Månedens spire for oktober heter Anders Vieth Rør og er lederen for Spires lokallag i Ås. Bli kjent med den engasjerte, omgjengelige og høylytte 21 åringen fra Rygge.
Hvem er du og hva er dine interesser? Godt spørsmål. Jeg er en livlig og gira person som trives i å ta del i det studentlivet på NMBU har å by på. Dermed er jeg blitt leder av Spires lokallag Ås. Mine interesser er Spire og annet miljøarbeid, politikk, solidaritetsarbeid, stuntgruppa til UKA i Ås og Volleyball. Ellers er jeg glad i friluftsliv med teltturer og fisking. Jeg er også glad i sosialt liv, som for meg er en fin måte å si at jeg er glad i festlige lag. Hva fikk deg til å bli engasjert i Spire? Jeg gikk på folkehøgskole med ei i lokallaget som heter Hilde Maria. Hun visste at jeg var gira på å bli engasjert i en kritisk organisasjon og at jeg var miljøbevisst. Dermed foreslå hun at vi skulle begynne i Spire Ås sammen. Samt at jeg ble dratt med på et veldig kult landransprosjekt på campus allerede andre uka på universitetet. Det gav skikkelig mersmak til mer spirearbeid. Hva fikk deg til å stille som leder? Jeg følte jeg kunne bli enda mer engasjert i Spire sitt arbeid, og jeg syntes også at jeg kunne ta mer ansvar. Det er givende å ha en posisjon i styret for en så god gjeng. Hva skjer i Spire Ås i høst? I høst kickstarta vi semesteret med en fantastisk grønn festival med MDG Follo. Vi har også starta med det høyeste aktive medlemstallet i Spire Ås på lenge. Det er veldig kult! Vi var også med på å arrangere foredrag med BUA, om holistisk gårdsbruk/Management. I november skal vi delta under Øl og Politikk, på Samfunnet i Ås. Dette blir en debatt om økologisk landbruk og mat. Vi skal arrangere et seminar om dumpster diving og matavfall. Vi får med en kokk, som jobber på en Michelin stjernet restaurant, til å hjelpe oss med å lage mat av dumpster diving produkter. Dette semesteret setter vi mye fokus på matavfall på NMBU campus. Vi vil ha et bedre sortering system, og snakker med miljørådet, rådgivere for NMBU og kanskje også SIÅS. Prosjektet vi prøver å få i gang vil omfatte en egen kompost binge hvor maten kan gå til en lokal bonde. Før eksamensperioden ønsker vi å ha en hyttetur, men vi veit ikke helt om vi får til hytteturen pga. økonomiske utfordringer enda. Julebord blir det i hvert fall. Når så du mamman din sist? Var hjemme for å hjelpe til på gården for 2-3 uker sida. Hva har Spire gjort for deg? Spire har gitt meg mer innsikt i å drive organisasjonsarbeid og lært meg mer om ulike miljø og utviklingsspørsmål. Kanskje spesielt mer kunnskap om ulike temaer som lakseoppdrett og landran. Spire har også gitt meg en god omgangskrets med folk som har like interesser som meg. Hvorfor nettopp Spire? Spire er kritiske og deler mange av mine synspunkter og holdninger om klima og utviklingsspørsmål. Kanskje spesielt på at norsk velstand ikke kan bygges på andres bekostning. At vi er kritiske til den norske stats investeringer, og at norske selskaper ikke kan uhemmet benytte seg av alt av ressurser. Blant annet at vi er kritiske til organisasjoner som har gitt oss økonomisk støtte tidligere, viser at vi har baller som organisasjon. Hvilket spørsmål ville du stilt deg selv på toppen av Mount Everest? Hvorfor i helvete kasta jeg bort tiden min på dette her. Eventuelt, hvorfor fikk jeg ikke mer hjelp slik som alle andre bortskjemte, hvite fjellklatrere som begir seg på sitt livs utfordring. Hvor ser du deg selv om 10 år? På et småbruk og sår økologisk kålrabi, etter å ha kommet hjem fra jobben min hos Utviklingsfondet eller Regnskogsfondet. I Ås er veldig mange studenter engasjert i miljø og politikk. Hvordan påvirker det deg? Det får meg til å bli mer engasjert, og gir meg muligheten til å diskutere med andre personer som har ulike meninger. Jeg tror det gir bredere mangfold av argumenter for og imot diverse saker. Det skaper definitivt et bedre studentmiljø for organisasjoner som Spire. Hva er ditt beste spireminne? Det må være følelsen å kunne sette seg ned med en øl i hånda for å lytte til bandet Indigorado, etter å ha arrangert en strålende debatt om bærekraftig landbruk under Grønn festival. Altfor sjelden trekkes arbeidet for grunnleggende rettigheter til mat og vann frem som nødvendig sikkerhetspolitikk, skriver Spire, Utviklingsfondet og FIAN i denne kronikken på trykk i Vårt Land.
