Er du interessert i sammenhengen mellom klimaendringene og matsikkerhet? Bli med på Spires høstkampanje! Spires høstkampanje handler om landbrukets sårbarhet for klimaendringene. Dette er noe som påvirker oss alle direkte, men i varierende grad. Vi vil informere om hvordan småbønder i Sør er langt mer utsatt for klimaendringer enn mennesker i Nord, samtidig som de har minst ansvar for endringene som skjer.
Som del av kampanjen reiser Spire på filmturne i Norge. Vi viser den nye dokumentarfilmen om Kisilu, en kenyansk bonde som står overfor store utfordringer som følge av skiftende klima og ekstremvær. Filmen er en oppfølger av Wind of Change, som ble kåret til beste dokumentarfilm av Nordic Docs og Black International Film Festival i 2013 og til beste film av Environment & Wildlife Film Festival i 2014. Kampanjen skal informere og engasjere, samtidig som vi fremmer politiske krav og handlingsalternativer for folk flest. Alle med et engasjement for tema og Spires arbeid er velkommen til å bli med, uavhengig av kompetanse og erfaring. Som aktiv i kampanjeutvalget vil du bidra til planleggingen av filmturneen i Norge, organisere debatter og andre spennende arrangement. Alle frivillige bidrar etter eget ønske og kapasitet. Vi har første møte i begynnelsen av august og kampanjeperioden varer frem til desember 2015. Å ta del i kampanjeutvalget omfatter i snitt 3 timers arbeid i uka, med unntak av de mest hektiske perioden. Ønskede egenskaper: - interesse for eller erfaring med tema (Nord/Sør- spørsmål, klima, landbruk, matsikkerhet, bærekraftig utvikling) - pågangsmot og initiativ - interesse for medie- og/eller politisk arbeid - erfaring fra organisasjonsarbeid er en fordel - norsk- og engelskkunnskaper Vi kan tilby deg: - nyttig arbeids- og organisasjonserfaring - et kunnskapsrikt, spennende og sosialt miljø - spennende arbeidsoppgaver, stort handlingsrom og mulighet til å gjennomføre egne ideer - deltagelse på alle Spires arrangementer, hytteturer, skoleringer og seminar - større nettverk og nye venner Vil du være med? Send oss en kort epost hvor du forteller om din motivasjon for å delta og hva du kan bidra med i kampanjearbeidet. Frist for å melde interesse: 20. juli. Eposten sendes til kampanjeleder, Nina Taugbøl: Nina.taugbol@gmail.com Medlemmer fra Det norske rådet for lavutslippssamfunnet i møte med Tine Sundtoft: Hege Brende (Norsk vannkraftsenter), Line Barkved (NIVA), Hallstein Havåg (Bellona), Oddvin Lund (DNT), Erik Stensrud Marstein (IFE og Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology), Camilla Skirung (Zero), Mari Gjengedal (Spire) og Tine Sundtoft. Foto: Olav Øye (Bellona) Spire møtte Tine Sundtoft sammen med Det norske rådet for lavutslippssamfunnet. Framtidsombudet var et av rådets klare anbefalinger til ministeren. Det var fredag 12. juni at Spire og resten av rådet møtte Sundtoft. Det norske rådet for lavutslippssamfunnet er en del av et stort, internasjonalt prosjekt hvor ti europeiske land etablerer hvert sin råd bestående av representanter fra næringsliv, forskningsmiljøer og sivilsamfunnsorganisasjoner. Rådene skal komme med forslag til hvordan man kan oppnå framtidens lavutslippssamfunn (les mer om prosjektet her).
