Sammen med 75 kjente norske profiler og organisasjoner krever vi konkrete tiltak for systemendring!
'Dagens system har skapt både klimakrisa, miljøødeleggelser og økt de sosiale og økonomiske forskjellene. Da holder det ikke med symbolpolitikk innenfor et ødelagt system basert på stadig økonomisk vekst uten hensyn til mennesker og miljø. Skal vi oppnå gode liv for alle, må vi endre de grunnleggende premissene for debatten. Derfor krever vi at valget neste høst handler om å skape en bærekraftig økonomi og rettferdig fordeling!' sier leder i Spire, Julie Rødje Les vårt opprop her: Livsgrunnlaget er truet. Vi trenger et nytt økonomisk system som kan gi oss et godt liv uten å øke forbruket av energi og materielle ressurser. Arbeidet med de nødvendige endringene må begynne umiddelbart! Forskningen er entydig, vi er i ferd med å undergrave vårt eksistensgrunnlag. Arter og viktige naturområder utryddes i raskt tempo, fiskebestander overbeskattes, matjord ødelegges og råstoffkilder tømmes. Samtidig hoper det seg opp avfallsstoffer og fremmedstoffer i naturen, som plast i havet og drivhusgasser i atmosfæren. Teknologien kan ikke redde oss. Resirkulering, energisparing og effektivisering er utmerket, men hjelper ikke så lenge det totale forbruket av energi og råstoffer stiger sammen med en økning av avfalls- og fremmedstoffer i naturen. Mens vi bruker opp naturens bufferkapasitet, lever mange politikere i illusjonen om at alt kan fortsette nesten som før. Vi skremmes av at dagens politikk kun dreier seg om å flikke på det samme systemet som styrer oss mot stupet - løsninger som kun gjør at vi utsetter den påkrevde kursendringen! Koronakrisen har imidlertid avdekket mange problematiske sider ved vårt økonomiske system. Vi har nå en gyllen anledning til å velge en ny retning for samfunnet, framfor å returnere til "normalen". Det finnes fortsatt millioner av mennesker i verden som ikke får tilfredsstilt sine grunnleggende behov. En rettferdig fordeling vil derfor innebære en betraktelig reduksjon i vårt forbruk av energi og materielle ressurser. Vi mener at en slik reduksjon kan gi økt livskvalitet. Nå er vi fanget i et system der selv de som “lykkes” ikke finner lykken. Barn og unge, voksne og gamle lider alle under prestasjonspress, konkurranse og manglende tilstedeværelse. En ny utviklingsmodell vil bli et frigjøringsprosjekt og en vei til et mer meningsfullt liv. Behovet for arbeidsplasser er det vanligste argumentet for fortsatt økonomisk vekst. Om det er slik at økonomisk vekst undergraver miljøet, samtidig som folk er avhengig av denne veksten for å ha jobber, er vi fanget i en destruktiv felle. Koronakrisen har eksponert denne svakheten ved vårt økonomiske system til det fulle. I et samfunn vil det til enhver tid være nok av nødvendige arbeidsoppgaver. Det vi trenger er et bedre system for å sørge for at alle får dekket sine grunnleggende behov. Vi kan ikke lenger basere oss på profittmaksimering som drivkraft i økonomien. Et nytt system må drives av kunnskap, skaperglede og samarbeid. Det økonomiske systemet er skapt av mennesker, samfunnsstrukturene også. Derfor kan de forandres av oss. Mange forskere og miljøaktivister har stilt krav om systemendring. Til nå har disse blitt ansett som naive og virkelighetsfjerne utopister. Men det som virkelig er naivt er å fortsette som før. Så la oss ta demokratiet i bruk til det det var ment for – å utforme et samfunn som vi, naturen og fremtiden kan