Mari Gjengedal, leder i Spire 2013-2016, har skrevet dette innlegget til Landbruksbloggen, som er et samarbeidsprosjekt mellom Nationen og Norsk Landbrukssamvirke. Innlegget ble først publisert 27. juni 2016 på www.nationen.no/landbruksbloggen.

Det er noe spennende i luften for tiden, syns jeg. Hva skal man kalle det? Et slags framtidshåp? Forventninger til at noe nytt vil skje? Det stille øyeblikket av forløsning idet en stor snøball for alvor begynner å rulle? Neimen om jeg vet, men noe er det. Og du kan gjerne kalle meg optimist, men jeg har troen på at det er noe som kan forandre verden. La oss kalle det en matrevolusjon. Folkets matrevolusjon. En revolusjon mange av oss har ventet på, som den første vårdagen etter en veldig lang vinter. Tegnene har vært der lenge, og nå er det alvor.  Tiden er endelig inne.

La oss ta bakgrunnen først:
Det er jo ikke til å stikke under en stol at dersom man leter etter ting å gremme seg over, så har utviklingen av det globale matsystemet de siste tiårene i det store og det hele har vært en trist affære. Maten vår har blitt industrialisert og globalisert, tilpasset til å fungere i et masseproduksjonssystem hvor volum kommer først, og hensyn til kvalitet, miljø og dyrevelferd kommer etter (om det kommer i det hele tatt). Ja, vi har fått mer mat. Men til hvilken pris? Den nylig lanserte rapporten fra det anerkjente internasjonale forskningspanelet IPES-Food peker på noen av problemene:
- Verdens matsystemer bidrar med om lag 30% av de globale klimagassutslippene (mer eller mindre, avhengig av hva man velger å beregne inn).
- Minst 20% av verdens dyrkbare jord er nå alvorlig degradert.
- Mangfoldet i landbruket er sterkt truet, hvor nå mer enn 50% av all menneskemat baserer seg på kun tre matsorter (ris, mais og hvete).
- Omtrent 2 milliarder mennesker er feilernært og mangler viktige mikronæringsstoffer fordi maten vi produserer er rik på energi, men fattig på næring.

Ingen menneskelig aktivitet har større påvirkning på kloden vår og oss selv enn matsystemet vårt. Rapporten fra IPES-Food er en blant mange som peker på den tvingende nødvendigheten av at vi må endre måten vi produsere mat på. Dette er for så vidt ikke en ny kunnskap. Mange av oss har visst det lenge. Nå er det også en gryende politisk bevissthet internasjonalt om at matproduksjon er noe man må bry seg om. Man kan ikke la det skure å gå som før.

Men hvor er maktperspektivet?
Det har blitt mer stuerent å snakke om hvordan matproduksjon påvirker klima og miljø. Hensyn til biomangfold er blitt tatt opp, og viktigheten av å bli kvitt global sult er satt på dagsorden igjen og igjen. Politikere er fulle av lovord om hva som skal gjøres for å bedre situasjonen.

Men dersom man begynner å snakke om hvem som egentlig sitter med makt og kontroll over matmarkedet, blir det knyst.
Det er nemlig slik at markedskreftene innenfor det globale matmarkedet er blant de mektigste i verden, og disse tør ikke politikerne å legge seg ut med. Noen få og utrolig store selskaper sitter med nesten all kontroll over hele matproduksjonen. Dette gjelder fra frøene blir solgt til bonden og helt til maten kommer ut i butikkene. De bestemmer hva maten vår skal inneholde. De bestemmer hva bonden skal dyrke. Og de bestemmer i stor grad hva du og jeg skal spise gjennom å kontrollere hva slags mat som er tilgjengelig.

