Tirsdag 27. mai var det høring om jordbruksoppgjøret i Stortingets Næringskomite. Spire var på plass for å be politikerne sørge for et bedre tilbud til landbruket. Etter at det ble brudd i jordbruksforhandlingene mellom bøndene og staten, er nå saken blitt oversendt til Stortinget. Før det skal være diskusjon om saken i Stortinget den 17. juni, har de nå hatt en åpen høring hvor ulike interesseparter har kunnet komme med innspill. Siden Spire er veldig opptatt av at vi skal ha et framtidsrettet og bærekraftig landbruk både nasjonalt og internasjonalt, ville vi selvfølgelig komme med våre innspill. Soya Det er mange som er misfornøyd med statens tilbud, og det er nå knyttet stor spenning til hvorvidt Stortinget kommer til å vedta Regjeringens tilbud (slik tradisjonen tilsier), eller om Stortingspartiene kommer til å gjøre endringer og forbedringer. Spire mener det er Stortingspolitikernes ansvar å legge fram et bedre tilbud, siden tilbudet fra Regjeringen var altfor dårlig og ville bidratt til en ødelegging av norsk landbruk slik vi kjenner det. Konsekvensene av tilbudet ville innebært en videre akselerasjon i utviklingen vi har sett de siste tiårene, hvor stadig mer av maten som produseres i Norge lages på importert soya fra Brasil og ikke våre egne korn- og grasressurser. Spire mener at alle land har et ansvar for å bidra til det globale matfatet ved å utnytte egne ressurser. Det skulle bare mangle at vi bruker det som vokser i vår egen bakgård framfor å legge beslag på store landområder i Brasil. Siden Spire også skal ha en kampanje om norsk soyaimport, var det naturlig at vi fokuserte vårt innspill på denne tematikken. Økonomisk lønnsomhet? I løpet av de tilmålte fem minuttene snakket vi om hvordan det er en trussel for vår egen matsikkerhet og bærekraft, samt brasilianske småbønders rettigheter, at vi blir stadig mer avhengig av soyaimport framfor å benytte oss av egne tilgjengelige ressurser. Soyaimporten stiger fordi landbruket skal effektiviseres, og fordi man trenger stadig mer næringsrikt og billig fôr for at dyrene skal yte enda mer. Spire mener det gir liten mening å snakke om landbruket kun i rammen av at det skal være økonomisk lønnsomt, slik Regjeringen er opptatt av. Det er fordi landbruket først og fremst ikke skal være en økonomisk aktivitet, men en sektor som skal fylle vårt viktigste samfunnsbehov: behovet for trygg og tilgjengelig mat. Vi må tørre å si at vi ønsker et landbruk i Norge på norske ressurser, og at vi nødvendigvis er nødt til å bruke penger på det. "Et aktivt landbruk forutsetter politisk styring, fordi matproduksjon i et høykostnadsland som Norge aldri vil lønne seg økonomisk i et fritt marked. Derfor kan ikke økonomiske hensyn være avgjørende for landbrukspolitikken. Landbruket er ikke først og fremst til for å generere verdiskapning, men for å fylle et samfunnsbehov - på lik linje med skoler og helseinstitusjoner. Ønsker man matproduksjon må man aktivt iverksette tiltak for å sikre dette.", står det i innspillet som alle politikerne fikk utdelt. Internasjonalt ansvar Spire er opptatt av at Norge i all politikk, og landbrukspolitikken, har et internasjonalt ansvar. Vi har en plikt til å sørge at konsekvensene av våre internasjonale aktiviteter fører til en forbedring, ikke forverring, av tilstanden i andre land. Per i dag truer soyaproduksjonen i Brasil landets dyrebare regnskogs- og savanneområder. I tillegg utgjør storskalaproduksjonen en trussel for brasilianske småbønders matsikkerhet og tilgang til land, og vi vet at soyaproduksjonen, som kun et fåtall storbønder nyter godt av, bidrar