Mari Gjengedal fra Spire har vært en del av rådet siden oppstarten i slutten av 2013. Som eneste representant fra en ungdomsorganisasjon har hun bidratt i diskusjoner og laget en visjon om hvordan Norge kan se ut i 2050. Rådet har vært svært bredt sammensatt. - Det har vært interessant å diskutere hva for eksempel bærekraft er med folk fra blant annet Statoil og Gassnova. Men det å ha en samtale med folk man ikke snakker så mye med til vanlig er en nyttig og lærerik øvelse, og uten tvil helt nødvendig om vi skal klare å få samfunnet til å gå i riktig retning. Man trenger å bli utfordret og se saker fra andres perspektiv, sier Mari om erfaringen i rådet. I møtet med Tine Sundtoft la rådet fram hovedpunktene i sin framtidsvisjon. Visjonen tar for seg ulike temaer, som teknologiutvikling, energi, bærekraftig produksjon og forbruk, og politiske rammebetingelser. Et av rådets konkrete anbefalinger er å etablere et framtidsombud, om kan arbeide med å se de lange linjene og hjelpe politikerne til å vedta langsiktig, bærekraftig politikk. Er du enig i at Norge bør etablere et framtidsombud? Støtt Spires arbeid ved å bli medlem eller fastgiver her. Ideen om framtidsombudet ble først kjent da Spire lanserte ideen i 2013. Siden den tid har mange organisasjoner sluttet seg til forslaget, som etter hvert også har begynt å få mer politisk oppmerksomhet. At nå også det norske lavutslippsrådet har gått inn for å anbefale ideen, mener Mari viser at saken har evnen til å engasjere bredt. - Alle kan kjenne seg igjen i viktigheten av å tenke langsiktig. Vi vil alle passe på at kloden blir overlevert i god stand til våre barn og barnebarn, og at de får de samme mulighetene som oss. Dessverre er systemet i dag innrettet på en altfor kortsiktig måte, hvor gevinster i nær framtid blir prioritert over langsiktige hensyn. Et framtidsombud er ikke den eneste løsningen, men er én av løsningene som trengs for å endre det systemet. Selv om Tine Sundtoft satte pris på innspillene rådet kom med, kunne hun ikke si noe konkret om hvordan innspillene vil bli tatt i bruk i arbeidet framover. Hun la likevel vekt på behovet for dialog og allmenn aksept for klimatiltak og omstilling om man skal klare å få et grønt samfunn. - Sundtoft etterlyste konkrete forslag, og framtidsombudet er et forslag som både er konkret, løsningsorientert og lett å gjennomføre. Ikke minst vil ombudet kunne spille en viktig rolle i å skape bevissthet og spre kunnskapen som trengs for at vi skal klare å gjennomføre en grønn omstilling sammen. Jeg håper derfor Tine tar seg god tid til i sommer til å lese grundig gjennom rapportene hun fikk overlevert på møtet, sier Mari. Les også: "Foreslår et eget framtidsombud", Dagens Næringsliv 11. juni. Det tar naturen rundt 1000 år å produsere et centimeter tykt lag med matjord. Regjeringens nye jordvernstrategi viser de at de ikke forstår hvor dyrebar vår mest verdifulle ressurs er. Regjeringen la nylig fram et forslag til nasjonal jordvernstrategi for Stortinget. Strategien ble laget etter bestilling fra Stortinget, som har sett behovet for en mer helhetlig og ambisiøs forvaltning av matjorden. Spire ga innspill til denne saken i fjor, og vi ga uttrykk både for behovet for et strengt jordvern i form av en jordvernlov, og at vi burde etablere et framtidsombud som kan arbeide med å ivareta vår mest dyrebare ressurs i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Regjeringen har mål om å øke nedbyggingen Gjennomsnittlig nedbygging av matjord har i mange år ligget på rundt 10 000 dekar, men de siste årene har man lyktes i å redusere nedbyggingen av matjord til et mye lavere nivå, med et foreløpig lavmål (i ordets positive forstand) på litt over 5000 dekar i fjor. I regjeringens nye strategi er de fornøyd med et årlig nedbyggingsmål på 6000 dekar, eller rundt 920 fotballbaner. - Regjeringen tar ikke vår viktigste ressurs på alvor når de er tilfreds med å øke den årlige nedbyggingen av matjord til 6000 dekar hvert år. At vi har klart å redusere nedbyggingen såpass mye på kort tid viser at det er mulig å tilpasse seg og ta hensyn til matjorden. I et langsiktig perspektiv er det eneste akseptable målet en nullvisjon for årlig nedbygd matjord, sier Mari Gjengedal. Befolkningsøkning krever mer matjord I strategien argumenteres det for at nedbygging er vanskelig å forhindre