Seks gårder i fire fylker har i vår holdt såfrøaksjonen Så fremtiden! - en internasjonal såfrøaksjon mot genmodifiserte matplanter. På gårdene møtte det opp engasjerte og økologisk bevisste mennesker i alle aldre, som sammen sådde en åkerlapp med GMO-fri såvare. Hele sommeren skal disse avlingene vokse seg fulle av næring, helt uten giftige sprøytemidler. La det gro uten GMO! er aksjonens slagord. Det er dette vi kjemper for! Spire er medlem av Nettverk for GMO-fri mat og fôr, som består av 17 medlemsorganisasjoner. Vi har, sammen med et utvalg bevisste bønder, organisert årets aksjoner for tredje år på rad. Ved å øke bevisstheten rundt økologisk landbruk uten bruk av GMO og å vise frem en sterk opinion blant i det norske folk, håper vi å beholde genteknologilovens restriktive holdning mot innføringen av genmodifiserte organismer i Norge.
Hvem ønsker å innføre matplanter, spesielt mais og raps som er genmodifisert for å tåle mer og sterkere sprøytemidler, spør vi oss. Vi i Spire kan ikke komme frem til annet svar enn at det er selskapene som ønsker dette, multilaterale selskaper som vil tjene mest mulig penger og ikke tar hensyn til at det er på bekostning av menneskers liv og helse man tjener disse pengene. Bell Batta Thorheim, rådgiver i Utviklingsfondet og ekspert på GMO forklarer dagens situasjon i Norge: - Etter fire års behandling har den rødgrønne regjeringen fremdeles ikke tatt stilling til om storselskapene Monsanto og Bayer CropScience skal få selge mais og raps i Norge som er genmodifisert til å tåle sprøytemidler. Det ene sprøytemiddelet, glyfosinat-ammonium, er så giftig at det ikke er tillatt brukt i Norge. Det er uetisk å importere mais som er dyrket i land der arbeidere er utsatt for et sprøytemiddel vi ikke godtar brukt her. Årets aksjoner eide rom på økologiske og biodynamiske gårder, der driftsmetodene er langt i fra de metodene som Monsanto og GMO-industrien foretrekker. Jonas Gren fra Stockholm var en av deltakerne på aksjonen: -Det kändes verkligen bra att samlas så många och visa att vi inte tror på ännu mer industrialisering av lantbruket, sier han. -Det var fantastiskt att träffa dessa inspirerande bönder och se hur de arbetar. Och så koste vi oss med hemgjord ökologisk mat och fick känna av hur enkelt det är att undvika GMO-träsket: man behøver bara följa naturen, istället för att motverka den.. De gigantiske multilaterale selskaper patenterer frø og bondefanger dermed bøndene som ser seg nødt til å dyrke “vidunderplantene”. Ved å selge medhørende sprøytegift og å nekte bøndene å sende såkornet til noen andre for å sjekke kvaliteten, har storselskapene full kontroll over matkjeden. Mange bønder i verdens fattige land klarer dermed ikke å komme seg ut av gjeldsspiralen som frøselskapene setter dem i. Siden genmodifiserte planter oppfører seg som vanlige planter, sprer de seg ukontrollert i naturen. Årlig saksøkes en rekke bønder i Nord-Amerika for påståtte brudd på Monsantos patent på såkorn av denne grunn. En av bøndene som holdt såfrøaksjon i år, var kornbonden Johan Swärd på Hadeland. Han har over 40 forskjellige kornsorter som han lager fint og grovt mel av. Han forteller oss hvor ødeleggende det hadde vært for hans avling dersom noen hadde begynt å dyrke for eksempel genmodifisert raps i hans nærhet: -Det sprer seg fort og vil snart dominere i den naturlige floraen, og denne prosessen kan vi ikke reversere. Det har vært veldig lærerikt for oss som har vært med på såfrøaksjonen, og vi ser at det er stor verdi i å samles rundt å verne økologien, bøndenes rettigheter og å beskytte maten vår fra markedskreftene. La det gro, uten GMO! Sivilsamfunnet i Rio og mennesker fra hele verden er skuffet og frustert etter at FNs store konferanse for bærekraftig utvikling (Rio+20) resulterte i et svært svakt og utforpliktende sluttdokument. Les Spires kommentarer til slutterklæringen fra Rio+20. - Dette er ikke et utfall som tar rettferdighet og miljø på alvor. Verdens ledere har feilet i å ta tydelig ansvar og finne konkrete løsninger på verdens kriser, sier Siv Maren Sandnæs, en av Spires delegater på konferansen.
