Betal medlemskontingenten din innen 1. juli, og bli med i trekningen av TO festivalpass til Heim, 26.-28. juli!
Sommer, sol, musikk – finnes det en bedre kombinasjon? Skulle vært om man kunne redde verden og være på en gård i samme slengen kanskje!? Vi er enige! Melder du deg inn i Spire før 1. juli er du derfor med i trekningen av to festivalpass til en verdi av 2500 kroner til den splitter nye festivalen Heim på Brevika gård i Hasselvika like utenfor Trondheim, 26.-28. juli! Dette samtidig som du er med og støtter arbeidet for en rettferdig og bærekraftig verden. Vinn-vinn, spør du oss! Å melde seg inn koster kun 50 kr. Du kan bli medlem superenkelt med enten Vipps eller SMS! Vipps 50 kroner til #11378 (Spire medlemskontingent) og skriv «Spire 2018, eposten din, adresse, fødselsår og hvem du er vervet av» i meldingsfeltet. Eller: Send en sms til 2434 med «Spire 2018, din epostadresse, adresse, fødselsår, vervet av:» Eksempel: «Spire 2018 navn@epost.no, adressenmin 0001 Oslo, vervet av Navn Etternavn». Denne informasjonen er nødvendig for at du skal telle som medlem. Den vil kun bli brukt i vårt medlemsregister, og ikke delt med andre. Les Spires personvernerklæring her. Allerede betalt? Verv en venn så er dere begge med i trekningen! (OBS! Husk å angi hvem som vervet). Hvem kan melde seg inn? Alle mellom 13 og 30 år har mulighet for å melde seg inn, men du må være 18 år for å delta i konkurransen. Er du over 30 men vil likevel støtte oss? Da kan du bli fastgiver. Les om giverordningen vår her. Husk at gir du mer enn 500 kr i året har du mulighet å få skattetrekk for gaven din. Nye fastgivere vil ikke være med i trekningen av festivalpass. PS: Vinneren av de to dagspassene trekkes den 8. juli og vil bli kontaktet på epost. PPS: Visste du at Spire har en annen vervekampanje gående, der alle som verver har mulighet å samle opp poeng under hele året som kan brukes på flere flotte premier? Les mer her! LITT OM HEIM En ny festival, med fokus på musikk, miljø og jordbruk! HEIM Festival er en helt ny musikkfestival siste helgen i juli 2018 som finner sted på Brevika gård, en rask tur med hurtigbåten utenfor Trondheim. To dager med fullt konsertprogram på to scener etterfulgt av klubbstemning inne i fjellet i den nedlagte militærleiren Hysnes fort. Festivalen har et fokus på miljø og gårdsbruk, og vil derfor tilby foredrag, turer og forskjellige aktiviteter rundt om i nærmiljøet, alle relatert til gården, fjorden og området rundt. Dette synes selvsagt vi i Spire er veldig kult, og derfor er vi samarbeidspartner, med ansvar for blant annet renovasjon. Bra musikk, og spennende aktiviteter! Heim kan skilte med noen av Norges beste artister, som blant annet Daniel Kvammen, Kaja Gunnufsen, Linni og Myra. I tillegg til konserter blir det klubbing inne i fjellet med blant annet Lindstrøm og Smerz. Om du vil ha et avbrekk fra musikken kan du bli med på åpen gård, Yoga, oppdagelsesferd med food studio, eller kanskje en «gjør det selv» workshop med oss i Spire? Vil du jobbe med utdanning for bærekraftig utvikling i Spire? Spire søker prosjektkoordinator i 30 % stilling fra juni 2018 til mai 2019, for videreføring av et undervisningsprosjekt hvor Spire samarbeider med videregående skoler om utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Prosjektet består i å finne og samarbeide med skoler som ønsker å gjennomføre et flerfaglig undervisningsopplegg utviklet av Spire. Undervisningsopplegget er for Vg1 og tar for seg bærekraftig utvikling med fokus på klimaendringene. Formålet er å utvikle handlekraftig ungdom med tro på egen påvirkningskraft, et positivt syn på at framtiden lar seg påvirke og endre, og som er motivert for å være proaktive endringsagenter. Stillingen skal bidra til at Spires undervisningsopplegg gjennomføres på en rekke videregående skoler i skoleåret 2018/2019. Stillingen forutsetter god kjennskap til skolesystemet samt god evne til å strukturere eget arbeid og ta egne initiativ. Stillingen innebærer, men er ikke begrenset til følgende arbeidsoppgaver:
Ønskede kvalifikasjoner:
Vi tilbyr:
