Mandag 28. mars kunne vi lese i Dagsavisen at Erik Solheim i samarbeid med Storebrands administrerende direktør Idar Kreutzer berømme selskaper som forsøker å ta hensyn til biomangfold i sin drift. Flott! Vi er enige i analysen av at selskaper som ønsker å lykkes på lang sikt også bidrar til å sikre vårt biologiske mangfold.
ARKIV: mars 2011 Christian Bull, leder i Spire Nå forventer vi at Solheim tar initiativ ovenfor medminister Sigbjørn Johnsen og sikrer at hensyn til biologisk mangfold blir et av kriteriene Oljefondet opererer etter, sammen med en styrking av Etikkrådet. Vanskelighetene med å bevare biologisk mangfold er enorme. Dette er vi overbevist om at Solheim er klar over. Til felles med klimaproblematikken, trues verdens biomangfold av hundretusenvis av inngrep som individuelt sett er lett å rettferdiggjøre men som tilsammen utgjør et kjempeproblem. Antall arter på jorda minsker i rekordstor hastighet. Biologisk mangfold er ikke bare en verdi i seg selv, det har verdi slik Solheim og Kreutzer påpeker ved å utgjøre sfæren hvor all menneskelig aktivitet finner sted. Økosystemer bidrar med konkrete “tjenester” som å skaffe oss mat, rent vann og frisk luft å puste i. En stor variasjon av lokalt tilpassede arter med ulik genetisk sammensetning er vår viktigste forsikring for at disse tjenestene ikke kollapser i framtida. Vi regner med at vi allerede har mistet 75% av det biologiske mangfoldet i jordbruket. Vi trenger alle arter og sorter vi har som sikkerhet mot en ukjent klimaframtid! Dette skjer fordi vi har skiftet ut et genestisk og artsvariert kosthold med få, intensive matplanter. Makt og kontroll over matfatet forsvinner både frivillig og tvangsmessig ved at selskaper og frøforedlere eier plantesorter som bøndene benytter seg av, i kombinasjon med økt statlig regulering av hva slags frø som det er lov å bruke og selge kommersielt. Oljefondet eier aksjer for 2.8 milliarder kroner i frø- og sprøytemiddelgiganten Monsanto. Gjennom aggressiv markedsføring, patentering og salg av frø utgjør Monsanto en trussel mot vårt fremtidige matfat gjennom å erstatte det biologiske mangfoldet i og rundt åkeren med døde landskap hvor bare genmodifiserte planter kan gro. En framtid med robust matforsyning er en framtid med mangfold i jordbruket. Gjennom sine aksjer i Monsanto undergraver Oljefondet vår matsikkerhet. Spire håper at Erik Solheim blir med oss og tar initiativ til at Oljefondet ikke bare sikrer Sigbjørn Johnsens egen pensjonstilværelse, men også vår framtidsforsikring. På sikt håper vi at hele Oljefondet investeres i bedrifter som aktivt jobber for en fornybar, levende og mangfoldig verden. Christian Bull, leder i Spire, går hardt ut mot Zero i et innlegg i Dagbladet 6.april. Bull poengterer at Zero står igjen som en av få forsvarere av en ineffektiv klimapolitikk som skyver folk ut i sult og fattigdom. - Å bruke store landarelaer på andre siden av jorda for å opprettholde vår levestandard er verken bærekraftig eller etisk, det er en videreføring av en politikk som lar andre lide for vårt overforbruk, skriver Christian Bull. Silje Hansen og Ragnhild Lunner fra internasjonalt utvalg har nettopp kommet hjem fra en opplevelsesrik uke i Zambia, der de besøkte miljøorganisasjonen YEN (Youth Environmental Network). Her er deres opplevelser.
