Tirsdag 23. mai arrangerte Norges Bondelag opptog for norsk landbruk i Oslo for å markere bruddet i årets jordbruksforhandlinger. Sammen med bønder og landbruksvenner fra hele landet, var Spire på plass for å vise at vi støtter opp under norsk matproduksjon. - Vi blir stadig flere mennesker på jorden, og det vil på mange steder bli alt vanskeligere å produsere mat. Da er det alle lands plikt å bidra til det felles globale matfatet, og utnytte alle de ressursene det er mulig å utnytte. Derfor engasjerer vi oss i jordbruksoppgjøret og norsk landbrukspolitikk, sier Anna Karsson, leder i Spire.
Spire kjemper for et norsk jordbruk der ressurser utnyttes på en miljømessig bærekraftig måte, og dessuten for at bøndene skal ha en rettferdig inntekt for jobben de gjør. Sammenlignet med andre grupper i samfunnet er bønders inntekter lave. Dette svekker rekrutteringen og undergraver norsk matproduksjon på sikt. Spire mener at det må både være sosialt og økonomisk bærekraftig å være bonde. I år endte jordbruksforhandlingene mellom staten og jordbruksorganisasjonene med brudd. Dette fordi de ikke klarte å komme til enighet blant annet om de totale rammene for årets avtale. Nå går statens opprinnelige tilbud til behandling i Stortinget i stedet, som da får i oppgave å slå fast rammene og legge eventuelle føringer på hvordan pengen skal brukes. For Spire er det viktig å understreke at jordbruket ikke først og fremst er til for å generere verdiskapning, men for å fylle et samfunnsbehov - på lik linje med skoler og helseinstitusjoner. Et aktivt jordbruk sikrer matsikkerhet og beredskap, og levende kulturlandskap som ikke minst er en forutsetning for mye av vårt biologiske mangfold. Det bidrar dessuten til spredt bosetning og arbeidsplasser i distriktene. Matproduksjon i et høykostnadsland som Norge vil aldri lønne seg økonomisk i et fritt marked, og derfor forutsetter et aktivt norsk landbruk politisk styring og at vi er villige til å betale for det. Den viktigste kampsaken for Spire når det gjelder landbrukspolitikk er at norsk mat skal produseres på norske ressurser. - Stortinget har flere ganger slått fast at de ønsker landbruk over hele landet, og økt matproduksjon på norske ressurser, sier Caroline Berntsen, som er koordinator i Spires matutvalg. Likevel har utviklingen gått den andre veien over lang tid. Vi importerer stadig mer av fôrressursene våre fra utlandet, og ved å gjøre det legger vi også beslag på andre lands matjord. Så lenge vi har ressurser her som kan brukes i stedet, gir dette ingen mening! Spire har tidligere jobbet mye med norsk import av soya, særlig gjennom kampanjen Soyalandet fra 2014/2015. Kampanjen har blant vært med på å skape mye oppmerksomhet om temaet, og i år har det kommet flere gladsaker f.eks. om at norske bønder i stadig større grad etterspør fôr som er produsert på norske ressurser, og at bruken av kraftfôr i norsk melkeproduksjon faktisk har gått ned som følge av økt fokus på temaet. Dette er gledelige endringer, men vi har fortsatt en lang vei å gå før norsk landbrukspolitkkk er både økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig. - Jeg tror det må mye større endringer til i norsk jordbrukspolitikk før vi klarer å snu denne utviklingen. Men i første omgang så håper jeg nå at Stortinget klarer å møte jordbrukets krav om å styrke de små og mellomstore brukene. Jeg håper også de oppfyller sitt eget mål om å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, avslutter Anna. Spire er en av organisasjonen bak Alliansen Ny Landbrukspolitkk, som tidligere i år gav ut en alternativ landbruksmelding. Her presenterer vi hva slags politikk vi ønsker oss for å ta det norske landbruket i en mer bærekraftig retning. Alliansen Ny Landbrukspolitikk var også på åpen høring i Stortinget 24. mai for å gi innspill til behandlingen av jordbruksoppgjøret. Les innspillet på alliansens nettside. er Julie Christina Rødje! Hun er leder for Spires kampanjeutvalg.