Denne kronikken stod på trykk i Vårt Land den 29. oktober 2014, og er skrevet av Mari Gjengedal (leder for Spire), Kari Helene Partapuoli (daglig leder i Utviklingsfondet) og Lovise Ribe (daglig leder i FIAN Norge). I kampen mot terror, ekstremisme og voldelige konflikter bruker verdenssamfunnet militær makt og debatterer ideologiske og religiøse skillelinjer. Altfor sjelden trekkes arbeidet for grunnleggende rettigheter til mat og vann frem som nødvendig sikkerhetspolitikk. Vi representerer utviklingsorganisasjoner som jobber for global matsikkerhet, er opptatt av fattigdomsbekjempelse og bedre kår for fattige matprodusenter. Næringsrik mat og rent vann er grunnleggende menneskerettigheter, og det er nok ressurser i verden til at alle kan nyte disse rettighetene. Investeringer i bærekraftig landbruksutvikling er et effektivt middel for å bekjempe fattigdom og redusere antall mennesker som lider av sult og underernæring. Bærekraftig landbruksutvikling er også helt nødvendig for å møte de store utfordringene klimaendringene utgjør for verdens matproduksjon – spesielt i utviklingsland. Retten til mat. Men arbeidet med matsikkerhet handler ikke bare om fattigdomsbekjempelse. Matsikkerhet er en forutsetning for stabil samfunnsutvikling og fredelig sameksistens. Arbeidet for retten til mat er derfor også i høyeste grad sikkerhetspolitikk. Det er mange grunner til at kriger og terrorisme oppstår. En viktig årsak til at gnisten kan utvikle seg til en storbrann, er ofte fattigdom, sult og mangel på livsmuligheter. Globalisering innebærer ikke bare økte ulikheter mellom fattig og rik, men også at stadig flere ved hjelp av moderne kommunikasjonsteknologi har kunnskap om den ulikheten og urettferdigheten de opplever. Å se mennesker i den rike delen av verden leve i overflod mens en selv ikke har nok mat til å mette sin egen familie, gir gode grunner til sinne og frustrasjon. Klimaendringene har gjort matproduksjonen enda mer sårbar og vil i fremtiden ytterligere kunne øke konfliktnivået på lokalt, nasjonalt og globalt plan. Matmangel. Opp gjennom verdenshistorien har matmangel og fordeling av matressurser ført til mange konflikter. Sjef for avdeling for Beskyttelse og samfunnssikkerhet ved Forsvarets forskningsinstitutt uttalte tidligere i høst: «Tilgang til mat og vann er blant menneskers aller mest grunnleggende behov, og dermed viktige forutsetninger for samfunnssikkerheten.» Det er etter hvert mange som har påpekt sammenhengen mellom høye matpriser og den arabiske våren. De første demonstrasjonene i Tunisia var protester mot høye priser på brød, og både i Bahrain, Marokko, Yemen, Egypt og Jordan var det såkalte brødprotester i tiden før den arabiske våren. De store endringene i Midtøsten handler selvfølgelig ikke bare om mat. Det er allikevel stor enighet om at det er en sammenheng mellom opprørene, matvareprisene og landenes sårbarhet for inflasjon på verdens matmarked. Mat er også et kjent våpen i krig. Al-Shabab i Somalia har holdt nødhjelp tilbake fra befolkningen og til tider bevisst tatt kontroll over matressursene. Dette har vært en av metodene deres for å rekruttere krigere og kontrollere befolkningen. Mot dette historiske bakteppet er det innlysende at retten til mat bør være en integrert del av Norges og andre lands sikkerhetspolitikk. Men i den snart 13 år lange krigen mot terror, som store deler av verden er dratt inn i, hører vi lite om viktigheten av retten til mat og bekjempelse av sult og underernæring. Arbeidet med matsikkerhet, spesielt med retten til mat, er stort sett forbeholdt utviklingsorganisasjoner. Norge er sterkt integrert i internasjonal økonomi og politikk, og dermed også sårbare overfor internasjonale omveltninger. Det er ikke utenkelig at vi selv kan ende opp som et direkte mål for voldelige grupper, og vi må gjøre det vi kan for å bygge opp en fredelig verden på lang sikt. Vi skjønner at det er litt for drøyt å sette direkte likhetstegn mellom verdens fattigdom og de sikkerhetsmessige truslene mot vårt eget land. Derimot er det ikke for drøyt å påstå at mennesker som får innfridd sine grunnleggende menneskerettigheter sannsynligvis utgjør en mindre trussel mot omverdenen enn hvis det motsatte er tilfelle. Økte matpriser. Hva mener vi norske myndigheter bør gjøre? Jo, bidra enda mer til matsikkerhet over bistandsbudsjettet og rette søkelyset spesielt mot grunnleggende rettigheter som mat og vann. Ofte ser vi at økte matpriser og manglende mattilgang kan være nok til å skubbe en ustabil situasjon ut av kontroll. Samtidig vet vi at landbruket utgjør den sektoren som vil bidra til størst utviklingseffekt dersom den investeres i. Gi derfor mer støtte til landbruksutvikling som har de aller fattigste og mest sårbare som målgruppe. Slik kan de selv skape seg et bedre liv og få muligheten til å forsørge seg selv. Økt levestandard for de aller fattigste i verden er god sikkerhetspolitikk, også for Norge. This weekend at Globaliseringskonferansen Pascoe Sabido will talk about how corporations are taking control over European climate policy. Spire asked him some questions. Through hidden and open lobbying oil and coal companies, airliners, the car industry and other industries work to weaken EU climate policy, and promote false solutions. The lobbying leads to policies that exacerbate social injustice and accelerate environmental destruction across the world.