Stillingen er fleksibel og er mulig å kombinere med studier. Noe kvelds- og helgearbeid må påregnes. En del reising vil forekomme. For mer informasjon kontakt Spire ved: Leder Hege Skarrud på e-post hege@spireorg.no eller telefon 452 64 085 Organisasjonssekretær Mathias Berstad Malmgren på e-post mathias@spireorg.no eller telefon 480 33 207 Skriftlig søknad med CV sendes til post@spireorg.no innen søndag 3. juni. Aktuelle kandidater innkalles til intervju i uke 23. Planlagt tiltredelse i uke 24 eller 25. Litt om Spire: Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for å endre de strukturene i verden som fører til urettferdighet og negative konsekvenser for miljø og klima. Spires arbeid drives i stor grad av frivillige studenter og andre unge voksne som ønsker å gjøre en forskjell i verden. Vi arbeider politisk og med informasjonsspredning for å skape en forandring i verdenssamfunnet. Våre hovedtema er matsikkerhet, klima, handel og bærekraftig byutvikling. Mer informasjon om Spire finner du på våre nettsider: http://www.spireorg.no. I dag, 16. mai tar Hege Skarrud over vervet som leder for Spire. Anna Karlsson, som har vært leder i organisasjonen de to siste årene, hadde dermed sin siste dag i sjefsstolen i går.
- Jeg er veldig stolt over at jeg har fått muligheten til å være leder for en så viktig og dyktig organisasjon, sa den avtroppende lederen på sin siste dag. Spire har de to siste årene sett en stor vekst i medlemstall, gjennomført flere politiske kampanjer, opprettet nye lokallag, og spredt kunnskap og engasjement om matsikkerhet, klima, handel og bærekraftig byutvikling til tusenvis av norske ungdommer. - Det beste med Spire er å få jobbe sammen med så mange dyktige og engasjerte mennesker. Spire drives av unge mennesker som ønsker å jobbe for at denne verden skal bli et bedre sted. Hege Skarrud har både vært kampanjeleder og politisk nestleder i Spire, og er klar for nye oppgaver. - Det å bli leder i Spire er både kjempespennende, og for å være ærlig, ganske skummelt når det er så store sko å fylle. Men, jeg gleder meg utrolig mye til å jobbe enda tettere med alle de fantastiske frivillige som hver dag står på i Spire. Det er de som driver organisasjonen, og sørger for at vi får til så mye som vi gjør! At dette skal bli jobben min er faktisk nesten ikke til å tro. Onsdag 9. mai ble det klart at Spire får innvilget støtte fra Sparebanksstiftelsen til å fortsette arbeidet med et undervisningsopplegg for videregående skoler. På denne måten vil Spires budskap om klimarettferdighet nå ut til hundrevis av ungdommer i årene som kommer! Med støtte fra Den naturlige skolesekken 2017 fikk Spire innvilget midler fra Den naturlige skolesekken for å utvikle en pilot for et undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling med fokus på klimaendringene. Målet er å bidra til å utvikle handlekraftig ungdom med tro på egen påvirkningskraft, og som har et positivt syn på at fremtiden lar seg påvirke og endre. Undervisningsopplegget er et samarbeid mellom Spire og Differ Media og tar også i bruk det digitale verktøyet Ducky og deres klimakalkulator. Opplegget er utviklet for videregående trinn 1. - Skoleundervisningen har tradisjonelt sett hatt et stort fokus på fagkunnskap og teori. Vi ønsker å bidra til at elever i tillegg til fagkunnskap utvikler både holdninger og ferdigheter som er helt sentrale for å kunne bidra i kampen for en bærekraftig og rettferdig verden, sier Emilie Kolstø Strømøy fra Spires klimautvalg. Emilie er utdannet lektor, og har vært ansvarlig for å utvikle undervisningsopplegget sammen med de øvrige medlemmene i Spires klimautvalg. Piloten ble gjennomført i samarbeid med Asker vgs i skoleåret 2017/2018. Fra apati til engasjement Klimaendringene oppleves av mange som fjernt, og vanskelig å gjøre noe med. Spire mener at debatten rundt klima må endres – fra å skape apati til å inspirere til engasjement og handlingskraft. Videre er klimaendringene et sammensatt og komplekst tema, og i samfunnets møte med klimaendringer må både økonomiske, sosiale og miljømessige avveininger gjøres. Utdanning for bærekraftig utvikling handler om å legge til rette for at norske skoleelever skal kunne