Onsdag 25. september sendte Spire inn sine krav til regjeringsforhandlingene. Etablering av et Framtidsombud og avskaffing av norsk landran var på listen.

Forhandlingsutvalget, som i skrivende stund driver med "regjeringssonderinger" for å etablere en ny borgerlig regjering, mottok Spires innspill denne uken. 

 - Vi har fire konkrete krav til den kommende regjeringen. Disse kravene skal bidra til en ambisiøs og rettferdig miljø- og utviklingspolitikk. Jeg oppfordrer politikerne til å ta innspillet på alvor og ta innover seg hva vi som er unge krever for framtiden vår, sier Mari Gjengedal, leder av Spire.

Spires politiske hovedsatsinger i år fikk en stor plass i innspillet. Det ble både anbefalt at regjeringen burde etablere et framtidsombud (en ombudperson for framtidige generasjoner), og at de burde iverksette konkrete tiltak for å forhindre at norske offentlige investeringer bidrar til landran.

 - Vi har akkurat nå en kampanje gående som heter #StoppNorskLandran, som tar for seg problematikken ved at norske investeringer finansierer landransprosjekter. Gjennom kampanjen krever vi at det iverksettes tiltak som for eksempel positiv filtrering av selskaper og flere ressurser til Oljefondets etikkråd. Vi har mange gode ideer for hvordan regjeringen kan sørge for en mer ansvarlig investeringsvirksomhet, så her håper jeg politikerne er villige til å ta imot våre råd, fortsetter Gjengedal.

Gjennom framtidsombudkampanjen i vår, lanserte Spire den spennende ideen om å få operasjonalisert bærekraftig utvikling gjennom en egen institusjon for framtidige generasjoner. Kampanjen videreføres, slik at kampen for et framtidsombud også blir Spires største politiske satsing for 2014.

 - Vi er nødt til å få det langsiktige perspektivet inn i dagens politikk. Bærekraftighet er noe alle politikere bør etterstrebe, og her presenterer vi et konkret tiltak for å komme nærmere målet om et bærekraftig samfunn. Det bør politikerne ta på alvor!

I tillegg til kampsakene om framtidsombudet og norsk landran, kommer Spire med to anbefalinger til: den ene er at bevilgningene til norsk utviklingsarbeid fremdeles må holdes på et høyt nivå (minst 1 prosent av BNP), og den andre er at den viktige informasjonsstøtten til norske miljø- og utviklingsorganisasjoner opprettholdes.

 - Høyre har kommet med sterke signaler om at de ønsker at informasjonsstøtten skal kuttes. Dette er en støtte som Spire og mange andre organisasjoner er helt avhengig av, og som bidrar til viktig informasjonsarbeid om utviklingsspørsmål og Nord/Sør-problematikk. Uten kunnskap og engasjement i befolkningen, mangler vi et godt fundament for det norske utviklingsarbeidet som gjøres ute i verden. Det er et stor demokratisk problem at Høyre vil kutte i den nordmenns kunnskap, og derfor er det en viktig kampsak for Spire at denne viktige støtten opprettholdes, avslutter Gjengedal.


Denne uken skrev framtida.no om Spires utfordring til de borgerlige partiene, les hele saken her:
Krev framtidsombod av ny regjering.

Mandag 23. september lanserte Spire sin høstkampanje #StoppNorskLandran. Kampanjen setter søkelys på Norges bidrag til landran.

Hvorfor har vi kampanjen?
Spire ble i mars i år kontaktet av Friends of the Earth International (FoEI) som ønsket vår støtte i kampen mot palmeoljeselskapet Sime Darby. Sime Darby hadde fått konsesjon over store landområder i Liberia, og hadde møtt motstand fra lokalbefolkningen siden de ikke respekterte lokalbefolkningens landrettigheter. Den Liberiske organisasjonen Sustainable Development Institute (SDI) ønsket å skape et internasjonalt press mot investorer i Sime Darby, for å presse selskapet til å forhandle direkte med lokalbefolkningen og respektere prinsippet om frivillig og informert forhåndssamtykke. Siden Oljefondet i 2012 firedoblet investeringene sine i Sime Darby sendte FoEI Norges Bank (NBIM) et brev der de ba dem redegjøre for hvorfor de økte investeringene, og ba dem undersøke Sime Darbys investeringspraksis i Liberia. Da Norges Bank ikke svarte på brevet bestemte Spire på stormøtet i april å skape oppmerksomhet om saken gjennom denne kampanjen.

Et viktig aspekt ved kampanjen er at Sime Darby ikke er et enkelttilfelle. Investeringen i Sime Darby er et resultat av en nedprioritering av etikk i Oljefondet. Å basere etikkarbeidet på de etiske retningslinjene alene er utilstrekkelig. Retningslinjene er for snevre, og Etikkrådet har ikke kapasitet til å følge opp investeringene. Oljefondet finansierer landran fordi det mangler vilje og verktøy til å forhindre det.

Selv om norske private selskaper er svært aktive i å anskaffe land i Afrika, fokuserer kampanjen på offentlige investeringsfond. Offentlige investeringsfond forvalter penger på vegne av folket og det bør stilles sterkere krav til etisk forvaltning.