fordi vi opplever befolkningsvekst. - Det er en absurd tankegang. Når vi har begrenset med matjord og vi blir flere mennesker på kloden, burde det være åpenbart at jordvern blir mer viktig, ikke mindre. I et land med 3 % dyrkbar mark skulle det ikke mangle på alternative arealer å bygge ut på. Det som trengs er helhetlig planlegging og strenge, virkningsfulle tiltak, sier Gjengedal. Matjord er en viktig sak for Spire fordi matjord på globalt nivå er en knapp ressurs som vil bli knappere i framtiden, både på grunn av nedbygging, jorderosjon og klimaendringer. - Når vi produserer mindre mat, er det de fattige i verden som vil merke det først. Alle land har plikt til å bidra til det globale matfatet ved å forvalte ressursene de har best mulig. Her må Norge bli langt bedre, og matjorden vernes gjennom god nasjonal og lokal politikk. Spire Trondheim med høringsinnspill i lokal jordvernsak Trondheim er en viktig landbrukskommune, og politikerne har diskutert å innføre bruk av en grønn strek i arealplanleggingen for å bevare den viktige matjorden som er i bynære strøk. Spires lokallag i Trondheim har engasjert seg i lokale jordvernsaker, og har gitt høringsinnspill om saken. "Trondheim besitter noe av den beste matjorda i Norge, og vi har derfor et særdeles stort ansvar for å verne om all resterende matjord i kommunen. Spire Trondheim mener derfor at det må det gis varig vern til samtlige områder med dyrkbar jord, uten unntak", står det i høringsinnspillet. Spire Trondheim er også negativ til Høyre og FrPs forslag om å la enkelte områder bli utelatt fra planen. "Enkeltområder som ikke utgjør en del av et større sammenhengende område, trenger også vern og må derfor ikke ekskluderes fra planen," skriver lokallaget. Det er på lokalt nivå at matjorden vernes, og derfor er det viktig å engasjere seg i lokalpolitikk. Hele høringsinnspillet kan du lese i boksen øverst til høyre. Samtidig er det sterkt behov for en samordnet og streng nasjonalt jordvernpolitikk som ikke godtar nedbygging av matjord fordi det er den enkleste eller billigste løsningen. Her har regjeringen et viktig ansvar. Det mener Stortinget også. Næringskomiteen ba regjeringen komme tilbake til høsten med noe nytt og bedre. Det er et viktig og riktig signal å sende. Vi venter spent på hva de kommer tilbake med. Frøbanker spiller en viktig rolle under nødhjelpsarbeidet i Nepal, hvor jordskjelvrammede bønder får en ny sjanse. Over en måned har gått siden Nepal ble rammet av det verste jordskjelvet i landet siden 1934. Jordskjelvet målte 7.8 på Richters skala og over 8600 mennesker er bekreftet omkommet. Det er i tillegg store ødeleggelser på bygninger og infrastruktur i mange deler av landet, og gjentatte etterskjelv gjør det både fysisk og psykisk vanskelig for landets befolkning. Fortsatt er behovet for nødhjelp stort, i form av husly, drikkevann, mat og sanitet. Gjenoppbyggingen vil også kreve mye av det fattige landet.
Spire har vært i kontakt med vår samarbeidsorganisasjon i Nepal, Union for Nature Conservation (UNC), og ingen av deres medlemmer er direkte berørte av jordskjelvet. UNC er en ungdomsorganisasjon som har sin base i byen Pokhara vest i Nepal, hvor skadene etter jordskjelvet og etterskjelvene ikke har vært like alvorlige som i sentrale og østlige deler av landet. Lederen i UNC, Gopal Khanal, skriver om de mange som er rammet av jordskjelvet: “Vi gjør vårt beste for å hjelpe de som er berørte av det ødeleggende jordskjelvet. Dette er et smertefullt sjokk for oss alle. Mer enn 8000 mennesker har mistet livet, og nærmere 10 000 er skadd. Mange skoler er ødelagte. Spires moderorganisasjon, Utviklingsfondet driver nå nødhjelps- og gjenoppbyggingsarbeid i Nepal gjennom sine langvarige partnerorganisasjoner i landet. En av disse er Local Initiatives for Biodiversity, Research and Development (LI-BIRD). LI-BIRD er en del av et større regionalt nettverk av organisasjoner, som gjennom samarbeid og støtte fra Utviklingsfondet i Norge har etablert til sammen 29 lokale frøbanker i Sør-Asia. Vi har vært i kontakt med LI-BIRD og fått bekreftet at alle de lokale frøbankene som LI-BIRD og Utviklingsfondet støtter er i god behold. Frøbankene spiller en viktig rolle under det pågående nødhjelpsarbeidet, ved å distribuere frø til rammede bønder. Lokale frøbanker styrker nasjonal matsikkerhet