Høstseminar for hele organisasjonen!Spires høstseminar avholdes 24. - 26. september på Svarstad Lodge i Vestfold.
Høstseminar er et av to nasjonale seminarer Spire vanligvis arrangerer hvert år. I år er det det første på VELDIG lang tid. Det gjør dette seminaret ekstra viktig. Her vil du møte medlemmer fra hele Norge, lære mer om Spires politikk, og delta i spennende diskusjoner og skoleringer. Gjennom å dele erfaringer mellom lokallag, utvalg og medlemmer skal vi lære sammen. Endelig igjen kan vi kjenne på følelsen av å være med i en organisasjon som dekker hele landet. Seminaret passer utmerket for både gamle og nye medlemmer i Spire. Seminaret koster 200 kroner, og dekker reise, kost og losji. Det er begrenset med plasser, så førstemann til mølla! Det er 50 sengeplasser på hytta, men det er også teltplass utenfor hytta. Meld deg på her seinest 9. september: https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSfCIBH1KUHIsVEwEMqvUowDRvPRj6YMnYfTgqXWH2HCwt8REg/viewform Program kommer etter hvert, se også facebook event for seminaret. For spørsmål ta kontakt med organisasjonsrådgiver, Sigrid Elise Høeg på sigrid@spireorg.no eller 46468132 FNs klimaforhandlinger er helt sentrale i internasjonal klimapolitikk, men det kan være ganske vanskelig å forstå seg på alle forkortelsene, prosedyrene og begrepene som omgir konvensjonen. For å gjøre klimaforhandlingene litt mer forståelige har vi derfor laget en nettside som forklarer prosessene og begrepene nærmere. Hva er egentlig mellomforhandlinger, og hva har skjedd? De tre siste ukene har verden møttes virituelt for å forhandle internasjonaleklimaforpliktelser og klimaavtaler. SB52, mellomforhandlingene under FNs klimakonvensjon, er et viktig møte for å komme nærmere enighet tilknyttet verdens land årlige konferanse under FNs klimakonvensjon. Planen var å ta verden ett skritt nærmere forhandlingene om verdens forpliktelser og klimaavtaler, som skal diskuteres videre på selve klimaforhandlingene, COP26, som finner sted i høst i Glasgow. Ettersom konferansen ikke var fysisk, ble det på forhånd erklært at det ikke skulle tas formelle beslutninger. Likevel har det kommet noe godt ut av forhandlingene. For å sikre fremgang ble det skrevet uformelle notater som i ulik grad vil være førende for forhandlingene i Glasgow i november. Dette vil kunne føre oss et skritt nærmere en enighet i Glasgow. I tillegg har partene, og vi, fått en noe større forståelse for standpunktene til flere parter. Samtidig var også mellomforhandlingene tydelig påvirket av tekniske feil, tilkoblingsproblemer, tidssone- og oversettelsesproblemer. Møtet viste også hvor mye arbeid som fortsatt må fullføres før Glasgow for å fikse de siste tekniske utfordringene med parisavtalen - som f.eks. dobbelttelling under markedsmekanismer. Fremgangen har også dessverre vært begrenset der flere land har gjentatt tidligere standpunkt - ikke faktisk forsøkt å kommet til en ny enighet. Videre følger litt mer konkret info om status på tre områder Spire følger i forhandlingene: tap og skade, ungdomsmedvirkning og jordbruk. Tap og skade Tap og skade omhandler at de som historisk sett er ansvarlige for klimakrisen skal dekke både økonomiske og ikke-økonomiske tap forårsaket av klimaendringene i land i det globale sør som historisk sett ikke har bidratt til klimakrisa. Tap og skade er derfor helt sentralt i diskusjonen om klimarettferdighet i FNs klimaforhandlinger. Dessverre fikk ikke tap og skade noe særlig plass i de digitale mellomforhandlingene ettersom agendaen måtte kuttes ned. Det samme gjelder kjønnsperspektivet og klima, som også er ett tema Spire følger tett i FNs klimaforhandlinger. Mer om hvordan kjønn og klima henger sammen kan du lese om her. Faktumet at både tap og skade og Gender fikk mindre plass i mellomforhandlingene løftet flere land fra det globale Sør frem som urettferdig, ettersom tema som kan oppleves som viktigere for det globale Nord, som f.eks. arbeidet med åpenhet, fikk mer plass. Etter press fra Sør ble det likevel organisert ett møte. Her fikk partene diskutere hva de tenkte om veien videre til Santiago nettverket på tap og skade. Elise Åsnes, nestleder i Spire og observatør under klimaforhandlingene, forklarer at dette er fint, men likevel ikke nok: “Det var svært synd at det bare ble organisert ett møte den siste uka. Det er enda masse arbeid som