Målet med forprosjektet har vært å se på mulighetene for et videre samarbeid med YEN, og en eventuell utveksling av medlemmer fra de to organisasjonene. Vi fikk bevilget penger gjennom LNU, etter en lang søknadsprosess, som gjorde det mulig for oss å reise til YENs hovedkvarter i Lusaka. På flyplassen ble vi møtt av to smilende karer; leder av YENMr. Billy Lombe (også kjent som Mr. Green) og nestleder Mr. Evans Tembo. Zambia står overfor store utfordringer med tanke på utvikling, fattigdom og miljø. YEN jobber med samme type tematikk som Spire når det gjelder klimautfordringer og jobber mye mot barn og unge. De tok oss med til flere skoler som var en del av kampanjen deres “Think Green, Go Green”. De fire r-ene er sentrale; reduse, reuse, recover og recycle. YEN fokuserer mye på barn og unge, fordi de mener skoleelever bør få vokse med kunnskapen om klimautfordringene. Elevene ved skolen Namununga hadde laget en rekke kunstverk og bruksgjenstander av resirkulert avfall, med slagordet “don’t play with earth, it is not a ball”. Organisasjonen jobber mye praktisk, og mange av de konkrete aktivitetene setter søkelyset på problemer i større omfang. For eksempel gjenbruk av søppel; forkastede plastikkposer blir solide og fargerike håndvesker. YEN Zambia tok oss også med vest i landet, til provinsen Mongu, der vi fikk møte engasjerte studenter, den lokale koordinatoren og en vaskeekte prinsesse. Felles for dem alle var entusiasmen og den praktiske tilnærmingen til miljøutfordringene i området. YEN har et stort nettverk og vi fikk møte flere av kontaktene i Mongu, blant annet Celim, en italiensk organisasjon som jobber med problemer knyttet til avskoging og bærekraftig jordbruk. Da vi var tilbake i Lusaka fikk vi møte de andre medlemmene i YEN, de var nysgjerrige på hvordan Spire jobber og opplever det å være organisasjon i Norge, samt hvilke utfordringer vi møter i vårt land. Vi fikk også muligheten til å diskutere hvordan vi kan jobbe sammen på tvers av landegrenser. Deretter ble vi intervjuet av den landsdekkende kanalen TV2, der vi fikk vanskelige og konkrete spørsmål av typen “hva mener du vi burde gjøre med miljøutfordringene i Zambia?”. Vi sitter igjen med et godt inntrykk av YEN og gleder oss til de kommer i høst. De jobber hardt for å opplyse ungdom og gjøre dem bevisste på at de selv har mulighet til å komme med alternative løsninger på miljøutfordringene. Medlemmene i YEN sitter på mye kunnskap og kompetanse som vi ser frem til å dra god nytte av. Og, som ligger i naturen til prosjektet, gleder vi oss også til YEN Zambia kommer for å lære noe av Spire! Hvis du noen gang skal til Zambia husk å få smakt village chicken som er lokalt produsert og definitivt økologisk, i motsetning til white chicken som er industrialisert produsert i storskala, som forøvrig er den kyllingen vi spiser mest av i Norge. Spire ser frem til storstilt besøk fra Zambia i september, sett av datoen for hytteturen der du blant annet vil få muligheten til å lære masse om Zambia og YEN! En artikkel i Ny Tid nr.18 2010 setter søkelys på biodrivstoff og kritikk av norske Scanfuel AS for landgrabbing. Leder i Spire, Christian Bull, har uttalt seg med bakgrunn i Spire-rapporten om Scanfuel fra 2009.
ARKIV: mai 2010 "Leieavtalen til Scanfuel AS er preget av liten grad av åpenhet og udokumenterte løfter, og er inngått uten konsultasjon med lokalbefolkningen", sier Christian Bull til Ny Tid, les artikkelen her. Spire-rapporten om Scanfuel AS slo fast at prosjektet kan gå på bekostning av lokale interesser og miljøhensyn, og at Scanfuels virksomhet opptar potensiell matjord. I rapporten skrives det at "landgrabbing er en reell trussel mot biomangfold og matsikkerhet". Les rapporten i sin helhet her. Lørdag 21. mai var Spire i Løten for å så framtida og vise motstand mot at GMO skal innføres i Norge. Sammen med nettverk for GMO-fri mat var vi over 50 glade aksjonister på Ommang Søndre!
