August betyr skolestart og blanke ark for mange. Og med fagfornyelsen kan man ta blanke ark på ordet. I høst tas nye læreplaner og kompetansemål i bruk med fokus på bærekraftig utvikling som et gjennomgående tema i alle fag på grunnskolen og videregående opplæring. Da er det viktig at skolesystemet griper denne sjansen til å skape en løsningsorientert undervisningkultur om klima, miljø og sosial rettferdighet, samt oppfordre til kritisk tenking og handlekraft. Utdanning for bærekraftig utvikling handler nemlig ikke bare om undervisning om global oppvarming, tap av natur- og artsmangfold og plast i havet. Det handler også om medborgerskap, solidaritet, politisk engasjement, systemkritikk og løsningsvilje i praksis. Målet bør derfor være å gi elevene tro på at endring er mulig, framfor en undervisningskultur om klima og miljø som skaper eller forsterker apati og klimaangst.
Dette er åpenbart en krevende overgang for mange skoler og lærere. Arbeidskapasitet, tid og løse tråder gjør det vanskelig å iverksette en helt ny måte å undervise på. Spire har derfor et helt eget prosjekt dedikert til utdanning for bærekraftig utvikling. Gjennom undervisningsopplegget Framtidens klimahelter lærer ikke bare elevene om klimaendringene, men også hvordan vi kan gjøre noe med en av de absolutt største utfordringene verden står overfor i dag. Målet med undervisningsopplegget er å skape engasjement og tro på egen evne til påvirkning. Framtidens klimahelter er dessuten relevant for en rekke kompetansemål i blant annet samfunnsfag, geografi, norsk og naturfag, og kan brukes som inspirasjon til andre fag og aktiviteter på skolen. Er du lærer og ønsker tilgang til Spires skoletilbud eller vil du lære mer om Spires skoleprosjekt? Klikk her eller ta kontakt med prosjektkoordinator hildestorhoug@spireorg.no for mer informasjon eller samarbeid! Årets Verdens Beste Nyheter-kampanje er et eksperiment for å teste effekten av gode nyheter. I syv dager vil deltakere over hele landet motta positive nyheter om internasjonal utvikling som direktemelding. For å gjennomføre dette trenger vi ambassadører. Vil du bli med på laget? Meld deg på ved å fylle ut et skjema her.
Som ambassadør for årets digitale Verdens Beste Nyheter-kampanje vil du motta t-skjorte og en digital verktøykasse som gjør deg klar til å gjennomføre og spre informasjon om kampanjen i ditt nettverk og nærområde. Du kan selve velge i hvilken grad du ønsker å involvere deg – verktøykassen tilbyr ulike nivåer. Det kreves ingen spesifikk erfaring for å delta. HVORDAN FUNKER DET?
Vi gleder oss til å ha deg med på laget! I en tid hvor klimakrisen er over oss, leter vi etter bærekraftige løsninger på mange områder i samfunnet. En økning i plantebasert kosthold og kortreist mat vil høyne sjansen for at vi kan nå klimamålene. Vi er i større grad opptatt av vegetarisk og plantebasert mat, fordi vi vil leve mer miljøvennlig og sunnere. En næringskilde som er nyttig for både helse og miljø, og som vi kan bruke mer av i Norge, er tang og tare, kjent under fellesbetegnelsen alger. Tang og tare er makroalger som vokser langs fjellsider under havet og på steinbunn. I store deler av Asia har alger lenge blitt brukt som ingrediens i matretter. Norge og andre europeiske land er mindre vant med bruken av alger, men beveger seg likevel i samme retning. I Europa finnes de største bestandene av alger langs norskekysten. I denne anledningen har Spire Trondheim intervjuet Elin Njåstad, forsker på makroalger ved NTNU og Diogo Raposo tra trønderbaserte Seaweed Energy Solutions AS, som dyrker tare utenfor Frøya. Blant de mange sortene alger som finnes i Norge er sukkertare og butare blant de vanligste å bruke i mat. Disse inneholder viktige vitaminer som vitamin A og C, proteiner, antioksidanter, i tillegg til mineralet jod. På grunn av de gode forutsetningene for vekst av alger i Norge, menes det at makroalger kan bli en langt større industri enn hva den er i dag (Johansen & Rogne 2020; Skoglund 2020; Helledal 2020). Norge har en lang kystlinje som får naturlig tilførsel av næringsrikt vann. Dette muliggjør taredyrking uten