til landran og dårligere levekår for tusenvis av småbønder. MST, den brasilianske bevegelsen for jordløse bønder, har selv sagt at soyaeksporten til rike land ikke er i deres interesser. Samtidig lar vi her i Norge store gras- og beiteressurser rotne på rot. Dette ga Spire tydelig beskjed om til Næringskomiteen om at var helt på jordet. Vi håper Stortinget tar med seg innspillet og følger våre anbefalinger! Her kan du se vårt innlegg på Stortings-TV. Spire begynner å snakke i det 25. minuttet. Du kan også lese innspillet ved å trykke på linken oppe til høyre. Vi fikk dessverre ikke lest opp forslagene Spire har til konkrete tiltak, men håper politikerne leser dem likevel. Les også Spires kronikk i Dagbladet fra 19. mai om landbruksoppgjøret: "Til deg som spiser mat. Kronikken ble den mest leste saken på norske nyhetsmedier den dagen! Dette skriver Utviklingsfondet, Naturvernforbundet og Miljøagentene i Vårt Land i dag! De sender også en utfordring til Regjeringen: hvorfor ikke gå i gang med en offentlig utredning? En indianerstamme i det ville vesten hadde en regel: Ingen store avgjørelser som kunne påvirke stammens arvtagere, skulle fattes, uten at de eldste hadde satt seg sammen og diskutert mulige ringvirkninger syv generasjoner frem i tid.
Dette tankesettet burde inspirere våre egne visjoner i dag. Under forberedelsen til den store Rio+20-konferansen om bærekraftig utvikling i 2012 oppstod ideen om at framtidige generasjoner trenger en egen ombudsperson til å tale deres sak. I kjølvannet av toppmøtet har derfor Spire, Utviklingsfondets Ungdomsorganisasjon, frontet ideen om et Framtidsombud på hjemmebane. Over 30 organisasjoner stiller seg nå bak kampanjen deres, inkludert store paraplyorganisasjoner og flere politiske ungdomspartier. Vi regner med at det blir enda flere. Barnebarna må betale regningen Vi lever i en globalisert verden. Mange rapporter og forskere advarer oss og peker på at økonomisk vekst trumfer sosial og økologisk bærekraft. De merkostnadene dette medfører på kort sikt, skyves over på fremtidige generasjoner. Men nå er det ingen som setter seg ned i tipien eller på Stortinget, og tenker grundig nok over konsekvensene for den syvende generasjon. Vi skyver med andre ord kostnadene ved storflommer, lavere matproduksjon, sosiale problemer og tap av naturmangfold over på våre egne barnebarn. Bærekraftig utvikling har vært et overordnet mål for norsk politikk siden begynnelsen av 1990-tallet. Et grunnleggende prinsipp i begrepet bærekraftig utvikling er nettopp hensynet til kommende generasjoner. Framtidige generasjoner skal ha like muligheter som dagens generasjon. Dette er også nedfelt i grunnlovens paragraf 110 b som stadfester kommende slekters rett til en produktiv og mangfoldig natur. Norge var banebrytende i 1981 da vi opprettet Barneombudet, for at barnas stemme skulle bli hørt, her og nå. Men når det gjelder å løfte fram framtidige generasjoners stemme er vi ikke lenger i front. Flere andre land har i dag ombud eller lignende institusjoner som jobber med å sikre rettighetene til kommende generasjoner. Norge, som har alle muligheter til å være et foregangsland innen klima- og utviklingspolitikk, må komme på banen. Som samfunn har vi ikke klart å prioritere bærekraftig utvikling i tilstrekkelig grad. Våre etterkommere blir de store taperne. Vi har derfor mye å vinne på at en bærekraftig utvikling forankres i en politisk uavhengig institusjon som har mulighet og kompetanse til å belyse langsiktige perspektiv ved norsk politikk. Et ombud for framtidige generasjoner - et Framtidsombud - vil kunne fylle denne rollen. En slik institusjon vil:
En innvendig mot forslaget er at Stortinget allerede innehar en slik kontrollfunksjon. Hvorfor da lage noe nytt? Til det er å si at en ekstern evaluering av Norges arbeid med bærekraftig utvikling i 2007 pekte på behovet for en egen institusjon som har et lengre perspektiv på utvikling og miljø. Derfor mener vi at hele saksfeltet bærekraftig utvikling sannsynligvis styrkes ved en politisk uavhengig institusjon som har mulighet, myndighet og kompetanse til å belyse langsiktige perspektiv ved norsk politikk. Miljøhuset, ved organisasjonene Utviklingsfondet, Naturvernforbundet og Miljøagentene, støtter derfor innføringen av et ombud som taler våre barns barnebarns sak. Utfordringen går nå til Regjeringen: hvorfor ikke gå i gang med en offentlig utredning som belyser ulike praktiske sider ved forslaget, slik det i dag foreligger fra Spire? Kari Helene Partapuoli, Utviklingsfondet Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet Espen Heggedal, Miljøagentene Kronikken sto på trykk i Vårt Land 22. mai 2014 GMO skader økosystemene våre og gir et fåtall store selskaper enormt mye makt. Bli med på årets såfrøaksjon og spre kunnskap om hvorfor vi kjemper for et fortsatt GMO-fritt Norge! Tenker du ofte på hvor maten din kommer fra? Ikke bare hvor den har blitt dyrket, men kanskje heller hva den har vært før den kommer til middagsbordet eller kjøleskapet ditt. Alt som vokser og gror starter som en liten spire, og spiren har jo i sin tur en gang vært et frø. Bøndene passer på frøene våre, og etter innhøsting plukkes de beste ut for å sås igjen neste år. Slik har planter blitt forbedret, forandret og tilpasset forskjellige steder over lang, lang tid. Dette kalles for planteforedling og er hva som har skapt det biologiske mangfoldet vi har, og er utrolig viktig når det kommer til å sikre at det alltid finnes levedyktige og næringsrike plantevekster. GMO: Genmodifiserte organismer Genmodifisering er en måte å gjøre så og si det samme, men i et laboratorium. Et ønsket gen fra en art kan settes inn i en annen. En genmodifisert organisme (GMO), er en plante eller et dyr som har fått sine arveegenskaper endret ved bruk av slik genteknologi. Man kan for eksempel sette inn et gen fra en bakterie i en gris, eller man kan ta et gen fra en flyndre og sette det inn i en tomat. Dette høres kanskje spennende ut, og i teorien åpner dette for uendelige muligheter hvor vi kan skape planter som klarer å vokse i svært vanskelige forhold, eller lage ekstra næringsrike matplanter. Virkeligheten ser dog helt forskjellig ut. Uønskede konsekvenser Siden GMOer er skapt i et laboratorium og er et “produkt” tas de også patent på, hvilket fører til at de som dyrker disse plantene mister retten til å spare på frø fra dem for neste års såing. Isteden må bønder kjøpe nytt såfrø hvert år. Så langt finnes det et fåtall store såfrøselskaper som har rettighetene til genmodifisert mais, bomull, raps og soya. Disse er genmodifisert til enten å tåle sprøytemidler eller til selv å produsere insektgift. Sprøytemiddelet disse plantene tåler, lages av det samme selskapet som selger frøene. Dette resistente genet har, gjennom uønsket kryssing, nå spredt seg til andre plantesorter, og det finnes nå mange sprøytemiddelresistente ugress. Dette fører til enda høyere bruk av sprøytemiddel. I tillegg vet vi veldig lite om konsekvensene av slike organismer i et lengre tidsperspektiv. Hvorfor nei til GMO? GMO fører til økt bruk av plantevernmiddel hvilket er farlig både for våre økosystem og de som jobber med dem. Det fører til at bønder