De ti siste dagene har Spires utsendinger fulgt forhandlingene i Rio. De forteller at inkluderingen av sivilsamfunnet var god fram til de siste par dagene hvor Brasil tok over ledelsen av konferansen. - Vi opplevde at det var vanskeligere å komme inn på forhandlinger og at mange viktige samtaler etter hvert foregikk bak lukkede dører, sier Mari Gjengedal, Spires andre representant. - Brasil var tydelig opptatt av at konferansen skulle resultere i ett sluttdokument, og strakk seg langt for å oppnå konsensus om dokumentet. Dessverre er konsensusen kun ett minste felles multiplum med få eller ingen forpliktelser, fortsetter Gjengedal. Unødvendig av Brasil Spire har i lengre tid arbeidet for etableringen av en Ombudsperson for framtidige generasjoner. Innenfor FN-forhandlingene var det lenge snakk om en Høykommissær eller høynivårepresentant, men etter at Brasil tok over ledelsen forsvant denne paragrafen fra teksten. - Dette var et utrolig unødvendig grep fra Brasil sin side, og vekket stor harme fra alle ungdommene som var tilstede. Vi mobiliserte stort til aksjoner og så et kraftig engasjement for å få høykommissæren tilbake i teksten, sier Sandnæs. Ungdommene klarte nesten å få gjennomslag for sine ønsker, men ble blokkert av G77 (forhandlingsgruppen av utviklingsland) da forhandlingene var i sin tolvte time. - Det var et svært skuffende resultat for alle oss som er bekymret på vegne av framtidige generasjoner. Men vi gir ikke opp. Dette er noe som vil være en langsiktig prioritering for unge mennesker som er engasjert i FN-forhandlingene. Norge er tydelig brobygger Spire er imidlertid ikke like misfornøyd med alle medlemslandene. De trekker fram Norge som en svært konstruktiv forhandlingspart. - Norge har vært en tydelig brobygger i forhandlingene og spilt en konstruktiv rolle. De har spesielt fått til mye innenfor helse og prosessen med Bærekraftsmålene. Vi fra sivilsamfunnet har hatt en god dialog med delegasjonen og opplevd dem som veldig inkluderende, sier Gjengedal. - Norge skal ha ros for å ha jobbet hardt, hatt intensjoner om noe mer forpliktende, og endret mening angående Høykommisær- nå venter vi at regjeringen følger opp og tar ambisiøse grep, selv uten konkrete resultater i Rio, sier hun. Dessverre viser verdens makthavere nok en gang at de er ute av stand til å treffe beslutninger om avgjørende globale utfordringer. De fattige og miljøet har ikke bruk for slutterklæringer uten handling. Selv om alle i forhandlingene har uttrykt hvor viktig bærekraftig utvikling, blir engasjementet svekket når det diskuteres konkrete mål og forpliktelser. Rike land viser lite villighet til teknologioverføring og pengestøtte for fattige lands utvikling. Fattige land vil ikke forplikte seg til noe uten penger. Resultatet er stillstand. - Rio+20 repeterer i stor grad kun de prinsippene som det ble enighet om på FNs forrige store konferansee om bærekraftig utvikling i 1992. Har vi ikke kommet lengre på 20 år? Ungdommer rundt om i verden er ikke fornøyd med dette, og fortsetter å stille krav på framtidige generasjoners vegne. - Vår beskjed står fremdeles skrevet i stein. Kanskje rokket ikke Rio slik vi håpet, men vi gir ikke opp. Enighet om bærekraftsmål er fint, men vi må endre de grunnleggende strukturene som fører til globale kriser. Vi trenger handling, og og vi trenger det nå! For kontakt med Spires delegater i Rio de Janeiro:Siv Maren Sandnæs Telefon: 970 285 29 E-post: smsandnaes@gmail.com Twitter: @svmrn Mari Gjengedal Telefon: 970 456 83 E-post: mari.gjengedal@gmail.com Twitter: @MariGjengedal Kontaktperson i Norge for Spire:Zlata Turkanovic Politisk nestleder/kampanjeleder for Spire sin kampanje “Rio må rokke” Telefon: 48 0614 43 E-post: zturkanovic@gmail.com Fremtiden står på spill i Rio de Janeiro. 