Biologisk mangfold er helt avgjørende for global matsikkerhet og ernæring. I Nepal blir det biologiske mangfoldet i jordbruket tatt vare på av stadig flere lokale frøbanker som drives av organiserte småbønder. I desember i fjor ble deres arbeid anerkjent nasjonalt, da 12 lokale frøbanker overrakte “sikkerhetskopier” av sine frø til den nasjonale genbanken for jordbruk. Samarbeidet åpner nye muligheter for forskning og utvikling av nasjonal matsikkerhet i Nepal. Den første lokale frøbanken i Nepal ble opprettet i 1994 og i dag er omtrent 150 frøbanker etablert over hele landet. Frøbankene sikrer bønders tilgang til såfrø for en rimelig penge. Tilgang til såfrø er viktig dersom avlingene slår feil og bonden derfor ikke får tatt vare på nok frø selv. - Uten lokale frøbanker ville verdifullt plantegenetisk materiale gått tapt, men det kan være risikabelt om plantesortene kun bevares lokalt, sier Pitambar Shreshta, som jobber for den nepalske organisasjonen Local Initiatives for Biodiversity, Research and Development (LI-BIRD). De lokale frøbankene kan oppleve tap på grunn av for eksempel flom, brann eller mangel på ressurser til drift. I desember 2014 overleverte derfor representanter fra tolv lokale frøbanker kopier av sine frø til den nasjonale genbanken for jordbruk. Totalt ble 916 lokale sorter av 62 ulike plantearter overført. Shreshta forklarer at å levere frø til den nasjonale genbanken blir som å ta en sikkerhetskopi av frøene. Ved å oppbevare frøene flere steder er mangfoldet mye bedre sikret for framtida. Frøutvekslingen åpner også nye muligheter for utvikling av landbruket i Nepal, hvor forskere på jordbruk nasjonalt får tilgang til lokale plantesorter. Shrestha påpeker at frukten slik forskning kan bære er avhengig av nepalske myndigheters strategi for forskning og utvikling, men at samarbeidet som nå er etablert er et positivt tegn for begge parter. Det vil jevnlig bli organisert arrangementer for utveksling av materiale og kunnskap, hvor bøndene også vil få mulighet til opplæring. Frøproduksjon er en vanskelig jobb, som krever tekniske ferdigheter og nøyaktighet for å gi et godt resultat. Om ikke frøene er av god kvalitet vil avlingene gi dårlig avkastning. Utfordringer for de lokale frøbankene er mangel på ressurser til drift og kvalitetssikring av blant annet frøproduksjon. LI-BIRD er en forsknings- og utviklingsorganisasjon som kombinerer opplæring i slike tekniske ferdigheter og innovative metoder med å jobbe for et styrket og sosialt rettferdig lokalsamfunn. Utviklingsfondet og andre utviklings- og miljøorganisasjoner støtter også frøbanker i en rekke andre land. De lokale frøbankene i Nepal er med andre ord en del av en større global bevegelse for bevaring av lokalt biologisk mangfold gjennom demokratiske bondeorganisasjoner. I følge FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) gikk 75 % av det globale biologiske mangfoldet for planter tapt i løpet av sist århundre. Dersom vi mister biologisk mangfold mister vi samtidig også muligheter for å tilpasse oss til nye utfordringer, som klimaforandringer og næringsrik mat til en voksende befolkning. Målet med lokale, nasjonale og globale frøbanker er å redusere slikt tap, ta vare på tradisjonell kunnskap og sikre fremtidig matsikkerhet gjennom forskning og forvaltning av frø. Seremonien som fant sted i Nepal i desember anerkjenner arbeidet lokale bønder og deres organisasjoner gjør for å bidra til klimatilpasning og matsikkerhet. Under følger en liten video fra den lokale frøbanken i Dang-distriktet i Nepal. Den gir et innblikk i hvordan en frøbank fungerer, og viser hvordan bevaring av biologisk mangfold kan bidra til klimatilpasning. Den besøker også noen kvinnelige bønder som har fått mulighet til inntekt gjennom frøproduksjon. Skrevet av Lise Bjerke, Internasjonalt utvalg i Spire At Hozier og Aurora har tatt hele Norge med storm er vel ingen nyhet. Men at Spire deler ut 10 festivalpass visste du kanskje ikke? Vil du ha festivalpass til sommerens koseligste og kanskje mest sjarmerende festival? Skral - den lille festivalen med det store hjertet - arrangeres 14.-15. juli på den idylliske stranden Groos i Grimstad. Et nydelig sørlandsk eventyr med en line-up spekket av godbiter for enhver smak. Sjekk hvordan du kan vinne festivalpass til verdi av 1300 kr i bunnen av saken.