må bli gjort før operasjonaliseringen av Santiago nettverket.” Ungdomsmedvirkning Forhandlingene i FNs klimakonvensjon er det møtet som har størst sivilsamfunnsdeltakelse i FN. Vanligvis foregår mye av påvirkningsarbeidet i kaffepauser, i lunsjen eller mellom møtene. Med virtuelle forhandlinger har denne formen for kontakt med forhandlerne forsvunnet. Dette har fått følger for hvor reell ungdomsmedvirkningen under denne sesjonen har vært. Siden de uformelle formene for påvirkning falt bort, har det vært helt avgjørende å kunne diskutere innspill og bidra med konkrete tekstforslag til norske forhandlere, sier Ane Aurora Skjølberg Serreli. Serreli, som er tidligere nestleder i Spire, er i år ungdomsdelegat til klimaforhandlingene i FN på vegne av LNU. Ungdomsdelegatprogrammet tilrettelegger for god informasjonsflyt og meningsutveksling mellom delegasjonen og sivilsamfunnet. Vi er heldige som har såpass tett og åpen dialog med Norges forhandlere. For unge i mange andre land er ikke dette en selvfølge, forteller hun. Norges ungdomsdelegater har lenge løftet viktigheten av å opprette tilsvarende ungdomsdelegatprogrammer over hele verden. Under denne sesjonen oppfordret også YOUNGO, klimakonvensjonens gruppe for ungdoms- organisasjoner, partene til å opprette slike program, der ungdomsdelegatene blir brukt aktivt inn i forhandlingene. I tillegg ble det foreslått å opprette møteplasser mellom partene og ungdomsorganisasjoner, slik at de unge kan diskutere og dele sine perspektiv direkte med partene. Jeg mener direkte dialog med partene er helt avgjørende for å sikre reell ungdomsmedvirkning, og er noe vi skal fortsette å jobbe for frem mot COP26. Det er viktig at unge får en ordentlig mulighet til å påvirke forhandlingsprosessene, ettersom disse legger grunnlaget for internasjonale beslutninger som har stor innvirkning på unges framtid, sier Ane Aurora Skjølberg Serreli. Koronivia Joint Work on Agriculture (KJWA) I 2017 ble det opprettet et eget workshop-løp på tilpasning i landbruk i FNs klimaforhandlinger, kalt Koronivia Joint Work on Agriculture (KJWA). Formålet er å konkretisere videre arbeid med landbruk under FNs Klimakonvensjon. Under KJWA-møtene har det blitt holdt den siste workshopen om bærekraftig vann og landforvaltning. Her har det blitt presentert forskjellig løsninger fra land og organisasjoner om hvordan landbruket . I tillegg har det blitt diskutert temaer som husdyrproduksjon, matsikkerhet og sosio-økonomiske aspekter ved landbrukssektoren. Husdyrproduksjon er et sårt tema for flere land, og land i Sør viste tydelig bekymring for sin matsikkerhet dersom husdyr skulle reduseres. Det er derfor viktig å tydeliggjøre forskjellen mellom industriell husdyrproduksjon, som bør legges om, og pastoral samfunn, som er en nødvendighet for mange samfunn. KJWA går mot slutten og det skal ferdigstilles en rapport på COP26 som skal bestemme fremtida til jordbruksløpet under COP26. Her er diskusjonen om det skal tas under mekanismer som finnes allerede, som finansiering og tilpasning, eller om det skal opprettes et eget spor for jordbruk. Det må gis mer finansiering til jordbruk, og dette må ikke gå til flere byråkratiske prosesser, men til grasrota der klimaendringer rammer jordbruket hardest, sier Cari Anna King, nestleder i Spire og observatør under klimaforhandlingene. Vi må jobbe aktivt for å få jordbruket til å prioriteres under COP, dette skal vi gjøre frem mot november og i ettertid, poengterer hun. Det skal også arrangeres FNs mattoppmøte i september i år. Det er viktig å se alle toppmøtene i sammenheng, sier King, om vi skal oppnå et bærekraftig og rettferdig matsystem må det jobbes samstemt med internasjonal jordbruk- og matpolitikk. Vaksinerettferdighet En annen svært viktig sak før klimaforhandlingene i Glasgow er rettferdig tilgang til vaksiner. Åsnes forklarer at det var stor spenning tilknytte dette i forhandlingene: sivilsamfunnsorganisasjoner verden over frykter at pandemien og den urettferdige vaksinefordelingen vil hindre dem og andre i å delta forhandlingene i høst. Vi var derfor svært spente på om vi ville få litt mer klarhet i hvordan UNFCCC har planlagt å i sikre rettferdig tilgang til konferansen. I en pressekonferanse siste dag av mellomforhandlingene, torsdag 17. juni, bekreftet både britiske COP-president Alok Sharma og UNFCCC Eksekutiv Sekretær Patricia Espinosa på nytt at COP vil finne sted i Glasgow i november 2021. Sharma uttalte også at vaksiner vil være tilgjengelige for delegasjoner som trenger dem for å få tilgang til COP. Det er derimot uklart både om observatører og medier er inkludert, i tillegg til at detaljer om format og antall deltakere også gjenstår uklart. Dette fører til en stor usikkerhet for både sivilsamfunn og parter. Vi i Spire har derfor gått sammen med flere andre sivilsamfunnsorganisasjoner der vi krever at Norge går foran og jobbe for løsninger som garanterer rettferdig og god medvirkning for sivilsamfunn og fra det globale Sør., legger Åsnes til. 