50 000 mennesker er samlet til FNs Rio+20-konferanse, men få land er villige til å forplikte seg til en avtale som vil rokke ved nåværende strukturer som har skapt fattigdom og miljøødeleggelse. Spire kjemper for etablering av FNs høykommisær for fremtidige generasjoner som ett konkret resultat av Rio+20. Onsdag 20. juni møtes 110 statsledere og 50 000 mennesker i Rio for å forhandle frem en avtale som skal sikre at verdens fremtid er basert på bærekraftig utvikling. Avtaleteksten som nå ligger på bordet inneholder ingen reelle mål eller forpliktelser. I realiteten kan Rio+20 ende med at verdens ledere blir enige om det samme som de forpliktet seg til for 20 år siden. Det var ikke bra nok da, og er altfor lite i dag. Spire ønsker å minne statsminister Jens Stoltenberg, miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og utviklingsminister Heikki Holmås på at de forhandler om vår fremtid på Rio+20. Spire skriver derfor foran Stortinget i dag: Rio+20 Må Rokke! Vi har ikke råd til å vente 20 år til før politikerne blir enige. Rio+20 er en historisk mulighet til å rokke ved strukturene som har sørget for at kortsiktig økonomisk vekst er det overordnede målet for samfunnsutvikling. Kortsiktighet har ført verden ut i økonomisk-, sosial- og miljømessig krise. Spire mener at Jens, Bård Vegard og Heikki må ta opp arven fra Gro og være med på å sikre konkrete resultater i Rio. Dette er tidspunktet for å forplikte oss til å ta langsiktige hensyn til sosial rettferdighet og bevaring av naturressurser i politikken. De som kommer etter oss fortjener å leve i en trygg verden. Derfor er Spires kjernesaker under Rio+20 etableringen av en Høykommisær for fremtidige generasjoner og nytenkning for å få på plass et rettferdig handelssystem. For å oppnå bærekraftig utvikling trenger vi en institusjon som ser på de langsiktige konsekvensene av dagens politiske beslutninger. Derfor trenger vi en Høykommissær som har som mandat å jobbe for at politiske beslutninger som tas (i FN-organer) ikke går på bekostning av rettighetene til fremtidige generasjoner. Dette bør skje blant annet gjennom at Høykommissæren har ansvar for å kartlegge og informere om hvordan beslutninger som tas i dag påvirker generasjoner etter oss og hvordan hensynet til fremtidige generasjoner kan integreres i alle beslutninger i FN. Spire oppfordrer Norge til å virkelig gi jernet for å sikre ikke la Rio+20 ende i tomt prat. Noe annet har vi ikke tid til om vi skal sikre en bærekraftig fremtid! Ønsker du å vite mer om våre meninger kan du lese vårt posisjonsdokument til høyre på siden og følge med på Spirebloggen, eller følge oss på twitter @Spireorg. For kontakt med Spires delegater i Rio de Janeiro: Siv Maren Sandnæs Mari Gjengedal Telefon: 970 285 29 Telefon: 970 456 83 E-post: smsandnaes@gmail.com E-post: mari.gjengedal@gmail.com Twitter: @svmrn Twitter: @MariGjengedal Kontaktperson i Norge for Spire: Zlata Turkanovic Politisk nestleder/kampanjeleder for Spire sin kampanje “Rio må rokke” Telefon: 48 0614 43 E-post: zturkanovic@gmail.com Rio+20: Det er viktig at Norge går i front for å sikre opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner. Her kan du lese innlegget Mari Gjengedal og Siv Maren Sandnæs har skrevet i dagens Dagsavisen. Under Rio-konferansen i 1992 bidro Norge til å sette rettighetene til kommende generasjoner på den internasjonale agendaen. 20 år senere, med en klimakrise i bagasjen, står vi fremdeles uten konkrete verktøy som kan verne om fremtiden til morgendagens unge. Denne uka, når verdens ledere på ny samles i Rio, er det viktig at Norge går i front for å sikre opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner.