ARKIV: mai 2011 Vi hadde leid buss og dro fra Oslo på formiddagen til den biologisk-dynamiske gården Ommang Søndre på Løten. I flotte omgivelser ble det ønsket velkommen fra Bell Batta Torheim fra Utviklingsfondet og gårdbruker Bente Pünther (under). Deretter ble det holdt appeller fra flere, først ut var Katrine Kleveland. Hun er leder i Bydgekvinnelaget og argumenterte godt for å si nei til innføring av GMO-mais i Norge. Etterpå fikk vi høre fra Einar Frogner, gårdbruker og styremedlem i Norges Bondelag. Frogner uttrykte stor frustrasjon over at det har tatt tre år siden regjeringen har fått søknaden om innføring av GMO-mais til Norge og at de enda ikke har sagt nei. Deretter var det Merete Furuberg, leder i Småbrukarlaget, som holdt appell - blant annet nevnte hun det internasjonale aspektet og arbeidet Via Campesia gjør i forhold å hindre bruk av GMO. Til slutt fikk vi høre fra nestleder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum. Han lovte å gjøre sitt for å hindre at GMO ble godkjent i Norge, og garanterte for at det i alle fall ikke skulle ta tre nye år å si nei! Det er bra med slike aksjoner mot GMO, sier Pitambar Shrestha, fra Nepal og for tiden på fredskorpsutveksling i Utviklingsfondet. - Den genetiske rikdommen i tradisjonelle sorter er tilstrekkelig og det er viktig å videreutvikle denne og sikre bønder full kontroll over prosessen og såfrøene, sier Shrestha som hjemme i Nepal jobber med prosjekter som forbedrer bønders forvaltning av såfrø, inkludert lokale såfrøbanker, deltakende planteforelding og oppretting av marked for nye produkter fra gamle sorter. Etter å ha sådd ferdig gikk vi tilbake til gårdstunet og spiste en flott lunsj tilberedt av Ommang Søndre. Spire var godt fornøyd med både oppmøte og aksjon! Nationen skrev også en artikkel om aksjonen, den finner du her. Robin Hood er i byen! 8.november braket det løs for Robin Hood kampanjen.
ARKIV: november 2010 Spire står sammen med flere andre organisasjoner bak kampanjen om Robin Hood-skatten.Ideen bak en Robin Hood-skatt er å få finanssektoren til å være med på å betale regningen for finanskrisen, og bidra til en reell omfordeling som tar fra de rike og gir til de fattige. Robin Hood-skatt er en liten skatt på handel med valuta, som kan skaffe til veie milliarder til å bekjempe global fattigdom, betale for klimakrisen og hindre velferdskutt. Ideen bak en Robin Hood-skatt er å få finanssektoren til å være med på å betale regningen for finanskrisen og bidra til en reell omfordeling som tar fra de rike og gir til de fattige. I tillegg kan en slik skatt bidra til økt stabilitet i finansmarkedene og dermed redusere behovet for fremtidige redningsaksjoner. Tirsdag 9.november kl.18 er det åpent møte/debatt på Litteraturhuset. Spires rapport: "Land Investments or Land grab? A critical view from Tanzania and Mozambique” blir lansert i dag, 15.september. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av et 3 ukers feltarbeid i Mosambik og Tanzania med besøk og intervjuer med lokalbefolking, sivilt samfunn, eksperter og myndighetspersoner. Litteraturhuset i Oslo er fylt opp med studenter, ulike organisasjoner, akademikere og andre interesserte i forbindelse med lanseringen av Spires rapport om landran: "Land Investments or Land grab? A critical view from Tanzania and Mozambique”. Brita Brekke og Hans Theting fra Spire har skrevet rapporten basert på et 3 ukers feltarbeid våren 2010. Spires ferske rapport viser til lokalsamfunn som oppgir at de ga fra seg sine landområder mot løfter om jobb, skole- og helsetjenester. Av rapporten leser man at ingen av investorene så langt har holdt det de lovet. I Mosambik var Spire i kontakt med den mosambikanske bondeorganisasjonen UNAC. Lederen for UNAC, Diamantino Nhampossa understreker hvordan konsultasjon med lokalbefolkingen er redusert til en formalitet. Rapporten viser utallige eksempler på mislykkede landinvesteringer. Landran er et globalt fenomen som har fått økende oppmerksomhet internasjonalt. Hjemme i Norge finansieres landran over det norske bistandsbudsjettet. "Få norske politikere har forstått hva dette dreier seg om" sier Christian Bull, leder i Spire. “I mangel på et internasjonalt regelverk for landinvesteringer har vi desverre ingen grunn til å anta at norske investorer tar hensyn til lokale utviklingsbehov. Allikevel får de NORAD-støtte”, fortsetter Bull. Spire oppfordrer norske myndigheter til å ta initiativ til et internasjonalt kontrollsystem og mener det bør stilles strenge krav til investorene fra norske myndigheter, for å sikre langsiktig utvikling. Du synes kanskje at Sherwoodskogens lystige menn har vært litt stille i det siste. Vel, vi har sittet rundt leirbålet og forberedt oss til det kommende året med gode venner.