leve med. En systemendring som utfordrer vekstparadigmet vil virke truende for mange av dagens rike og mektige. Endring er likevel nødvendig, og ikke minst mulig. Vi som har signert dette oppropet krever at valget i 2021 må bli et valg med konkrete tiltak for systemendring! Å endre systemet er ikke lett, og ingen har alle svarene. Derfor er det nødvendig at alle politiske grupperinger, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre engasjerte myldrer i gang en idé-dugnad om hva som må gjøres. Media må oppdage og gi stort rom for denne prosessen. Systemendring krever både langtidsplanlegging, debatt og kompromisser - men nettopp derfor haster det med å komme i gang! Vi kan ikke ha enda et Stortingsvalg uten at disse temaene settes øverst på dagsorden. Aksjonsgruppen bak dette initiativet: Tone Smith, økologisk økonom Arne Øgaard, lærer og redaktør Ole-Jacob Christensen, småbruker og skribent Stig Braathen, controller Også undertegnet av: Steinar Winther Christensen på vegne av Besteforeldrenes Klimaaksjon Kjersti Hoff på vegne av Norsk Bonde- og Småbrukarlag Nina Ossavy på vegne av Concerned Artists Norway Julie Rødje på vegne av Spire Hege Skarrud på vegne av Attac Norge – samt enkeltpersonene: Carlo Aall, professor Kathrine Aspaas, journalist/økonom Rasmus E. Benestad, forsker Tor A. Benjaminsen, professor Anne Bregnballe, førsteamansuensis Ingvild Burkey, forfatter Werner Christie, tidligere helseminister Sigvart Dagsland, sanger og musiker Laila Riksaasen Dahl, biskop emeritus Erik Dammann, forfatter Anders Dunker, skribent Inge Eidsvåg, forfatter og lektor Rune Eraker, fotograf Thomas Hylland Eriksen, professor Freddy Fjellheim, forfatter Einar Flaa, musiker Kari Gåsvatn, journalist Silje (Bendik) Halstensen, artist Asgeir Helgestad, naturfotograf Vigdis Hjorth, forfatter Helge Hognestad, prest Andrea Bræin Hovig, skuespiller Ove Jakobsen, professor Erland Kiøsterud, forfatter Knut Kjeldstadli, professor emeritus Hanne Kolstø, artist Erling Krogh, professor Andrew Kroglund, skribent Roy Krøvel, professor Gunnar Kvåle, professor emeritus Marianne Leisner, landskapsarkitekt og gartner Ketil Lund, høyesterettsdommer emeritus Dag Jørund Lønning, professor og høyskolerektor Sjur Miljeteig, musiker Frederica Miller, arkitekt Robert Mood, tidligere generalløytnant Sidsel Mørck, forfatter Iver B. Neumann, forsker og forskningsdirektør Siri Nilsen, sanger og musiker Gro Nylander, lege og forfatter Kristine Næss, forfatter Kjell Erik Killi Olsen, kunstmaler Torgeir Rebolledo Pedersen, forfatter og dramatiker Charlotte Qvale, artist Jørgen Randers, professor emeritus Ibrahima K.M. Saidy, imam Astrid Sandvik, miljøaktivist Cato Schiøtz, advokat Wenche Frogn Sellæg, tidligere justisminister Torild Skard, psykolog og tidligere stortingsrepresentant Linn Stalsberg, skribent Einar Stenseng, musiker Erik Stenvik, veterinær og forfatter Roger Strand, professor Hanne Svarstad, professor Wera Sæther, forfatter Ane Dahl Torp, skuespiller Andreas Utnem, musiker Marthe Valle, artist Arild Vatn, professor Arne Johan Vetlesen, professor Jan Erik Vold, lyriker Finn Wagle, biskop emeritus Fay Wildhagen, artist Nina Witoszek, professor Marte Wulff, artist Klikk her for å redigere. Onsdag 24.juni deltok Spire v/nestleder Nora May Engeseth på høring med andre ungdomsorganisasjoner om innspill til Klimaplan 2030. I løpet av året skal regjeringa legge frem en plan for å kutte klimagassutslipp frem mot 2030.
