Hva er erfaringene med genmodifiserte organismer (GMO) i landene der dette dyrkes? Neste uke arrangerer Nettverk for GMO-fri mat og fôr en foredragsturné med internasjonale aktivister fra Sør-Afrika og USA. Vil du vite mer om GMO, og lære mer om hva som egentlig er greia? Da bør du komme på et av arrangementene nær deg neste uke. En genetisk modifisert organisme (GMO) har fått endret sitt arvemateriale ved hjelp av genteknologi. Dette gjøres ved å kombinere og manipulere gener fra forskjellige arter for å oppnå ønskede egenskaper. Noen mener at genmodifiserte planter kan løse verdens sultproblem, fordi vi kan lage planter med de egenskapene vi vil. Det tror ikke Spire.
- Uansett om du syns GMO virker farlig eller verdt nærmere vitenskapelig utforsking, håper jeg du tar et bevisst standpunkt til hva du skal mene. Det er tross alt snakk om vårt felles matfat, og det er noe alle bør bry seg om, sier Mari Gjengedal, koordinator for matutvalget i Spire. Den amerikanske bonden David Runyon og Bill Freese fra Centre for Food Safety i USA skal diskutere GMO-erfaringer med Mariam Mayet fra African Centre for Biosafety i Sør-Afrika og med norske gen-aktivister. Foredragene
Møtene holdes på engelsk. Last ned plakaten for turneen her (pdf). Har du spørsmål eller ønsker mer informasjon om arrangementene kan du kontakte Bell Batta Torheim i Utviklingsfondet: bell@utviklingsfondet.no tlf: 23 10 95 88/41 12 34 04 I Klassekampen 24. august kunne du lese en felles kronikk fra en rekke organisasjoner som sammen ber nærings- og handelsminister Trond Giske om å avbryte forhandlingene om en frihandelsavtale med Honduras. Norge har presedens på å avbryte forhandlinger med illegitime partnere. Her kan du lese hele kronikken og finne ut hvorfor Spire mener Norge bør avbryte forhandlingene.
Til nærings- og handelsminister Trond Giske Norge går nå, i slutten av august, inn i den tredje og avgjørende runden i forhandlingene av frihandelsavtalen mellom EFTA og de mellomamerikanske landene Honduras, Panama og Costa Rica. Undertegnede organisasjoner ser med bekymring på utviklingen i Honduras, og ber om at Norge reserverer seg fra forhandlinger og avtale med Honduras. Som ministeren har uttrykt og NHO understreket, ligger det ikke noen norske næringsinteresser i en avtale med Honduras. Norge vil slik vi ser det ikke tape økonomisk på å ikke inngå en frihandelsavtale med det omdiskuterte landet. I dette tilfellet er det heller ikke tredjepartslandet (Honduras) som har bedt om forhandlinger, siden det var Panama som først bad om forhandlinger og EFTA som bad om at hele regionen skulle inkluderes. Bakgrunnen for våre bekymringer er (1) sivilsamfunnets sterke protester mot en regjering de mener ikke er legitim, (2) at demokrati- og menneskerettighetskrisen i Honduras etter kuppet i 2009 vedvarer, (3) at konsekvensene av frihandelsavtalen kan bidra til å intensivere jordkonflikten i Honduras, og (4) at det ikke foreligger konsekvensanalyser av mulige effekter av avtalen. Regjeringen i Honduras kom til makten via et kupp. I 2009 ble den demokratisk valgte presidenten Manuel Zelaya avsatt ved statskupp som ble fordømt av en hel verden, og den politiske kursen tok en helomvending. Etter kuppet ble det innført unntakstilstand, flere mediestasjoner ble stengt av myndighetene, mens andre ble utsatt for målrettede strømbrudd, trakasseringer og blokkering av signaler. Et valg ble holdt få måneder senere, men under bekymringsverdige omstendigheter. Sannhetskommisjonen i Honduras konkluderte i juli 2011 med at over 20 drap, de fleste på politiske aktivister, ble begått av politiet, militæret eller andre som handlet på statens vegne i perioden som ledet opp til valget. Flertallet av de stemmeberettigede unnlot å stemme, og kandidater med en politisk plattform beslektet med Zelayas deltok ikke. Aktører som var sentrale under kuppet sitter i dag i regjeringen på høyeste nivå. Store deler av sivilsamfunnet i Honduras mener at