ARKIV: februar 2011 Torsdag 17 februar var den globale aksjonsdagen for Robin Hood kampanjen, og sammen med aksjonister i, Frankrike, Canada, Tyskland, Spania, Storbritannia, og resten av verden, sparket norske Robin-Hood aksjonister i gang aksjonsåret 2011. Aksjonister i hele verden har kledd seg for anledningen, og arrangert demonstrasjoner, stands, marsjer, og mye mer, for å vise sine statsledere at det er på tide å implimentere en skatt på finanssektoren. Samtidig viser det seg at flere parlamenterikere og statsledere stiller seg positive til forslaget, og ønsker å skattlegge finanssektoren. La oss ta en nærmere titt på hva Robin Hood skatten er. Robin Hoodskattkampanjen ønsker å skattlegge finanstransaksjoner. Hvordan skal det gjøres i praksis, hvordan skal pengene forvaltes og hvilken effekt vil en slik skattlegging få? Spire vil her gi deg bedre innsikt i hva Robin Hood skatten egentlig er. Hør Trygve Larsen Morset på RadiOrakel: http://radiorakel.no/2010/12/hva-er-egentlig-robin-hoodskatt/ og les teksten under. Robin Hood skattens fremste formål er å samle midler som kan brukes til å bekjempe klimaproblemer, fattigdom og sult. Tanken er at all handel i finansnæringen blir skattelagt med en liten prosentandel på mellom 0,05% og 0,005%, avhengi av typen handel. Finanssektoren er en sektor som har vokst ut av proposjoner, og når verdier på 70 ganger verdens produksjon fyker frem og tilbake mellom verdens land, kommer en så liten skatt til å kunne samle enorme midler. Det har blitt estimert at en slik global skatt kan reise midler på opp til 500 milliarder kroner. Andre analyser er enda mer positive, og mener at en slik skatt kan samle 2000 milliarder kroner hvert år. Robin Hood aksjonen mener at 2/3 av de midlene som samles inn i et land bør forvaltes av FN, og på det viset brukes til å bekjempe globale fattigdoms- og klimaproblemer, uten å styres av nasjonale egeninteresser. 1/3 er ment til å bli brukt av det landet som samler det inn, og bidra til velferden i det landet. Robin Hood skattens andre formål er å bekjempe uhemmet spekulasjon, som fører til ustabilitet i markedet, og hjelper til med å blåse opp store finansbobler som ender i kriser for både det rike nord og det fattige sør. Når man implementerer en liten skatt på finanstransaksjoner, vil den virke tyngst på høyintensive kjøp og salg i sektoren. Det vil si at skatten kommer til å virke hardest på de som spekulerer i kurser, og som ofte bruker datamaskiner til å kjøpe å selge valuta flere ganger i sekundet. Dette er også kjent som støy i finansverdenen, og er noe mange mener man bør komme til livs. Samtidig vil en så liten skatt ikke hemme seriøse investorer på samme måte, fordi de kun handler når de mener en kurs er unaturlig høy eller lav, men kun kreve at de betaler en bitteliten andel av det de investerer. Alle typer finanstransaksjoner bør skattelegges: Handel med aksjer, valuta, og andre verdipapirer. Det kan bidra til at den sektoren som til nå har bidratt minst til velferden over hele verden, begynner å bidra med en liten andel. En Robin Hood skatt gjør også at den sektoren som fikk enorme redningspakker under finanskrisa, selv bidrar til skatteinntekter de har nytt godt av. Ved å reise midler gjennom denne skatten kan også fremtidige kriser bekjempes uten å risikere de velferdskuttene vi i dag ser i store deler av verden. Den internasjonale kampanjen for skattelegging av finanssektoren vokser raskt. Dagen 17. februar, var erklært som global aksjonsdag for finansskatt. Over hele verden har aktivister markert dagen med gateteater, med å lobbe ambassader, maskere statuer og mye mer for å vise den sterke globale støtten finansskatten har fått. Kampen står nå, og krever betydelig press fra det sosiale samfunnet og koordinering av kampanjene i 2011 for å se finansskatt bli en realitet. Den norske Robin Hood-skatt kampanjen, som støttes av 27 organisasjoner, har i anledning dagen kledd opp kjente norske statuer med Robin Hoods symbol: en grønn maske. Fagforeninger, utviklings- og miljøorganisasjoner står sammen om å kreve at også norske myndigheter gjør sitt for å få innført finansskatter. Pengene som disse skattene vil samle inn skal brukes til å unngå velferdskutt i kjølvannet av finanskrisen, omfordeling til verdens fattige og til å dekke deres kostnader til klimatiltak. Sergio Orjuela Ruíz, en colombiansk utvekslingsstudent, har vært på møte med handelsgruppa i Spire for å snakke om handelsavtalen mellom Colombia og EFTA-landene som Norge er en del av.