Spire will arrange a workshop on the influence of corporate lobbying on European climate policy. Pascoe Sabido, a researcher and activist in Corporate Europe Observatory (CEO), will lead the workshop at exposing corporate capture of EU environmental policy making and highlight and develop alternatives to the dominance of corporate power. We interviewed Pascoe Sabido about his work before the conference. - Who are you, and what do you do? I'm a Londoner living in Brussels and working for Corporate Europe Observatory as a researcher and campaigner, with a specific focus on climate, energy and the European Commission. - What is CEO? CEO is a small NGO set up more than 15 years ago to try and expose and roll back corporate influence over law-making in Brussels. We work in close alliance with public interest groups and social movements in and outside Europe to develop alternatives to the dominance of corporate power. CEO is registered as not-for-profit foundation. - Why and how is the corporate influence over policy making a problem? This corporate capture of EU decision-making leads to policies that exacerbate social injustice and accelerate environmental destruction across the world. Rolling back corporate power and exposing greenwash are crucial in order to truly address global problems including poverty, climate change, social injustice, hunger and environmental degradation. - How much power do the corporations have? Unfortunately since the 1970s and the event of neoliberalism, corporations have since had unprecedented increases to their power. This has seen wages in corporate boardrooms skyrocket while the average wage has stagnated. Equally, they have become an integral part of governing, avoiding regulations through ineffective voluntary schemes or weakening what regulations are in place. Globally, they have used Northern governments to push a free trade regime which enshrines their interests into law and allows them to maximise their profits while exploiting new global markets. The biggest corporations can now consider themselves far more powerful than countries - of the world's largest 100 economies in 2013, 40% are corporations. This is helped by a global move towards deregulation which has seen the state withdraw and corporations operate freely in many areas of great importance to health, the environment, poverty etc. Yet following the economic crisis of 2008, rather than accepting that deregulation and neoliberalism caused the crisis, we've seen corporate lobbying - in Europe at least - lead to a turbo-form of neoliberalism, with more privatisations and market liberalisations, handing over yet more power to big business and taking it out of the hands of so-called democratic governments. - How do you and your colleagues work? Through research - trying to find out exactly how corporations influence law making in the EU - and then campaigning to expose it. - What does a regular working day look like? Lots of meetings! We're a small organisation involved in lots of different coalitions and working with lots of social movements around the world, so Skype is invaluable. Research often involves submitting requests for EU documents (which they're obliged to hand over by law), as well as talking to friendly MEPs and their assistants for the latest information. We also give lobby tours around the European Quarter in Brussels, bringing the buildings to life through examples of different lobbying scandals and explaining how life inside the 'Brussels Bubble' works. - What is your motivation to spend your time to work on this issue? We're never going to create the bottom-up society we want if we don't challenge our main enemy and blocker: multinational corporations. They are the ones who are listened to by the government; they are the ones weakening the social, environmental and economic laws that we fight for. Without rolling back their power we won't get there. - Do you have any success stories or victories against corporate influence to share? Our focus is on the EU and its institutions as well as the UN, so some of the key victories have been in achieving better rules regulating lobbying, from stopping the revolving door between the public and the private sector to fighting for a lobbying register. But good rules are only effective if they are well implemented, and they are only well implemented if there's public pressure, so one of the key tasks is getting the information out there - to allies, to movements, to the media, to politicians. That's what we've been doing around the TTIP (transatlantic trade and investment partnership) and it's working. We're really building a movement against it and all sorts of groups are now getting involved in the fight. I think it's one we can