Ikke minst bestemmer disse selskapene politikk.
I markedsverden er dette synonymt med handelsavtaler og markedsreguleringer (eller mangel på dem). Mat og handel henger nemlig ubunnhørlig sammen, og hva slags handelssystem vi ender opp med å ha vil påvirke hva slags mat vi spiser. Dette er grunnen til at man ikke kan snakke om å endre de globale matsystemene uten å snakke om hvem som sitter på makten og hvordan denne makten må omfordeles. Dessverre er dette et tema mange politikere, også i Norge, ikke en gang vil ta i med en ildtang. Regjeringen fronter fremdeles en ukritisk frihandelspolitikk, og vil villig gi bort den muligheten de kunne hatt til å motvirke maktkonsentrasjon og de store selskapenes påvirkningsmuligheter på internasjonale avtaler. På tross av faglige råd og kunnskap virker det som om liberal ideologi trumfer den sunne fornuften som sier at man ikke kan sette hunden til å vokte kakeboksen.

Det er velkjent at lobbyen til internasjonale selskaper har vært toneangivende i utformingen av utkastet til TTIP-avtalen, hvor et viktig formål er å deregulere. ”Deregulering” er en fin måte å si at man ønsker å gi de som allerede har mest makt enda mer tumlerom. Rom til å produsere mat på en hensynsløs og brutal måte, hvor miljø, folks helse og human dyrebehandling blir ofret på profittens alter. Altså et resultat som er helt motsatt av det faglige eksperter sier vi trenger: en fullstendig omveltning av det globale matsystemet i retning av mer mangfoldige og bærekraftige systemer.

Sånn. Da har jeg malt fanden på veggen.

La oss gå over til de riktig gode nyhetene som jeg innledet med. Folkeengasjementet og bevisstheten rundt viktigheten av bærekraftig mat har nemlig begynt å våkne etter en lang tids dvale. Det er som om vanlige folk nå går ut i gaten for å protestere i reaksjon mot politikernes manglende evne til å fikse opp i problemene. Folk tar bokstavelig talt greipen i egen hånd. Altfor lenge har det vært slik at de som kontrollerer matmarkedet, eier makten til å bestemme hva vi skal spise. Det vil ikke folk lenger godta. Nå lager vi våre egne markeder og finner nye måter både for produksjon og handel med mat.

Her er fem grunner til optimisme:

1. Omfanget av andelslandbruk har skutt fart i Norge. Siden det første andelslandbruket fikk sin spede start i 2006, har det siden den gang blitt over 60 slike gårder rundt omkring i landet. Veksten har vært nesten eksplosiv det siste halvannet året. I denne driftsformen er det direkte omsetning mellom forbrukere og gårder, uten fordyrende og standardiserende mellomledd. Andelseierne tar som regel del i planlegging og drift av gården, deler på risikoen og kan høste av overskuddet. Nærhet til jorden, korte verdikjeder, kunnskap om maten og mulighet til å spise egendyrket mat står i sentrum. Dette blir det mer miljøvennlig mat av, og mer bevisste forbrukere som vet hvilket arbeid som ligger i hver potet, gulrot og nepe.
   
   
2. Bylandbruk er blitt poppis. Parsellhager er stort, og bevisstheten om at grønne lunger kan bety mer enn bare parker med plen, er stigende. Flere dyrker sin egen mat på balkonger, i hager og på tak. Ikke bare er det sunt for både mennesker og insekter, men det bidrar til trivsel og samhold. Et bærekraftig samfunn er et samfunn hvor folk har det hyggelig med hverandre, og sosiale rom som kan brukes til både matproduksjon og samvær, virker inkluderende. Heldigvis er slike lokale tiltak noe som også er spisbart for mange politikere, og urbant landbruk har dermed fått sin plass i byplanleggingen i blant annet Oslo og Trondheim framover.
   