kunstig gjødsling. I 2018 ble det kultivert 169 tonn i Norge, og den årlige produksjonen er estimert å øke til 20 millioner tonn i 2050 (Broch et al., 2019). Tang og tare har et bredt bruksområde. Det kan for eksempel brukes som fiske-og dyrefôr, krydder, smaksforsterkere, snacks og tilbehør til hovedretter. To norske studenter, Frida van der Drift Breivik og Frøya Thue, fikk i januar DOGA´s pris for nyskapende design for sin spiselige emballasje av tare som erstatter for plastemballasje (Nordbø 2020). Interessen for blå vekst er lovende for tareindustrien mener Diogo Raposo, som jobber som produksjonskoordinator for Seaweed Energy Solutions. Prosjekter som SINTEF´s PlastiSea og ProSeaFood, om henholdsvis bioplast og prosessering for matkonsum, kan gi oss økt kunnskap og nye bruksområder for brune alger. Tang og tare i kostholdet - hvor mye er sunt? Ettersom inntak av tang og tare har økt i Norge, har Mattilsynet særlig vært opptatt av jodinnholdet i disse (Mattilsynet, 2019a). Selv om nordmenn generelt er lave på jod, er verken et for høyt inntak eller en brå økning i jodinntak å anbefale (Folkehelseinstituttet, 2018). Ubehandlet kan noen tarearter overskride anbefalt dagsinntak for jod, og Mattilsynet anbefaler derfor at folk ikke spiser store mengder tang og tare i påvente av mer kunnskap (Mattilsynet, 2019b). Dette kan imidlertid være innen rekkevidde - hos Havforskningsinstituttet pågår det et femårig forskningsprosjekt på sjømat og fôrressurser som blant annet ser på mattrygghet hos makroalger til humant konsum (Havforskningsinstituttet, 2020). Raposo poengterer at vi kan lære av Asia, som blansjerer mesteparten av taren som spises. Vi kan redusere jodinnholdet ved å blansjere tang og tare i varmt vann. Blansjering kan redusere jodinnholdet i taren med opptil 90 prosent (Nielsen et al., 2020). Varmebehandlingen får tangen og taren til å skifte farge fra brun til grønn, og den smaker fremdeles veldig godt. Hvordan produsere bærekraftig?
Taredyrking har flere egenskaper som legger til rette for en bærekraftig blå industri. Det krever minimalt med landareal og ferskvann, og hverken sprøytemidler eller gjødsel tilføres. Makroalger tar opp nitrogen og fosfor som er naturlig tilgjengelig i vannsøylen. I tillegg binder makroalgene CO2, noe som ifølge Njåstad motvirker havforsuring. En av utfordringene tareindustrien har er tilstedeværelsen av mosdyr (“skadedyr” som vokser på tang og tare), som stopper tarehøstingen om våren. Raposo bekrefter at dette er en utfordring for næringen; “Vi planlegger innhøstingen med tanke på mosdyrene, siden vi ikke kan selge tare til mat med dyr voksende på.”. Mosdyrene dukker opp på våren, muligens som et resultat av vårsola og økte temperaturer. Økte havtemperaturer grunnet klimaendringer kan starte denne naturlige prosessen tidligere, og potensielt bli et fremtidig problem for industrien, sier Njåstad. Hvilken effekt økt biomasse i form av makroalger kan ha på marine økosystemer, er noe Njåstad forsker på ved prosjektet Kelppro, ved NTNU. Hvis Norge skal begynne med storskala produksjon er det viktig med økt kunnskap om økosystempåvirkninger. Blant annet kan denne kunstige tareskogen - produksjonsanleggene - utgjøre nye habitat for arter som lever langs kysten, og fungere som matfat, gjemmested og oppvekstområde for småfisk og annen marin fauna. Diogo Raposo forteller også at bransjen på eget initiativ har utviklet retningslinjer for å ta hensyn til tilpasninger og genetikk hos artene som naturlig vokser langs kysten. Som medlemmer av Norsk Taredyrkerforening følger de anbefalingene om å bruke mange morplanter funnet innenfor 100 km fra dyrkningsanlegget. Dette er et tiltak for å ta hensyn til de lokale tilpasningene som er lagret i makroalgenes genotyper. “Vi er også med på å utvikle retningslinjer for god praksis i andre europeiske land”, forteller han. Tips til tang- og taresanking For å komme i gang anbefaler de to å ta en rekognoseringstur i nærområdet, plukke med seg noen arter hjem og lese litt om dem. Fingertare er eksempelvis god til chips (!) og bør plukkes ved lavvann. Støvler, vadebukser