med et stort dialogmøte på Litteraturhuset 4. mai, hvor vi ga Utviklingsminister Heikki Holmås alle kravene som ungdommen har stilt. Dialogmøtet kan du lese mer om her. Spire og Rio+20 Spire mener Rio+20 må få sikret en ambisiøs og forpliktende plan om hvordan vi kan oppnå bærekraftig utvikling. Dette må bygges på prinsippene om felles, men ulike ansvar mellom rike og fattige land, og rettighetene til unge og framtidige generasjoner. En av Spires kampsaker er å få opprettet en Ombudsperson for fremtidige generasjoner, som skal sikre at politiske beslutninger ike går på bekostning av fremtidige generasjoners rettigheter. Spire representeres på toppmøtet av Siv Maren Sandnæs og Mari Gjengedal. Siv Maren har vært aktiv i Spires Rio Må Rokke-kampanje, og hun er også valgt til kampanjeleder for vårkampanjen 2013 som handler nettopp om Ombudsperson for framtidige generasjoner. Hun kan kontaktes på e-post smsandnaes@gmail.com, eller telefon 97028529. Mari er koordinator for Spires matutvalg, og har vært aktiv i både klimautvalget og Rio Må Rokke-kampanjen nå i vår. Hun kan kontaktes på e-post mari.gjengedal@gmail.com, eller telefon 97045683. 14. mai møtte kampanjeleder for Rio Må Rokke, Zlata Turkanovic, utviklingsminister Heikki Holmås på NRK Morgennytt for å snakke om Spires mobilisering mot Rio+20. Her kan du se innslaget: Spire gjentar suksessen med å arrangere såfrøaksjon også i år. Som en del av den internasjonale aksjonen Sowing the Future markerer vi vår motstand mot bruk av genmodifiserte organismer til bruk i mat og fôr. Her har du muligheten til å bli med og så frøene for en fortsatt GMO-fri framtid! Nytt i år er at det er hele 5 gårder involvert, og det blir såfrøaksjoner både lørdag 19. mai, søndag 20. mai og søndag 2. juni. Det blir appeller, felles såing og lunsj alle steder.
Her kan du finne mer informasjon om de ulike gårdene og program for dagen: Ommang Søndre 19. mai Holli Mølle 20. mai Arstun 20. mai Alm Østre 20. mai Aschim Mølle 2. juni Husk påmelding til saaframtiden@gmail.com innen 16. mai. Hvorfor trenger vi en såfrøaksjon? Per i dag er det ingen GMO-er godkjente for bruk i Norge. Nå ligger det søknader inne fra Monsanto og BayerCropScience om import av GMO-mais, som regjeringen fortsatt ikke har tatt standpunkt i - til tross for at det er snart 4 år siden søknadene kom. Å godkjenne disse maisene vil være noe helt nytt i Norge, og det vil bryte en viktig barriere. En godkjenning vil også være i strid med den norske genteknologiloven som stiller krav om at genmodifiseringen skal ha samfunnsmessig nytte og bidra til bærekraftig utvikling. Vi må bevare vårt biologiske mangfold og vise at det er bred motstand mot GMO i Norge. Her kan du lese mer om hva Spire mener om GMO. Du finner også mer informasjon på Utviklingsfondets nettsider her. Har du spørsmål om aksjonen, ta gjerne kontakt med Spires koordinator Frøydis Dahlo på telefon 456 78 205. Yesterday the president of Spire, Julia Dahr, attended a meeting in Oslo were Desmond Tutu, Gro Harlem Brundtland and Mary Robinson participated to discuss the challenges the world faces today. The meeting was supposed to be a dialog between The Elders and the youth on how to fight for global sustainability. Julia says that the idea behind the meeting was great, but the meeting itself was not that impressive. These are Julia’s thoughts after attending the meeting. I was disappointed because the invited youth leaders did not get to be a part of the dialog, the message from The Elders was not on a structural and economic level and they did not at all challenge Norwegian politicians. Only five youth present among 150 people Before I continue to share my inner thoughts on yesterday’s meeting, I would like to thank The Elders for their goal of wanting to include, inspire and empower the youth. However, I do believe that to achieve these goals The Elders need to meet more youth when they are having so called youth dialogues. Yesterday it was only five invited youth present at the youth dialog, and the rest of the 150 participants were adults. Even though The Elders had invited two youths from Nigeria and China to the panel to present questions and comments sent in by youth through Twitter, I would say that it is not a real youth dialog when the youth present did not get to raise issues. Spire wanted to learn from The Elders I am very proud of Spire being the first youth organization in Norway which started working towards the United Nations conference on Sustainable Development in Rio. We have inspired youths all over Norway in the fight for a more sustainable development. We have also given youths the opportunity to promote their demands to the Norwegian minister of development Heikki Holmås. Further on, we have started the fight for the establishment of a national Ombudsperson for future generations in Norway. These are a few examples of the political work Spire is doing that I wanted to share with The Elders. Not to brag about all the things Spire is working on, but to get input and advice to how we should play our cards in the best possible way to succeed with our political goals of a more just and sustainable distribution of the world’s resources. The youth did not get a chance to speak I was looking forward to a dialog at yesterday’s meeting, but instead I felt silenced. I was not allowed to ask questions to Desmond Tutu or Gro Harlem