   
3. Forbrukere utvikler alternative markedskanaler. Med slagordet ”bønder, byfolk og bra mat” så Oslo kooperativ dagens lys i 2013. Målet var å tilby forbrukere miljøvennlig og økologisk mat direkte fra bonden. Maten er sesongbasert, og man vet aldri helt hva man får når man bestiller, men det er en del av sjarmen. Som et samvirkebasert foretak er alle medlemmer deleiere og bidrar til både drift og sosialt samvær. Bøndene på sin side, kan produsere god og ærlig mat på sine egne premisser, og har sikkerhet i at varene blir levert. Dette er en ny måte å handle med mat på som brer om seg. Flere andre norske byer har nå startet eller er i gang med å starte sine egne kooperativer etter samme modell. Ellers er jo Bondens marked en institusjon i beste velgående, hvor man kan kjøpe lokalmat direkte fra produsenten. Med et bevisst forhold til bærekraftig matproduksjon og et ønske om å knytte tettere bånd til forbrukerne gjennom å spre kunnskap om hvordan maten produseres, er dette en markedskanal som er bedre for oss selv og for kloden.
   
   
4. Det er et økt fokus på bærekraftig mat i bedrifter. Ja, for det går faktisk an å tjene penger på dette også! Med mer bevisste forbrukere øker grunnlaget for å være mer samvittighetsfulle næringslivsaktører. Opphav, kortreist mat, miljø, dyrevelferd og ærlighet går som varmt hvetebrød. Faktisk går det til trestjernes Michelin. Maaemo slo seg opp på norsk, økologisk mat og rene råvarer, og har levd på det siden. Og stadig flere andre restauranter gjør det samme. Nylig spise jeg middag på en restaurant hvor alle ingrediensene var lokalkjøpt og hvor apetittvekkeren var et glass bjørkesaft laget på bjørkeblader som var plukket dagen før. Både kolonialer og ymse utsalgssteder følger etter. Uavhengige matbutikker som har fokus på økologisk, kortreist mat og minst mulig emballasje (slik som Mølleren Sylvia og Lille Tøyen Kolonial), popper opp både her og der. Initiativer som Gruten viser hvordan avfall fra matforbruket vårt kan inngå som nyttige ressurser i nye produkter.
   
   
5. Folk starter selv, uten å vente på politikerne. Initiativer som bærekraftige liv og omstilling Sagene viser kraften i det å starte med sitt eget lokalmiljø og demonstrere eksempelets makt. Hvor skal forandring skje om ikke lokalt? Dersom folk går sammen i sine bydeler og bygder, kan man bygge bærekraftige samfunn på mikronivå. Det er her de nye løsningene for framtiden tenkes ut. Folk arrangerer kurs i partering, safting og sylting, de lager egne kollektivhager, holder reparasjonsverksted og lager avtaler med kommunen om solceller på takene. Mer integrerte lokalsamfunn kommer til å være limet for en mer bærekraftig samfunnmodell.

Alt i alt er dette begynnelsen på vår mulighet til å skape en grasrotbasert matrevolusjon. Tanken om at all handling må starte ovenfra, står for fall. Når man ser at endring skjer for lite og for seint, gjør man heller ting på egen hånd. Mange vil, og de får det også til. Det er nytt, det er spennende og fullt av muligheter. Jeg håper du vil være med!

Årets høydepunkt nærmer seg med stormskritt, nemlig sommerferien. Spirekontoret kommer til å være stengt fram til 3. august. I mellomtiden håper vi at dere alle nyter sommerdagene.

Det er mye som skjer i Spire, selv om det er sommerferie. Vi har store planer for høsten, og gleder oss veldig til semesterstart. Det blir debatter, workshops om bærekraftig forbruk i dagliglivet og ikke minst planlegger vi en superkul høstkampanje om handel og klima! Vi gleder oss til å møte både gamle Spirer, og ikke minst alle dere som ikke har blitt med, ennå. Men en stund framover vil kontoret ta seg en velfortjent ferie.