"Frem mot 2030 må verden kutte drastisk i sine klimagassutslipp for å nå 1,5-gradersmålet. Dette krever en storstilt innsats. I et klimarettferdighetsperspektiv har Norge et historisk ansvar for utslipp, klimaendringer, tap av naturmangfold og miljøødeleggelser, og vi er derfor forpliktet til å gjennomføre store kutt på hjemmebane, samtidig som vi opprettholder klimafinansieringen. Kravene til Klimaplan 2030 er derfor skyhøye og regjeringas mål må være ambisiøse," sier nestleder Nora May Engeseth. "Klimaplan 2030 må ta klimakrisa på alvor og gå i kjernen av Norges klimautfordringer- og ansvar! Samtidig må den anerkjenne kompleksiteten av dagens utfordringer og derfor inkludere også naturmangfold som i dag settes til side. Den helhetlige miljøpolitikken må også ha en sosial profil. I dag bidrar flere klimatiltak til å forsterke de sosioøkonomiske forskjellene. Fortsetter dette, vil vi få en økt polarisering. Det har vi ikke råd til" slår leder Julie Rødje fast. Les vårt innspill som handler om viktigheten av en helhetlig og sosialt rettferdig klimapolitikk her. Spires innspill til Klimaplan 2030 Spire takker for muligheten til å komme med innspill til Klimaplan 2030. Våre innspill har et hovedfokus på samstemthet, sosial rettferdighet, bolig og bygg. I 2019 slapp Norge ut 50,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, det laveste på 27 år, men en minimal nedgang fra 1990-nivået på totalt 2,3%. Dette er for dårlig. For å nå klima- og bærekraftsmålene må vi kutte minst 55%. Med klimakrise, et ødeleggende press på jordas naturmangfold og livsgrunnlag, og økende global ulikhet, haster det med effektive tiltak og store utslippskutt som ivaretar både mennesker og miljø. For å fremme og sikre reell grønn omstilling må vi derfor gjennomføre reelle kutt i Norge og norsk sektor, også i ikke-kvotepliktig sektor, samtidig som vi gir minst 65 milliarder årlig i klimafinansiering. Helhetlig klimapolitikk Dagens multikrise må anerkjennes også i Klimaplan 2030, og vi er nødt til å føre en helhetlig og samstemt politikk. Klimaplan må derfor legge føringer på politikkområder utover det som tradisjonelt regnes som klimapolitikk, som prioritering om rettferdig fordeling, gjennomsiktighet i alle ledd av produksjon, og natur. En samstemt klimapolitikk anerkjenner sammenhengen mellom klimagassutslipp, miljøkrisa og mennesker. Glemmer vi dette, kan dagens klimatiltak bidra til å skape morgendagens miljøkrise eller øke polariseringen. Spire krever derfor:
Sosialt rettferdig klimapolitikk Dessverre ser vi at mange av klimatiltakene Norge gjennomfører rammer skjevt: de med lavest inntekt rammes relativt sett hardere enn de med høyere inntekt. Dette skjer når klimatiltakene legges på individnivå uten forståelse for eksisterende ulikheter i samfunnet og strukturene som opprettholder dem. Lavtlønnede kan ikke forventes å betale avgifter, kjøpe bærekraftig mat som er langt dyrere, velge de dyreste klærne og den dyreste energien fordi det er mer ”miljøvennlig”, mens den norske stat gir store skatteletter til de rikeste og refusjonsordninger til klimafiendtlig industri. Samtidig er det viktig å forstå at det er en vesentlig forskjell på urbane områder og distriktene. Man må ha en rettferdig by- og distriktspolitikk for å opprettholde sysselsettingen i distriktene. Det må derfor nøye veies hvem det er som betaler den høyeste prisen for tiltakene, om de er rettferdige, og hvor effektive de er. Spire krever derfor:
Bolig og bygg Bygg og anleggssektoren står for 15% av Norges klimagassutslipp, hvorav halvparten kommer fra produksjon av byggevarer. Omkring en fjerdedel av avfallet som genereres i Norge kommer fra bygning- og rivningsarbeid. Manglende gjenbruk av materialer og bygg fører til unødvendig bruk av råvarer som igjen har negative konsekvenser for både klima og miljø her hjemme og globalt. Klimaplan 2030 må derfor legge føringer for å sikre en bygg- og boligsektor basert på sirkulærøkonomiske prinsipper hvor natur, mennesker og miljø står i sentrum. Spire krever derfor:
Avslutningsvis vil vi også henvise til vårt innspill til LMD for tiltak i jordbruket. Med vennlig hilsen, Nora May Engeseth Nestleder i Spire Sammen med vår partnerorganisasjon, Network for Youth Development, NfYD, lanserer vi rapporten 'Norwegian-Malawian Cooperation for Youth Employment'.
