Landran er et eskalerende problem hvor småbønder blir fratatt landet sitt av store selskaper og investorer. Les Spires leserinnlegg i Klassekampen om Oljefondets investeringer i verstingselskapet Sime Darby. Det forkortede leserinnlegget var på trykk torsdag 27. juni. Under kan du lese den fullstendige versjonen. I Liberia fordriver selskapet Sime Darby småbønder fra deres jord uten konsultasjon eller kompensasjon. Er det riktig at Oljefondet beriker seg på bekostning av fattige og marginaliserte grupper? Det folkelige presset for en mer etisk forvaltning av Statens Pensjonfond Utland øker. Det er helt klart en positiv utvikling at fondet tidligere i år trakk seg ut av 23 palmeoljeselskap som ”ikke produserte palmeolje på en bærekraftig måte”. Til tross for dette har Norges Bank valgt å firedoble investeringen i den malaysiske palmeoljeverstingen Sime Darby, som har en lang historie med avskogning og konflikter med lokalsamfunn. Dette har ført til grove menneskerettighetsbrudd, hvor lokalbefolkningen har blitt frastjålet jorden sin. Dette er en praksis som det er uholdbart at norske aktører bidrar til. Landran Myndigheter og selskaper ser i økende grad afrikansk jord som en attraktiv investering. De siste årene har store landområder blitt kjøpt opp eller leid av utenlandske investorer for å produsere palmeolje, biodrivstoff eller drive mateksport. Dette kan sees på som en strategi for å gjøre seg mindre avhengig av det internasjonale markedet og å sikre mattilgang i en verden med ustabile mat-og råvarepriser. Problemet er at mange av landområdene som kjøpes opp ikke er ledig land, men land som brukes av småbønder. Uten sterke formelle landrettigheter blir småbønder i mange tilfeller fordrevet fra jorda de er avhengig av. Når jorda brukes til dyrking av mat for eksport eller ikkespiselige matsorter, blir resultatet økt fattigdom og svekket matsikkerhet, ikke lokal utvikling slik formålet bør være. Slike investeringer kalles derfor med rette for landran, fordi landet blir ranet fra dem som bruker det. I Liberia har Sime Darby skaffet seg en 63-års leieavtale for store landområder fra den liberiske regjeringen for å produsere palmeolje. God praksis tilsier at slike leieavtaler kun skal skje med lokalbefolkningens informerte samtykke, og med tilstrekkelig godtgjørelse for tapt land. Dette har ikke skjedd i Liberia, ifølge lokale sivilsamfunnsorganisasjoner. Småbønder har blitt drevet vekk fra jorda de er avhengig av for å brødfø sine familier. Retten til mat er en menneskerettighet. Ved å frata småbønder mulighet til å produsere maten de trenger, bryter Sime Darby menneskerettighetene og dermed også Oljefondets etiske retningslinjer. De få arbeidsplassene palmeoljeproduksjonen har skapt gjør ikke opp for alle skadene den bidrar til. Internasjonal kampanje Liberiske organisasjoner har gått sammen for å kreve at den liberiske regjeringen reforhandler kontrakten med Sime Darby slik at lokalsamfunn blir konsultert og deres behov ivaretatt. Sammen med sine europeiske partnere har de initiert en internasjonal kampanje rettet mot selskapets investorer, deriblant Norges Bank. Kravene er at investorene skal presse Sime Darby til å endre praksis eller trekke seg ut. Kampanjen begynner 24. juni i forbindelse med lanseringen av en uavhengig rapport fra University of Reading, som avdekker Sime Darbys menneskerettighetsbrudd i Liberia. Manglende åpenhet Friends of the Earth Europe har, i samarbeid med Spire, sendt flere brev til Norges Bank for å be dem utdype bakgrunnen for den økte investeringen i selskapet, men vi har ikke fått svar. Stortingets Finanskomite har nylig uttalt at forvaltningen av oljefondet har blitt mer åpen, samtidig som det er mer behov for åpenhet i eierskapsutøvelsen. Norges Banks åpenbare mangel på samarbeidsvilje og ansvarlighet viser derimot at åpenheten er langt unna det vi bør forvente. Samstemt utviklingspolitikk? Regjeringen har gjennom Stortingsmeldingen “Mot en grønnere utvikling” uttrykt bekymring for landran. Gjennom FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) har Norge vært en av de sterkeste pådriverne for å etablere internasjonale retningslinjer for å forhindre landran. Disse retningslinjene bryter Sime Darby på det groveste. Dette paradokset bryter åpenbart med regjeringens ønske om en samstemt utviklingspolitikk. Sime Darby får støtte av investeringer gjort på vegne av det norske folk. Det er på tide å virkelig sette søkelys på kriteriene Norge legger til grunn for sine utenlandske investeringer. Vi i Spire er blant de mange som nekter å godta dagens uholdbare praksis. Som et minimumskrav mener vi at investeringene skal bidra til en bærekraftig utvikling og ikke forårsake miljøødeleggelser eller menneskelig lidelse. Norge må som et rikt og ansvarlig land sørge for at landinvesteringer ikke bryter menneskerettigheter eller går på bekostning av småbønders matsikkerhet. Vi vil ikke tjene penger på landran! Eivind Breidlid, koordinator for Spires høstkampanje om landran Mari Gjengedal, leder i Spire Genmodifiserte organismar (GMO) er resultat av forsking og oppfinning. GMO er enno ikkje lov i Noreg og slik vil me gjerne fortsetja å ha det! Difor støttar me såfrøaksjonen.