Brundtland orally, but told to write them down and that they would be read out loud by the Chair later. Unfortunately, they never got that far. None of the questions us youth had written were ever answered, or even heard. To empower the youth it is crucial that The Elders arranges for real youth dialogues. I hope that for the future dialogue meetings there are more youth invited to participate and that they get the chance to have an actual dialogue with the Elders. More focus on structural changes I have a great deal of respect for The Elders’ work and I really appreciate that they share their time and knowledge to fight for a more just world. I am also very happy that Spire is fighting side by side with the Elders to establish an Ombudsperson for future generations. My question to the Elders is why they did not mention this at yesterday’s meeting? Why did they not talk about the necessary political solutions like Ombudsperson for future generations? Why did they not tell the Norwegian minister on Environment, who was at the meeting, that we need political action and that it is intolerable that Norway continues to pump oil that leads to climate change and is harmful to the Global South? I know that The Elders have strong opinions on how to make the sustainable world we need (they write very inspiring about this on their blog at www.theelders.org). However, yesterday they did not share any of the concrete solutions; their focus was on the problems that lie at the world’s feet. Desmond Tutu, Gro Harlem Brundtland and Mary Robinson are looked up to, and they have an incredible power of definition. Why did they not use this power at the meeting yesterday to push to get solutions at system level? Instead they talked about how we, the youth, have to take responsibility. Yes, I totally agree, we will, but we would have appreciated a political helping hand from The Elders at yesterday’s meeting. Both Elders and Youngsters have to stand together to push the politicians. Desmond and Gro need to have the courage to speak up at such meetings. Let us fight together across generations The work The Elders are doing is incredibly important. We need visionary leaders and icons such as Desmond, Gro and Mary. However I wish to challenge The Elders to focus more on concrete system solutions and be sharper in their political message in future dialogue meetings. Last but not least, I challenge them to give youth a greater role in future youth dialogue meetings to create real youth empowerment. Spire hopes The Elders will include the youth even more in the future. We have to fight together and go beyond talk about current problems, and start talking about concrete actions and solutions to create a sustainable future! Spire avrundet fredag 4. mai vårkampanjen Rio må Rokke! med dialogmøte på Litteraturhuset der utviklingsminister Heikki Holmås, seniorrådgiver i Utviklingsfondet Aksel Nærstad og nestleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Bård Skaar Viken, var til stede. Heikki Holmås var i sin innledning spesielt opptatt av fordeling; en rettferdig fordeling av klimaansvar som ikke går på bekostning av utviklingslandenes rett til vekst og utvikling. Skal prøve å rokke i Rio
"Klimapolitikk er rettferdighetspolitikk og fordelingspolitikk," sa Holmås samtidig som han anerkjente at konkrete mål måtte på plass. Grønn strøm til alle, matvaresikkerhet og økt støtte til småbønder, samt kampen for økt likestilling for verdens kvinner var andre temaer utviklingsministeren trakk frem som viktige fokusområder under Rio+20-konferansen. Ingenting skjer tilfeldig Videre pekte Holmås på engasjement fra sivilsamfunnet og ikke-statlige organisasjoner som en viktig drivkraft både før og etter Rio+20 konferansen. Utviklingsministeren fortalte at han selv sto på barrikadene i Bergen under ett av forberedelsesmøtene til Rio 1992, og klarte sammen med andre ungdommer å utsette en offisiell middag med hele to timer. «Derfor er det gøy for meg å faktisk dra til Rio tjue år senere», sa Holmås. Han tar også til orde for at ungdommens stemme må styrkes, og mener det er viktig at ungdom blir hørt der makten sitter og avgjørelser tas. Holmås fortalte at noe av det første han gjorde da han ble minister var å sørge for finansiering til LNUs ungdomsdelegat til Rio. Overleverte krav fra ungdommen Etter at innlederne var ferdige, ble det åpnet for dialog mellom publikum og panelet. De fleste spørsmålene var, naturlig nok, rettet til Holmås. Utviklingsministeren svarte på spørsmål om hvorfor Norge er engasjert i utvinning av tjæresand, hvilke verktøy Norge fremmer for å sikre at utdanning fremmer bærekraftig utvikling, om matsikkerhet og matsuverenitet, om Norge fremmer likestilling i helse- og utviklingspolitikken og om Norge vil støtte forslaget om opprettelsen av en ombudsperson for fremtidige generasjoner i Rio. Spire har gjennom Rio må Rokke!-kampanjen ønsket å gi ungdom en stemme og vise at de har all rett til å stille krav til sin egen fremtid. Spirer har reist rundt på videregående skoler og holdt foredrag og bedt ungdom om å svare på spørsmålet «Hvilken verden vil du ha i 2040?». På fredagens dialogmøte overleverte vi ungdommens krav til Heikki Holmås, og han lovet å lese dem på veien til Rio. Avslutningsvis uttalte Holmås at den norske Rio delegasjonens oppgave i sommer er: "Slåss for en bedre fremtid og prøve å rokke Rio!" |