Vinn gavekort fra Velg Bedre


Og med dette er høstens store vervekonkurranse offisielt i gang, og jeg håper selvsagt at det er DU som stikker av med seieren. Alle kan delta i konkurransen, du trenger ikke engang å være medlem selv. Det eneste som kreves er at du bidrar til å skaffe nye medlemmer til Spire.

Vi trenger Spire:
Det aller første du må vite er at verving er gøy og sosialt. Lite er mer givende enn å lokke frem engasjement blant ungdom som ikke visste at de selv var engasjerte. Og ikke minst trenger vi flere folk for å få verden på riktig kurs. For selv om noen mener at samfunnet ikke kan endres, er jeg overbevist om at ungdom kan redde verden. Men for å klare dette, trenger vi et sterkt og slagkraftig Spire.

Bli en superverver:
Målet for 2015 er minst 300 medlemmer under 26 år. Hvorfor 300? Klarer vi dette målet vil vi kvalifisere oss for statens støtte til ungdomsorganisasjoner, midler som Spire sårt trenger i en tid hvor regjeringa virker litt usikre på om de i det hele tatt ønsker norsk frivillighet og ungdomsengasjement.

Dette målet høres kanskje hårete ut, men vi kan oppnå dette sammen. Dersom hver aktiv spire verver fire personer hver under 26 år, er vi faktisk i mål. Shit, hvordan skal jeg klare det, tenker du kanskje?

Verving trenger ikke være stress. Gjør verving til en greie! Start med å spørre venner og familie om de vil melde seg inn. Heldigvis skal vi ikke selge verken dyre medlemskap eller ubrukelige produkter. Vi har det fortrinn at vi skal overtale folk til å bli med i Norges råeste miljø- og utviklingsorganisasjon, og hvem vil vel ikke det?

Husk at den viktigste grunnen til at unge ikke er med i Spire er at de ikke har blitt spurt, at de ikke har hørt om Spire eller at de vet ikke hvordan de skal melde seg inn. Så gjør som superverver Frida, grav fram din indre verver, og sett i gang. Alt du trenger å gjøre er å fortelle om Spire og spørre om folk vil bli med.

Gjennom hele konkurransen vil du kunne få tips til hvordan du kan verve nye medlemmer, i tillegg til ulike tilbud du kan bruke som gulrot for å overtale folk til å bli med. Du kan f. eks. varme opp med Andrea Werne sine ti tips for verving. Vi har også laget en vervehåndbok med nyttige tips, triks og fraser du kan bruke i arbeidet. Har du ikke fått den, ta kontakt, så sender vi den til deg på mail.

Slik gjør du:
Medlemskap koster kun 50 kr i året – det er mindre enn 1 kr i uka, mindre enn en øl på byen, mindre enn... Ja, medlemskap i Spire er et røverkjøp!

For å høste skryt og premier må du få personene du har vervet til å betale medlemskontingent. Den enkleste måten er å melde folk inn over sms, da trekkes kontingenten direkte fra telefonregninga, og betalingen er registrert når man mottar en SMS i retur fra Spire.

Slik gjør du:
Send SMS til 2434 med kodeord: «SPIRE 2015 + epost + Vervet av [ditt navn] og [utvalg/lokallag]»
Eks: «SPIRE 2015 kari@gmail.com vervet av Ola Normann, Tromsø»

Bærekraftige premier
Den som verver flest nye medlemmer stikker av med et gavekort fra Velg Bedre. Se bilde for kule, etiske og bærekraftige produkter man kan velge i.
I tillegg vil andre som utmerker seg i konkurransen også bli premiert, men med hva, må dere imidlertid vente litt lengre ut i konkurransen for å finne ut.
Ikke glem at det også venter noe godt (bokstavelig talt) til det lokallaget eller utvalget som verver flest nye medlemmer. For de som vinner venter en helaften med besøk fra Spire sentralt som vil varte dere opp med et 3-retters festmåltid fra kokeboka, og andre godbiter som vil gjøre kvelden komplett.
Hver uke blir det sendt ut en oppdatering på hvordan du og ditt lokallag / utvalg ligger ann, slik at det skal bli lett å følge med på hvem som ligger i teten. Og selvsagt hvem som inntar jumbo-plasseringa.

