I starten av juni var Spire i Bonn for å delta på UNFCCC mellomforhandlingene, hvor vi tok tempen på forhandlingene, jobbet med aksjoner og artikkel seks. Et overhengende tema på møtet var at veien fram til COP21 i Paris, hvor en ny klimaavtale skal vedtas er lang, og tiden knapp. Det er mange løse tråder som skal knyttes opp før man i desember 2015 samles i Paris, og mange vanskelige temaer man skal bli enige om før man har en avtale alle kan slutte seg til. Heldigvis var det en del positivitet å spore i Bonn tidlig i møtet. Dagen før møtet startet kom det gledelige nyheter fra både Kina og USA om ambisiøse klimatiltak, som var med på å sette god og konstruktiv ramme rundt forhandlingene. Dette ble fulgt opp i møtets to første dager, som var satt av til ministermøter. Flere land kom med ambisiøse og positive innlegg. Vi i Spire er spesielt fornøyd med at Tine Sundtoft leverte ambisjoner om karbonnøytralitet innen 2050, og åpnet for å vurdere om kravene for å oppjustere Norges forpliktelser til utslippskutt nå er nådd. Vi mener at Kina og USA, to av de største utslippslandene, nå har vist endringsvilje, og da er det viktig at Norge og andre ambisiøse land følger opp med å høyne ambisjonsnivået.
Vi i Spire selvfølgelig veldig fornøyd med den positive stemningen som var under første del av møtet, og vi vil jobbe for å sørge for at tempoet, og ikke minst ambisjonsnivået holdes oppe. Det er svært viktig at partene leverer ambisiøse intensjoner og planer på Ban Ki Moon Climate Summit i september, og her har vi vært med på å spille inn til det norske bidraget. Videre er det viktig at man flyter på goodwillen som er i forhandlingene nå, og bruker den til å diskutere litt vanskeligere temaer, som ansvars- og byrdefordeling og forventede forpliktelser. Mot slutten av konferansen ble positiviteten overskygget av gamle konfliktlinjer, nemlig differensiering mellom i-land og u-land (Annex 1 og ikke). Differensieringen baserer seg på et gammel skille mellom rike og fattige land, men skillet ble tegnet opp i 1992, og mange land er ganske forskjellig nå fra da. Vi håper man vi ha en konstruktiv debatt rundt en ny inndeling som reflekterer verden slik den er idag, samtidig som den tar høyde for historisk ansvar. Dette temaet er veldig betent, og har et stort destruktivt potensial for forhandlingene hvis noen setter seg på bakbeina. Som alltid var vi også med på sivilsamfunnsaksjonene som ble arrangert under møtet, hovedsaklig gjennom YOUNGO. Den største var #volveremos, som markerte sivilsamfunnets retur til forhandlingene etter masseutmarsjen på COP19 i Warsawa. Dette var en stor aksjon med “unge” og “voksne” sivilsamfunnsorganisasjoner, og skapte mye blest på forhandlingene. Blant annet ble det delt ut små gule papirvindmøller til delegatene, og mange viste sin støtte gjennom å plassere den på bordet eller gå med den i knapphullet på jakken. Med YOUNGO arrangerte vi også to større events, et som het Missing Ministers, som skulle belyse det faktum at veldig få ministre faktisk dukket opp på møtet, og et annet som het “The Game of Climate”, en “Game of Thrones” inspirert aksjon hvor forhandlere ble oppfordret til å ta stilling til en rekke problemstillinger, og de som svarte riktig fikk sitte på en trone, med krone på hodet, og motta hyllest fra oss unge. Dette var spennende og morsomt arbeide, og det bar frukter: Missing ministers ble rapportert om i flere medier, deriblant BBC. En annen kjernesak for Spire som vi jobbet med er klimakonvensjonens artikkel seks, som går på utdanning og skolering om klimaendringer. Dette er naturlig nok en veldig viktig artikkel for oss, ikke bare fordi vi driver med informasjons- og skoleringsarbeid, men også fordi det er sentralt at unge lærer om klimaendringer og dens innvirkning. I Norge har vi et godt tilbud, med god opplæring i skoleverket, flotte offentlige informasjon og vitenskapsressurser, og ikke minst supre støtteordninger for organisasjoner som driver med informasjonsarbeid. Det