'Kjære politikere, kjære oppmøtte, kjære alle sammen! Årets jordbruksoppgjør handler om så mye mer enn noen få ekstra kroner og øre i et vanlig lønnsoppgjør. Årets jordbruksoppgjør handler først og fremst om nasjonens fremtid! Tiden for at matvareproduksjonen i Norge skal drives på dugnad, er over! La de norske bøndene få en lønn som de kan leve av, la neste generasjons bønder få gode og forutsigbare rammevilkår. La oss sammen skape håp og optimisme i det samfunnskritiske og bærekraftige norske landbruket!' Dette var ordene til Tobias Rosendal Bech, sentralstyremedlem i Spire og fisker, under demonstrasjonen foran Stortinget onsdag. En bred allianse fra miljø-, bonde- og solidaritetsorganisasjoner viste sin støtte til norske bønder og en ny retning for jordbrukspolitikken. Regjeringas tilbud under årets jordbruksoppgjør er direkte uverdig, og vi trenger desperat en ny jordbrukspolitikk som er sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig. Opprop for norsk mat og levende bygder Norsk jordbruk må levere på samfunnsoppdraget. Derfor må jordbrukspolitikken være sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig. Denne våren har de fleste fått med seg hvor dårlig den norske bonden tjener – både på små og store bruk. Vi har fått ærlige historier om arbeidsmengde, bekymringer og dystre framtidsutsikter. Høyere inntekt til bonden er imidlertid ikke et mål i seg selv, men det er et helt nødvendig virkemiddel for at jordbruket skal kunne levere på samfunnsoppdraget. Stortinget har fastsatt fire hovedmål for jordbrukspolitikken: Matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Til tross for disse gode målene, har skiftende regjeringers politikk ført til at det hver dag legges ned to gårdsbruk, til at 14 % av jordbruksarealet vårt er ute av drift og at vi bruker under halvparten av de rike utmarksbeitene som dekker nesten halvparten av landarealet vårt. Det gjør at kulturlandskap gror igjen og at biologisk mangfold som beitedyr har tatt vare på i hundrevis av år forsvinner. Det har gitt oss en sjølforsyning på under 40 %. Det vil si at over 60 % av den maten vi spiser, inkludert råvarer til fiske- og dyrefôr, importeres. Dette gir dårlig matsikkerhet og setter matvareberedskapen i fare ved konflikter, handelsblokader, ekstremvær og lignende. Situasjonen for norsk jordbruk og matproduksjon er svært alvorlig. Inntektsgapet mellom bønder og andre lønnsmottakere er på nærmere 200 000 kroner i snitt, slik Budsjettnemnda regner i dag. Rammevilkårene er så dårlige at neste generasjon ofte ikke vil ta over. De siste 20 årene har antall aktive gårdsbruk i Norge blitt redusert med 30 000 - fra 69 000 i 2000 til i underkant av 39 000 i dag. Fortsetter vi på samme kurs vil Norge i 2050 ha i underkant av 20 000 aktive gårdsbruk og en dårligere matvareberedskap. Kvalifisert arbeidskraft vil forsvinne fra distriktene, det lille jordbruksarealet vi har i Norge vil ikke utnyttes til det fulle, og de få bøndene som er igjen står uten naboer, nærbutikk og barneskole. Denne utviklinga må snus dersom vi fortsatt skal ha åpne landskap, dyr på beite, seterdrift, trygg mat med svært lav antibiotikabruk, god dyrevelferd og grønne arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Jordbruk og matproduksjon er den største fastlandsnæringa i Norge. Næringsmiddelindustrien og jordbruket står for rundt 85 000 årsverk direkte. I tillegg sysselsetter jordbruket tusenvis utover egen næring. Mange bønder kombinerer også gårdsdrift med annet lønnet arbeid som lærer, innen helsetjenesten, snøbrøyting og lignende. Dette gir kvalifisert arbeidskraft i bygdene og et levende Norge. Det er et stort gode for storsamfunnet. At alle land produserer den maten de kan til sin