regjeringen ikke er legitim. Menneskerettighetssituasjonen etter kuppet er kritisk. Honduras er det landet i verden med flest drap per innbyggere og verdens farligste land for journalister, med 20 drepte de siste tre årene. Menneskerettighetsforkjempere, miljøvernere, LGBT-aktivister og bondeledere har blitt truet, forfulgt, skadet og drept i et klima som preges av straffefrihet og hvor politiet og militæret har fått økt makt. Blant de mest utsatte er organisasjoner som tidligere har mobilisert mot lignende frihandelsavtaler. Frihandelsavtalen kan intensivere jordkonflikten i landet. Honduras er preget av en meget skeiv jordfordeling. Over 300.000 fattige familier mangler tilgang på jord og stadig flere småbønder blir presset vekk fra jorda si. Landet som er velegnet for jordbruk sliter med matsikkerheten. Samtidig er Honduras storeksportør av råvarer som palmeolje og bananer, noe som krever store jordarealer. I tillegg vil den nye gruveloven som nå utarbeides reaktivere mange hundre gruvekonsesjoner som nå er uvirksomme. Dette vil få store negative konsekvenser for folk i områder hvor konsesjonene foreligger. Enten i form av grov forurensing som i Valle de Siria-gruven, eller ved at bøndene presses til å flytte. Etter kuppet har flere områder vært preget av voldelige jordkonflikter mellom fattige bønder og jordeiere som driver eksportrettet jordbruk. Aguán-dalen, et av de mest fruktbare områdene i landet, ble militarisert da kuppregjeringen satte inn 2000 soldater rett etter valget. Så langt har mer enn 50 medlemmer av bondebevegelsen blitt drept i forsøket på å vinne tilbake jord de har krav på. Senest i mars i år okkuperte over 3.000 familier flere jordområder spredt rundt i landet fordi de har ventet i flere tiår på en omfattende jordreform. Frihandelsavtalen legger opp til ytterligere vekst i det eksportrettede jordbruket, og vil intensivere kampen om jorda. Avtalen mangler konsekvensutredninger. Et av hovedargumentene for frihandelsavtaler fra norsk side er at det vil bidra til utvikling i tredjepartsland. Uten konsekvensutredninger blir slike argument stående utelukkende på ideologisk overbevisning. Politiske avtaler får naturlig nok ulike konsekvenser i ulik kontekster. Vi oppfordrer derfor ministeren til å sørge for uavhengige analyser av miljø- og utviklingskonsekvenser før forhandlingene tas videre. På bakgrunn av dette ønsker vi at Norge ikke skriver avtale med de mellomamerikanske landene så lenge Honduras ikke uteblir. Å avbryte forhandlinger med illegitime partnere har Norge presedens på. Grunnet alvorlige menneskerettighetsbrudd har ikke Norge ratifisert frihandelsavtalen med Colombia. I forhandlinger med Russland og Hviterussland har Norge med begrunnelse i landets manglende demokrati valgt å ikke forhandle med Hviterussland. I forhandlinger med India har Norge trukket seg fra forhandlingene om det omdiskuterte patentkapitlet. Den rødgrønne regjering har bevist at man kan ha en fleksibel og pragmatisk holdning til frihandelsforhandlinger, det er ingen grunn til å ikke utvise samme sunne pragmatisme i forhold til Honduras og Mellom-Amerika. Oslo, august 2012 Undertegnende Spire Latin-Amerikagruppene i Norge Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdommen Redd Barna Utviklingsfondet Handelskampanjen FIAN Søndag 12. august kom to spente zambiske ungdommer fra vår samarbeidsorganisasjon Youth Environment Network til Norge. Her ble de tatt vel imot av to minst like spente norske deltakere. Sammen skal de bo og arbeid sammen i seks måneder i både Norge og Zambia. Her kan du lese mer om prosjektet. Spire har samarbeidet tett med YEN de siste årene. I 2011 var vi på besøk til hverandre tre ganger. Det er utrolig lærerekt å møte ungdomsorganisasjoner fra land i Sør som jobber med den samme tematikken som Spire gjør. Og siden stemmen fra Sør skal være gjennomgående i Spires politiske arbeid er det også helt uvurderlig for oss å gjennomføre slike prosjekter.