Den økende arbeidsledigheten globalt fører spesielt unge ut i en økonomisk krise som vil vare lenger enn covid-19 pandemien. Malawi, et land med en raskt voksende ung befolkning, møter store utfordringer med å sikre arbeidsplasser og muligheter for de unge. Når unge blir ekskludert fra arbeidsmarkedet blir dette et globalt hinder for bærekraftig utvikling. Norge er en av de viktigste bistandspartnerne til Malawi, og har derfor ansvar for å sikre samarbeid for en bærekraftig utvikling og legge til rette for arbeid for unge. Rapporten er basert på spørreundersøkelser og intervjuer med ungdom i Malawi og belyser de utfordringene ungdom møter i søken etter arbeid. De største utfordringene er tilgang og kvalitet på utdanning og mangel av arbeidserfaring, samt har unge bønder og entreprenører begrenset tilgang til ressurser og marked. Dette må likevel sees i sammenheng med de mer underliggende strukturene som lav grad av likestilling, begrenset medvirkning for unge og urettferdige globale økonomiske strukturer. I rapporten argumenterer vi for mer helhetlige satsinger og økt samarbeid mellom nasjonale, lokale og internasjonale aktører. Videre gir rapporten anbefalinger til den Malawiske og Norske regjeringa med konkrete tiltak for å sikre arbeidsmuligheter for unge i Malawi. Det nytter ikke med symtomlindrende tiltak i et allerede urettferdig system, vi er nødt til å tenke nytt og helhetlig om utviklingspolitikk. Les rapporten her Mandag 15.juni deltok Spire v/nestleder Marianna Debelian på høring om jordbruk til Klimaplan 2030. I løpet av året skal regjeringa legge fram en plan for å kutte klimagassutslipp med 45% innen 2030. Vi mener dette er en for lav ambisjon, og at Norge må kutte minst 55% innen 2030 i forhold til 1990-nivået. 'Norges historiske ansvar for klimaendringene og miljøødeleggelser gjennom petroleumsnæringa og et skyhøyt forbruk gjør at vi er nødt til å både gjennomføre drastiske kutt her hjemme, i tillegg til å bidra med klimafinansiering ute. Da er vi nødt til å ta i bruk alle muligheter til å kutte utslipp. I jordbruket finnes det løsninger som i tillegg har en rekke andre positive konsekvenser, som å bidra til økt naturmangfold og klimatilpasning, derfor er dette særlig viktig' sier leder i Spire Julie Rødje. 'Ved å lagre karbon i jorda fanger vi CO2 fra atmosfæren, samtidig som jord med høyt karboninnhold er en sunnere jord med økt liv som skaper bedre avlinger og er mer motstandsdyktig mot klimaendringene. Etter Spires kampanje i fjor, valgte regjeringa å melde Norge inn i det internasjonale initiativet 4 per 1000. Det er nå på tide dette følges opp med konkrete tiltak' sier nestleder Marianna Debelian. Les vårt innspill som handler om viktigheten av å lagre karbon i jord her: Innspill om jordbruk til klimaplan 2030 Spire takker for muligheten til å komme med innspill om jordbruk til klimaplan 2030. Våre innspill har et hovedfokus på karbonlagring i jord som et tiltak for klimatilpasning i landbruket. Implementering av karbonbinding i jord og bruk av regenerativt landbruk er viktige virkemidler i miljøkampen, både nasjonalt og internasjonalt. Karbonlagring i jorda er et tiltak som står i samsvar med et ønske om å redusere utslipp, og skape et mer robust landbruk i møte med klimaendringene. Ikke bare bidrar dette til å fange opp CO2 fra atmosfæren, økt karbon i jorda er også et tiltak som bidrar til klimatilpasning, sunnere jord og gode avlinger. Økt avling pr. arealenhet gjør at en større mengde røtter og planterester bindes som organisk karbon i jordsmonnet. En sunn jord med mye liv, gir godt vekstgrunnlag for plantene. Dette kan derfor være et viktig virkemiddel for å øke selvforsyningsgraden vår. Dessuten legger en sunnere jord til rette for en solidarisk matpolitikk der en tar i bruk norske arealer og ressurser, framfor å beslaglegge landarealer internasjonalt. Dette legger et grunnlag for matsikkerhet og matsuverenitet både her hjemme og internasjonalt. Videre er lagring av karbon i jorda et tiltak som skjer på naturens premisser, fordi dette nettopp er en naturlig prosess som skjer gjennom fotosyntesen og variert plantekultur. Vi må bort fra