Er du interessert i hvordan handelen vi foretar oss i hverdagen påvirker klimaet? Bli med i Spires kampanjeutvalg!
Denne høstens kampanje handler om handels effekt på klimaet. Klimaendringer er noe som påvirker oss alle og det er noe som vi igjen påvirker hver dag gjennom vår egen handel og forbruk. Varer fraktes med fly og båt til oss fra hele verden, med flere stasjoner på veien. Et slikt system har gjort det nærmest umulig å følge verdikjeden til et produkt, og har kraftig økt karbonavtrykkene til oss alle i vesten. Hva skjer da, når en internasjonal klimaavtale som Paris-avtalen ikke regulerer utslipp fra transport med båt og fly? Vi vil skape en dynamisk kampanje hvor vi kritisk ser på utfordringene trenden av ”outsourcing” har på klimaet. Kampanjen ønsker å nå ut til et bredt spekter av befolkningen og vi ser derfor etter mennesker med kunnskap og egenskaper fra mange felt; samfunnsfag, realfag, juss, økonomi, illustrasjon, video, musikk, m. fler. Hovedsakelig ønsker vi å utarbeide en kampanje som bruker sosiale medier som plattform, gjennom bruk av visuelle virkemidler. Vi vil også invitere kulturpersoner, politikere, akademikere, og forbrukere til å være en del av kampanjen gjennom debatter, konserter og seminarer. Alle med et engasjement for temaet og Spires arbeid oppfordres til å ta del, uavhengig av tidligere erfaring. Alle frivillige bidrar etter eget ønske og kapasitet. Første møte er planlagt i juni, men det er også fullt mulig å slutte seg til kampanjen senere (som f.eks ved studieoppstart). Deltagelse i kampanjeutvalget omfatter i snitt 2-3 timers møtevirksomhet i uka, og noen timers øvrig arbeid utover dette, med unntak av de mest hektiske periodene (oktober/november). Ønskede egenskaper:
Noe for deg? Send oss et kort motivasjonsbrev med CV. Frist for å melde interesse: 15. juni (med mulighet for nye søknader ved studiestart i august) Epost med søknad sendes til: hegeskarrud@gmail.com Handelsutvalget i Spire arrangerte 11. mai en debatt på Blinderen om hvilke implikasjoner den mye omstridte avtalen TTIP kan ha på norske forbrukerrettigheter. TTIP står for Transatlantic Trade and Investment Partnership, og er en mye omdiskutert handels- og investeringsavtale som nå forhandles mellom EU og USA. Panelet bestod av Audun Skeidsvoll (Forbrukerrådet), Hildegunn Gjengedal (Norges Bondelag) og Tarjei Bekkedal (jurist og med i NUPI sin utredelse av TTIP). Debatten tok for seg temaer som; miljømerking av varer, hvordan forbrukerrådet sin rolle vil endres og hva slags konsekvenser TTIP kan få for både forbruker og miljøet.
Et av de kontroversielle områdene i forhandlingene mellom USA og EU er nettopp standarder som skal beskytte helse, miljø og dyrevelferd. Det er stor forskjell her mellom EU og USA, og en harmonisering av standarder vil føre med seg stor endring også her i Norge. Det er sider ved en eventuell TTIP-avtale som kan tilby forbrukere fordeler, som et bredere vareutvalg, lavere priser og større personlige importmuligheter. Det kan også være forbrukerutbytte i henhold til harmoniseringen - men med hvilket innhold og hvilke følger? Man må forholde seg til produkter som er laget på andre og billigere måter enn i Norge og EU. EU opererer under føre-var-prinsippet, noe som betyr at vi ikke tar i bruk varer hvor det er uvisst hvilke følger disse kan ha på miljø og natur. I USA må det derimot ligge vitenskapelig bevis til grunn for at et produkt skal klassifiseres som farlig. I tillegg så kan ikke Norge konkurrere i pris med amerikansk produksjon, mener Hildegunn Gjengedal. I EU er det påbudt med merking av GMO-produkter, noen som amerikanerne har vært svært kritisk til. Bondelaget føler at amerikansk press for å åpne for genmodifisering kan ødelegge norsk matproduksjon. Forbrukerrådet er aktive i debatten og forhandlinger med politikere, de prøver å fremme norsk forbrukerbeskyttelse og forbrukerrettigheter. Både Norges Bondelag og Forbrukerrådet ser at det er viktig å ivareta føre-var-prinsippet. Ifølge Audun Skeidsvoll er europeiske og norske myndigheter vanskelige å kjempe imot, men et amerikansk system er enda mer problematisk. For