eneste Norge mangler er en nasjonal kontaktperson for artikkel seks, som kan koordinere arbeidet nasjonalt, og også følge opp internasjonalt. Vi synes det er rart at Norge mangler dette, når vi etterlever alle andre punkter. Vi tok det derfor opp med den norske delegasjonen mens vi var i Bonn, og de var overrasket over at dette ikke var på plass allerede, og lovet å følge dette opp videre. Vi vil selvfølgelig også følge med, og følge det opp videre. Turen til Bonn var spennende, lærerik og ikke minst inspirerende. Nå er det bare å holde fullt kjør fram til desember 2015, og sørge for at avtalen som ligger på bordet at er så ambisiøs og god som vi ønsker at den skal være! Karuna Karki er en nepalsk aktivist med et brennende engasjement for miljøet og bevaring av skog. Hun fortalte oss om sine drømmer for framtida, miljøutfordringer i Nepal og sivilsamfunnets rolle. Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg heter Karuna Karki, og bor i Pokhara der jeg studerer skogbruk ved Institute of Forestry på det tredje året. Jeg har vokst opp i det rurale Tanahun-distriktet sammen med foreldre og to yngre søsken. Foreldrene mine er bønder, og de har høner, geiter, to bøfler og en kanin. Jeg besøker dem ofte – omtrent en gang i uken. Hvorfor er du aktiv i UNC? Planteskoler (en hage der det dyrkes planter som senere blir plantet ut i skogen, red.anm.) er en viktig del av skogbruket, og UNC driver en planteskole som jeg ønsket å bidra til. Gjennom UNC har jeg også vært involvert i å kutte ned busker og kratt på universitetsområdet, bidratt til å innføre et rituale der medlemmer av UNC og mange andre interesserte planter trær på bursdagene sine. Jeg har vært med i UNC i tre år, og er nå organisasjonens kasserer. Hva er ditt beste minne fra UNC? Et av mine beste minner fra UNC er fra markeringen av verdens miljødag i 2013. Da arrangerte UNC et gateteater der jeg spilte rollen som lege. Et annet godt minne er fra da jeg var ganske ny i UNC og var med på å kutte ned buskene og krattet fra en del av universitetsområdet. Jeg rispet meg opp på hånden den gangen, og jeg kan den dag i dag se merkene etter det. Hva har du lært ved å være med i UNC? Jeg har blitt flinkere til å presentere og å snakke foran et publikum. Jeg følger meg tryggere når jeg gjør det. Jeg har fått mer selvtillit, og har fått erfaring fra å være konferansier. Hvorfor valgte du å studere skogbruk? Først tenkte jeg at jeg skulle bli sykepleier, slik som veldig mange andre jenter i Nepal. Det var imidlertid miljøfagene jeg likte best da jeg gikk på skolen, også var jeg ikke så glad i matematikk. Både min mor og noen andre jeg kjente anbefalte skogbruk, så jeg ble inspirert til å studere det. Etter at jeg hadde gjennomført mitt andre studieår mottok jeg en pris fordi jeg hadde oppnådd de beste karakterene av alle skogbruksstudentene i Nepal. Hvilke drømmer har du for fremtiden? Jeg ønsker å jobbe med noe som har med bevaring av skog å gjøre, og aller helst ønsker jeg å bli entreprenør og iverksette mitt eget initiativ. Jeg blir ferdig med bachelorgraden min neste år, og da ønsker jeg å begynne på master i utlandet – helst et sted i Europa. Der ønsker jeg å skaffe meg kunnskap og erfaring som jeg senere vil få god nytte av i Nepal. Kan du fortelle om en av dine rollemodeller? Min mor! Hun har ingen utdanning, men hun innehar 18 ulike verv. Hun er involvert i det meste; skolekomite, drikkevannskomite, utviklingskomite, konfliktløsningskomite, samt kampanjer i forkant av politiske valg. Alle disse vervene gjør hun på frivillig basis. Hun kunne ikke lese og skrive da jeg ble født, men da jeg begynte på skolen benyttet hun sjansen til å lære seg dette ved å lese mine skolebøker. Hva anser du som de største miljøutfordringene Nepal står ovenfor? Avskoging og flommer – særlig i Terai-distriktet, i tillegg til klimaendringer. Regntiden kommer til andre tider enn tidligere. Bønder har måttet tilpasse seg klimaendringene, noe de har gjort ved å