eller badetøy kan være nødvendig for å nå noen arter. Det finnes mange gode ressurser på nett om man vil prøve å høste selv, for eksempel tingmedtang.no, som har en rekke tips, oppskrifter og informasjon om ulike arter tang og tare. Noen av disse er: ● Velg et sted med god vanngjennomstrømning, og ikke i nærheten av utslipp og kai. ● Tenk bærekraftig: La festet stå, og ikke sank alt av en art i et område. ● Sank fra tang som vokser fast, ikke det som flyter i land. Lyst til å lære mer? Søndag 30. august arrangerer Spire Trondheim en tang og tare-workshop ved Ladekaia, i samarbeid med Elin og Diogo. Her blir det både teori og praksis rundt sanking og bruk av tang og tare – se Facebook for påmelding til arrangementet! Tekst: Sandra Erima Bazil & Hanne Bjørnås Krogstie i Spire Trondheim Sammen med seks andre organisasjoner har vi sendt inn et åpent brev til Stortingets finanskomité for dagens høring om ansettelsen av Nicolai Tangen som toppsjef av Oljefondet. Tangen har drevet og eid forvaltningsselskapet AKO Capital LLP siden 2005 og med dette bygd opp en stor personlig formue. Hans personlige binder, mulige interessekonflikter og uttalelser rundt bruk av skatteparadis er noen av årsakene til hans manglende tillit i ny rolle. Norges representantskap sendte i april en rekke spørsmål om Tangens private økonomi og hvordan dette skal organiseres etter hans tiltredelse.
'Som et av verdens største statlige fond trenger vi en etisk håndtering av Oljefondet. Fondet tilhører det norske folk, og vi må derfor kunne ha tillit til at dette drives basert på demokratiske og etiske prinsipp. Vi trenger å føre fondet i en bærekraftig og solidarisk retning. Med Tangen ved roret er vi dessverre utrygge på fondets utvikling' sier leder i Spire, Julie Rødje. Tilsluttet brevet står: Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network Norge Hege Skarrud, leder i Attac Norge Julie Rødje, leder i Spire Åsa Paaske Gulbrandsen, daglig leder i Latin-Amerikagruppene i Norge Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder Forum for utvikling og miljø Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker Åpent brev om bekymringer knyttet til ansettelsen av daglig leder i NBIM Undertegnede organisasjoner ønsker med dette brevet å uttrykke vår støtte til Representantskapet i Norges Banks vurderinger knyttet til ansettelsen av daglig leder i NBIM. I tillegg ønsker vi å belyse vårt syn på konsekvensene dette kan få for forvaltningen av og troverdigheten til fondet. Vi er også bekymret for hva prosessen gjør med tilliten til fondet, blant annet hos Norges befolkning. Vi håper at komitéen vil søke å få svar på disse bekymringene under den åpne høringen 10. august. Statens Pensjonsfond Utland (SPU) og måten det administreres på har lenge vært en kilde til engasjement og stolthet for nordmenn. Politikerne har organisert SPU slik at det kommer folket til gode, sikrer åpenhet rundt investeringene og demokratisk kontroll. Dette, og dermed også vår tillit til SPU som en ansvarlig aktør, står nå på spill grunnet ansettelsen av Nicolai Tangen, og prosessen rundt ansettelsen. Det er med stor bekymring vi har fulgt ansettelsesprosessen, avsløringene i pressen, og Norges Banks svar. Bekymringen økte ytterligere etter å ha lest brevet datert 11. juni fra Representantskapet i Norges Bank adressert til Hovedstyret i samme bank og er ikke blitt mindre etter de siste dagenes avsløring om at Norges Bank har endret sitt etiske regelverk som forbød interessekonflikter for lederen av Oljefondet. Bruk av skatteparadiser Vi merker oss at Representantskapet mener at full åpenhet om selskaper etablert i skatteparadis fortsatt er en gjenstående problemstilling og deler deres forventning om at Norges Banks forventningsdokument om skatt og åpenhet skal ligge til grunn for Tangens private økonomiske interesser. Sivilsamfunnet i Norge har lenge arbeidet mot bruken av skatteparadiser, og norske myndigheter har hatt en pådriverrolle internasjonalt for åpenhet. Utbredt bruk av skatteparadiser truer velstand og rettferdige konkurransevilkår, hindrer økonomisk utvikling og