gjøre disse avveiningene, og handle på bakgrunn av dem. Da er det viktig at elevene både utvikler kunnskap om klima, ressurser og demokrati; ferdigheter som empati, problemløsning og systemforståelse; samt holdninger - som håp og visjoner for fremtiden. Kisilus historie ut til skoleelever Spires undervisningsopplegg tar i bruk den prisbelønte og engasjerende dokumentarfilmen Thank You For The Rain, som er laget av det norske produksjonsselskapet Differ Media og filmskaper Julia Dahr. Filmen handler om den kenyanske småbonden Kisilu Musya og hvordan han bringer sitt lokalsamfunn sammen for å finne nytt håp og felles løsninger i møte med et klima i endring. Spire har samarbeidet med Kisilu og Differ Media i en årrekke, og er veldig glad for å kunne spre historien til Kisilu til enda flere norske ungdommer! Undervisningsopplegget legger opp til bruk av sosiale medier, samt det digitale verktøyet Ducky. Dette for å blant annet motivere elevene i sin utforskning, samt gi dem en mulighet for å bedre se effekten av individuelle handlinger. Samarbeid mellom skoler og eksterne aktører Det er viktig at skoleelever møter aktører utenfor skolen, slik at de får muligheter til å sette sin læring inn i en større kontekst, og se hvordan ferdighetene de tilegner seg i skolen er appliserbare på virkeligheten utenfor. - Gjennom vårt arbeid med sette nye saker på den politiske dagsorden og våre politiske kampanjer som fremmer konkrete løsninger, kan Spire være et eksempel på hvordan man kan være med i og påvirke det politiske systemet, fortsetter Emilie. Visste du at dette faktiskt er et viktig kompetansemål i samfunnsfag for Vg1? Takket være innvilget støtte fra Sparebankstiftelsen vil Spire nå kunne fortsette å utvikle opplegget, og spre det ut til flere skoler i årene som kommer. Lørdag 12. mai arrangerte Spire, Natur og Ungdom, Latin-Amerikagruppene i Norge, Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom et dagsseminar om norsk jordbrukspolitikk. Det årlige jordbruksoppgjøret
Jordbruksavtalen er en avtale som inngås hvert år mellom staten på den ene siden, og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på den andre. Avtalen setter mye av rammevilkårene for det norske jordbruket. Partene forhandler om priser og andre forhold som har betydning for arbeids- og inntektsforhold i jordbruket. Avstanden mellom partene pleier å være ganske stor – og det er krevende forhandlinger som nå pågår inne på Landbruks- og matdepartementets lokaler i Oslo. Gras og drøvtyggere Først ut på dagens program var Margit Fausko, som er student ved NMBU i Ås og oppvekst på gård. Hun innledet ved å gi en innføring i ståa og trender i norsk jordbruk. Av hele Norges landareal er det for eksempel bare tre prosent som er dyrket jord. Likevel kan vi produsere mat på et betydelig større område enn som så, fordi vi også har store utmarksområder i skogen og på fjellet – disse kan brukes av beitedyr. Neste person ut var Per Olaf Lundteigen, som er Stortingsrepresentant for Senterpartiet og også tidligere leder av Norsk bonde- og småbrukarlag. Lundteigen snakket til forsamlingen om forskjellen mellom enmagede dyr og drøvtyggere. Hvor enmagede dyr, som kylling og svin, er i direkte konkurrens med menneskemat fordi de spiser det samme som oss mennesker, har drøvtyggere en stor fordel fordi de kan leve utelukkende av det som vi ikke klarer å nyttegjøre oss direkte, slik som gras. Handelsavtaler og internasjonal solidaritet Etter lunsj fikk vi besøk fra Hildegunn Gjengedal fra Norges Bondelag, som fortalte om hvordan norsk landbruk påvirkes av internasjonal handel. Hun la vekt på at hvert land har en rett og en plikt å sørge for mat til sin egen befolkning, og hvor viktig det er at et land har et politisk handlingsrom for å utforme sin egen politikk på mat- og landbruksområdet. Spire er helt enig – så lenge dette ikke går utover andre lands mulighet til å gjøre det samme. Sigrid Elise Høeg fra Latin-Amerikagruppene holdt en engasjerende innledning om hvordan solidaritet og landbruk sammen. Hun snakket blant annet om hvordan det å drive småskala jordbruk i seg selv kan ses på en solidarisk