å kunne samkjøre fremtidige standarder er det foreslått å opprette et reguleringsråd mellom EU og USA som skal gå gjennom lover og reguleringer og se om de hindrer fri flyt av varer. Dette er kontroversielt. USA har også foreslått at private aktører kan sitte i rådet. Dersom private aktører med en markedsinteresse sitter i rådet, blir det lett for næringslivet å påvirke lovverket. Slik påvirkning er noe vi allerede har sett gjennom investor-stat-tvisteløsningen, som gjør at selskaper kan saksøke stater dersom nasjonale lovverk og demokratisk handling kan få negativ innvirkning på profitten til selskapet. Tarjei Bekkedal tror at sånn som ting foreligger i dag så kommer det ikke til å bli noe av denne avtalen. Dette er fordi EU ikke har klart å vise hvorfor avtalen er viktig for vanlige folk - de har ikke noen avtale å selge til forbrukerne. Avtalen inneholder også en mulighet der selskaper kan saksøke stater, en mekanisme som er veldig omstridt. Det er en voksende folkelig motstand, og i forrige måned samlet det seg 35 000 demonstranter i Hannover i Tyskland mot avtalen. Panelet legger stor vekt på at det er viktig å huske at Norge har et valg når det kommer til TTIP-deltagelse. Selv om mange av aspektene vil snike seg inn til Norge gjennom EØS-avtalen, så vil ikke Norge automatisk bli en del av TTIP dersom avtalen blir noe av. Norge har et valg å avstå fra avtalen. Å avstå fra en slik avtale og forvente at man kan utarbeide en egen avtale med USA, er dog lite sannsynlig, sier Tarjei Bekkedal. Det kom tydelig frem i debatten er at dersom vi skulle bli en del av TTIP, så kommer landbruket i Norge som det er organisert i dag, med mindre bruk og spredd produksjon, til å forsvinne. Hvis Norge mister muligheten å sette toll på importerte matprodukter kommer ikke norske bønder til å klare å konkurrere mot amerikansk høy-effektiv storskala produksjon. Når TTIP evt er ferdigforhandla, må vi svare på følgende spørsmål: Er helheten i avtalen så god at vi kan akseptere konsekvensene for landbruket? Alt i alt så var det en gripende enighet mellom paneldeltagererne at TTIP vil endre hvordan norske forbrukeres hverdag vil se ut - på godt og vondt. Økt import av varer vil gi forbrukere flere valgmuligheter men vil i stor grad sette norsk landbruk og forbrukerrettigheter i fare. I helhet, en knusende debatt i opposisjon til TTIP, til tross for noe skepsis om hvorvidt TTIP vil i det hele tatt overleve forrige ukes lekkasjer. Anna Karlsson ble valgt som ny leder i Spire på Stormøtet i april, og hadde i går formelt sin første dag i det nye vervet sitt. Hun tar nå over etter Mari Gjengedal som har vært leder i Spire de siste tre årene. Vi har stilt Anna spørsmålene du alltid har lurt på. Det viktigste først: hva spiste du til frokost i dag?
I dag spiste jeg en relativ kjedelig frokost som bestod av to brødskiver med ost, kulturmelk og rooibos-te. Dette jafset jeg i meg over laptopen, kan jeg jo legge til. Ikke drømmefrokosten akkurat, haha, men det skal jeg ta igjen når eksamensperioden er over! Hva er dine visjoner for Spire? Først og fremst ønsker jeg at vi klarer å få flest mulig folk til å interesse seg om bærekraftig utvikling! Jeg har lyst til å opplyse og skape engasjement og sørge for at bærekraftig utvikling og global rettferdighet blir noe som angår alle. For det er det. Hvor ser du deg selv om fem år? Da håper jeg at jeg har et lite småbruk med i hvert fall et par geiter, noen høner og en egen grønnsaksåker. Og at jeg jobber prosjektbasert innenfor jordbruk og bærekraftig utvikling. Hvorfor ble du medlem i Spire? Jeg har alltid vært veldig opptatt av miljøspørsmål og egentlig alltid følt at det var noe jeg burde gjøre noe med. Men jeg visste aldri helt hvordan jeg skulle engasjere meg… Når jeg begynte å studere utviklingsstudier på HiOA her i Oslo, så kom det noen spirer og introduserte seg for meg og min klasse. De vekket nysgjerrighet hos meg og jeg så på det som en gylden mulighet å bli med på noe større. Dessuten syntes jeg at gjengen fra Spire virket både snille og kule! Nå har jeg vært aktiv i Spire i nesten tre år og kan bekrefte at alle kollegaene mine