Altfor lenge har kortsiktig økonomisk vekst vært målet i nasjonal og internasjonal politikk - en strategi som har gått på bekostning av miljøet og verdens fattige. Prioriteringen av profitt fremfor miljø har resultert i en urettferdig utvikling der knappe ressurser gjøres enda knappere, og der de finstemte økosystemene vi alle er avhengige av settes ut av balanse. Naturen skriker, og generasjonene etter oss vil høre det høyt og tydelig. De går en usikker fremtid i møte. Men hvem kjemper deres sak? Miljøutfordringen representerer et reelt problem - et problem det haster å løse. Ingen kan rettferdiggjøre at måten vi lever på fratar fremtidige generasjoner muligheten til å leve et trygt liv. To tiår etter at verdenssamfunnet ble enige om at politiske beslutninger må tas med hensyn til de som kommer etter oss, hersker det fortsatt uenighet om hvordan man skal nå dette målet. Denne uka får imidlertid verdens ledere en ny sjanse til å vise at de tar miljøutfordringene på alvor og skape bærekraftige løsninger for fremtiden. Derfor er det bekymringsverdig at de første avtaleutkastene som er lekket ut i forkant av konferansen vitner om en manglende vilje til å rokke ved det eksisterende systemet. I stedet hegner man om et markedsliberalistisk paradigme som i høyeste grad har bidratt til å skape klimautfordringene vi møter i dag. Hvordan kan så politikerne, som foreløpig ikke synes å enes om verken mål eller midler, best imøtekomme denne utfordringen? Hvordan skaper man rettferdighet mellom dagens og morgendagens generasjoner? Løsningen ligger i å sikre langsiktige perspektiver konkrete tiltak som ivaretar kommende generasjoners rettigheter. For å sørge for en rettferdig utvikling må verdens politikere ta ansvar i Rio, og gå inn for opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner i FN-systemet. Opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner vil sørge for at beslutninger som tas i FN-organer ikke går på bekostning av rettighetene til de som kommer etter oss. Med ansvar for å kartlegge langsiktige konsekvenser burde Ombudspersonen gis mandat til å kreve ny vurdering av beslutninger som fratar fremtidens unge deres muligheter. Ved å integrere hensynet til fremtidige generasjoner i alle internasjonale beslutningsprosesser, vil en slik institusjon sørge for en rettferdig, fremtidsrettet og strømlinjeformet politikk innad i FN. Vi trenger håndfaste tiltak i Rio, og ikke bare tomme løfter. I dagens politiske klima fremstår opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner som en nødvendig forutsetning for å skape en felles plattform for å håndtere fremtidens utfordringer. Tiltaket er en konkret løsning som kan skape reelle endringer i internasjonal politikk, og som vil få positive ringvirkninger i form av bærekraftige strategier som kommer morgendagens unge til gode. I skrivende stund ser det ut til at Norge vil støtte opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner. Dette er gode nyheter - Norge har vist seg å være en viktig aktør i FN-konferanser tidligere. Vi trenger derfor at den norske delegasjonen opprettholder presset for å sørge for realiseringen av en sårt tiltrengt institusjon. Basert på Gro Harlem Brundtlands rapport ble verden i 1992 enige om hvordan «Vår felles fremtid» skulle se ut. Nå må Norge igjen gå i front - denne gangen for å sørge for at verdens ledere går inn for en konkret og langsiktig løsning som vil sikre fremtiden vi ønsker. Spire har troen på at Rio kan ta de viktige sprangene som vil sørge for at morgendagens ungdom går en lysere fremtid i møte. Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Nå er det kort tid til den store FN-konferansen for bærekraftig utvikling, Rio+20, som finner sted i Rio de Janeiro. Konferansen varer kun i tre dager, fra 20. til 22. juni, men Spires representanter er allerede på plass. Spire er en av de få organisasjonene i Norge som har jobbet lenge med Rio+20-prosessen, og har blant annet hatt en kampanje i vår kalt ”Rio må rokke!”, som handlet om å engasjere ungdom i spørsmålet om bærekraftig utvikling. - Vi har snakket med ungdommen, og det er tydelig at de er opptatt av framtiden og uttrykker en bekymring for hvilken retning vi er på vei i, sier Siv Maren Sandnæs, en av Spires to Rio-representanter. – Vi i Spire mener det er viktig å ta ungdom på alvor, og har frontet ungdommenes krav om en bærekraftig framtid til utviklingsminister Heikki Holmås. Det er svært viktig at ungdommers stemme er tydelig i selve Rio-forhandlingene, for