endre tidspunktene for såing og innhøsting, og å endre hvilke typer produkter de skal dyrke. Avskoging fører ofte til jordras, noe UNC har vært involvert i å spre oppmerksomhet om. Jeg tror internasjonal handel av karbonutslippskvoter er en god mulighet for Nepal. Gjennom en slik type handel ville et annet land betale Nepal for at skogen i Nepal ikke skal hogges ned. Slik handel tillater det andre landet kan hogge mer skog, samtidig som det holder seg innenfor sin kvote for karbonutslipp. Hvis dette blir gjort på riktig vis fra Nepal sin side ville dette kunne bidra til å beskytte Nepal fra avskoging, samtidig som at det kunne være en inntektskilde for staten. Hvilke grupper er det som er mest aktive i sivilsamfunnet i Nepal? Som regel er det flest gutter involvert. Tidligere var det slik at sivilsamfunnet nesten utelukkende besto av folk fra de høyere kastene. I dag er sivilsamfunnet mer inkluderende, slik at mennesker fra alle slags kaster har mulighet til å engasjere seg. I nesten alle sektorer i Nepal er det nå innført et kvoteringssystem, med kvoter for kvinner, urfolk og personer fra de laveste kastene. I det siste har antall ungdomsorganisasjoner økt. Blant ungdom har det blitt en trend å være aktiv i organisasjonslivet. Mange unge ser organisasjonserfaring som en fin måte å skaffe seg erfaring på ved siden av studiene. Hva mener du motiverer aktivisme blant ungdom i Nepal? Det at det har skjedd endringer i Nepal i løpet av den senere tiden. I dag er det mye mer aktivitet innenfor forskning og utvikling enn tidligere. Dette tror jeg inspirerer ungdom – nå forstår de at endringer er mulig. Jeg tror også at media spiller en viktig rolle. Det samme gjør ungdom som har tilbrakt tid utenlands, og som kommer tilbake til Nepal med nye ideer og inspirasjon. Har ungdomsorganisasjoner som UNC mulighet til å oppsøke politikere og få tilgang til beslutningsprosesser? Hvordan? Føler du at ungdom har mulighet til å påvirke utviklingspolitikken i Nepal? Ungdomsorganisasjonene har mulighet til å produsere skriftlig materiale som de kan overrekke politikerne. Politikerne, og særlig de yngre av dem, er ofte interessert i å lytte til ungdommen. Nå som det er valgt en ny grunnlovsforsamling tror jeg det kommer til å bli økte muligheter for at ungdom kan påvirke i enda større grad. Hva vil du si til ungdom i Norge? Vi må stå sammen for å beskytte planeten vi bor på – vi har kun én av dem. Vi har en plikt til å beskytte planeten vi bor på. Skrevet av Anbjørg Tovsrud I år har norske elever bestemt at årets Operasjon Dagsverk (OD) skal gå til vår moderorganisasjon, Utviklingsfondet og deres ungdomsprosjekter i Etiopia og Malawi. I perioden 13. – 24. oktober skal vi holde hundrevis av foredrag over hele landet. Har du lyst til å bidra?
OD handler om mer enn bare en dag. Inntektene fra dagsverket er viktig, men minst like viktig er Internasjonal Uke (IU). IU er ODs informasjonskampanje og går over to uker som avsluttes med OD-dagen. I år varer IU fra 13. til 24. oktober. I løpet av IU får elevene lære om årets prosjekt, globale forhold og solidaritet. Det er i løpet av denne perioden vi skal holde årets prosjektforedrag. Nå rekrutterer vi foredragsholdere som kan hjelpe oss med å holde årets prosjektforedrag. Vi trenger foredragsholdere over hele landet. Oppdragene er ulønnede, men man får dekt reise og opphold når man holder foredrag. I tillegg dekker vi et todagers kurs i foredragsteknikk i forkant. Du er:
Du får:
Meld din interesse ved å sende en epost med noen ord om deg selv, hvor mange foredrag du kan holde og til hvilke tidspunkt til OD-prosjektets koordinator i Utviklingsfondet siri@utviklingsfondet.no og OD-prosjektets kontaktperson i Spire andreavweme@outlook.com. Her kan du lese mer om årets OD-prosjekt: Mitt liv, mine valg! Sommaren er på veg, eksamen nærmar seg slutten og arbeidet med soyakampanjen er i gang. Me tok ein prat om Spire, mat og grilling med Solveig Lygre, påtroppande koordinator for matutvalet.