Her er noen av våre favoritter: Hozier En av årets største nykommere. Mest spilt på Spotify, topper alle radiolister og er rett og slett en kul kis. Hozier besøker kun en festival i Norge i sommer, og gjett hvor han har lagt turen? Skral, vel! Röyksopp Trenger neppe en intro. Elektroyndlingene fra nord inntar det søte Søland. Aurora Aksnes Unge Aurora har skapt furore musikk-Norge med sin personlige form for popmusikk. 18-åringen fra Os utenfor Bergen er av mange pekt ut til å bli det store navnet i norsk og internasjonal musikk i 2015. Ung og lovende! Vi vil Skrale, vil du? Nevnte vi forresten at Skral fokuserer stort på miljø? Skral elsker søppel og lever etter mottoet “Vi gir alt du kaster et nytt liv”. En ny bruktbutikk har akkurat inntatt festivalen. Hurra! Ung og lovende. Opptatt av miljø. Kanskje ikke tilfeldig at Skral har gitt Spire 10 gratis festivalpass. For å bli med i trekningen må du investere en 50-lapp i framtida, altså bli medlem av Spire før 28. juni. Vi trekker 5 heldige vinnere - slik at du som vinner kan ta med deg en venn. Å bli medlem er enkelt: Send en SMS med kodeord "Spire 2015" og din epost til 2434. Det koster kun 50 kroner, og blir lagt til mobilregningen. Du skal få en bekreftelses-SMS tilbake. Eller meld deg inn på våre nettsider (medlemskapet betales via nettbank). Medlemskap i Norges råeste miljø- og utviklingsorganisasjonen og festivalpass. Ja takk begge deler! Vinnerne blir kontaktet mandag 29. juni og annonsert på våre nettsider og Facebook! Klimarettferdighet er et viktig aspekt i forhandlingene. Siden noen land har større historisk ansvar enn andre for klimaendringene, mens de som er minst ansvarlige rammes hardest av endringene, krever både sivilsamfunn og u-land at landene med større historisk ansvar tar på seg større, og andre forpliktelser. Dette innebærer at i-land, som ofte har blitt i-land på grunn av forurensende industri, må forplikte seg til å finansiere klimatiltak i u-land, og sørge for teknologioverføring og kompetansebygging. Kravet har både en etisk og en praktisk side: Det er urettferdig at fattige land skal betale for tilpasning til, og tap og skade som følge av klimaendringer rike land har ansvar for. Samtidig har mange u-land ikke mulighet til å ta på seg klimaforpliktelser uten tilsvarende forpliktelser fra i-land, både på grunn av mangel på finansiering og mangel på teknologi og kompetanse. Foto: Are Skau “Indikative nasjonalt bestemte bidrag” På COP19 i Warszawa ble man i sene nattetimer enige om at Parisavtalen skal baseres på “indikative nasjonalt bestemte bidrag” eller “intended nationally determined contributions” (INDC). Hvert enkelt land skal selv bestemme sitt bidrag, uten innblanding fra FN eller andre høyere makter. I skrivende stund presenterer sjefsforhandler Aslak Brun Norge sitt bidrag, eller INDC, for FNs klimakonvensjon (bildet). Det får kritikk både for lave ambisjoner for utslippskutt innen 2030 (40%), manglende del om tilpasning, og et langsiktig mål for 2050 som selv EU sliter med å forstå. Foto: Nina Taugbøl Klimaforhandlingene i Bonn, som har pågått siden mandag, blir omtalt som en ryddesjau.