ARKIV: januar 2010 Av: Mari Haave Sveen og Trygve Larsen Morset Handelsavtalen Norge nå inngår med Colombia er problematisk på mange måter, og med Sergio på besøk fikk vi diskutert endel av problemene omkring manglende regelverk og respekt for menneskerettigheter. Sergio trakk frem hvordan blomsterproduksjon de siste årene har blitt veldig populært, og at investorer kjøper opp store områder med land. Disse anleggene krever store mengder vann, og det blir ikke tatt hensyn til lokalbefolkningens vannbehov. I likhet med en rekke andre Latin- Amerikanske land har og Colombia i større grad blitt en råvareprodusent for biodiesel. Planter som tidligere ble brukt til mat, har nå steget kraftig i pris og og blitt eksportvarer. Med handelsavtalen Norge har vært med å fremforhandle, fjernes retten til eksportbegrensning, noe som i verste fall kan lede til en matkrise i Colombia, eller ramme fattige som allerede har få rettigheter. Samtidig er det som Sergio påpekte viktig for Colombia nå å diversifisere eksporten og handelen sin. USA er landets desidert største handelspartner, med Venezuela som god nummer to. Finanskrisen førte til at handelen med USA ble svekket, og Colombia fikk merke USAs tilbakegang. I tillegg er det politiske forholdet mellom Venezuela og Colombia særs dårlig, så når landets to viktigste handelspartnere er på vikende front, er det viktig for Colombia å skaffe seg andre stabile handelspartnere. Colombia har nå snudd seg mot EU og EFTA, men og mot Sør-Korea og ASEAN- landene i håp om å inngå frihandelsavtaler. Vi mener det er vitkig at Colombia får et større og sikrere nett av handelspartnere, men det er all grunn til å følge nøye med på prosessen og ikke minst innholdet i disse avtalene. Sergio trakk frem at under forhandlinger er man i en posisjon hvor man både gir og tar, og det har tidligere vært et trekk ved Colombianske handelsavtaler at det er makthavernes og den økonomiske elitens interesser som ivaretas ved handelsavtaler, mens mindre ressurssterke gruppers interesser blir bortforhandlet. Dette er et forhold vi mener norske myndigheter og politikere må ta hensyn til i sin vurdering av avtalen. Norge bør ikke ratifisere avtalen om den underminerer svakere sektorers mulighet til å kontrollere egen virksomhet. Dessverre kan det virke som om Norge og EFTA har utnyttet Colombias vanskelige posisjon ved å sette strenge krav for deres sårt tiltrengte markedsadgang. Den ferdigforhandlede avtalen har bl.a. strenge krav på patentlovgivning som gagner Sveitsisk farmasiindustri på bekostning av den jevne Colombianer. Den har krav om frislipp av eksport noe som vil svekke Colombias matsuverenitet, og bidra til at ressurser flyter ut av landet. Den legger også til rette for utenlandsinvesteringer i blant annet landjord (såkalt land-grabbing), noe som ofte resulterer i opprettelse av plantasjer på bekostning av økologisk balanse, lokalbefolkning og urfolk uten eiendomsrettigheter. I tillegg har avtalen krav om markedsadgang for EFTAs næringsliv, noe som kan bidra til industridød og en "lock-in" i råvareproduksjon. Alt dette er faktorer som gjør at avtalen kan gjøre mer skade enn nytte, og derfor håper vi at ratifiseringsprossesen blir stoppet. Om det sivile samfunn lykkes med å få stoppet avtalen kan det dessuten tvinge gjennom en økt åpenhet rundt framtidige handelsforhandlinger, slik at frihandelsavtaler kan få en skikkelig demokratisk behandling i framtida. Ut over våren planlegger vi å øke fokus på Norges pågående forhandlinger om handelsavtale med Kina, og forhandlingene med Ukraina. Fremtidige aktiviteter: Handelsutvalget i Changemaker arrangerer Doharunde-skolering torsdag 18. februar og har invitert Spire Handelsgruppe til å komme. Vi gleder oss, og ser starten på et mer utstrakt samarbeid med Changemaker! I slutten av mars skal det av Colombia-nettverket arrangeres en rundebordskonferanse om Colombiaavtalen. Hit kommer representanter fra fagforeninger i Colombia. Vi i handelsgruppa fra Spire jobber sammen med Changemaker og SAIH med å arrangere en aksjon for å skape litt oppmerksomhet rundt konferansen. Planleggingsmøtene kommer til holdes utover i februar og mars, og har du lyst til å bli med er det bare å si fra. Vi sender ut varsel når aksjonen