mister den viktige oppgaven med å foredle og tilpasse nye varianter av matplanter. Dette reduserer det biologiske mangfoldet og gjør bønder i stor grad avhengig av noen få store selskaper som kontrollerer det meste av markedet. GMO oppmuntrer til stordrift og et lite bærekraftig landbruk! GMO-fri framtid i Norge? I Norge er GMOer ikke tillatt som mat enda, og det er hverken lov å dyrke GMOer eller å importere dem. Men søknader om å få tillatelse kommer stadig inn til norske myndigheter og akkurat nå ligger det to søknader om bruk av genmodifisert mais inne. Det er viktig å vise at GMO og biologisk mangfold er relevant for alle, og det er viktig å markere motstand mot GMO ut fra dagens kunnskapsstatus, siden det er knyttet så stor usikkerhet rundt slike organismer. Samtidig bør vi sette søkelys på det større mangfoldet av plantesorter som danner grunnlaget for planteforedling og matproduksjon, og som det gjelder å bevare og bruke hvis vi skal møte fremtidens utfordringer med hensyn til klima og miljø. Årets aksjon: appeller, såing og underholdning Vi møter opp på tre forskjellige gårder på Østlandet i år; Kongsgården, Ommang og Alm Østre. Her blir det blir appeller, underholdning og lett servering. Deretter skal vi så et jorde sammen, som en symbolsk handling for å så spiren for en GMO-fri framtid. Vi vil spre kunnskap om hvorfor det er viktig at Norge forblir GMO-fritt, og vise at vi vil verne om bønders rettigheter til sin egen produksjon. Du kan delta på hele tre aksjoner i år: 22. mai Bygdø Kongsgård, kl. 18.00 24. mai Ommang Søndre, kl. 11.00 25. mai Alm Østre, kl. 11.00. Mer informasjon og påmelding - Matutvalget i Spire Den statlige informasjonsstøtten bidrar til omfattende opplysningsvirksomhet og et stort engasjement om utviklingspolitikk i den norske befolkning. Nå vil den blåblå Regjeringen kutte i støtten. Norads informasjonsstøtteordning er i dag et viktig bidrag til en levende samfunnsdebatt ved å støtte over 50 organisasjoner som arbeider med å spre kunnskap og skape bevissthet omkring Nord/Sør-spørsmål og utviklingsrelaterte saker. Varsler kutt til tross for bred støtte Infostøtten har lenge hatt bred oppslutning på Stortinget, og har vist at den klarer å engasjere store deler av befolkningen i saker som dreier seg om utvikling og norsk politikk. Til tross for dette har likevel Vidar Helgesen (H) på vegne av utenriksminister Børge Brende varslet omlegging av støtten til fordel for de større organisasjonene, og trolig kutt for å få økt "bistandseffekt". - Det er ekstremt urovekkende signaler Regjeringen nå gir. Konsekvensene av å kutte eller omfordele infostøtten vil være et lavere engasjement blant folk flest, og mindre bredde i folkeopplysningen. Dette vil igjen påvirke demokratiet, som Regjeringen selv sier de setter høyt. Det er i dag mange små organisasjoner, deriblant Spire, som bidrar til mangfoldet ved å sette søkelys på underdebatterte saker og ved å ha en vokterrolle overfor myndighetene, sier Mari Gjengedal, leder for Spire. Infostøtten funker! Infostøtten har gitt mange konkrete resultater opp gjennom årene, som har skapt bred samfunnsdebatt og vært et kritisk tilskudd til den offentlige diskusjonen om norsk utviklingspolitikk og Norges rolle i verden. Av eksempler kan man nevne Regnskogsfondets omfattende palmeoljekampanje som har engasjert store deler av befolkningen de siste årene, Framtiden i våre henders nylige gigangsuksess ”Sweatshop – dødsbillig mote”, og arbeidet som er blitt gjort for å spre bevissthet om skatteparadiser av blant andre Changemaker og Attac. Spire har også vært en tydelig