sprøytemiddel, monokulturelle landbruk, og få inn mer fangvekster og økt beite for å optimalisere lagring av karbon. Jordbruket må leve på og av norsk jord og mark. Bruken av importert kraftfôr må reduseres, mens de enorme beiteressursene vi har i Norge må tas i bruk, før det gror igjen. I følge Nibio er det også mange muligheter med dyrking av fangvekster i korn. Forsøk fra andre land viser at fangvekster kan være et tiltak for å kompensere for utslippene fra jordbruket ved å øke karbonbindingen i jorda. Dette er tiltak som ikke legger press på naturen, men som heller blir en del av karbonsyklusen. Dette gjør at vi kan sikre matproduksjonen vår også i et endret klima. Et jordbruk som er bedre rustet i møte med klimaendringene og som tar vare på biologisk mangfold er også et jordbruk som gir økt matsikkerhet. Mye peker på vinn-vinn situasjonen som ligger i å skalere opp innsatsen på karbonlagring i jordbruket. Norge har meldt seg inn i det internasjonale initiativet 4-per-1000, og det er nå på tide at det å rette fokus mot hvordan CCS tiltak kan implementeres på gårdsnivå. Spire mener at det bør satses mer på karbonlagring i jord gjennom fire tiltak:
Vennlig hilsen, Julie Rødje Leder i Spire Denne uka har Spire verveuke. Om du er usikker på hvorfor du burde bli medlem i Spire gir vi deg 5 gode grunner til å bruke en 50-lapp på å bli medlem! 1. Spire jobber for å skape en rettferdig og bærekraftig verden. Vi setter oss ikke små mål i Spire, og vårt hovedmål som organisasjon er å påvirke verden i både rettferdig og bærekraftig retning. Vi ser miljø og sosial rettferdighet i sammenheng, og det ene kan ikke løses uten det andre. Klimaendringene rammer ulikt og urettferdig. Nasjoner som har bidratt minst til klimaendringene opplever de største endringene i klima, og har dårligst utgangspunkt for å tilpasse seg endringene. Rike nasjoner har tjent godt, både på utbytting av tidligere kolonier, og på enorme utslipp av klimagasser. Denne urettferdigheten mener Spire vi har ansvar for å rette opp i. 2. Systemisk endring og akutte tiltak for miljø og rettferdighet. Skal vi stanse klimakrise trengs det store systemiske endringer. Norge, med resten av verden, må komme oss ut av oljealderen og inn i en sirkulær og bærekraftig tidsalder. Hele vårt økonomiske system er basert på uendelig vekst, og står i veien for bærekraft. Derfor jobber Spire med de store linjene og rammene for hvordan vi styrer verden. Men det betyr ikke at vi ikke er opptatt av handling i dag! Det er mye som kan gjøres på kort sikt for å bedre både lokalmiljø og klimautslipp. Spire tilbyr med andre ord alt fra klesbyttemarked og fikse-workshops, til skoleringer og politisk påvirkningsarbeid på systemnivå. 3. Norge har alle muligheter til å starte med seg selv. Vi maser til det skjer! Dersom en argumenterer for at Norge burde stanse olje- og gassutvinning lenge før alt er tomt får en ofte som svar at “Norge bare er en liten del av verden, som ikke har noe å si”. Ikke bare er dette feil, all tid Norge kommer på fjerdeplass i karbonutslipp fra eksport av olje og gass. Men det er også en dårlig unnskyldning til å ikke gjøre noe. Som verdens rikeste land har vi alle muligheter til å vise at det er mulig å komme seg vekk fra en petroleumsbasert økonomi! 4. Et bærekraftig jordbruk starter med å bruke de ressursene man har selv. Ødeleggende monokultur, matjord som bygges ned, beitedyr som lever av kraftfôr framfor gras, tunge maskiner, og store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler. Dette er retninger mer og mer av verdens jordbruk går i, også i Norge. Selv om dette gir mye mat i dag vil det ødelegge for matproduksjon i framtida. Spire jobber for en ny retning i jordbruket! En retning som spiller på lag med naturen, baserer seg på ressursene som finnes lokalt, og som er et verktøy framfor en motspiller i klimakampen! 5. Vi er grundige! Det er viktig for Spire at vi vet hva vi snakker om. Opp gjennom Spires levetid har vi skrevet flere rapporter, om alt fra norsk import av soya fra Brasil, landtyveri i Tanzania og nå sist en rapport om ungdoms erfaringer med arbeidsledighet i Malawi. Sistnevnte rapport lanseres 26. juni! |