bidrar til å øke forskjeller. Ansettelsesavtalen er betinget av at trust-avtalen på Jersey oppløses, men det er fortsatt uklart om dette er mulig. Representantskapet bemerker at full åpenhet om selskaper etablert i skatteparadis er en gjenstående problemstilling. Tangen og Olsens uttalelser om bruk av skatteparadiser svekker Norges Banks troverdighet i kampen mot skatteparadiser og bryter med forventningsdokumentet om skatt og åpenhet. Hvordan skal Norges Bank gjenreise troverdighet i arbeidet mot skatteparadiser, i tråd med norsk politikk og NBIMs eget forventningsdokument? Uklare bindinger Representantskapet konstaterer i sitt brev at det fortsatt gjenstår å etablere tilstrekkelige interne kontrolltiltak utover de eksisterende. Dette er bekymringsverdig. Vi vil også påpeke at Tangen selv på pressekonferansen i april, da det ble klart at Norges Bank ville innstille ham som leder for NBIM, sa at alle hans bånd til hans selskaper skulle brytes. Hverken han eller Norges Bank opplyste om at Tangen hadde satt som betingelse for å gå inn i åremålsstillingen, at han skulle kunne beholde dette eierskapet. Misvisende opplysninger fører offentligheten bak lyset, og vi opplever dette som et grovt tillitsbrudd. Norges Bank flyttet tilsynelatende etiske grenser for å gi Tangen en løsning som lar ham beholde store eierandeler i AKO Capital og eliminere tvil om interessekonflikter. Kan Stortinget og befolkningen forøvrig stole på at Norges Bank har eliminert alle kilder til reell interessekonflikt og annen usikkerhet vedrørende skillet mellom private interesser og arbeidet med SPU? Tillit til forvaltningen av fondet Med et enormt fond som forvaltes på vegne av hele befolkningen, kommer det et stort ansvar. Representantskapet skriver at tiltredelsen for en ny daglig leder bør skje på en måte som opprettholder høy tillit i befolkningen og blant internasjonale markedsaktører. Derfor forventer vi at en slik prosess og ansettelse er ryddig. Da det ikke har vært tilfellet, undergraver prosessen de etiske og demokratiske prinsippene som ligger til grunn, og som har gjort SPU til det fondet er i dag. Vi i sivilsamfunnet og befolkningen for øvrig er avhengige av å ha tillit til ledelsen i SPU og forvaltningen av fondet i sin helhet. Det er av avgjørende betydning at ansettelsen av fondets leder er i tråd med prinsippene som gjelder for forvaltningen, og at Norges Bank er bevisst det store ansvaret de har overfor de grunnleggende demokratiske prinsippene som ligger til grunn for hele forvaltningen av fondet. Det etterlatte inntrykk er at regler har blitt omgått eller endret i forbindelse med denne ansettelsen. Den tvilsomme ansettelsesavtalen gir uklare bindinger og trygger ikke tilliten. Sentralbanklovens stadfesting av Norges Banks uavhengighet fra politisk styring gjelder ikke for forvaltningen av SPU. Tvert imot bygger forvaltningen av fondet på et eget mandat og oppdragsgiveren er derfor avhengig av å ha tillit til de som skjøtter ansvaret. Hvordan skal Norges Bank kunne skape tillit til Tangens arbeid og rolleforståelse etter disse avsløringene? De ulike problemene ved ansettelsen har blitt belyst av Representantskapet og i den offentlige debatten. De er isolert sett alvorlige nok til at ansettelsen må revurderes. Stortingets ansvar er ikke å vurdere disse enkeltdelene isolert, men å se på helheten av alle disse elementene opp mot forvaltningen av SPU og behovet for tillit i det norske folk. Vi setter stor pris på at det er innkalt til en åpen stortingshøring om ansettelsesprosessen 10. august og forventer at denne benyttes til å undersøke om det er mulig å gjenreise tilliten til Tangen. NBIM trenger en leder som kan sikre forvaltningen av det norske folks penger på en forsvarlig og god måte, som har bred tillit og troverdighet og som respekterer og inkorporerer de demokratiske og forvaltningsmessige prinsippene som ligger til grunn for fondets suksess. Undertegnede organisasjoner vil på bakgrunn av dette be finanskomiteen benytte høringen til å få svar på de bekymringene vi har uttrykt og legge vurderingene fra Representantskapet til grunn. |