Siden klimatoppmøtet i Lima har det vært en forhandlingsrunde i Geneve som resulterte i et 90 sider langt tekstforslag til en ny klimaavtale. Nå skal teksten kortes ned, og mange ivrer etter fortgang i dette. Åpningsseremonien var visstnok tidenes raskeste, og stemningen er foreløpig god. Men hva som forsvinner og hva som blir med etter forhandlingene er avgjørende for om Parisavtalen blir en suksess eller ikke. Den skal ta over etter Kyotoprotokollen fra 1997, gjelde for mange flere land, og dekke perioden 2020 til 2030. Differensiering av ansvar og forpliktelser I Kyotoprotokollen var prinsippet om at “forurenser betaler” sentralt. Landene i klimakonvensjonen ble delt opp i i-land og u-land, og kun i-land forpliktet seg til handling, noe blant andre USA har kritisert kraftig. Siden har flere land som ble klassifisert som u-land opplevd økonomisk vekst og økte utslipp. På grunn av dette har man nå blitt enige om å gå bort fra denne todelte differensieringen. Alle land må være med og dra lasset. Likevel må en eller annen form for differensiering på plass for at Parisavtalen skal bli en klimaavtale der alle land er med. Høyutslippsland må ha større utslippsforpliktelser enn lavutslippsland, mens rike land (ofte de samme) må forplikte seg til å være med og betale for overgangen i land som ikke har råd til å gjøre det selv, i tråd med sine historiske ansvar. Klimatoppmøtet i Lima i desember var nær kollaps fordi tekstforslagene forhandlingslederne la frem var partiske i i-lands favør, etter u-landenes mening. Forslagene var for fokusert på nasjonale utslippskutt, uten å inkludere i-lands forpliktelser overfor u-land. Det kunne de ikke godta. Dette har vært betente saker i forhandlingene i lang tid, og kollapsen i Lima ble forhindret ved for eksempel å la kravene til hva landenes bidrag skal inneholde være åpne og vage, og mens arbeidet med resten av forhandlingsteksten ble skjøvet fremover. Langsiktig mål I det FNs klimaforhandlinger går inn i en av de siste sesjonene før toppmøtet i Paris, er muligheten til å få et langsiktig mål på plass i avtalen et annet hett diskusjonsemne. En visjon om hvilken retning verden skal ta, også etter 2030, er viktig for en langsiktig og forutsigbar klimapolitikk som med stor sannsynlighet kan holde oss under 1,5 graders temperaturstigning. Som kjent fra mars i år, er Norges plan å henge seg på EUs klimaregime, som blant annet innebærer 40 % utslippskutt innen 2030, og et langsiktig mål om “netto nullutslipp” innen 2050. Å ha et langsiktig mål i avtalen er i seg selv en het potet, som ikke alle ønsker velkommen. Ordet “netto” krydrer poteten ekstra. Netto kan nemlig bety hva som helst. Noen vektlegger netto, som i verste fall kan bety at land for eksempel regner inn mengden CO2 skogen deres absorberer, og så hevder at de slipper ut null så lenge utslippene ikke er større enn det skogen absorberer. Det kan også innebære frisk bruk av kreativ og høyst usikker teknologi, og diverse fleksible mekanismer med tvilsom klimaeffekt. Andre land steiler over ordet nullutslipp, særlig amerikanere som gjerne vil cruise rundt i sine dollarglis, også etter 2050. Ideen om et langsiktig mål er relativt ny i klimaforhandlingene. Begreper som dekarbonisering og klimanøytralitet innen 2050 sirkulerer også, uten at noen er helt sikre på hva de heller innebærer. Norge har prøvd seg med flere begreper for å finne ut hva som fungerer best, men har fått kritikk fra blant andre EU som ikke skjønner hva de mener. Det relativt unisone kravet fra sivilsamfunnet er derfor at et langsiktig mål for 2050 må innebære full utfasing av fossile klimagassutslipp innen 2050 og overgang til 100% fornybar energi. Det er velkjent at ¾ av verdens kjente fossile reserver må forbli under jorda om vi skal unngå mer enn 1,5 graders oppvarming. Den resterende ¼ er sannsynligvis brent innen 2050. Utslipp fra andre sektorer som landbruk og sementproduksjon er vanskeligere å både måle og kutte, men også her må tydelige målsettinger på plass. I tillegg bør et langsiktig mål om klimafinansiering på plass. Avtaletekst forhandles