Kven er du? Solveig, sjølvsagt! Eg kjem frå Stord. No er eg nett ferdig med ein bachelor i utviklingsstudier, og frå før har eg ein bachelor i sosialantropologi. Eg er kokk og arbeider framleis med matlaging eit par dagar i veka. Til hausten skal eg begynna på master i statsvitskap. Kva gjer du i Spire? Eg er med i matutvalget og arbeider med matpolitiske tema og Nord/Sør-spørsmål. Kva me et påverkar faktisk folk andre stader i verda, medan for eksempel auka bruk av biodrivstoff eller endringar i handelsavtalar påverkar kva folk andre stader i verda et. Til hausten satsar eg på at me skal skriva ein del kronikkar om denne typen tema, og det trur eg vert kjekt. Korleis vart du aktiv i Spire? Ei studievenninne fortalte meg om Spire. Eg sjekka litt opp sjølv og kom fram til at Spire var den organisasjonen som appellerte mest til mine interesser, og at matutvalet var heilt perfekt for meg. Eg melde meg inn og vart aktiv i Spire i september i fjor. Kva er ditt beste spireminne så langt? Det beste med Spire er jo å jobba med tema eg interessert i og brenn for, men dei koselegaste minna er nok frå Supersøndagane med matutvalet. Det er veldig kjekt å laga og eta god mat saman og å snakka om ting som er litt på sida av Spirearbeidet. Det begynner å bli skikkeleg sommarstemning, og for mange betyr det grilling. Har du nokre tips til korleis eit grillmåltid kan gjerast meir miljøvenleg? Ja. Både å bruka mindre kjøtt og å grilla lokale matvarer vil gjera grilling meir miljøvenleg. Det er for eksempel kjempegodt å grilla norsk chèvre med honning og eple eller rødbeter (kjem an på om det er seint eller tidleg på grillsesongen). Fisk er òg eit godt alternativ. Makrell er kortreist og kjempegodt på grillen. Særleg om du har fiska han sjølv! Vil du være med på feltarbeid til Brasil i regi av Spire og bidra til vår kommende kampanje?
Spires neste helårskampanje er om norsk soyaimport og landran i Brasil. Kampanjen skal belyse de problematiske sidene ved norsk soyaimport og hvordan produksjonen bidrar til miljøødeleggelser og landran i Brasil. Samtidig skal kampanjen legge frem alternativer til soya som er bedre både for miljøet, norske bønder og den brasilianske lokalbefolkning. Kampanjen varer høsten 2014 og våren 2015, og forarbeidet begynner nå! Derfor lyser vi ut plasser til et spennende feltarbeid som skal danne grunnlaget for resten av arbeidet med kampanjen. Målsetning I kampanjen vil vi ha et spesielt fokus på matsikkerhet. Vi ønsker å samle kunnskap om utfordringene og alternativene til soya ved å blant annet ha feltarbeid både i Norge og Brasil. Du som feltarbeiddeltaker vil derfor være svært viktig i å danne kunnskapsgrunnlaget for kampanjen. Kunnskapen vi samler vil vi bruke til å produsere en rapport og en informasjonsbrosjyre, som feltarbeiddeltakerne vil bidra til å produsere. Feltarbeid i Brasil Som feltarbeider vil du være med å planlegge og gjennomføre et feltarbeid i Brasil, som mest sannsynlig vil finne sted i delstaten Mato Grosso. Feltarbeidet vil vare i to til tre uker. Det vil være planlegging og forarbeid i Norge fra umiddelbart etter feltarbeiderne er valgt og fram til avreise. Spire ønsker at feltarbeidet skal foregå i perioden mellom 15. juli og 25. august. Deltakerne på feltarbeidet bestemmer nærmere avreisetidspunkt og varighet i samarbeid med Spires kampanjegruppe. Ønskede egenskaper
Krav til søkere
Deltakere utarbeider en egen politikk- og medieplan i samarbeid med resten av kampanjeutvalget, og skriver under på en kontrakt med Spire som klargjør forventninger og oppgaver. Hvordan søke Send søknad til: astorbakk@gmail.com Frist:16 juni. Fortell om deg selv om motivasjonen din. Send også ved et forslag til hvordan du ville lagt opp feltarbeidet; problemstilling, intervjuobjekter (hvem, hvor mange), og hva slags spørsmål ville du stilt (hvilke aspekter ville du satt fokus på). Skriv om hele perioden 15/7-25/8 passer for deg, og hvis ikke, skriv når du kan dra innenfor den perioden. NB! Gjennomføring av feltarbeidet og eventuelt antall deltakere avhenger av hvilken økonomisk støtte Spire får innvilget. Dette er ikke avklart ennå. |