aktør som har løftet fram nye debatter. - Spire var blant de første organisasjonene i Norge til å sette søkelys på problemene om landran og også norske investeringer knyttet til dette, senest gjennom #StoppNorskLandran-kampanjen vår høsten 2013. Vi har i flere år vært en viktig politisk aktør og hatt god dialog med myndighetene på dette området, sier Gjengedal. Lederen trekker også fram arbeidet som er blitt gjort for å etablere en ombudsperson for framtidige generasjoner i Norge, hvor Spire har tatt initiativ til å samle en bred organisasjonsallianse. Kampanjen tar et løsningsorientert sikte på å bidra til å sikre en mer bærekraftig politikk, og parallelt foregår det en prosess for å etablere et liknende ombud på internasjonalt nivå. Du kan engasjere deg Mari oppfordrer nå alle støttespillere som ønsker en opplyst debatt og bred folkeopplysning om norsk bistand og utviklingspolitikk om å gi tydelig beskjed til Regjeringen og Stortingspolitikerne. - La politikerne kjenne presset og oppfordre dem til å bevare infostøtten! Send brev, epost, ring, eller henvend deg til politikere på sosiale medier. Nå brukes emneknaggene #debattstruping, #infostøtten og #infostøttenfunker på twitter. Tweet i vei, og husk å inkludere @BorgeBrende, @Regjeringen eller sentrale stortingspolitikere i tweetsene. Vil du vise din støtte til Spire? Meld deg inn, verv en venn eller bli fastgiver til Spire! Bli kjent med månedens spire, Marikken Wullf Wathne i Spire Bergen! Hvordan er det å være aktiv i et av Spires lokallag?
Jeg synes det er utrolig spennende å være med i et av Spires lokallag. Her i Bergen har vi nettopp startet Spire opp igjen etter at lokallaget har hatt en pause det forrige semesteret, noe som betyr at vi som er nye i Spire i år i stor grad får forme lokallaget slik vi ønsker. Det er lett å få gjennomslag for gode ideer og medlemmene er veldig ivrige etter å finne på morsomme og relevante aktiviteter. Det gjør at miljøet i Spire Bergen er veldig åpent og aksepterende. Det er en lav terskel for å komme med forslag, og stor iver etter å gjennomføre det som blir foreslått. Hvem er du? Jeg heter Marikken Wullf Wathne, er 24 år gammel og kommer fra Tønsberg. Jeg har alltid vært veldig interessert i å reise, og i tillegg til litt backpacking her og der har jeg studert i både India, Vietnam og Mexico. Jeg er veldig glad i å skrive, og har i noen år jobbet som journalist for å finansiere reisene mine. I høst flyttet jeg til Bergen og begynte på min bacheloroppgave i Utviklingsgeografi. Da jeg begynte å studere lå hovedinteressene mine i freds- og konfliktsspørsmål, men senere har jeg fått en voldsom interesse for hvordan klimaforandringer påvirker distribusjon av mat og vann. Dette har jeg tatt med meg i Spire, hvor jeg fikk mast meg til et ”klima og mat”-verv dette vårsemesteret. Hvor lenge har du vært med i Spire og hvordan ble du med? Jeg ble med i Spire tidlig i dette semesteret. To av Spires ”eldre” medlemmer kom inn i en av våre geografi-forelesninger og fortalte om Spire. Jeg hadde nettopp sluttet i en annen organisasjon, og var på utkikk etter en ny organisasjon som jobbet med noe jeg var interessert i. Etter å ha fått informasjonen om Spire deltok jeg på årsmøtet, hvor jeg fikk bekreftet at dette var en organisasjon jeg ønsket å være med i. Hvorfor har du valgt å bli med i akkurat Spire? Da de to Spire-medlemmene kom inn i forelesningen vår og fortalte om Spires arbeid og verdier, tenkte jeg ”dette er jo akkurat det jeg studerer”. Spires fokus på matsikkerhet og miljø, og spesielt fordeling, gjorde meg interessert fra første øyeblikk. I