Økte investeringer i utviklingsland
Oljefondet er ikke det eneste statlige fondet som finansierer landinvesteringer. Norfund, statens investeringsfond i utviklingsland, har satset på investeringer i landbruk, fortrinnsvis i storskala plantasjer. Den norske Kirkens investeringsfond, Opplysningsvesenets Fond (OVF), har også investert i et kontroversielt skogprosjekt i Mozambik der de er anklaget for å ha fratatt lokalbefolkningen matjord.

Flere partier og organisasjoner ønsker å bruke mer av oljepengene våre på investeringer i utviklingsland. Gjort riktig kan dette gi store positive effekter på den økonomiske utviklingen og løfte mennesker ut av fattigdom. Noen foreslår dele opp Oljefondet med en egen avdeling for investeringer i utviklingsland, mens de fleste er enige om å gi Norfund betydelig flere ressurser. Derfor er det uhyre viktig at gode mekanismer og bevissthet rundt landran er på plass allerede nå.

Solgt: finansierer norske offentlige midler landran?
Da vi begynte med kampanjearbeidet oppdaget vi at det manglet en god oversikt over de statlige fondenes finansiering av landran. Det fantes mange rapporter, men det var vanskelig å få en oversikt. Derfor har Spire lagd en oversiktsrapport over Norges bidrag til landran, kalt «Solgt: finansierer norske offentlige midler landran i Sør?». Rapporten er basert på rapporter som andre organisasjoner og forskere har laget. Det er ingen komplett oversikt, vi har f.eks. ikke hatt ressurser til å gå gjennom alle selskapene Oljefondet investerer i. Men gjennom konkrete casestudier av selskaper Oljefondet, Norfund og OVF har investert i viser rapporten at norskfinansiert landran er et problem som må løses. I tillegg til casestudiene gir rapporten en grundig innføring i landran og hva som er drivkreftene bak det globale landrushet. I rapporten finner du også våre anbefalinger og begrunnelsen for dem.

Inkluderende jordbruksinvesteringer
Det er et stort behov for landbruksinvesteringer i Afrika, blant annet i infrastruktur, foredling og produksjon. Vi i Spire er ikke imot investeringer, men ønsker å sette søkelys på hvilke typer investeringer som bør satses på. Storskala landinvesteringer, som Norfund satser på, har altfor ofte bare har en positiv effekt for en liten del av lokalbefolkningen. Om småbønder mister jord fører investeringen ofte til økt fattigdom og svekket matsikkerhet. Jobbene på plantasjene er ikke mange nok for å kompensere antall bønder som har mistet jorda fordi småskala jordbruk er mer arbeidsintensivt enn mekanisert jordbruk. Resten av økonomien skaper ikke nok jobber til å absorbere alle menneskene som mister levebrødet ved overgangen fra småbruk til plantasjer.

Vi mener derfor at Norfund bør investere mer i bærekraftig jordbruk som tjener småbønders interesser. Siden Norfund har et utviklingsmandat bør de satse på å forbedre levevilkårene til småbønder siden mange studier bekrefter at inkluderende investeringer i småbønder er den beste måten å redusere rural fattigdom på. Derfor mener vi at det er viktig at Norfund utforsker ulike forretningsmodeller for å finne hvilke som har størst fattigdomseffekt.

Eivind Breidlid og Maren Trones

Les mer om kampanjen. 
Se hva som skjer i kampanjeuka her.
Signer oppropet!

To år er gått siden man kunne stifte bekjentskap med den kenyanske småbonden Kisilu Musya og hans familie gjennom Spire-dokumentarfilmen Wind of Change. - Møtet med Spire gav meg ny giv i kampen mot klimaendringene!

I filmen Wind of Change følger vi Kisilu og familien gjennom opptakten til regntiden i 2011. Til tross for at regnet uteble og tørken truet, var det klart at Kisilu ikke var klar for å gi opp kampen mot klimaendringene. I 2012 ble han invitert av Spire til å delta på Globaliseringskonferansen, der han holdt innledninger og deltok i debatter. Han besøkte også Spires lokallag i Ås, Bergen og Trondheim.  - Turen til Norge viste meg hvor viktig det er å jobbe sammen mot klimaendringene. I Norge får dere utrettet mye ved å jobbe organisert, og det tok jeg med meg tilbake til Kenya. 

Etter Norgesbesøket har han startet flere initiativer for å forbedre matsikkerheten i det tørkeutsatte området, blant annet selvhjelpsgrupper for småbønder i lokalsamfunnet. Her lærer han bort metoder for klimatilpasning, og hva hver enkelt kan gjøre for å forbedre sin egen livssituasjon. - Jeg synes det er viktig at vi ikke sitter stille og venter på en løsning på klimaendringene. Vi må i stedet jobbe for å tilpasse oss situasjonen slik den er, og gjøre det vi kan for å forhindre at det blir verre.

Kisilu er stadig i gang med nye prosjekter, og for øyeblikket jobber han med å starte opp et kooperativ av småbønder som kan gå sammen om å selge varene sine. Planen er å bruke internett til å skaffe informasjon om markedspriser, slik at de vet at de får riktig pris for varene sine. Før han forlot Norge fikk Kisilu dessuten et digitalkamera i gave fra Spire, slik at han kan dokumentere sitt arbeid på åkeren og i lokalsamfunnet. Vi gleder oss til å følge Kisilus arbeid!