handling, fordi det handler om å forvalte jorden til fremtidige generasjoner og bidra til det felles globale matfatet. Stortinget må på banen! Siste taler ut var Spireleder Anna Karlsson, som ga en innføring i selve politikken bak jordbruksforhandlingene – hvem som forhandler, hva det forhandles om og hvordan prosessen ser ut. Hun fokuserte på rollen til våre folkevalgte på Stortinget. Stortinget er nemlig svært lite involvert i jordbruksoppgjøret. Det er regjeringen som gjennomfører forhandlingene med jordbruket. Resultatet blir så fremlagt i Stortinget for godkjenning. Stortinget tar i teorien altså årlig stilling til om de landbrukspolitiske måla blir fulgt opp gjennom behandling av jordbruksoppgjøret. Men gjør de virkelig det? Det er nemlig praksis at Stortinget ikke gjør inngrep i en fremforhandlet avtale, altså når staten og jordbruket har blitt enig om en avtale, men kun godkjenner den. Dette begrunnes ofte med at Stortingspolitikerne ikke ønsker å undergrave avtaleinstituttet. Spire mener at det er et viktig prinsipp at Stortingets bestemmer hvordan bevilgningene til jordbruket fordeles, slik at matproduksjonen styres i tråd med folkets vilje. Debatten som blosser opp rundt jordbruksoppgjøret hver vår handler som regel om de totale kostnadsrammene, og ikke om hvordan vi bruker fellesskapets midler. Vi mener derfor at det mangler en ordentlig debatt om hva slags matproduskjon vi vil ha i Norge, hvordan pengene vi bruker på jordbruket brukes, og hvorvidt vi er på riktig vei med den politikken som føres. Møte med staten – vellykket avslutning på dagen Dette var også budskapet vi hadde til statens sjef-forhandler Leif Forsell, som representanter fra arrangørene møtte etter seminaret slutt. Han møtte organisasjonene utenfor Landbruks- og matdepartementet, hvor han mottok Alliansen Ny Landbrukspolitikk sin alternative landbruksmelding, og en bukett med gras (og litt løvetann) som et symbol på hvor viktig det er at vi satser på de ressursene vi har tilgjengelig i Norge, fremfor å basere norsk matproduksjon på usolidarisk beslagleggelse av andre land sin matjord! Vil du lese mer om hva Spire mener om årets jordbruksforhandlinger? Her kan du lese mer! Bærekraftsmål nr. 12 handler om ansvarlig produksjon og forbruk. Skal vi nå dette målet må den norske regjering legge om kursen, sier Spire og en rekke andre organisasjoner i et nytt politikknotat. Denne uken lanserer Forum for utvikling og miljø, Spire, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, WWF Verdens naturfond og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet et politikknotat på hva Norge bør gjøre for å bidra til å nå bærekraftsmålet om ansvarlig produksjon og forbruk. De rike landene har forpliktet seg til å gå foran i arbeidet med mål 12 - ett av bærekraftsmålene Norge ligger lengst fra å nå. Skulle alle mennesker ha samme forbruk som gjennomsnittsnordmannen, ville vi trenge i underkant av tre jordkloder. Det er derfor helt nødvendig at befolkningen i rike, vestlige land reduserer sitt forbruk - og det haster. - Vi må vekk fra bruk og kast-samfunnet. For å klare en slik omstilling kan ikke ansvaret legges utelukkende på enkeltmennesker. Det trengs politiske tiltak, sier Anna Karlsson, avtroppende leder i Spire. Bærekraftig produksjon og forbruk handler ikke bare om god avfallshåndtering men om å endre de strukturene som legger opp til bruk og kast. I innspillet foreslås konkrete tiltak for hvordan vi både kan redusere avfallsmengden og utnytte ressursene bedre. - I dag har vi en lineær økonomisk modell basert på bruk og kast. Denne typen forbruk bidrar til at vi produserer enorme mengder materialer, som fører til store mengder avfall. Et stort antall produkter utvikles også med planlagt kort levetid. Dette har alvorlige konsekvenser for både mennesker og økosystemer, og er ikke bærekraftig, sier Anna. Fra forbruk til gjenbruk: I dag er det for eksempel dyrt å reparere eller leie en gjenstand i stedet for å kjøpe nytt. Momskutt på reparasjoner og på utleie av klær, sko, sports- og turutstyr, elektronikk og verktøy kan gjøre disse tjenestene mer attraktive, og gjøre det enklere