win. - Have you got any enemies due to your activism? Lots! But many of them respect us for doing what we do well - making sure we research thoroughly and produce accurate work. We are well known in many parts of the European Commission and Parliament, as well as among many of the lobbying organisations we've targeted. I've even heard anecdotally that when a new report comes out, it's circulated around certain lobbying offices. - Are there any countries where the influence and power of corporate lobbying is worse or more common than others? Or the revolving door? The main lobbying hotspot in the world is Washington - Brussels comes second. But there it is far more transparent. They have a mandatory lobbying register while we have a voluntary one. However, both cities suffer from the serious problem that corporate lobbying has become a substitute for a healthy democracy, with those involved believing they represent a plurality of views, rather than the dollars or euros that are used to pay them. In both cities, citizen’s voices are marginalised. - Are there any policy areas where these issues are worse or more common than others? Trade is a clear one, where the power of corporate lobbies is very, very obvious (if you know where to look). Different departments within the European Commission (called DGs) have different attitudes towards engaging non-corporate stakeholders. Trade has always reached out to business - partly because trade was seen as a strictly economic activity, without realising or accepting the enormous impacts on society, the environment and economic actors who weren't big business. The Department responsible for tax has also been traditionally very close to corporate tax experts and the tax departments of big corporations, without accepting that these organisations had their own agenda to keep tax bills as low as possible. - How is the development regarding corporate influence on policy making? Is it getting better or worse? The new European Commission is unfortunately full of conflicts of interest, with many having close corporate ties. The new Commission includes an ex-petroleum company president as climate commissioner (Miguel Arias Cañete); an ex-corporate lobbyist in charge of financial services (Jonathan Hill); a former vice-president of the industry lobby group Le Cercle de l'Industrie in charge of economic policy (Pierre Moscovici); an ex-Goldman Sachs financier as research commissioner (Carlos Moedas); and the former political no.2 to a Czech multi-billionaire as consumer commissioner (Vera Jourova). - What are the outlooks? The next few years will be crucial - the economic crisis is far from over and the reasons that caused it in the first place have not been solved (due to successful lobbying by big banks), while the solutions to it are reinforcing the position of corporations in society. Equally, a global climate deal will be signed, which appears to be heading towards disaster as the interests of fossil rule companies are placed above people and the environment. And Europe and the US are trying to create a new transatlantic market which will also take power away from citizens and governments and put it straight into the hands of big business. So we're heading in a very definitive direction, but the question is how do we, as citizens, as social movements, react to it. It's up to us to stop it, to react, to reclaim the broken democracy we have now and turn it into something that is run by us all and for us all. But to do so the movement needs to be far greater and we need to reach far more people. Challenging lobbying will be part of it, but it's all about the bigger picture. - How can we as individuals, activists and organisations prevent and gain control over lobbyism? First step is awareness - from exposing what goes on both at national level and European level - and then it’s about undermining the legitimacy of corporations being in such influential positions. Strong rules are important, but they won't be enforced unless we change the public perception. So corporate lobbying has to be integrated into all campaigns and fights - against dirty energy, against big mines, logging, mega supermarkets, chemicals companies, big banks. It's one of the key ways they get their strength and we need to undermine it. We're calling on governments to end their cosy relationship with big polluters both at national level and in the UN climate talks, as happened to the tobacco industry by the World Health Organisation. It can be done if we all get behind it. Welcome to Spire’s workshop with Pascoe Sabido at Globaliseringskonferansen! Read more about The Corporate Europe Observatory The new European Commission Torsdag 16. oktober ønsket Utviklingsfondet, FIAN og Spire velkommen til Matbeat - en markering av verdens matvaredag! Feiringen satte fokus på retten til mat og stilte spørsmålene hva innebærer retten til mat? Hva hindrer oss i å sikre alle mennesker nok mat? Og hva slags produksjonssystem for mat trenger vi for å brødfø alle mennesker på en bærekraftig måte?