det er oss unge som skal ta over verden etter de som tar beslutningene i dag. Derfor kommer vi til å ha et tydelig ungdomsfokus under konferansen. Spire har for Rio+20 utarbeidet et posisjonsdokument med tre prioriterte hovedområder. En av Spires kjernesaker har vært å få etablert en såkalt Høykommissær for framtidige generasjoner innenfor FN. Den vil ha som ansvar å sørge for en langsiktig tankegang i all politikk som dreier seg om bærekraftig utvikling. – FN har hatt bærekraftig utvikling som overordnet mål i over 20 år, men foreløpig har kortsiktige løsninger og økonomisk profitt stått i veien for en reell bærekraftighet som sikrer sosial rettferdighet og ivaretakelse av naturressurser, sier Mari Gjengedal, som også skal reise til Rio. - Derfor mener vi at det er avgjørende å få på plass en institusjon med et reelt mandat som skal sikre at vi faktisk når de internasjonale målene som blir satt, og at bærekraftig utvikling blir satt på agendaen i alle sammenhenger. Handel er en annen viktig Spiresak. I en av de nyere versjonene av forhandlingsdokumentet ”The future we want”, står det nå at frihandel og økt liberalisering er nødvendig og positivt for å sikre en utvikling for fattige land. – Dette mener vi er en påstand som ikke er forankret i virkeligheten, fortsetter Mari. - Siden de store pengeinstitusjonene begynte å være pådrivere for liberalisme som et såkalt middel for ”utvikling”, har forskjellen mellom de rikeste og fattigste landene siden 70-tallet blitt over 30 ganger større. Og i absolutte antall har det aldri vært flere mennesker som sulter, til tross for økt matproduksjon. Handelsliberalisering tjener først og fremst store selskaper og allerede rike stater. Fattige land derimot, opplever å bli tvunget inn i et handelsregime de ikke er tjent med, hvor de blir fratatt mulighetene til å bruke proteksjonisme som et verktøy for å utvikle egen industri. Det er hårreisende at stadig økt liberalisering ligger i forhandlingsteksten nå, og vi mener dette undergraver alle de andre gode intensjonene i dokumentet. Vi håper den norske delegasjonen er enige med oss i at denne delen må ut. Det tredje prioriterte temaet for Spire er bærekraftig jordbruk. Her er vi veldig klare på at jordbruk er en sektor som har stor betydning for utvikling, og som må satses på for å sikre fattigdomsreduksjon og matsikkerhet. – Men ikke hvilket som helst type jordbruk, sier Siv Maren. – Det er først og fremst småskala jordbruk som har mulighet til å bidra positivt til bærekraftig utvikling. Jordbruket må sette bøndene og deres rettigheter i sentrum, og må i tillegg være miljøvennlig og bidra til både utbedring av jordsmonnet og en langsiktig forvaltning av ressurser og økosystemer. Industrielt jordbruk, som kun fokuserer på å utnytte naturen og har vist seg å føre til store naturødeleggelser, kan ikke fortsette å ha en stor rolle i diskusjonene om vårt framtidige samfunn, sier Siv Maren. Siv Maren og Mari har begge vært involvert i Spires Rio-arbeid siden tidlig høsten 2011, i tillegg til å ha fartstid fra Spires matutvalg og klimautvalg. De gleder seg stort til å representere organisasjonen i Rio. – Vi ser fram til å treffe andre unge, engasjerte mennesker som jobber for samme overordnete mål som oss, nemlig en bedre verden for alle, sier de. – I tillegg til å samarbeide med internasjonale organisasjoner og prøve å påvirke forhandlingene i riktig retning, kommer vi til å holde dere der hjemme oppdatert gjennom Spires blogg og andre mediautspill. Vi gleder oss masse til spennende og innholdsrike dager med lærerike møter, knallharde forhandlinger og forhåpentligvis også litt sol, ler de. Ønsker du å vite mer om Spires meninger kan du lese vårt posisjonsdokument til høyre på siden. På Spirebloggen kommer det løpende oppdateringer direkte fra Rio, følg med her! Kontaktinformasjon: Siv Maren Sandnæs Telefon: 97028529 E-post: smsandnaes@gmail.com Mari Gjengedal Telefon: 97045683 E-post: mari.gjengedal@gmail.com I dag sender Spire og over 70 andre organisasjoner et felles brev til Stortinget med ett ønske - at de skal gjenoppta forhandlingene om å få på plass et nytt og ambisiøst klimaforlik. Det er på tide å handle. Her kan du både lese og skrive under på oppropet.