tillegg synes jeg det var veldig spennende at Spire fokuserer på de store, internasjonale sammenhengene. Disse temaene er noe som går igjen i det jeg studerer, og jeg tenkte at det var fint å være med i en organisasjon der jeg både kunne bruke kunnskap fra fagene jeg har i organisasjonen, og bruke kunnskap fra organisasjonsarbeid i skolesammenheng. Hvilke tanker har du om den nye kampanjen til Spire? Spires kampanje for høsten 2014 ser på problemene ved norsk import av soya, og hvordan soyaproduksjon fører til landran og miljøødeleggelser i Brasil. Jeg synes dette er et utrolig spennende tema, som det tidligere har vært for lite fokus på. Det har vært mye skrevet om palmeolje som årsak til avskogning, men at den økende soyaproduksjonen er det viktigste årsaken til avskogning i Amazonas er det nok veldig mange som ikke vet. Vi i Bergen gleder oss til både å lære mer om konsekvensene av soyaproduksjon, samt å arbeide for å finne bedre løsninger. Hva holder dere på med i Spire Bergen? Vårsemesteret 2014 har hovedsakelig blitt brukt til å gjenstarte organisasjonen. Vi har jobbet mye med organisasjonen i seg selv, utarbeiding av budsjett, retningslinjer, vedtekter og liknende. Vi har også, selvfølgelig, vist filmen ”wind of change” på Kvarteret, og dermed fått noen nye medlemmer. Det meste av arbeidet vårt har handlet om å planlegge hva vi skal gjøre til høsten. Da kan jeg love mange spennende aktiviteter her i Bergen! Vi skal blant annet jobbe for ”Meat-free monday” i UiBs kantiner, og prøve oss på dumpster-diving for å sette fokus på hvor mye mat vi i Vesten kaster. Hva er dine beste opplevelser/minner som aktiv spire så langt? Foreløpig er mine beste opplevelser å møte andre engasjerte Spire-medlemmer. Vi har ikke hatt mange arrangementer enda, men det har vært utrolig spennende å møte likesinnede. Jeg har fått mange gode venner i Spire Bergen, og vi har hatt det morsomt med å planlegge hvor vår vei vil gå videre. Hva trives du mest med å gjøre på fritiden? Midt i eksamenstiden er det nesten vanskelig å huske at det er noe som heter fritid! Men når ikke all tiden min går til eksamenslesing er jeg veldig glad i å sitte i Nygårdsparken med venner, eller å gå i fjellet. Når det først er sol her i Bergen må vi jo komme oss ut! Når det regner leser jeg en god bok, er med venner eller spiller mandolin. Hva vil du si til andre som vurderer å bli med i Spire, men ikke har tatt steget? Dersom du er interessert i spørsmål om bærekraftighet og fordeling, er Spire virkelig organisasjonen for deg. I Spire har man store muligheter for å få gjennomslag for sine ideer, og miljøet rundt Spire består av både kunnskapsrike og utrolig hyggelige folk. Det er altså både lærerikt og veldig morsomt. Vi tar imot nye medlemmer med nye ideer med åpne armer – alle er hjertelig velkomne til Spire! Spires neste kampanje skal ta for seg konsekvensene av norsk soyaimport og fremme bærekraftige alternativer til soya. Kampanjen blir et samarbeid mellom mat- og handelsutvalget, og vi vil ha flere med i arbeidet! Er du med?
På Stormøtet ble kampanjen med arbeidstittelen “Soya til besvær” valgt som Spires hovedsatsning neste år. Kampanjen skal belyse de problematiske sidene ved norsk soyaimport og hvordan produksjonen bidrar til miljøødeleggelser og landran i Brasil. Samtidig skal kampanjen legge frem alternativer til soya som er bedre både for miljøet, norske bønder og den brasilianske lokalbefolkning. Kampanjen blir et samarbeid mellom mat- og handelsutvalget, men tar sikte på å inkludere alle deler av organisasjonen sentralt og lokalt. Vi vil tilnærme