for handelsnæringen å bli med på omstillingen. Lang reklamasjonsrett på flere varer enn i dag vil i tillegg senke terskelen for at forbrukere reparerer det de har, og være et insentiv for at produsenter selger varer som holder lenge. Matsvinn: For å oppnå bærekraftig produksjon og forbruk må vi skape minst mulig avfall. Avfall er ressurser som går tapt, som forsvinner ut av kretsløpet og blir til et problem. Hvert år kastes rundt 350 000 tonn spiselig mat i Norge. Samarbeidet mellom regjeringen og en rekke aktører i matbransjen har bidratt til en reduksjon i svinnet i Norge, men det er fortsatt langt igjen til målet. En matkastelov som pålegger alle aktører i matvarebransjen å donere spiselig mat som ikke selges, vil kunne bidra til å redusere svinnet ved å forplikte flere. Plast: ⅓ av all plast forsvinner i dag ut fra materialkretsløpet og ender opp i naturen. Hvert år tilføres havet åtte tonn med søppel. Dette er et stort globalt problem, som krever handling både internasjonalt og nasjonalt. Derfor foreslår organisasjonene at Norge arbeider for en bindende internasjonal avtale om marin forsøpling med et globalt nullutslippsmål innen 2030. I tillegg til de konkrete forslagene som blir presentert i notatet ønsker Spire også å løfte en større debatt. - Vårt nåværende økonomiske system forutsetter stadig økende forbruk. Prisen på mange varer er frakoblet de reelle kostnadene av produksjonen. Dette er ikke mulig å opprettholde over tid, sier Anna. Det er på tide at vi beveger oss vekk fra økonomisk vekst som et mål på utvikling, og begynner å snakke om hvordan vi kan skape en økonomi som holder seg innenfor klodens tålegrenser. Økonomisk paradigmeskifte Spire mener at vi trenger et økonomisk paradigmeskifte. Vi trenger en økonomi som er tilpasset klodens økosystemer, der det som er bra for naturen også er bra for økonomien. Spire mener at økologisk økonomi, som blant annet undervises på Nord universitet i Bodø, utgjør et interessant alternativ til dagens dominerende nyklassiske økonomi. Økologisk økonomi er basert på noen grunnprinsipper om 1) samarbeid i stedet for konkurranse, 2) kretsløp i stedet for bruk-og-kast, 3) balansegang mellom de verdiene som økonomi, natur og kultur representerer, og 4) en helhetlig tankegang som anerkjenner menneskets avhengighet av naturen. - Vi må ta utgangspunkt i at økonomien er integrert i naturen, at ressursgrunnlaget vårt og klodens bæreevne er begrenset, og at vekst ikke er et mål i seg selv, fortsetter Anna. I stedet må eventuell profitt ses på som et middel for å nå andre mål. Vi må investere i alternative løsninger og arbeidsplasser. Videre er vi nødt til å gi rom for handlingsalternativer som ikke finner sitt grunnlag i regnestykker om kostnadseffektivitet og i kostnad-nytte-analyser, men i rettferdig fordeling, menneskelig livskvalitet og naturens egenverdi. Her må vi finne inspirasjon fra naturens egne kretsløp, systemer og symbioser, hvor nesten alle ressurser blir gjort nytte av med minimalt avfall. Først da kan vi begynne å snakke om et reelt bærekraftig forbruk! Spire oppfordrer alle til å delta i debatten om vårt økonomiske system, og støtter blant annet opp under Rethinking economics, et globalt nettverk med formål om å fornye økonomifaget og bidra til å gjenopplive den offentlige debatten om økonomisk politikk. Les gjerne mer om Spires syn på økonomien vår her. Politikknotatet kan du lese øverst i denne saken under "Relaterte ressurser". Forrige uken startet FNs klimakonferanse i Bonn, de såkalte mellomforhandlingene. Mellomforhandlingene skjer hvert år mellom de store klimatoppmøtene som avholdes hver høst. Spire er på plass for å rapportere fra forhandlingene, og for å presse på for en mer ansvarlig og rettferdig klimapolitikk. Spire er i Bonn sammen med flere andre organisasjoner fra det norske sivilsamfunnet, som ForUM for utvikling og miljø, Changemaker og KFUK-KFUM Global. Spires representanter på konferansen er organisatorisk nestleder, Ane Serreli, og påtroppende koordinator for Spires klimautvalg, Siri Olsson. I Bonn starter den såkalte Talanoa-dialogen, hvor land gjennom en kollektiv