Til: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Venstre, Krf og Frp Klimaet trenger et ambisiøst klimaforlik Vi som har undertegnet dette oppropet ber regjeringen og opposisjonen om å sette seg ned ved forhandlingsbordet igjen for å bli enige om et nytt og ambisiøst klimaforlik. Hvis ikke havner vi i en fortvilt situasjon hvor det ikke blir et solid flertall for svært viktige klimatiltak. De alle fleste partiene på Stortinget er enige i at klimatrusselen er verdens alvorligste utfordring. Da må de også klare å bli enige om utslippskuttene her hjemme, uten først og fremst å tenke på hva som tjener deres parti best. Det ligger nå flere forslag på bordet både fra regjeringen og fra opposisjonen, som er viktige og som bør bli vedtatt. Vi ber partiene sette seg ned ved forhandlingsbordet igjen og vise reell vilje til forhandlinger. Organisasjoner som har undertegnet: Spire, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Miljøagentene, Zero, Bellona, Greenpeace, WWF, Framtiden i våre hender, Utviklingsfondet, Norsk klimastiftelse, Regnskogsfondet, Grønn Hverdag, Changemaker, Klimavalg 2013, Besteforeldreaksjonen, KFUK-KFUM Global, Norges KFUK-KFUM, KFUK-KFUM Speiderne, FOKUS - Forum for Kvinner og Utvikling, SABIMA , Norges Bygdekvinnelag, Energi Norge, Norwea, Småkraftforeningen, Norsk bioenergiforening, Norsk teknologi, Norsk Geofysisk Forening, Byggenæringens Landsforening, Norsk Eiendom, NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening, Grønn Byggallianse, Schneider Electric, Norges bygg- og eiendomsforening, Utdanningsforbundet, Norsk Lokomotivmannsforbund, Rådgivende Ingeniørers Forening, Norges Bondelag, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon(KS), Kirkens Nødhjelp, PRESS - Redd Barna Ungdom, Norsk Varmepumpeforening, Unge Høyre, Unge Venstre, Krfu, Grønn Ungdom, Rød Ungdom, Mellomkirkelig råd for den Norske Kirke v/ Berit Hagen Agøy, Kirkerådet, Forum for utvikling og miljø, Norges Sosiale Forum, Misjonsalliansen, Det norske Skogselskap, Den norske turistforening(DNT), Digni, Norges Kristne Råd v/Ørnulf Steen Enkeltpersoner som har undertegnet: Tor B. Jørgensen - Biskop i Sør-Hålogaland Bispedømme, Ingeborg Midttømme - Biskop i Møre Bispedømme, Helen Bjørnøy (tidligere miljøvernminister), Einar Steensnæs(tidligere olje- og energiminister), Åslaug Haga(tidligere partileder i Senterpartiet), Jørgen Randers, Åsne Seierstad(redaktør), Thor Bjarne Bore(redaktør), Terje Osmundsen, viseadministrerende direktør Scatec Solar, Paul Egil Wigernes - styreleder i Skaperverk og Bærekraft, Gabriella Tranell, leder Senter For Fornybar Energi, Bernt H. Lund - tidligere leder for Grønn skattekommisjon Her kan du skrive under på oppropet. I mai var Spire i Kerala, India for å intervjue sivilsamfunnsorganisasjoner, departementsarbeidere, forskere og fiskere om hvordan fiskerisektoren blir påvirket av handel med fisk. Norge forhandler gjennom EFTA en frihandelsavtale med India som sikter på å kutte toll på industrivarer, og fisk er inkludert i denne kategorien. Ikke bra. Eller? Prisen på fisk stiger i det indiske markedet
Fisk utgjør en av de viktigste kildene til protein i Kerala-kostholdet. Når prisen på fisk de siste årene har steget kraftig ser flere og flere, også i middelklassen, seg nødt til å kutte ned på konsumet av fisk. De artene som tar den høyeste prisen i det internasjonale markedet er for lengst blitt en vare som primært eksporteres. Les: den er for dyr for de fleste indere og utvalget er dårlig. Makrell og oljesardiner er to lavpris-arter som utgjør grunnfjellet i Keralas fattigmannskost. Det er disse to artene som utgjør hovedbestanden i kurven til småskalafiskerne og de artene som blir servert når det er fisk på bordet hjemme. Det som virkelig vil ha en negativ betydning for matsikkerheten i