1. Fortell litt om deg selv! Hva gjør du når du ikke lager kampanje? - Jeg heter da Julie og er 24 år. Egentlig holder jeg på med en master i samfunnsgeografi, men tar nå permisjon for å jobbe som OD-koordinator for Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. Sånn sett holder jeg på med kampanje hver dag. Er ellers godt over gjennomsnittet glad i såpebobler, pandaer, kart og ballonger, så bruker nok overraskende mye tid på dette. Siden jeg er tidenes klums, forsvinner også en del tid på rydde og tørke opp mitt eget søl, noe som også forklarer stadig skitne klær. Utenom det bruker jeg opp hele klimakvoten min på å reise. 2. Fortell om ditt første møte med spire og hvorfor du ville bli kampanjeleder! - Jeg hadde hørt om Spire i flere år gjennom venner som har vært aktive. Tenkte alltid spire var veldig kult, men det ble liksom aldri no mer. Etter å ha vært vervløs en stund begynte jeg virkelig å kjenne på abstinensene til å engasjere meg mer igjen. Da jeg hørte om temaet til årets kampanje, skjønte jeg at dette var noe jeg ville være med på! Og vipps, plutselig var jeg blitt leder også. 3. Hvis du skulle brukt 1000 timer på å lære en ny ferdighet, hvilken ville det vært og hvorfor? - Shit, det hadde vært sykt kult! Helt ærlig har jeg vel alltid hatt en liten drøm å være litt "kul" noe som er ganske vanskelig når jeg ikke eier et eneste kult gen i kroppen. Så kanskje jeg skulle lært meg å rappe eller no? 4. Hva liker du best med Spire? - Av tematikk er det den perfekte kombinasjonen av globale utviklings- og klimaspørsmål som gjør at jeg føler Spire er en veldig riktig organisasjon for meg. Jeg liker også at det er en relativt liten organisasjon som har litt egne måter å gjøre ting på og kanskje tørr å gå litt mer sin egen vei. Utenom det er det jo utrolig bra folk, uformell struktur og alltid god stemning! 5. Hvis du visste at verden skulle gå under i morgen og du måtte bruke hele natten på å spille en spill, hvilket skulle det vært og hvorfor? - Oi, spill! Jeg har virkelig ikke peiling på spill, så dette var vanskelig. Har en stor uvane om å vedde med venner om å gjøre rare ting, så hadde helt sikkert funnet opp et eget spill hvor en måtte vedde om alt mulig og gjøre de merkeligste ting. Ellers hadde jeg kanskje spilt monopol, siden jeg aldri fikk lov til det av mamma da jeg var liten fordi hun var redd jeg skulle bli kapitalist. Kanskje ikke krise å spille det natten før verden uansett går under? Spire er i Bonn for å delta på FNs mellomforhandlingar under klimakonvensjonen, som leiar opp mot toppmøtet COP23 i november i år. Spires representantar Iselin & Fanny reiste til konferansen med tog og båt, og følgjer forhandlingane tett saman med sivilsamfunnsorganisasjonar frå heile verda. Vi har tatt ein prat med Iselin og Fanny for å finne ut meir om kva som skjer i Bonn. Iselin og Fanny representerar Spire på mellomforhandlingane i Bonn som observatørar. Begge brenn for klimarettferd, og deltar på FNs klimaforhandlingar for første gong. Iselin Paris studerer Samanliknande politikk ved UiB og er leiar for Spire Bergen. Fanny Pindsle er medlemskonsulent i Røde Kors og jobbar i Avfall Norge, og er dessuten påtroppande leiar for Spires klimautvalg.
- Vi ser fram til å møte menneske frå heile verda som brenn for klimarettferd, og håpar vi sit att med mykje ny kunnskap og ei håpefull kjensle fram mot COP23, sier Iselin. - Det er viktig å delta på mellomforhandlingane fordi det er her dei legg føringane for kva som skal arbeidast med under COP23, fortsetter Fanny. Dette er ei gyllen moglegheit for Spire til å påverke på områder som er viktige for oss. Utfallet av mellomforhandlingane set standarden for korleis medlemslanda skal arbeide mot å nå måla i Paris-avtalen. Forhandlingsmøtet legg òg grunnlaget for 2018, når medlemslanda skal møtast og vurdere innsatsen sin og fremje nye klimamål. Paris-avtalen trådde i kraft i november 2016, og skal gjelde frå 2020. Målet med avtalen er å avgrense global oppvarming til 2 grader, aller helst ikkje meir enn 1,5 grad. Det er mykje som skal på plass for at vi skal klare dette målet, og det er dette ein skal finne ut av på mellomforhandlingane no. Det er under det store klimatoppmøtet COP23 (det 23. partsmøtet) i november at partane skal bli einige om dei nye måla som blir sett no. Norge er blant landa som særleg må auke ambisjonane sine, både når det gjeld finansiering og nasjonalt bestemte mål. - Foreløpig har vi ikkje sett at dei norske ambisjonar og mål er på det nivået dei burde vere. Norge er det einaste landet i Europa som har hatt auka utslipp av klimagassar dei siste åra, og det er no på høg tid at vi kuttar eigne utslipp, sier Fanny. Med dei planlagde utslippskutta vi har per i dag samla sett, er vi langt unna målet på to grader. Det er også eit stykke att før finansiering av utslippskutt og tilpassing er på det nivået som er nødvendig for å nå måla i Paris-avtalen. Dette er noko av det som skal diskuterast under mellomforhandlingane i Bonn. - Det er fleire tema som skal diskuterast og forhandlast om, og mykje blir forhandla parallelt under ulike sesjonar. Vi skal særleg følgje tilpassing, handel og internasjonal transport av varer, samt likestilling mellom kjønn, avslutter Iselin. Følg Spire på Snapchat og Instagram (@Spireorg), for å få oppdateringer undervegs. Stortinget er i gang med behandlingen av forslaget til en norsk klimalov. Denne uken var det høring i Stortingets energi- og miljøkomite, og Spire var der for å gi våre innspill til lovforslaget.