oss problematikken fra flere perspektiver, og jobbe med å lage en helhetlig kampanje. Kampanjen varer høsten 2014 og våren 2015, og forarbeidet begynner nå! Har du lyst til å engasjere deg i Spire? Er du interessert i bærekraftig jordbruk, matsikkerhet, landran og landrettigheter, eller matproduksjon i et klima- og miljøperspektiv? Vil du planlegge kule arrangementer, bygge brede samfunnsallianser, sette den politiske dagsorden og skape debatt i Norge om hva slags landbruk vi bør ha? Bli med å gjennomføre Spires neste viktige kampanje! Ta kontakt med kampanjeleder Siri Haugan Holden på epost siri.haugan.holden[a]gmail.com om du vil være med eller har spørsmål. Bakgrunnsinformasjon: Hvorfor er soya problematisk? I 2011 importerte Norge 420 000 tonn soya til kraftfôr i husdyrproduksjon. I tillegg importerte opprettsnæringen soya til fiskefôr direkte fra utenlandske fôrprodusenter. Det er flere grunner til at Spire er så kritisk til soya. Soyaproduksjonen er den viktigste årsaken til avskogingen av Amazonas, og produksjonen øker. Selskapet som står for mesteparten av norsk soyaimport til kraftfôr, Denofa, har ikke produksjon i avskogingsområder, men norsk soyaimport bidrar likevel til å øke etterspørselen etter soya. Den økte etterspørselen fører til at storskala soyaplantasjer ekspanderer direkte inn i Amazonas, samtidig som de overtar allerede oppdyrket jord fra småbønder som blir presset ut i marginale områder i regnskogen. Norge bidrar dermed indirekte til å legge økt press på regnskogen. Brasils ekspanderende landbruk kommer også i konflikt med lokalbefolkningen som blir skviset vekk fra landet sitt, og ekspansjonen av soyaplantasjer har fordrevet millioner av mennesker siden 1970-tallet. Landran svekker småbønders matsikkerhet og øker fattigdommen til allerede marginaliserte grupper. Landran er et sentralt politisk arbeid for Spire og et av aspektene kampanjen skal undersøke er hvorvidt norsk soyaimport direkte fører til landran. Avhengigheten av soya gjør oss sårbare og truer norsk matsikkerhet. Norsk matproduksjon ville kommet i en stor krise dersom det blir problemer med forsyningene av soya fra Brasil. Svakere avlinger grunnet klimaendringer i Brasil og Argentina kan føre til eksportstans. Klimaendringene krever at Norge tar ansvar for å produsere mer mat basert på norske ressurser. Det finnes også gode helsemessige grunner til å redusere bruken av soya. I den vestlige verden har vi et for høyt inntak av omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3 fettsyrene. Soyaolje i kraftfôr har betydelig høyere andeler omega- 6 enn omega-3 fettsyrer, noe som er ernæringsmessig dårlig for forbrukeren. Alternativer til soya Spire er en sterk forkjemper av å finne gode løsningsalternativer for å sikre en bærekraftig norsk matproduksjon. Mange norske bønder er skeptiske, men bruker soyakraftfôr fordi det er billigst. Et sentralt mål med kampanjen vil være å kreve at norske ressurser i større grad skal bli tatt i bruk. Forskning viser at uttaket av fôrressurser i norsk utmarksbeite kan fordobles. Økt bruk av norskprodusert raps og erter kan erstatte soya. I framtiden kan proteinrike alger og tang fra norsk havbruk brukes i husdyrfôr. En veldig god måte å redusere bruken av soya er selvsagt også å spise mindre kjøtt, noe som er både sunt og miljøvennlig. Mulighetene finnes, men det krever en klar omlegging av rådende landbrukspolitikk, mer midler til forskning og økt bevissthet blant forbrukere. Kampanjen Denne kampanjen vil kunne samle mange organisasjoner og individer om en felles sak. Vi skal jobbe for å få støtte fra