Konkurransen avsluttes søndag 28. oktober.
Lykke til med å sanke nye spirer.
Sammen kan står vi sterkere i kampen for en rettferdig og bærekraftig verden.

Ikke medlem selv?
Er du kanskje en av de som akkurat har kommet over Spire, og leter etter en mulighet til å være med eller støtte oss? Da setter vi veldig stor pris på at du melder deg inn i dag! Det er også lov til å verve seg selv.

Send SMS med kodeord:"SPIRE 2015 + epost" til 2434.

Trenger du tips, hjelp eller lurer på noe?
Kontakt rekrutteringavsarlig i Spire, Ann Susanne Kulasingam: spire@utviklingsfondet.no eller 911 22 750

Torsdag 24. september offentliggjorde MATPRISEN de nominerte for 2015. Til vår store overraskelse ble Spire nominert til prisen Årets Forskningsformidler!

MATPRISEN ble etablert i 2014 for å hedre aktører som på forbilledlig vis bidrar til å realisere visjonen om økt økologisk matproduksjon og forbruk. I år har juryen bestått av juryformann Henrik J. Henriksen (matskribent, kokk og eier av Taco Republica), Esben Holmboe Bang (kjøkkensjef og eier av Maaemo), Joacim Lund (journalist i Aftenposten), Else Thorenfeldt (økologisk bonde på Korsvold Gård), Ingrid Kleiva Møller (miljøsjef for Øyafestivalen) og Elise Matilde Lund (forsknings- og landbruksformidler samt daglig leder i Stiftelsen Kore). Det er nominert 3 "finalister" i hver kategori.

Vi er stolte av å bli nominert til en slik pris, og vi ønsker å takke juryen for at de har satt pris på vårt arbeid.

Spire, ved Tori Loven Kirebø og Mari Gjengedal har sendt inn et høringsinnspill på regjeringens forslag til forhandlingsmandat til fremtidige bilaterale investeringsavtaler. Les hvorfor vi mener at modellen i sin helhet må skrotes her:

Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtalerSpire takker for muligheten til å komme med innspill på regjeringens forslag til forhandlingsmandat til fremtidige bilaterale investeringsavtaler. Spire er enmiljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en rettferdig og bærekraftig verden. Vi mener at regjeringen ikke bør gå videre med å utvikle mandatet til forhandling av bilateraleinvesteringsavtaler og at slike avtaler ikke bør inngås. Vi vil trekke frem ytelseskrav og tvisteløsningsmekanismen (ISDS) som spesielt  problematiske da de utgjør en trussel mot demokratiet og legitim utøvelse av suverenitet både i Norge og land Norge investerer i.

Spire mener at regjeringen ikke bør inngå bilaterale investeringsavtaler og at modellen bør skrinlegges.

GRUNNLEGGENDE PROBLEM MED INVESTERINGSSYSTEMET
Høringsinnspillet tar utgangspunkt i fire grunnleggende problem med internasjonalinvesteringsrett. Disse presenteres innledningsvis.

1. Uavhengighet
Det internasjonale investeringssystemet har et problem når det kommer til uavhengighet. Representantene til tribun alet utpekes av partene i  konflikten. Nettverksanalyser av  tvisteløsere innenfor internasjonal investering peker på at personer skifter på å sitte i tribunalet og å føre saker foran det. Det er et tett nettverk av investeringsadvokater som i stor grad styrer utviklingen til systemet. I dag er systemet i stor grad bilateralt, men flere sentrale skikkelser har uttalt et ønske om å styre systemet fra et bilateralt mot et multilateralt system uten tilstrekkelig grunnlag for det. Dette blir spesielt problematisk da det ikke er enighet innad i systemet om hvordan man skal tolke de ulike provisjonene. I tillegg ligger det en monetærmotivasjon til grunn for systemet. Ettersom det er partene som i stor grad velger hvem som skal representere de i tribunalet, bør man stille spørsmålstegn ved uavhengigheten til voldgifts”dommerne,” spesielt med tanke på å gjøre strategiske valg for å sikre seg å bli valgt igjen.