Tenker du at noen måneder uten Spire blir litt kjedelig? Fortvil ikke. Her er noen forslag til sommeraktiviteter du kan gjøre i mellomtiden:

 - Bli Spiregiver eller få andre du kjenner til å bli det
 - Verv alle du kjenner under 30 år til å bli medlem (SMS med "Spire 2016" og epost til 2434, 50 kr)
 - Abonner på Spires nyhetsbrev, følg Spire på Facebook og finn @Spireorg på Instagram
 - Meld deg på festivaldugnad med Spire! Vi skal være på både Findingsfestivalen den 19. og 20. august og Bruce Springsteen den 28. juli.
 - Engasjer deg i et av kampanjeutvalgene som skal planlegge våre kommende kampanjer (send en epost til spire@utviklingsfondet.no med litt info om deg selv og hva du vil jobbe med)
 - Eller ta kontakt med et av våre lokallag eller politiske utvalg for å bli aktivt medlem

Er det noe som haster, kan du ta kontakt med leder Anna Karlsson på epost anna@spireorg.no eller telefonnummer 463 74 292. Organisasjonssekretær Mathias Malmgren er tilgjengelig på 480 33 207.

Vi håper alle våre medlemmer og følgere nyter late dager og lader batteriene for en spennende og travel høst!

Glyfosat må fases ut i Norge, mener Oikos, Spire og 9 andre sentrale organisasjoner innen landbruk og miljøbevegelse. Organisasjonene har sendt brev til Landbruks- og matminister Jon Georg Dale med krav om dette. Sprøytemiddelet er forbundet med helse- og miljøfare, men selges fritt på alle hagesentre og brukes i landbruket.

I Norge var 36% av sprøytemiddelbruken glyfosatbasert i 2014 og bruken har økt med 300% de siste 20 årene.

Nyere forskning viser at glyfosat kan være giftigere enn antatt og kan gi risiko for alvorlige sykdommer. WHOs kreftforskningsinstitutt (IARC) klassifiserte i 2015 glyfosat som ”sannsynligvis kreftframkallende for mennesker”. Forskning viser også at glyfosat kan ha hormonforstyrrende effekter.

Landbruk, hagebruk og miljøbevegelse er med
Det er Oikos – Økologisk Norge som har tatt initiativ til brevet som sendes til landbruks- og matministeren i dag. Organisasjonene som stiller deg bak brevet og kravet er Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Det Norske Hageselskap, Det Kongelige Selskap for Norges Vel, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Utviklingsfondet, Spire, Sabima og Biologisk-dynamisk Forening.

-Vi ønsker å forby bruken privat og i det offentlige snarest. I norske hager og parker anser vi bruken for helt unødvendig. I landbruket ønsker vi en raskest mulig avvikling og et større fokus på alternative agronomiske metoder, sier daglig leder, Regine Andersen i Oikos - Økologiske Norge. Hun er fornøyd med at Oikos har klart å samle så mange organisasjoner bak kravet, inkludert Det Norske Hageselskap og Norsk Bonde- og Småbrukerlag.

Vil du støtte Spire sitt arbeid for en bedre mat- og landbrukspolitikk? Bli medlem (under 30) eller bli fastgiver (alle aldre).
EU vakler

Bakgrunnen for initiativet er at EU nå behandler regodkjenning av glyfosat. Dette har skapt stor debatt i ulike politiske organ i EU. Det har innen 20. juni 2016 ikke vært mulig å oppnå enighet om å godkjenne middelet for en ny periode. Selv ikke et forslag fra EU-kommisæren for helse og mattrygghet om forlengelse av eksisterende godkjenning inntil mer informasjon er skaffet til veie har funnet tilslutning i EUs organer. Store land som Tyskland, Frankrike, Italia og Østerrike blokkerer et slikt vedtak ved å stemme avholdende. Årsaken er usikkerheten om helse- og miljørisikoen knyttet til glyfosat.

- Når EU vakler, er det på tide å ta saken på alvor også her i Norge, sier Regine Andersen i Oikos.
Her er henstillingene til norske myndigheter:

1. Forby all bruk av glyfosat til private hager
2. Forby all bruk av glyfosat på offentlige områder
3. Forby all bruk av glyfosat i skogbruket
4. Forby all bruk av glyfosat før innhøsting og til tvangsmodning av korn
5. Omgående starte et systematisk overvåkningsprogram for å måle nivåer av glyfosat og nedbrytingsproduktet AMPA i mat, fôr, matjord, grunnvann og vassdrag, og treffe tiltak for å redusere forekomsten. Resultatene bør offentliggjøres fortløpende.
6. Utarbeide en plan som sikrer raskest mulig utfasing av glyfosat fra jordbruket.