nærmer seg, og om hva som skal skje, slik at de som vil være med kan møte opp. Felipe har vært i kontakt med en professor ved Høyskolen i Oslo om muligheten for at medlemmer av handelsgruppa kan delta på seminarer og diskusjoner i et kurs som omhandler mulitlaterale insititusjoner. Vi jobber nå med den formelle henvendelsen. WTO-negotiations are accelerating, and Pascal Lamy calls for further liberalization to counter rising food prices. Spire's Trade Group worries Lamy’s policies will lead to the world’s hungry losing a bidding war against our cattle and cars. ARKIV: februar 2011 Delegations from all corners of the world are these days discussing trade regulations in Geneva. With the political unrest in the Middle East as a backdrop Pascal Lamy, Director-General of the WTO, addressed the delegations. Lamy proposed that something must be done to tackle the rising global food prices. He rightly pointed out that the price of agricultural commodities have risen to a level close to that of the crisis in 2008, with the disastrous effects this has on the world’s poorest souls. Lamy continued to stress that “trade is part of the answer, not .. the problem”, because trade “allows food to travel from the land of the plenty [of food] to the land of the few”. He is partly right; free trade allows commodities to flow to the ones who can pay the most. When the market is global, and the differences immense, this means that some might starve while others feast. Under WTO-regulations trade has however not been free. It has caused food to flow from the heavily subsidised to the unprotected. This is because countries such as the US and members of the European Union have subsidised agriculture going to exports, which has lead to very cheap food entering the world market. The world’s poorest countries were not allowed high enough tariff barriers, and they could not use subsidies of their own. Consequently their local food production was crushed under the foreign competition. That’s how the world’s poorest countries went from being food-exporters to being net food-importers in the 90’s. Now that the prices are on the rise, these countries are again suffering in a painful transition. Trade in itself is not the cause of this, the WTO’s unjust regulations are. Lamy claims that further liberalisation is needed, he feels that the time has come to forbid export restrictions. Export restrictions have been used by major developing countries to keep food from flowing out when it is needed domestically. Such restrictions have proven to be a very important tool for keeping resources within a country, making sure that they benefit the local population. It is true that export restrictions might have contributed to the panic in 2008, but the underlying problem is not that food-exporting countries want to prevent starvation within their population. In our view the problem is that the world’s poorest people have become dependent on buying food from a fluctuating global market where they don’t have the purchasing power to compete. Compared to the bulging wallets of the global north that frequent the same market, they don’t stand a chance. We would like to stress that the solution lies in food sovereignty, not market dependency. Let countries rebuild their own food production, rebuild food storage facilities and re-erect tariffs if they want to. Today’s system reserves food sovereignty for the rich, for the countries who can afford subsidies. Further liberalization will most likely dismantle the use of tariffs more than the use of subsidies, leaving the poorest countries as the losing party once again. Lamy also stressed that export subsidies must be banished, we salute this, but this alone does not solve the problems of world trade. Export subsidies have been a major problem, and still are, but too low prices are no longer the main problem. Market dependency is. On one point Lamy seems to agree with Spire, and that is on the fact that increased investment and aid is needed in the agricultural sector. If we only could agree on what kinds of investments are needed, we might just support Lamy. Alas, it seems that his solution involves heavily industrialization of agriculture, monoculture, and