2. Rettferdighet
I vanlige domstoler har parter som er påvirket i en sak mulighet til å søke om å delta og få innsyn i saken. Dette er ikke tilfellet i internasjonal investeringsrett. Det gir internasjonale investorer særegen tilgang til å føre sak uten motstand fra de som saken omhandler. Det vil si at norske kommuner, norske bedrifter og representanter for den norske befolkningen ikkehar muligheten til å delta, slik de har rett til i det norske rettssystemet. Vi har sett flere eksempler på at tribunal har ufarliggjort legitime krav til innsyn både i vestlige land (NAFTA-Glamous saken) og utviklingsland (Zimbabwe).

3. Åpenhet
Punkt to om rettferdighet henger sammen med punkt tre om åpenhet. I offentlige saker må offentligheten få informasjon om at staten har blitt saksøkt. Selv om den nye modellen har tatt steg for å prøve å sikre åpenhet i papirene i saken, står det ingenting om å sikre åpenheti forlik. En stor del av sakene som føres gjennom ISDS ender opp i forlik, der selve avtalen er unnlatt offentligheten, selv om den endelige dommen ikke er det.

4. Balanse
Det er en stor ubalanse i internasjonal investeringsrett. Det er ikke snakk om to like parter, men et særegent system som gir preferanse til investorer over resten av befolkningen. I en stat-stat tvisteløsning har man to like parter da begge har gitte plikter. I investor-stat tvisteløsning er det bare statene som har plikter. Statene kan ikke holde investor ansvarlig. Det er og en ubalanse mellom nasjonale og internasjonale investorer der bare de internasjonale kan saksøke staten utenfor det nasjonale rettssystemet. Man kan dermed argumentere med at staten subsidierer utenlandske selskap gjennom å gi dem spesiell tilgang til monetær erstatning som ikke er tilgjengelig for nasjonale. Ingen nasjonale domstoler ville gitt 50 milliarder dollar i erstatning til et selskap (som var tilfellet i Yukos saken).

UTFORDRINGER MED DEN NORSKE MODELLEN

Ytelseskrav
Listen over ytelseskrav i avtalen er å trekke stigen opp etter seg. Selv om avtalen mellom statene er lik i dag tar den ikke hensyn til historiske ulikheter. Med historiske ulikheter viser vi til politiske virkemidler som krav om teknologisk overføring og bruk av lokal arbeidskraft, virkemidler som var svært avgjørende for vår egen økonomiske utvikling. Dersom Norge gjennom utenriksdepartementet skal fremme utvikling gjennom handel, må disse kravene fjernes fra avtalen. Det er heller ikke utenkelig at Norge kommer til å få bruk for disse virkemidlene på et senere tidspunkt. Spire mener derfor at artikkel 8 i sin helhet bør fjernes fra modellen. Ytelseskravene er et uttrykk for å påtvinge stater en økonomisk politikk som de ikke nødvendigvis vil velge å føre selv, en politikk som har likhetstrekk med de strukturelle tilpasningsprogrammene (SAP) som ble ført under ledelse av verdensbanken og IMF på 1980-tallet. Program som sees på som en meget mislykket strategi. Det er derfor kritikkverdig at man fremdeles ønsker å inkludere dette i nye avtaler.