Kerala, og som derfor burde bekymre politikere og avtaleforhandlere, er dersom andre billige arter som ligner på og kan konkurrere med makrell eller oljesardiner kommer inn på markedet og underpriser indiske fiskere. De av konsumentene som har lavest kjøpekraft er knyttet til verdiproduksjon i fiskerisektoren, enten dette er fiskere eller fiskeselgere. Begge disse gruppene av konsumenter vil få sin kjøpekraft presset av lavere priser når varene må konkurrere med utenlandsk import. Keralas fiskere har allerede et av de laveste kjøpekraftsnivåene i India på grunn av det høye kostnadsnivået i staten. India satser i sin eksportstrategi på eksport av reker til det europeiske, japanske og amerikanske markedet. Den økte produksjonen av reker må skje i akvakultursystemer ettersom reker fanget ved tråling er både økologisk skadelig, lite økonomisk effektivt på grunn av overfiske og tidvis ulovlig (Kerala har innført et 45-dagers trålerforbud i regntiden). Beskrivelsen av størrelsen og produksjonsform på disse akvakulturgårdene er mangfoldige og gjør det vanskelig å si noe om hvorvidt småbønder faktisk har en reell sjanse til å komme inn på eksportmarkedet og øke sin finansielle matsikkerhet på denne måten. Eksportutviklingsselskapene sier ja. Forskerne sier nei. Avtaler i det blå I EFTA-India-forhandlingene om tollkutt på industrivarer vektlegger Norge kjemikalier, maskiner, måleinstrumenter og fisk[1]. I tillegg forhandles det om handel med tjenester innen telekommunikasjon, sjøforsikring, skipstransport og energi. Avtalen tar sikte på å sikre norske selskap gode og forutsigbare markedsvilkår, slik at en slipper leie Telenor-skandaler om korrupsjon etterfulgt av lisenstilbaketrekking (vi var så heldige å få representere Norge da denne skandalen blåste i India). I 2009 signerte India en frihandelsavtale med ASEAN-landene (10 land i sørøstlige Asia) som skal redusere eller eliminere tollen på 4000 produkter innen 2016. Fisk er et av disse produktene. Selv om det indiske havforskingsinstituttet ved utarbeidelsen av ASEAN-avtalen laget en lengre liste over fiskearter som skulle holdes utenfor tollkuttavtalene, er både forskere og fiskearbeidere bekymret for konsekvensene av handel. Forskerne og fiskere for at det er en reell trussel i konkurransen fra utenlandske lavprisarter som importeres. Fiskehandlerne for at fisken som allerede er dyr skal bli enda dyrere og mer utilgjengelig, og dermed ta fra dem inntektsgrunnlag. Her er det i hovedsak snakk om arter som tar en lav til middels høy pris i markedet. Ironisk blir denne fisken, når den blir eksportert ut av India, solgt på verdensmarkedet til en lavere pris enn den ville fått på det indiske markedet. 5.-7. mars i år møttes EFTA-India-partene til forhandlinger i New Dehli, men arbeidet med å enes om tollkutt og rammer for tjenestehandel går sakte, og en regner ikke med å være ferdig med avtalen før i siste halvdel av 2012. ASEAN-avtalen er såpass ny at staten ikke har gjort undersøkelser på effekter handelsavtalen har hatt på de konkurranseutsatte næringene. Det vil si at en har lite eller intet informasjonsmateriale for å evaluere de tiltakene en gjorde i ASEAN-avtalen for å beskytte fiskerisektoren, og dermed et tynt utgangspunkt for å sikre gode tiltak i EFTA-India-avtalen. Er det ok? Kan den indiske staten satse på at fiskerne klarer seg? Det Store Spørsmålet er hvordan den endelige avtalen (utkastet og forhandlingsposisjoner holdes hemmelig fram til det presenteres for Stortinget) EFTA gjør med India vil påvirke matsikkerheten til de millionene av mennesker som arbeider med og lever av fiske og fiskesalg i Kerala. Hvordan påvirkes prisen på det lokale markedet av økt eksport fra India? Hvem styrker og hvem mister sin matsikkerhet som følge av økt handel? Igjen - fortsettelse følger. 10. september på Litteraturhuset - sett av datoen allerede nå! [1] http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/tema/frihandelsavtaler/nyheter/efta-og-india-mottes-til-forhandlinger-i.html?id=675061 |