Mat er en grunnleggende menneskerettighet som vi ikke kan leve uten, og selv om det produseres nok mat til alle i verden er det om lag 800 millioner mennesker som sulter. Tilgangen på mat er ikke jevnt fordelt, og derfor dør noen av sult - mens andre lever i overflod. Dette er et stadig viktigere tema som engasjerer - og svært mange hadde møtt opp for både å diskutere og reflektere. Appellantene delte inspirerende ord og John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge, innledet med at antall sultne mennesker er altfor mange og situasjonen blir naturligvis vanskeligere i takt med en økende verdensbefolkning. Retten til mat er ikke veldedighet - det er en menneskerett sa Egenæs. Arild Hermstad leder for Framtiden i våre hender påpekte blant annet hvor effektivt investeringer i landbruk er for bekjempelse av fattigdom, det er hele fire ganger så effektivt som å investere i andre sektorer når det gjelder fattigdomsbekjempelse. Aina Bartman daglig leder for Bondens marked, fremmet et ansvar som pålegges ved handel; handelsinteresser må ha vikeplikt når de møter ikke-kommersielle interesser. Bartman møtte også stort engasjement fra salen med uttalelser som "målet er ikke billigst mulig - men riktig pris på maten" og "man kan ikke drive et landbruk der vi tror vi kan presisjonsbombe naturen og at naturen ikke tar hevn". Mellom engasjerende appeller spilte tre ulike band; At Your Leisure, Mio og Gatas Parlament. I tillegg til gode konserter og engasjerende appeller bød MatBeat på to utstillinger. Elisabeth Medbøe presenterte sitt kunstprosjekt «Dialogbord». Installasjonene vakte oppsikt og lyktes i å skapte diskusjon og samtale blant publikum. Fotoutstillingen "Frihet til å drømme" er en del av kampanjen til Utviklingsfondet #MerEnnMat og viser menneskers personlige erfaringer som illustrer hvor effektivt investering i landbruk kan være i redusering av global fattigdom. Bærekraftig landbruk bidrar til bedre levekår for fattige familier; det skaper inntekter, det reduserer sårbarhet for klimaendringer og bønder får også mulighet til å velge som de vil fortsette å være bønder eller ei. Det handler om mye mer enn mat - det handler også om drømmer. Fotografiene til fotoutstillingen er tatt av Julie Lunde Lillesæter. Skrevet av Maria Elisabeth Lausund Nå er det bare noen timer igjen til MatBeat! Vi rigger og står på for at festen skal bli bra. Som oppvarming før det tar av, har vi gjort et lite miniintervju med Jonas fra At Your Leisure. I morgen starter At Your Leisure festen på MatBeat. Dere spilte på både Øya og Norwegian Wood i sommer, og det er kanskje litt forskjell på festivalatmosfære og å spille i en setting der matpolitikk og menneskerettigheter står på menyen.