gjennomgang og ikke-dømmende historiefortelling skal ta for seg de tre spørsmålene «Hvor er vi?», «Hvor skal vi?» og «Hvordan kommer vi oss dit?». - Når det kommer til hvor vi er, så er svaret på det egentlig veldig klart, sier Siri Olsson. De nasjonale målene som Norge og de andre landene hittil har meldt inn som del av Parisavtalen er langt fra tilstrekkelig fra å nå målet om å stoppe klimaendringene. Parisavtalen slår fast at vi skal begrense klodens oppvarming til godt under to grader, og aller helst begrense den til 1,5 grad. - Det er dit vi vil, fortsetter Ane Serreli. Togradersmålet er ikke godt nok dersom vi vil unngå de verste klimaendringene. Vi må derfor øke innsatsen med å kutte globale utslipp så fort som mulig. Her leverer ikke Norge gått nok, men må trappe opp arbeidet sitt, både med kutt på hjemmebanen og ved å bidra internasjonalt!
I forkant av møtet utarbeidet Spire posisjoner til forhandlingene, som kommenterer på Norges bidrag til Talanoa-dialogen. Spire ser med bekymring på flere ting ved den norske historiefortellingen. - Norge unnlater helt å snakke om oljevirksomheten sin. Når vi vet at det er storstilt utvinning av fossilt drivstoff som er selve årsaken til klimaendringene, må vi også tørre å ta tak i nettopp dette. I tillegg legger norske posisjoner veldig stor vekt ved kvotemarkeder for å få til kutt. Dette er rett og slett ansvarsfraskrivelse, og viser at Norge ikke akter å ta sitt ansvar som en rik oljenasjon med høye historiske utslipp, sier Siri. Spire anerkjenner at både karbonavgift og kvotemarkeder kan være en måte å samarbeide om utslipp på, men så lenge avgiftene er for lave, antall tilgjengelige kvoter for høyt, og ikke alle sektorer og land er med, vil det aldri kunne være det eneste virkemidlet for utslippskutt. Selv om Norge var en av de første landene som innførte en CO2-avgift, så har norske utslipp siden den gang kun økt. Spire etterlyser heller konkrete virkemidler for å redusere og unngå ytterligere utslippskilder, som for eksempel å ikke gi flere lisenser for å lete etter olje. Nylig annonserte for eksempel New Zealand at de slutter å gi ut letelisenser for ny olje. Dette mener Spire er et eksempel til etterfølgelse. Spire følger flere av forhandlingstemaene i Bonn tett, blant annet diskusjonene om landbruk - som jo er både en kilde til utslipp men også en sektor som blir svært påvirket av klimaendringene som allerede skjer. Spire jobber også med diskusjonene rundt likestilling og kjønn. Kvinner, særlig i landlige områder og utviklingsregioner, sitter på unik kunnskap om bærekraftig bruk av ressurser og spiller en viktig rolle for å skaffe levebrød til familiene sine. I tillegg er det kvinnene, særlig de fattigste, som blir rammet hardest av klimaendringene. I spørsmål som handler om klimatilpasning så må kvinner spille en viktig rolle, fordi tilpasning ofte er knyttet til områder der kvinner er nøkkelen, som matproduksjon. På klimatoppmøtet i fjor (COP23) ble det vedtatt en handlingsplan for kjønn som har som mål å styrke likestilling gjennom politikk og handling, implementering og overvåkning av klimatiltak, i tillegg til en generell oppfordring om økt kjønnsbalanse. - En handlingsplan på kjønn er et viktig skritt i retning mot en fremtidsrettet og inkluderende global klimapolitikk, men det er viktig å poengtere at vi enda er langt ifra mål. Tilstrekkelige ressurser for å sette den toårige handlingsplanen til livs er avgjørende for veien videre. Her både kan og bør Norge ta en ledende rolle, sier Ane. Hovedtema for Spires store kampanje denne våren har vært nettopp klima og kjønn. Denne kan du lese mer om her. Nå går det mot konferansens siste dager. Øverst i denne saken finner du lenke til Spires posisjonsdokument. Følg også "spireorg" på Instagram for å få med deg hva som skjer. Den 26. april kom jordbrukets krav til årets jordbruksforhandlinger, og fredag 4. mai kom statens tilbud. Hva skjer egentlig med de jordbrukspolitiske virkemidlene når de blir fremforhandlet bak lukkede dører, av jordbrukets to faglag og staten, representert ved landbruks- og matdepartementet? I hvilken retning styres jordbruket?