på storskjerm. Netto nullutslipp er nevnt i formålsparagrafens første linje i tekstforslaget til ny klimaavtale. Foto: Are Einari Skau Parisavtalen må inneholde en oppskaleringsmekanisme Siden Parisavtalen skal være basert på nasjonalt bestemte bidrag, er et vesentlig punkt man må bli enige om i Bonn en såkalt “oppskaleringsmekanisme”. Dette innebærer at alle lands bidrag skal følges opp og oppskaleres med jevne mellomrom, med forbud mot å senke ambisjonene. Bidragene som ligger på bordet foreløpig vil ikke utgjøre store nok utslippskutt til å nå nullutslipp i 2050, som FNs klimapanel mener vi må for å holde oss under 1,5 graders temperaturstigning. Derfor er vi avhengige av at bidragene trappes opp i tiden framover. Dersom bidragene som har kommet på bordet innen Paris vedtas i en ferdig avtale uten oppskaleringsmekanisme, frykter vi at verden låses fast i et spor som bringer oss til 4-8 graders temperaturstigning. Derfor er dette punktet avgjørende for at Parisavtalen skal kunne gi ambisiøs nok klimapolitikk. Oppskaleringsmekanismen må også omfatte klimafinansiering og klimatilpasning. Parisavtalen blir med andre ord ikke avslutingen på 20 års klimaforhandlinger, men starten på et nytt, globalt klimaregime. Klinten må skilles fra hveten Under tekstopprydningen må klinten skilles fra hveten:
Hold deg oppdatert på hva som skjer i Bonn på SpireBloggen! 2015 er året hvor Spire satser stort på å få flere medlemmer! Vi er veldig glade for å ha fått rekrutteringsansvarlig Susanne med oss på laget. Hei, Susanne! Hvem er du? Hei! Godt spørsmål. Jeg er i hvert fall nyansatt rekrutteringsansvarlig i Spire. Er inne i mitt 24. år, i ferd med å legge økonomistudiene på hylla, og blir historiestudent til høsten. Jeg er oppvokst i Oslo, med opphav fra Sri-Lanka, men hjertet banker sterkest for Mellom-Amerika. Jeg lar meg begeistre av fotball, menneskelig raushet og brettspill, er opptatt av folk og miljø, og glad i rødvin, bønner og cumbia. Folk sier jeg er mye rart. Hvorfor vil du jobbe i Spire? Fordi Spire er en organisasjon med mange flinke og ivrige folk. Det finnes neppe noe bedre enn å jobbe i et ungt og engasjerende miljø, med mange tøffe og kunnskapsrike aktivister som jobber med vår tids viktigste politiske saker. Spire jobber med mye av det som engasjerer meg, og jeg syntes Spire sitt arbeid er inspirerende og veldig viktig. Jeg håper derfor at jeg som rekrutteringsansvarlig kan bidra til å styrke Spire som organisasjon og få flere unge aktivistspirer med på laget. Jeg tror det kommer til å bli skikkelig morsomt, utfordrende og læringsrikt. Hva slags erfaringer har du med rekruttering fra før? Jeg har tidligere jobbet som fundraiser for Røde Kors, med rekruttering av nye givermedlemmer til Røde Kors sine fokusprogrammer. I 2012 var jeg solidaritetsbrigadist i Mexico med Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG). Etter endt brigade har jeg vært med i brigadegruppa, som spesifikt jobber med rekruttering av nye brigadister. Utover dette har jeg ikke drevet med mye målrettet rekruttering, men som aktivist er jo rekruttering av andre et viktig mål i alt man gjør. Hva er planen for arbeidet ditt framover? Planen for arbeidet fremover er å finne de ungdommene som bryr seg om framtiden og som syntes Spire sitt arbeid er like viktig som oss. Dette innebærer at vi må møte flest mulig, og hente fram det ubenyttede potensialet og engasjementet som vi vet at finnes blant norsk ungdom. Jeg tror suksessen til et godt rekrutteringsarbeid er å ha engasjerte og ivrige medlemmer, som brenner for Spire sitt arbeid. Disse medlemmer er våre beste ambassadører. I tillegg må vi tenke at enhver situasjon er en gylden arena for verving, og gjøre rekruttering til en naturlig del av alt annet arbeid vi gjør. En viktig del av arbeidet framover blir derfor å få hele organisasjonen involvert, tenke kreativt og gjøre rekruttering til en sosial greie som det er gøy å drive med. Har du en fun fact om deg selv? Jeg kan ikke automatisk forskjell på høyre og venstre. Og jeg har angst for veps, det blir verre for hver sommer. |