- Det er kanskje det som gjør det så artig. Alle arrangementer er forskjellige, og det er en glede å få møte forskjellige mennesker i forskjellige settinger og atmosfærer. Hvordan forbereder dere til å spille live? - Godt spørsmål. Tror vi egentlig bare gleder oss og er litt nervøse, alt ettersom. Hvilke følelser er sterkest før en konsert? -De fleste av oss er ganske upåvirket. Til tross for at vi ikke har flust med rutine, kan det kanskje virke som det blant enkelte. Rart egentlig, når man tenker over det. Andre svirrer rundt med alle nerver i helspenn. Spenning på både godt og vondt er nok svaret på det. Dere ga ut deres første og eneste EP i august 2013, med blant annet populære walk. Er det nytt materiale på vei? Kan vi se frem til enda en radiofavoritt? - Akkurat nå jobber vi med å spikre hvor, når og hvordan vi skal lage debutplaten vår. Om det blir en låt eller to på radio stresser vi ikke så mye. Prosessen før denne innspillingen er ganske annerledes enn tidligere, og materialet er kanskje enda ferskere enn det var sist før vi gikk i studio. Dere fremstår både genuine og ydmyke når dere vektlegger at dere ”spiller musikk” uten gimikker, PR-stunt eller store ord. Men hvordan er det å skulle spille på et arrangement som MatBeat hvor relativt tunge temaer om mat som menneskerettighet, fordeling av land og matproduksjonspolitikk står på agendaen? Har dere noen ord å si om tematikken, eller står dere bare for musikken? - Vi spiller først og fremst musikk fordi det er det vi elsker å gjøre, men når vi har mulighet til å bruke musikken vår til å støtte et slikt arrangement, så gjør vi absolutt det. Vi er jo så privilegerte som har mer enn nok mat og andre grunnleggende behov dekket, men det er slettes ikke alle som har det slik. Hvis vi på en eller annen måte kan utgjøre en ørliten forskjell ved å stille opp, så gjør vi definitivt det. Siden dette i det store og hele handler om mat. Beste matbit? - Hva enn vi får servert hos hverandre på våre "leisurekvelder". Sist, men ikke minst: Er dere klare? INDEED! Skrevet av Tin Hawdam Østenstad #MatBeat Facebook event Regjeringen kutter støtte til mange organisasjoner, og vil ikke bevilge en krone i driftsstøtte til Spire. Organisasjonen frykter nedleggelse dersom statsbudsjettet blir vedtatt.
Spire kjemper for overlevelsen Støtten til frivillige organisasjoner kuttes over hele fjølen. I den store sammenhengen er det snakk om lommerusk, men for de minste organisasjonene har dette dramatiske konsekvenser. - Regjeringen høvler over de mest sårbare aktørene innenfor frivilligheten, og viser ingen respekt for arbeidet Spire og andre ungdomsorganisasjoner legger ned. Vi bidrar til utvikling av framtidens samfunnsengasjerte borgere, sterkere engasjement og økt debatt om vår tids viktigste spørsmål. Tydeligvis syns ikke Regjeringen det har noen verdi, sier Spires leder Mari Gjengedal. Det er mangel på midler til drift som utgjør smerteterskelen. Organisasjonen hadde håpet på støtte fra både Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, og den såkalte informasjonsstøtten. Fra de to førstnevnte får de ingenting, mens det er varslet at midlene fra informasjonsstøtten ikke lenger skal kunne brukes til "sekretariatsfunksjoner". - Vi, som andre ungdomsorganisasjoner, er utrolig ressurseffektive og skaper store samfunnsmessige verdier og mye informasjonsarbeid med få midler. Men til og med frivillige organisasjoner trenger midler for å drifte organisasjonen, og i dette budsjettet får vi ingenting, sier Spirelederen. Hun misliker sterkt tanken på å måtte stenge kontoret. Etterlyser nye medlemmer og "rike onkler" Som et resultat av Regjeringens varslede kutt, etterlyser nå Spire nye, unge medlemmer og rike onkler, og tanter, som kan sikre organisasjonens økonomiske framtid. - Siden Regjeringen ikke vil sikre ungdomsfrivilligheten, håper vi at andre kan hjelpe. Kanskje noe av skattelettene kan komme Spire til gode? Har noen penger til overs og ønsker å støtte arbeidet for en mer rettferdig og bærekraftig verden, tar vi gladelig imot, enten det er stort eller smått. Nye medlemmer er også verdifulle. For hvert nye, unge medlem får vi et større grunnlag til å søke om mer penger, forklarer Gjengedal. Håper på omkamp i Stortinget Nå oppfordrer Gjengedal de andre partiene på Stortinget til å komme på banen og sikre at Spire og andre organisasjonene ikke lider under regjeringens kuttetrang. - Vi håper Venstre og KrF vil stå i spissen for et bredt Stortingspress som viser Regjeringen at deres prioriteringer ikke er akseptable. Politikerne må anerkjenne viktigheten av ungt engasjement og frivillig arbeid. Samfunnet som helhet vil miste en viktig kritisk stemme og mye ung kompetanse dersom Spire må legge ned. Det vil føre til mindre debatt og et fattigere demokrati. |