I årets forhandlinger har vi sett at jordbruket selv ikke ser forskjell på hvilke tilskudd som bidrar til den uønskede situasjonen, og hvilke tilskudd som sørger for økt bruk av norsk jord - i tråd med forut nevnte mål. Kravet fra jordbruket selv vil ikke ta oss raskt nok i riktig retning. Vi trenger en tydelig retning og en sterk visjon om hvordan norsk jordbrukspolitikk må endres. Bort fra et ensidig volumfokus, og over til et framtidsrettet, bærekraftig kvalitetsjordbruk der bruken av egne ressurser står i sentrum. For å få dette til må vi ha fokus på bruken av jord. Vi trenger en politikk som gjør det mer lønnsomt å dyrke planter i Norge, og mindre lønnsomt å produsere volum på importert kraftfôr. Fôrenheter fra utlandet må byttes ut med fôrenheter i Norge. Bare slik kan vi øke selvforsyningen. Problemet er overproduksjon og lav selvforsyning. Løsningen ligger i mindre volum og mer areal. Da må vi også diskutere hvordan tilskudd kan innrettes for å premiere produksjonsmåter som er bra for bruken av jorden. Det må i større grad bli lønnsomt å bruke kulturlandskapet, ta vare på jorden og utnytte de ressursene som i dag er for marginale, framfor store fjøs løsrevet fra ressursgrunnlaget. Statens tilbud avviser både et nasjonalt setertilskudd og et driftvansketilskudd, som skal sørge for at det blir lønnsomt for bonden som også driver i bratt og ulendt terreng eller i områder med kaldt klima og kort vektsesong. Vi har ingen jord å miste, og i et land hvor ressursene ligger spredt utover bakker og fjell, må vi hindre at de som driver under bedre forhold utkonkurrerer de som driver i mer utfordrende områder. I tillegg holdes kraftfôrprisen lav av både jordbruket og staten. At staten vil øke kornprisen er bra, og gjeninnføringen av satsingen på fjellandbruk er et velkoment tiltak, men samlet sett er ikke tilbudet godt nok for å få på plass de endringene som trengs. Vi sitter altså i en situasjon hvor verken jordbrukets krav eller statens tilbud er egnet for å ta oss dit vi vil. Dit Stortinget vil. I tillegg har vi politikere som ikke ønsker å blande seg inn i innrettingen av en eventuell avtale mellom jordbruket og staten, med hensyn til avtaleinstituttet. Selve forhandlingsinstituttet i jordbruket er nyttig, sånn at næringen får anledning til å gi sine innspill til hvordan jordbrukspolitikken kan utformes. Men jordbrukspolitikken er altså ikke bare til for bøndene. Påstandene om at "avtaleinstituttet undergraves" hvis jordbrukspolitikkens mål og virkemidler diskuteres åpent av Stortinget, vitner mest om manglende kunnskap og ansvarsfraskrivelse blant de folkevalgte. Alliansen Ny Landbrukspolitikk er en allianse av organisasjoner, og bygger på en felles forståelse om at kapitalintensiv industriell stordrift i landbruket hverken er økonomisk, ressursmessig eller sosialt bærekraftig – og at frihandel med mat ikke kan løse verdens fattigdoms- og matforsyningsproblemer. Les mer om Alliansen Ny Landbrukspolitikk her. Hvert år er det forhandlinger mellom staten og de to hovedorganisasjonene i jordbruket, Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag. Her forhandles det for eksempel om priser på jordbruksvarer, og satser for støtteordninger til jordbruket. Det samlede jordbruket leverte sitt krav til staten 26. april, og om få dager kommer staten med sitt tilbud. Spire venter i spenning. Spires engasjement for norsk jordbrukspolitikk bunner i at alle land har en rett og en plikt å sørge for mat til sin egen befolkning, og at alle land plikter å bruke de ressursene en har for å bidra til det felles globale matfatet. I fremtiden vil det kunne bli langt vanskeligere å produsere mat andre steder i verden, og da har Norge et ansvar å opprettholde den produksjonen vi har. Spire kjemper også for at Norge skal slutte å legge beslag på jordbruksareal i andre land, for eksempel gjennom import av soya som fører med seg uakseptable konsekvenser for mennesker og miljø i produksjonslandet Brasil.