Med genteknologi kan me endra arvestoffet til ulike organismar. På denne måten kan me gje planter nye eigenskapar som dei ikkje tidlegare hadde. For eksempel kan jordbær få gen for kulderesistens. Dei vanlegaste eigenskapane som vert tilført genmodifiserte planter er likevel sprøytemiddelresistens og evna til å produsera eigne insektgifter. Genmodifiserte organismar (GMO) er resultat av forsking og oppfinning. Difor kan det takast patent på slike organismar. Selskapa som tek patent på organismar kan bestemma reglane for bruken av produkta sine, for kven som får forska på produkta og kva for forskningsresultat som kan publiserast. Patentmoglegheita som i utgangspunktet skulle gjera det lønsamt å forska og å vera innovativ, har blitt eit problem for bønder, forskarar og alle andre som lev på jorda. Dersom ein bonde har kjøpt GMO-såfrø frå eitt av dei store selskapa som produserer slike frø kan han ikkje nytta frø frå avlinga si som såfrø det neste året. Dette gjer det potensielt dyrt for bonden å nytta GMO-ar. I tilleg er dei sprøytemiddelresistente plantene kun resistente mot enkelte sprøytemiddel, helst dei produsert av same selskap som frøa. Selskapa tener godt på GMO, men det gjer ikkje alltid bøndene. Lite uavhengig forsking Formålet med den norske genteknologilova er å sikra at bruk av GMO skjer på ein berekraftig, etisk og samfunnsmessig forsvarleg måte. For at me skal kunna vita om ulike GMO er forsvarlege treng me forsking. Diverre er det svært få uavhengige forskarar som får lov til å forska på produkta til dei store frøselskapa, og om dei får lov å forska er det ikkje sikkert at dei får publisera funna sine. Så lenge dette held fram kan me ikkje vera sikre på helseeffektane av å eta slike organismar. Me kan heller ikkje vita om dei spreier seg i naturen (slik enkelte av dei, mellom anna GMO-raps, ser ut til å gjera), er skadelege for insekt eller har andre effektar på det biologiske mangfaldet. Søknadar på bordet I fjor sa regjeringa nei til bruk av genmodifisert raps, men søknadar om å få nytta mais som er genmodifisert til å tåla sprøytemiddel og poteter med endra stivelseinnhald (til industriell bruk) ligg framleis på bordet. Me meiner at det ikkje er forsvarleg å ta i bruk genmodifiserte planter før alle moglege bieffektar av dette er kjende. Såfrøaksjon! Torsdag 6. juni kl. 18.00 vert det såfrøaksjon på ”Herligheten” i Bjørvika. Oppmøtet vert i Middelalderparken. Der vil me planta frø av gamle kornsortar, og der vil bli appellar. Kom og bli med! Appellantar: Ellen Øseth (SV), statssekretær i Miljøverndepartementet Amy Fanceschini, kunstner, Future Farmers Nils T. Bjørke, leder, Norges Bondelag Dagrun Eriksen, Stortingsrepresentant, KrF Andreas Viestad, matskribent og faglig ansvarlig, Geitmyra matkultursenter for barn Silje Lundberg, leder, Natur og Ungdom Mani Hussaini, Sentralstyremedlem, AU Aksjonen er arrangert av Nettverk for GMO-fri mat og fôr i samarbeid med «Flatbread Society» og MAJOBO – mat og jord, der du bor. Nettverket består av:Biologisk-dynamisk Forening, Coop Norge Handel, Debio, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Grønn Hverdag, Miljøvernforbundet, Natur og Ungdom, Norges Birøkterlag, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norsk landbrukssamvirke, Naturvernforbundet, Oikos – Økologisk Norge, Spire - Utviklingsfondets ungdom og Utviklingsfondet Mer informasjon fra Nei til GMO Norge, her. |