Utvekslingsteamet består altså av to deltakere fra YEN og to deltakere fra Spire. De to zambiske deltakerne er Banda Lizzie og Shuko Musemangezhi, og begge to har vært aktive medlemmer over en lengre periode. De to norske deltakerne er Oda Sund og Lina Hamre. Oda har vært medlem og økonomiansvarlig i Spire Bergen en god stund, mens Lina ble med i Spire først i vår. En presentasjon av deltakerne kommer om ikke lenge på Spires blogg, http://inspirerende.wordpress.com/. Utvekslingsteamet skal jobbe sammen om et prosjekt knyttet til matsuverenitet og klimaendinger. De skal være her i Norge og jobbe med Spire i tre måneder før de drar til Zambia og jobber med YEN i tre måneder til. De skal blant annet tilbringe et par uker på økologiske gårder i begge land for å lære mer. Tilslutt skal de også lage en informasjonsbrosjyre om matsuverenitet. Nå er de samlet på forberedende fredskorpskurs sammen med utvekslingsdeltakere fra andre organisasjoner. Utvekslingskoordinator i Spire, Trine Grüner, var i går på besøk hos deltakerne. ”De er allerede godt i gang med prosjektet, og har nå fordelt arbeidsoppgaver og planlegger høsten videre. De ser ut til å ha det kjempegøy sammen og er veldig fornøyde med opplegget til LNU så langt!”, sier hun. På kurset fikk også deltakerne møte utviklingsminister Heikki Holmås, som lovte å satse på ungdommen framover! Vi gleder oss til å følge utvekslingen videre. Følg med på spireorg.no for flere oppdateringer framover. Spire mener at det må opprettes en ombudsperson for fremtidige generasjoner og vier vårkampanjen 2013 til dette. Barneombudet har som oppgave å fremme barns sak i det offentlige og private, dette er en verdifull institusjon for barn som ellers ikke blir hørt når viktige beslutninger tas. Det samme er tilfelle for fremtidige generasjoner.
Politiske beslutninger som blir tatt i dag har ikke et langsiktig nok perspektiv, og kan i mange tilfeller sette livsgrunnlaget til de som kommer etter oss på spill. Måten vi forvalter ressurser på er avgjørende for hvilke muligheter generasjoner som kommer etter oss vil få. Bærekraftig utvikling er bygget på prinsippet om å ta hensyn til kommende generasjoner, uttykket har norske røtter og Norge bør være i front med nye løsninger for å sikre en bærekraftig utvikling også i rike land. Ungarn, New Zealand og Israel er stater som allerede har opprettet ombud for fremtidige generasjoner. Les mer om Ungarns ombudsmann for fremtidige generasjoner her Artikkel 110b i grunnloven sier følgende: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen. Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.» Her ligger allerede grunnlaget for å ta hensyn til kommende generasjoner – alt vi mangler er en utøvende institusjon. Du kan være med å utforme denne spennende kampanjen! Vi vil gjerne ha med jus-, politikk- og økonomistudenter som kan hjelpe oss med å se på hvordan en ombudsperson kan integreres i den norske politiske arkitekturen, hvor mye det vil koste og hvordan man kan tillegge institusjonen et sterkt mandat. Men vi vil også ha andre engasjerte folk! Du bør bo i Osloområdet, og du må kunne identifisere deg med Spires arbeid. Organisasjonserfaring er et pluss. Setter du i tillegg pris på en utfordring og har godt humør kommer du langt! Vi tilbyr:
|