befolkning på sine naturgitte ressurser, er solidaritet i praksis. Å importere mat fra multinasjonale selskaper som presser ut småbønder og urfolk er ikke solidarisk. Gjennom handelsavtaler åpner regjeringa for stadig større importkvoter av varer vi kan produsere selv. Det er på høy tid at Stortinget tar større ansvar for landets matproduksjon. Jordbruksoppgjøret mellom bøndene og staten er, både ved avtale og brudd, kun forberedende til behandling i Stortinget. Matproduksjon må i større grad bli en del av den offentlige debatten, og ikke minst i valgkampen til det kommende stortingsvalget. Mens vi i år 2000 brukte 3 % av statsbudsjettet på jordbruk, bruker vi i dag kun drøye 1 %. Det er få politikkområder der en får så mye igjen for hver krone, som en gjør i jordbruket. Skal vi ha norsk matproduksjon og bruk av jord i hele landet i framtida trengs det både økt budsjettstøtte og en ny retning i jordbrukspolitikken. Det vil også sikre nødvendig råvaregrunnlag for næringsmiddelindustrien. Budsjettstøtten og virkemidlene må sikre et sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig jordbruk. Organisasjonene som står bak dette oppropet krever derfor at:
Underskrevet av: Kjersti Hoff, leder Norsk Bonde- og Småbrukarlag Mette Nord, forbundsleder Fagforbundet Therese Hugstmyr Woie, leder Natur og Ungdom Julie Rødje, leder Spire Ida Beate Løken, Alliansen ny landbrukspolitikk Jørn Eggum, forbundsleder Fellesforbundet Frankie Rød, leder Ungdom mot EU Markus Brun Hustad, daglig leder Økologisk Norge Larissa Avelar, Latin-Amerikagruppene i Norge Hege Skarrud, leder Attac Monica Marcella Kjærstad, leder La humla suse Anja Bakken Riise, leder Framtiden i våre hender Elise Tunstrøm, leder i Norges Sosiale Forum Are Einari Björklund Skau, på vegne av initiativet Ta havet tilbake og jorda i bruk Vi har som samfunn et ansvar for å minimere risikoen for, og konsekvensene av, framtidige kriser. Pandemier, klimaendringer, økt sosial ulikhet, matusikkerhet og atomkriser er noen av utfordringene som utgjør en stadig større fare for framtidige generasjoners interesser, rettigheter, trygghet og velferd. Et tiltak for å motvirke dette er å etablere et Framtidsombud, etter modell av Barneombudet, som kan arbeide for å sikre framtidige generasjoners interesser, rettigheter, trygghet og velferd. I 2014 hadde Spire en kampanje om nettopp dette. Over 40 organisasjoner støttet kravet om at Norge skulle burde få på plass et slikt ombud. Dette viser at det er bred enighet om behovet, samt en interesse for å få dette på plass fra det norske sivilsamfunnet. Koronapandemien har på nytt vist behovet for langsiktige politiske løsninger, og vi mener tida er inne for å at drømmen om et framtidsombud blir virkelig! Spire, Nei til Atomvåpen og Effektiv altruisme ble derfor invitert av Norges fredsråd til å diskutere saken nærmere. Resultatet ble en helt ny podcast der leder i Spire, Julie Rødje, og generalsekretær i Effektiv Altruisme, Eirin Evjen, snakker om hvorfor et framtidsombud er en god idé, hvordan det kan fungere og om mulighetene for å få det på plass i Norge. Hør podcasten her! Hvorfor et framtidsombud? Framtidsombudet kan hjelpe beslutningstakere tenke langsiktig, ta hensyn til fremtidige generasjoners interesser og utrede og følge opp politiske tiltak som kan styrke beredskapen vår mot alvorlige kriser som kan ramme Norge de neste hundre årene. Som DSBs rapport i 2019 viser, og som vi har opplevd i 2020, kan slike kriser føre til store konsekvenser for liv, helse, natur, økonomi og samfunnsstabilitet. Å investere i et Framtidsombud nå er et forebyggingstiltak som vil redusere sannsynligheten for slike kostnader i framtiden. Framtidsombudet eller en lignende institusjon skal:
For at et framtidsombud skal kunne ha en reell betydning er det avgjørende at ombudet har relativt stor frihet og åpen rammer. Hva som vil være de store risikofaktorene for framtidige generasjoner er vanskelig å forutse i 2021, dette må vurderes løpende. For å sikre ombudets langsiktighet er det avgjørende at ombudet er politisk nøytralt, men baserer seg på nyeste forskning og kunnskap. Relevante problemstillinger ombudet bør fokusere på inkluderer, men er ikke begrenset til miljø, pandemier, internasjonal sikkerhet og matsikkerhet. Vil du lese mer om hvilken rolle et Framtidsombud kan ha - sjekk ut Spires rapport fra 2013 her! |