Vil du bli aktiv i Spire, men mangler lokallag? Vi har planer om å starte flere nye!
Bor du i Bodø, Hamar, Bø eller Sogndal og har lyst til å bruke litt av din fritid til å jobbe for en mer bærekraftig og rettferdig verden? Kanskje du har fått studieplass og har planer om å flytte dit til høsten? Da er vi interessert i å komme i kontakt med deg! I løpet av august vil Spire starte opp fire nye lokallag i Bodø, Hamar, Bø i Telemark og Sogndal og vi ser etter nye Spirer som vil være med på laget!

Å være med å starte opp et nytt lokallag er utrolig gøy! Som medlem kan du være med å påvirke politikk på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Du kan få muligheten til å være med på internasjonale konferanser og påvirke verdens ledere. Gjennom Spire kan din stemme bli hørt.

Du må absolutt ikke være ekspert på landbrukspolitikk eller klimaavtaler for å være med. Et lokallag er som regel satt sammen av mange ulike typer mennesker med ulike interesser og kvaliteter. Noen har Parisavtalen i hodet, og skriver kronikker til Aftenposten mens andre er gode på å skape gode relasjoner til andre organisasjoner og politikere. Noen sørger for at det alltid er god stemning på møtene og arrangerer sosiale kvelder mens andre tar hånd om økonomistyringen. I Spire er du velkommen som du er, og uansett hvor mye eller lite du kan om klima, miljø og handelsavtaler vil du lære utrolig mye gjennom ditt engasjement i Spire.

Alt som trengs for å bli med å starte opp et lokallag er at du vil være med å jobbe for en mer bærekraftig og rettferdig verden. Høres det ut som noe for deg? Ta kontakt med organisasjonsrådgiver, Aurora, på aurora@spireorg.no og si hvor du vil være med å endre verden!

Vil du støtte Spire sitt arbeid for å presse på for en bedre klimapolitikk? Bli medlem (under 30) eller bli fastgiver (alle aldre).

I sommer skal Spire være frivillig på musikkarangementer og vil gjerne ha deg med!

Vi skal på  Springsteenkonserten i Frognerparken og Findingsfestivalen på Bislett stadion.

Det blir noen heidundranes sommerdager med fest, moro, mat og musikk. Vi gleder oss til å å selge øl til festivaldeltagere og mat til konsertpublikum, og vi gleder oss spesielt til å finne nye venner blandt dere som blir med oss. Festivaler og konserter er typisk sommer, og vi vil feire og kose oss sammen med dere.

Springsteenkonserten i Frognerparken i Oslo er torsdag 28. juli. Her skal vi lage og selge vegetarmat til det glade konsertpublikum, og muligens selge øl også. Det kommer til å bli en utrolig konsert i parken med 32 000 solgte billetter. Om du har lyst til å være sammen med Spire på dette og få med deg konserten gratis kan du melde deg på her.

Findingsfestivalen på Bislett stadion i Oslo er 19. og 20. August. Her kommer artister som Kygo, Röyksopp, David Guetta og Lemaitre. Vi skal selge øl og kose oss på festivalområdet begge dagene! Om du har lyst til å få med deg noen eller alle disse artistene er det bare å melde seg på her!

En vakt tilsvarer cirka åtte til ti timer og ved å gi bort litt av din tid og samtidig få med deg fine musikkopplevelser kan du hjelpe Spire i å skape en mer bærekraftig verden. Det setter vi utrolig stor pris på!

Om du har spørsmål eller lurer på noe er det bare å ta kontakt med Mathias, organisasjonssekræter i Spire, på mathias@utviklingsfondet.no