- Vi trenger en mye ærligere og mer demokratisk debatt om jordbrukspolitikken. Politikerne må bli stilt mer til ansvar og vi må erkjenne at strategien som er blitt fulgt de siste tiårene ikke har funket, og at mer av det samme ikke vil løse problemene. Vi må også skape en kultur for at jordbruket er noe alle bør bry seg om. Jordbrukspolitikk er ikke til for bøndene men for samfunnet – akkurat som helsepolitikken ikke er til for leger eller for sykepleiere, men for landets innbyggere, sier Anna Karlsson, avtroppende leder i Spire. Spire mener at vi må ha et jordbruk i hele landet, at vi må utnytte ressursene på en bærekraftig måte, at vi må ha en produksjon som gir en inntekt som produsentene faktisk kan overleve av, og at vi må produsere den maten vi har naturgitte muligheter for å produsere. Utgangspunktet vårt er at jordbruket både må tilfredsstille krav til både sosial velferd, økonomisk levedyktighet og ikke minst en forsvarlig og langsiktig miljøforvaltning. Jordbrukspolitikken har lenge vært utformet for å støtte opp om volumproduksjon, med billig kraftfôr, og støtte til kapasitetsutvidelse og store fjøs. Spire mener at jordbrukspolitikken heller må legge til rette for bruk av bærekraftige landbruksmetoder og langsiktig naturressursforvaltning. Bonden må bli belønnet for å ivareta selve grunnlaget for matproduksjonen, det vil si jorda. For å få det til vil vi at tilskuddene til jordbruket skal snus over fra volum til areal og at korn- og kraftfôrprisen må økes, for å stimulere til mer brukt av norske ressurser. Dette håper vi at staten skal legge opp til i sitt tilbud i større grad enn hva jordbruket selv har gjort i sitt krav. - I årets krav fra jordbruket så ligger det inne både et forslag om et driftvansketilskudd, som skal kompensere de som driver i områder som er mer tungdrevne enn andre, for eksempel i bratte områder eller i områder med kort vekstsesong, og et tilskudd til seterdrift! Dette er gode krav, som vi håper at staten kommer imøte, sier Hege Skarrud, som er Spires påtroppende leder, og skal tar over ledervervet 16. mai. Spire håper også på støtteordninger til oppbygging av karboninnholdet i jorda. Økt karboninnhold i matjord vil ha en rekke positive effekter, slik som bedre evne til å holde på vann og mer mat til jordas mikroliv, noe som vil føre til en mer fruktbar jord og bedre avlinger for bonden. Dessuten betyr mer karbon i jorda mindre karbon i lufta, så økt fokus på jordkvalitet kan også være et viktig klimatiltak! Per i dag forhadles virkemidlene i jordbruket stort sett fram bak lukkede dører. Nå er det en forestilling om at jordbruk bare er noe som bønder og landbruksdepartementet skal bry seg om. Det er liten mulighet for påvirkning fra andre aktører som er opptatt av miljø og matsikkerhet, og det forventes heller ikke at politikere flest skal bry seg, eller ha kunnskap om jordbruk. - Det er problematisk at stortingspolitikere ikke tør å uttale seg om en en fremforhandlet avtale, av redsel for å undergrave avtaleinstituttet. Stortinget bør være mer involvert og legge tydeligere føringer både for mål og virkemidler i politikken, og forhandlingene bør være en forberedelse for behandling i Stortinget, avslutter Hege. |