Spire er positiv til innføring av en klimalov i Norge, og ser behovet for en tydelig og sterk lov som kan sikre bindende mål for utslippskutt. Spire syns det er bra at forslaget lovfester konkrete mål om utslippskutt. Det er også bra at lovforslaget inneholder krav om karbonbudsjetter og redegjørelse for Stortinget, slik som Spire og andre organisasjoner har spilt inn tidligere i prosessen. Imidlertid må flere skjerpelser og endringer til for at en norsk klimalov virkelig skal ha noe for seg. Spire har sammen med en samlet fagbevegelse og miljøbevegelse sendt inn et felleskrav om tre viktige endringer til lovforslaget. For det første må loven slå fast at utslippsmålet for 2050 må gjelde for utslipp på norsk territorium, slik at den fører til faktiske utslipp og ikke kun offsetting og kvotekjøp. Det står i lovforslaget at klimamålene skal revideres hvert femte år. Det andre kravet handler om at Stortinget må definere et tak på hvor store utslipp Norge kan ha i hver femårsperiode, slik at utslippene faktisk går ned. For det tredje er det viktig at regjeringen hvert år må legge frem karbonbudsjetter og utslippsbaner for alle sektorer – også de sektorene der norske utslipp inngår i EUs felles kvotesystem. Men Spire vil gå enda lenger enn dette. - Vi må blant annet øke ambisjonene våre for utslippskutt, sier Are Skau, avtroppende koordinator i Spires klimautvalg. Hvis Norge skal ta sitt ansvar på alvor, må vi ha som mål å kutte våre utslipp med i hvert fall 50% i 2030, og 95% i 2050! Det er mer enn hva lovforslaget legger opp til, men mer i tråd med kunnskapen vi har om hvor raskt vi må ta grep for å oppnå målene i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader. Are var på høringen for å legge frem Spires innspill sammen med Hege Skarrud og Matilde Clemetsen, som alle har vært delaktige i utarbeidelsen av innspillet. Ikke minst mener Spire at det må sikres at denne loven kan håndheves – slik at den ikke kun blir tomme ord. Andre organisasjoner har fremmet forslag om at loven må få et uavhengig kontrollorgan – et klimapolitisk råd – som skal sørge for faglig rådgivning om Norges klimainnsats og utarbeide anbefalinger. Spire mener at oppgavene til et slikt klimaråd bedre kan utføres av et framtidsombud. Et framtidsombud vil ha et bredere mandat og en mer tydelig koordinerende rolle for å følge opp ulike lover som griper inn i hverandre. En institusjon som har dette overblikket vil være langt mer effektivt og besparende enn om det opprettes egne råd for hver enkelt lov. - Et framtidsombud vil jobbe for en mer samstemt politikk og se på vår ressursforvaltning i et helhetlig perspektiv. Et framtidsombud skal snakke på vegne av framtidige generasjoner i dagens politikk. Dette er utrolig viktig ikke bare når det gjelder klima, men i alle deler av norsk politikk. Derfor vil vi ha et framtidsombud heller enn et klimaråd, sier Are. Et annet område som Spire har spilt inn forslag til er hvordan vi kan håndtere utslipp fra internasjonal sjø- og luftfart, det vil si fly og skip. I dag inkluderer mål for norske utslippskutt ikke de utslippene som er forbundet med import og eksport til og fra norsk territorium. Spire foreslår derfor at det på sikt utarbeides en forskrift til klimaloven, med formål å inkludere utslipp fra internasjonal skips- og luftfart. - Dersom Norge og verden skal nå klimamålene, må utslippene fra internasjonal sjø- og luftfart også regnes med i nasjonale klimabudsjetter, sier Hege Skarrud, politisk nestleder i Spire og kampanjeleder for Spires kampanje «Made in..?». Det gjøres ikke i dag, og det er et stort problem, fortsetter hun. Dersom land ikke tar ansvar for å redusere utslipp fra sjø- og luftfartsektoren, er disse utslippene estimert til å stå for 40 prosent av globale CO2-utslipp innen 2050. Spire foreslår at en forskrift om utslipp fra internasjonal sjø- og luftfart må ha som formål å overvåke utslipp fra norsk import og eksport, og sikre at informasjonen brukes til å kalkulere et helhetlig norsk klimabudsjett, og iverksette tiltak slik at nasjonale og internasjonale klimamål nås. Spire håper nå at Stortinget tar med seg disse innspillene i sin behandling av lovforslaget. Du kan lese Spires innspill, som er skrevet av Spires klimautvalg, ved å klikke på linken oppe til høyre. Du kan også se Spires innlegg på høringen på Stortingets nett-TV. |