cash-crops. We say work with the earth, not against it; produce food, not cash crops. Growth has never come from the production of raw-materials. So-called cash crops are not a road to development but a way to dependency, especially when one considers the issue of landgrab. The countries need food production, and they need to establish processing within their borders, not export unprocessed products, only then will the resources really benefit the people. Norway’s oil would not have benefited Norwegians as much had we not insisted on developing technology and refineries within our borders. With Lamy’s proposed dismantling of export restrictions it will however become even harder for developing countries to keep their resources from being exported as raw materials. We would like to applaud Lamy for his focus on climate change, bio fuels, and changed eating habits as reasons for the resent rise in food prices. However we don’t agree that solutions to these problems are increased liberalisation and more industrialized agriculture as he proposes. Let countries produce their own food, at their own prices. The world poorest souls cannot afford a bidding-war on agricultural products, especially when they’re up against us – wanting the products to fuel our cattle and cars. Lamy’s remarks can be found here I Nationen kan vi lese at Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) nå snur og fraråder økt krav til biodrivstoffvolum. Dette skjer etter nye rapporter om bruk av matjord. Allerede i dag beslaglegger norske krav over en million mål matjord i utlandet.
Norske styresmakter stiller krav om at biodrivstoff skal utgjøre minst 3,5 prosent av samlet drivstoffvolum her i landet, og regjeringa vurderer å øke omsetningskravet til 5 prosent til sommeren. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har tidligere vært en pådriver for å øke kravet, men nå har de kommet på andre tanker. Med bakgrunn i nye EU-rapporter ber de om at kravet om økt omsetning av biodrivstoff blir lagt på vent. Leder i Spire, Christian Bull, sier til Nationen at dette er kjempeflott og klokt av Klif. Han peker på at økt etterspørsel etter biodrivstoff som følge av nye lovpålegg kan ha negativ effekt på matforsyningen og at resultatet kan bli høyere matpriser internasjonalt. I tillegg peker Christian Bull på faren for at fattige bønder blir fortrengt fra jorda si av selskap som vil dyrke råvarer til biodrivstoff, og at indirekte effekter av arealbruk gir usikker klimaeffekt. Les hele artikkelen i Nationen: Biodrivstoff tar over ein million mål matjord. Les Spires leserinnlegg om landran i Dagens Næringsliv. Innlegget er et svar på DN-artikkelen "Grønt Rush" lørdag 30. januar. Her skildres den ekstreme historien om Jan Prins, en nederlender som arbeider for Saudiarabiske Mohammed Al-Amoudi, og hans strabasiøse krig mot fattige etiopiere om sårt tiltrengte ressurser. ARKIV: februar 2010 The 10th Conference of the Parties (COP10) to the Convention on Biological Diversity (CBD) is taking place in Nagoya, Japan as we speak. The ‘ Dodo Awards’ were presented to Governments at the CBD, for their efforts in blocking the progress at the COP: The EU and Canada lead the way…to extinction. China and Brazil close behind ARKIV: september 2010
Spire is involved when civil society organizations at the 10th Conference of the Parties (COP10) to the Convention on Biological Diversity (CBD) have announced the winners of the Dodo Awards as the Convention begins its second week of negotiations. The Awards, named after the Dodo Bird — the quintessential symbol of biodiversity loss — signify governments’ failure to evolve, and Odilia Häussler Melbøe from Spire has taken the role as Dodo. The CBD Alliance, a global network of civil society organizations involved in the CBD, named the European Union and Canada the ‘ Dodos of the Week’ , mainly due to their obstructive behavior in the Access and Benefit-Sharing process. The EU was named a Dodo as it has been the strongest opponent to the ABS Protocol against Biopiracy. As Chee Yoke Ling, of the Third World Network states: “We were hoping that the ABS Protocol would be a historic treaty to correct past and current injustices of biopiracy. Instead, in Nagoya, developed