I morgen starter FNs pre-summit i forløp til selve mattoppmøte (Food system summit) som finner sted i september. Leder i Spire, Julie Rødje, er en del av den offisielle norske delegasjonen som sivilsamfunnsrepresentant på vegne av Forum for utvikling og miljø, og mener det er på høy tid vi endrer dagens matsystem.
"Dagens matsystem er kanskje det tydeligste eksempelet på urettferdige strukturer i verden. En av fire mennesker har ikke tilgang på nok, sikker og næringsrik mat, og antallet er økende. Bøndene og kystfiskerne får stadig dårligere betalt og vanskelige arbeidsforhold. Samtidig utarmes jorda, klimagasser fører til global oppvarming og intensiv drift ødelegger naturmangfoldet. Vi er nødt til å endre hvordan vi produsere, handler med og fremstiller mat" påpeker Rødje. I over et år har FN og medlemsstater avholdt en rekke dialogmøter innenfor fem ulike handlingsspor for å fremme løsninger til et nytt matsystem. En rekke såkalte 'game chaning solutions' er presentert av ulike aktører. Selve toppmøte skal resultere i en kortfatter erklæring fra FNs generalsekretær, samt anbefaliner til medlemslandene. Disse skal baseres på løsningsforslagene, samt dialogmøtene. "Det er helt avgjørende at FN og medlemslandene følger opp diskusjonene og fastsetter konkrete tiltak for å sikre både er bærekraftig og rettferdig matsystem. Tiltakene må være i samspill med, og styrke, andre internasjonale prosesser som Parisavtalen, veien mot en ny naturavtale og bærekraftsmålene. Vi kan ikke løse utfordringene knyttet til mat alene, derimot er vi helt avhengig av en helhetlig tilnærming, reguleringer og forpliktelser for både stater og selskaper" fastslår Rødje som håper Norge både vil føre en samstemt politikk under samtlige toppmøter og sikre at politikken som føres hjemme og internasjonalt drar i samme retning. Grunnet koronapandemien er det svært begrenset deltakelse i Roma, og de aller fleste deltar derfor digitalt. Mattoppmøte påerobrer seg tittelen 'folkets toppmøte', hvor hvermannsen kan følge møtene. Samtidig medfører dette også utfordringer hvor stemmer fra Sør, særlig fra rurale områder eller urfolk, mangler. Ingen eller ustabil internettilgang gjør det umulig å delta på møtene. "FN har allerede fått kritikk for å ikke ha inkludert sivilsamfunn, urfolk eller andre marginaliserte grupper som ungdom og kvinner, i tilstrekkelig grad. Skal man få en reell dialog og komme fram til løsninger som gagner verdens fattigste, de som lever i sult og er mest sårbare i møte med klimaendringer og tap av natur, må disse gruppene ha en faktisk stemme" sier Rødje som er spent på hvordan reprensentasjonen og deltakelsen vil være når det hele braker løs i morgen tidlig. Vil du også følge med på formøtet? Du finner både program og påmelding for de ulike delene her. I tillegg arrangeres det et eget alternativt toppmøte av sivilsamfunnet. Program finnet du her. Spire vil oppdatere på hva som skjer både under det formelle og det alternative toppmøtet. I går startet gruveselskapet Nussir ASA grunnarbeidet for å utvinne kobber ved Repparfjorden i Finnmark. Dette er et svært omfattende og miljøskadelig arbeid som kan og må stoppes!
«Den planlagte gruvevirksomheten i Repparfjord vil ha store ødeleggelser for biologisk mangfold, bærekraftig matproduksjon, kystfiskerne, reinnæringa og samisk kultur. Fjordene og naturen vår har en særskilt verdi som ikke kan selges som søppelplass for kortsiktig profitt. Stortinget må anerkjenne at de negative konsekvensene er for store, og prosjektet på stoppes» fastslår leder i Spire, Julie Rødje. Fare for fisken og reindriftsnæringa Gruvedriften vil i hovedsak bidra til to store problem. Det første gjelder dumping av gruveavfall i fjorden gjennom et sjødeponi. Repparfjord er både en nasjonal laksefjord og et viktig gyteområde for kysttorsk og skrei. Likevel vil inntil 2 millioner tonn gruveslam og tungmetallholding avfall vil kunne dumpes årlig i inntil 30 år, og selve deponiet vil utgjøre åtte kvadratkilometer. Bunnfauna og fisk vil forsvinne fra området, i tillegg til at store deler av den øvrige fjorden vil kunne bli negativt påvirket, ikke bare under drift, men også i lang tid etterpå. Kysttorsken er allerede rødlistet, hvilket innebærer at regjeringa har forpliktelser til å lage en gjenoppbygginsplan for den. At de samtidig tillater utslippene i Repparfjord er stikk i strikk med dette. Videre er arealbruken ved gruva et stort problem for naturmangfoldet og reindrifta. Området rundt Repparfjord er allerede sterkt presset av annen utbygging og det er lite gjenværende område. Særlig spiller område en viktig rolle som flyttbeite under kalving. Særlig gjelder dette i reinbeitedistriktene Fiettar 22 og Fálá 20 som i dag leverer en anmeldelse for arbeidet som i går ble startet i Markoppneset som ikke en del av den opprinnelige planreguleringen Nussir ASA har fått godkjent. Spørsmålet er om arbeidet som nå gjøres er lovstridig. «Regjeringa som har gitt tillatelse, og Nussir ASA selv, viser en arroganse når de hverken lytter til kystfiskerne, Havforskningsinstituttet, lokalbefolkning eller Sametinget. Heldigvis er ikke for sent å snu. Nussir mangler fortsatt omtrent en milliard kroner for å komme ordentlig i gang. I tillegg kan et nytt Storting ta opp saken på nytt etter valget i september» påpeker Rødje. Krever en helhetlig forståelse av bærekraft Hovedargumentet til Nussir og Regjeringa for prosjektet er todelt. Det handler om å produsere kobber som brukes i batteri og elektronikk, og å skape arbeidsplasser i nord. Argumenter som at Norge kan produsere kobber i stedet for barn under livsfarlige vilkår i gruvene Kongo kommer også på banen. Dette bildet er både misvisende og forenkles. «Gruvedrift i Repparfjord vil ikke hjelpe kongolesiske barn. Både i Kongo og i Norge må selskapene, som Nussir, påføres strenge lover og reguleringer, og de må også få avslag når driften går på bekostning av miljø eller menneskerettigheter. Gruvedrift i Repparfjord er uakseptabelt av hensyn til miljø, matproduksjon og urfolksinteresser, å bruke livsfarlige arbeidsvilkår i andre land som argument, er både skittent og flaut» avslutter Rødje. Er du interessert i problematikken rundt mineralutvinning, overforbruk av naturressurser og hvorfor elektrifisering alene ikke er løsninga på klima- og naturkrisa? Sjekk ut vår kampanje Grønn overvekst! |