ISDS
Bruken av ISDS i internasjonal investeringsrett er svært problematisk. Prinsippet med at utenlandske i motsetning til nasjonale selskaper skal kunne saksøke stater foran et tribunal hovedsakelig sammensatt av jurister og diplomater, er problematisk. Det fører til et juridisk kaos, der det er tilnærmet umulig å forutsi utfallet til tribunalet. Det undergraver både staters suverenitet og demokratiet, ved å kunne kreve erstatning for legitime endringer. Det vil alltid være en risiko knyttet til investeringer. En stat vil alltid på et tidspunkt skifte ledelse og det kan føre til endringer. Ved å holde nye regjeringer til bilaterale avtaler innskrenker man handlingsrommet og dermed makten til folket. Dersom den sittende regjeringen begynner å inngå nye bilaterale investeringsavtaler risikerer man å hemme Norges mulighet til å innføre nye reguleringer for Norges beste i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Fjerning av kravet om uttømming av lokale rettsmidler som var representert i 2008 modellen er en svekking av modellen og vil bli en svekking av norsk rettssikkerhet. Det er ingenting som tilsier at de norske domstolene ikke vil være best skikket til å vurdere legitimiteten til norsk lov. Med tanke på land Norge inngår avtaler med bør man gi nasjonale domstoler rett til å vurdere saken før et internasjonalt tribunal eventuelt skal behandle det. Selv om regjeringen argumenterer for at denne modellen er myntet på avtaler mellom Norge og utviklingsland er det vanskelig å se for seg at den ikke vil ligge til grunn dersom Norge vil inngå avtaler med EU eller USA som en følge av TTIP. Det er vanskelig å se hvordan Norge skal kunne beskytte seg fra å inkludere ISDS der dersom det blir inkludert i modellen, og det er svært vanskelig å legitimere nødvendigheten for tvisteløsning mellom land med høy rettssikkerhet. Inkludering av ISDS vil øke forskjellene mellom nasjonale og internasjonale investorer. Der internasjonale investorer kan utfordre staten i et internasjonalt fora er de nasjonale investorene låst til det nasjonale. Dette vil ikke oppmuntre til nasjonal forankring, men kan ha motsatt effekt. Positiv diskriminering av internasjonale investorer på grunnlag av en argumentasjon om ulikhet, er problematisk. Dersom man står fast på at det er nødvendig å inkludere tvisteløsning bør det bare vise til stat-stat tvisteløsning og ikke utvide retten til investorer. Avslutningsvis er det merkelig at modellen bare henviser til ICSID som forum for tvisteløsning. Ettersom ICSID ikke åpner for etterprøving i nasjonale domstoler kan man stille spørsmålstegn ved hvorvidt det er brudd på grunnloven, da høyesterett skal være øverste myndighet på norsk lov.

Fair and equitable treatment
Gjennomgang av tidligere investeringstvister viser at paragrafen om fair and equitable treatment (paragraf 5) er den paragrafen stater oftest blir dømt under. Det er derfor oppsiktsvekkende at modellen ikke har en sterkere definisjon av hva regjeringen legger i begrepet. Spesielt problematisk er det dersom investeringstribunalet gir investor sterkere krav enn minimums beskyttelse under internasjonal sedvanerett, noe som ofte har vært tilfellet. I praksis kan da et tribunal sammensatt av jurister dømme staten for handlinger som ikke er dekket under internasjonal rett. Dersom man skal ha med fair and equitable treatment er det derfor prekært at omfanget defineres, da fortrinnsmessig til å kun referere til minimumsbehandling under internasjonal sedvanerett.

Artikkel 14(7) og 25 -Prudential Regulations
I artikkel 25 er det spesifisert at det bare er finansielle reguleringer som har spesiell beskyttelse under artikkel 14(7) med tanke på prudential regulation. Det er en meget merkelig politisk prioritering at det bare er finansielle reguleringer som unntas. Dersom regjeringen hadde vært seriøs i sitt uttalte fokus på menneskerettigheter og utvikling burde dette være inkludert under artikkel 25. Bestevilkårsbehandling Spire mener at artikkel 4 må ut av modellen. Ettersom modellen bare er et utgangspunkt for forhandlinger og en legger til grunn ulik tolking, er det vanskelig å se hvordan en skal kunne

skjerme seg for eksisterende avtaler. Vedlegg B om «begrensinger» åpner for unntak. Alle endringer som er gjort for å styrke retten til å regulere, åpenhet og definisjoner står dermed i fare for å falle bort i forhandlinger. Spire stiller spørsmål til hva regjeringen tror den vil vinne med å holde fast på artikkelen om «bestevilkårsprinsippet». Dersom man mister begrensninger i forhandlinger har de nye formuleringene lite eller ingen verdi.

Konklusjon
Selv om regjeringen har uttrykt ønske om å beholde reguleringsretten vil en ny modellavtale sette store begrensninger på Norge og samarbeidsland. I lys av en uttalt ”handel for utviklings”-politikk vil slike avtaler svekke muligheten til å sikre stabil økonomisk vekst. For å sikre reguleringsretten til fremtidige generasjoner i møte med uforutsigbare utfordringer bør ikke Norge inngå nye bilaterale investeringsavtaler. Spire stiller seg ellers bak Handelskampanjen sitt høringsinnspill og mener at regjeringen bør følge i fotsporene til den rødgrønne regjeringen og skrinlegge den foreslåtte modellen.

Med vennlig hilsen
Spire Mari Gjengedal Tori Loven Kirkebø