bondeorganisasjoner, miljøorganisasjoner, rettighetsorganisasjoner og utviklingsorganisasjoner. Basert på vår tidligere kampanjer om landran og debatt om soyaproduksjon vet vi at det er et tema som engasjerer mange. De færreste ønsker et lite bærekraftig jordbruk som går på bekostning av folk og miljø. Kampanjen skal bygge på et solid kunnskapsgrunnlag, og det første vi skal jobbe med er å samle inn informasjon om problemet og gode handlingsalternativer. Kampanjen skal lage en rapport som bygger på feltarbeid i Norge, og om vi får innvilget søknad om midler, et feltarbeid i Brasil. Deltakere til eventuelle feltarbeid vil bli utlyst senere. Vi har allerede nå fastsatt et møteseminar på Globaliseringskonferansen om “Soyaimport og landran i Brasil” sammen med Latinamerikagruppene. I kampanjeperioden skal vi ha rapportlansering, debatt, kick-off fest, underskriftskampanje, aksjoner og mye mer. Det blir både gøy, spennende og utfordrende! Skrevet av Eivind Breidlid, Spires handelsutvalg Vitenskapskomiteen la onsdag 30. april fram sin rapport hvor de har sammenliknet forskjellen på helseeffekter fra konvensjonell og økologisk mat. At rapporten ikke har tatt hensyn til miljø- eller bærekraftsspørsmål i det hele tatt, viser en total avsporing i debatten om verdien av økologisk landbruk. - Det er klart at helsegevinstene og dyrevelferd er viktig, men for mange er det mest tungtveiende argumentet for økologisk jordbruk de positive miljøkonsekvensene det medfører. Det gir ikke mening at man i en vurdering av øko-mat utelater den viktigste komponenten. Det er hårreisende at en rapport som framstår som objektiv og kunnskapsbasert, presenterer en så skjev virkelighet, sier Mari Gjengedal, leder for Spire, som kommenterer rapporten fra Vitenskapskomiteen.
Hun mener at man ikke bare må diskutere de næringsinnholdsmessige forskjellene på økologisk og konvensjonell mat, men også vurdere totalbelastningen de forskjellige landbruksmetodene har for miljø og klima. - Landbruket står for en stor del av verdens klimagassutslipp, samtidig som det er spesielt sårbart for klimaendringer. Konsekvensene vil ramme de fattigste hardest, og matproduksjon henger derfor tett sammen med globale strukturer for fordeling og matsikkerhet. Gjengedal mener at enhver diskusjon om matproduksjonssystemer er nødt til å basere seg på forutsetningen om at såkalt konvensjonelt landbruk ikke er bærekraftig. - Det intensiverte og industrialiserte landbruket baserer seg på antakelsen om at vi i det uendelige kan hente ut flere ressurser fra matjorden enn det vi tilfører. Samtidig slipper vi ut enorme mengder klimagasser og overforbruker naturressurser. Det går rett og slett ikke i lengden. At stadig mer av matjorden i verden holder på å bli utarmet etter flere tiår med et slikt landbruk, er bevis på det. Spire oppfordrer både forskere og media til å være bevisst på det større bildet, og unngå bastante utspill basert på et snevert kunnskapsgrunnlag. Aviser som Dagens Næringsliv og Nationen var raskt ute med å skrive om rapporten. En diskusjon som ikke viser forståelse for at virkeligheten er kompleks og at verdens matproduksjon ikke finner sted i et miljø- og klimamessig vakuum, er ingen tjent med. - Vi står overfor en kollaps dersom vi ikke radikalt endrer måten vi produserer og tenker om mat på. Med dette som bakgrunn er det svært lite hjelpsomt med påstander som sår tvil om nytten av landbruksmetoder som holder seg innenfor naturens økologiske rammer, sier hun. Oikos - Økologisk Norge har skrevet om dokumenterte fordeler ved økologisk landbruk og mat på sine nettsider. |