både er snille, kule og til og med ganske morsomme, hehe. Fremfor alt er det utrolig kult at folk velger å jobbe med Spire på fritiden sin fordi de brenner så utrolig mye for sakene vi jobber med. Det er ekte engasjement, det! Hvordan ville bestevennen din beskrevet deg? Hm. Jeg tror bestevennen min ville beskrevet meg som snill, ganske ordentlig og over gjennomsnittet interessert i nerdete ting som fermentering og markkompost og sånne greier. Og så kanskje som noen som alltid har det litt for travelt for å ha tid til å treffe sine bestevenner... Hva er det Spire har fått til som du er mest stolt av? Hvert år når man ser tilbake på året som har vært så er det bare så utrolig mye å være stolt av og trekke frem! Jeg blir alltid like forbauset over hvor mye alle spires aktivister får til i løpet av et år. Men hvis jeg måtte velge noe fra min tid i Spire så langt, er det nok vår kampanje «Soyalandet» og klimaforhandlingene i Paris fra i fjor, som skiller seg litt ekstra ut.Soyakampanjen jobbet vi enormt hardt med, vi utførte for eksempel feltarbeid både i Norge og Brasil. Det jeg syns er kult med den kampanjen er at vi klarte å vise en tydelig link mellom norsk matproduksjon og resten av verden. Og så var det altså en hel gjeng med Spirer som reiste til Paris for å være med på klimaforhandlingene som en del av sivilsamfunnet i fjor høst. Det var helt vanvittig hva de fikk til i løpet av de ukene de var der, de jobbet helt utrolig hardt! For det første klarte de å få med seg den kenyanske småbonden Kisilu, som er hovedpersonen i filmen «Kisilu: klimadagbøkene». Denne filmen var sentral i Spires kampanje om klimarettferdighet i fjor høst og er laget av Julia Dahr og gjengen i Differ Media, med støtte fra Spire. Småbønder fra land i Sør er ikke akkurat de som er mest representert på FNs toppmøter, så det var fantastisk å kunne bidra til å gi Kisilu plass på et slikt sted. For det andre klarte sivilsamfunnet å presse på sånn at teksten i avtalen som ble inngått i Paris, nå nevner at vi som lever i dag må ta vare på jorden med hensyn til fremtidige generasjoner. Dette er noe som Spire har jobbet for i årevis sammen med mange andre sivilsamfunnsorganisasjoner, så det var en stor seier. For det tredje var spiredelegasjonen bare så generelt klima-badass. De aksjonerte, stilte opp i intervjuer, sørget for at viktig informasjon ble rapportert hjem, og pushet norske forhandlere til å ikke drite oss helt ut. All cred til den gjengen. Og til slutt, hvis du hadde vært en superhelt, hvilke krefter ville du hatt? Det var et ekstremt vanskelig spørsmål. Men det måtte vel ha vært en eller annen form for tankekraft, sånn at jeg kunne projisere bilder rett inne i hodet til folk. Ikke bare bilder forresten, men bilder, følelser og tanker. Jeg tenker at det må være mulig å endre menneskers verdensbilde ved å gi dem en smak på noen andres liv. Ville også vært ganske greit å ikke trenge søvn, tiden strekker ikke alltid til. Anna er faktisk ikke den eneste som hadde sin første dag i ny jobb på spirekontoret i går. Vi har fått tak i et ungt talent som skal hjelpe oss med kommunikasjonsarbeidet vårt i månedene som kommer. Hvem er du? Jeg heter Same og er 28 år. Jeg er opprinnelig fra Etiopia og er utdannet tekstforfatter. De siste årene har jeg jobbet mye freelance innenfor diverse reklame- og eventbyråer. Her har jeg vært med på utforming av nye konsepter og kampanjer. I tillegg har jobbet i mange år som DJ som reist mye rundt i Europa og spilt på festivaler. Hvorfor ønsker du å jobbe i Spire? Etter å ha solgt sjela mi i mange år og kun laget reklamekampanjer for store selskaper som Viagra og Gilde som kun er opptatt av profitt, var det på tide å gi litt næring til idealisten i meg som fortsatt ikke har gitt opp. Dessuten identifiserer jeg meg veldig med verdiene til Spire og visjonen deres for en bærekraftig utvikling. Hva har du lyst til å bidra med i Spire? Jeg ønsker å jobbe med å utforme ulike elementer til sosiale medier-kampanjer, oppdatere det grafiske utrykket til Spire og andre aspekter innenfor media og kommunikasjon. Det var alt fra spirekontoret fra denne gang. |