countries so far have promoted their own interests, closing their eyes to injustice.” The EU has also not been helpful in Biofuels, and continues to renege on their financial obligations to developing countries under the CBD. Canada was awarded a Dodo for their unhelpful behavior in ABS, particularly in relation to Indigenous Peoples’ Rights. Canada was the only country to block reference to the United Nations (UN) Declaration on the Rights of Indigenous Peoples. “From being the UN’ s “honest broker”, Canada has slipped to become the country everybody loves to hate,” noted Canadian Pat Mooney of ETC Group. China and Brazil were close runners up in the race for extinction. China, for weakening the Strategic Plan throughout, and Brazil for promoting biofuels at any cost, despite their known impacts on biodiversity and people. The CBD Alliance also recognized those countries playing a positive role in the negotiations, thereby demonstrating the ability to evolve. This includes Norway (on geo-engineering), Bolivia (on financial resources), and the Philippines for their constant attention to biofuels, synthetic biology, financial resources and agricultural biodiversity. Click here to see the CBD Alliance Press and JCN-CBD Press Conference event. Follow Spires updates from Nagoya at Spirebloggen. For en tid tilbake fikk Spire donert en rekke flotte kunstverk av kjente norske kunstnere som Vebjørn Sand og Dang Van Ty, til en samlet verdi på 27 000 kr. Dermed var det duket for kunstlotteri i Spire, og 20. september ble vinnerne kåret! 10 glade vinnere ble kåret, alle premiert med ett bilde hver. Vi valgte å gjøre trekningen så demokratisk som mulig, og la første vinner velge hvilket bilde han ville ha, deretter fikk vinner nummer to velge hvilket bilde hun ville ha osv. Til sammen har vi solgt over 3000 lodd og fått inn over 60 000 kr! Det er sårt tiltrengte midler i en liten ungdomsorganisasjon som Spire. Pengene går til vårt politiske og organisatoriske arbeid, og gjør oss enda sterkere i kampen for et mer rettferdig verden. Her kan du lese mer om Spires politiske prioriteringer. Tusen takk til alle som har kjøpt lodd og bidratt til at Spires første kunstlotteri ble en suksess! Vinnerne er: Leif Arvid Eriksen Eva Landmark Bjørg Marie Kleivene Berit Berg Ana Lopez Taylor Mona Von Osten Tonje Meland Øverland Nora Persvold Kari-Anne Isaksen Ellen Ingebrigtsen Kunstnere som har bidratt: Vebjørn Sand er en av våre mest folkekjære kunstnere, og er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, kunstakademiet i Praha og The Art Students League of New York. Med en rekke utstillinger i inn- og utland er han først og fremst kjent som maler. Han har også engasjert seg sterkt i klimasaken. På 1990-tallet kom han hjem fra en Antartktisekspedisjoner med frostskader og polarmalerier, og i 2007 bygde han en isbro utenfor FNs hovedkvarter i New York for a vise sitt engasjement. Vebjørn har bidratt med bildet ”I skogen” (bildet sees til høyre). Dang Van Ty ble født i Vietnam i 1954 og kom til Norge i 1968, og er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Han er representert i Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet, og har hatt en rekke utstillinger i store deler av landet. Han har bidratt med bildene ”Globusen”, ”Regnbuen”, ”På Hjemvei”, ”Ballongefest” og ”Satyrioon”. Terje Risberg er utdannet ved Statens Håndsverks- og Kunstindustriskole og ved Statens Kunstakademi, og er kjøpt opp Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Norsk Kulturråd. Han har deltatt på en rekke kollektivutstillinger over hele verden, samt hold sepatautstillinger i flere land. Han har bidratt med bildet ”Hus”. Ingrid Ousland, utdannet ved Statens Håndsverks- og Kunstindustriskole, samt studier i Paris og Philadelphia (USA). Hun er tegner og billedkunstner, og har litt kjøpt inn blant annet av Nasjonalgalleriet. Ingrid har bidratt med bildene ”Mai-Natt” og ”Buon Giormo”. Leong Va, utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi som grafiker og maler. Han er en av landets fremste grafikere, og har blant annet hatt utstillinger i Oslo, Bergen og USA, samt blitt innkjøpt av Norsk Kulturråd, Riksgalleriet og Nasjonalmuseet. Leong har bidratt med bildet ”The Temple”. |