FN fyller 70 år, og i dag markeres hendelsen med feiring av FN og de nye bærekraftsmålene. Erna Solberg deltar på FN-organisasjonenes arrangement der tema blir hvordan bærekraftsmålene kan gjennomføres internasjonalt og nasjonalt.

17 nye mål skal erstatte tusenårsmålene fra 1. januar 2016 og frem mot 2030. Verdens land skal sammen klare å utrydde fattigdom og sult, stoppe klimaendringer, og redusere ulikhet og vannmangel.

Spire tar godt imot de nye målene, og vil fortsette å jobbe for å oppnå en bærekraftig utvikling og en mer rettferdig fordeling av jordens ressurser. Vi mener at målene må sees som en helhet og prioriteres likt for å kunne oppnå maksimal effekt.

FNs nye bærekraftsmål «Sustainable Development Goals» ble vedtatt av verdens ledere under FNs toppmøte i New York 25. september. Bærekraftsmålene skiller seg fra tusenårsmålene «Millennium Development Goals» ved å i større grad involvere alle land, ikke kun ”utviklingsland”, ha en gjennomgående vekt på klima og miljø, og ved å presentere globale partnerskap mellom aktører, sektorer og sivilsamfunn som en essensiell del av løsningen.

En norsk versjon av målene ble lansert av en rekke FN-organisasjoner og FAFO fredag 25. september i et fullpakket lokale. Den store interessen for målene blant norske aktører er et godt tegn og gir optimisme for videre arbeid.

Det er avgjørende at bærekraftsmålene likestilles og holdes samlet, da det ikke vil være mulig å oppnå ett uten å samtidig arbeide med å oppnå de andre. Arbeidet må  være koordinert. En samlet innsats av alle statlige og ikke-statlige aktører er derfor viktig for å oppnå bærekraftig og inkluderende utvikling i alle verdens land.

Vi trenger en håndfast handlingsplan for hvordan Norge kan bidra til å løse utfordringene vi står ovenfor frem mot 2030. Det er statene som har det største ansvaret for å fremme ansvarlig politikk og tiltak for at verdensbefolkningen får en mer verdig hverdag, og de må tørre å regulere og investere for å oppnå endring.

Landene må inkludere det sivile samfunnet i de politiske prosessene. Sivilsamfunnsorganisasjoner sitter på viktige kunnskaper og ferdigheter, og utelukkelsen av dem fører til ekskludering av nettopp de menneskene som blir hardest rammet av blant annet klimaendringer og som trenger tiltakene i bærekraftsmålene mest.

Myndigheter, også de norske, må ta det politiske ansvaret og ikke overlate det til bedrifter å regulere seg selv. Det må stilles krav til at bedrifter tar ansvar, respekterer menneskerettighetene og implementerer bærekraftsmålene i sine strategier slik at de virker positivt på utviklingen, ikke hindrende.

Global Compact, et samarbeidsinitiativ mellom FN og bedrifter, har utviklet «SDG Compass», et verktøy som veileder bedrifter i hvordan de kan jobbe for å integrere bærekraftsmålene i sitt arbeid og forstå hvilken rolle de kan spille for å bidra til å oppnå målene. Slike initiativer er viktige for å skape forståelse for bedrifters eget ansvar, og må støttes opp av statlige reguleringer og insentiver.

I forbindelse med FNs 70-årsjublieum foreslår Spire også et siste mål, som glimrer med sitt fravær: Utrydding av ekstrem rikdom. Siden tusenårsmålene ble vedtatt, har forskjellene i verden økt. Mange vil snakke om de fattige, men få om de rikeste som har blitt enda rikere. Det ventes at verdens 1% rikeste snart eier like mye som de resterende 99 %. Dette er en ressursfordeling som er ekstremt urettferdig, hvor noen få tjener seg uforsvarlig rike på ressursran og arbeid gjort av masser av mennesker under umenneskelige arbeidsforhold og ekstrem fattigdom. Det gjør også noen få mennesker svært mektige på udemokratisk vis, og disse bruker gjerne denne makta til å påvirke nasjonal og internasjonal politikk i en retning som verken ganger folket eller jordas miljø.

Spire oppfordrer til samarbeid om de 17 vedtatte målene mellom de forskjellige sektorene i Norge og internasjonalt, til å inkludere vårt 18. mål, og til å spre budskapet bak dem:
Verden trenger ambisiøse mål, politikere og mennesker for å skape et sårt trengt skifte til en bærekraftig og rettferdig verden der vi kan holde den globale temperaturøkningen under 1.5 C, og la folk få makt over eget liv og fremtid!

Charlotte fra klimautvalget i Spire har vært på klimaforhandlingene i Bonn. Hva har skjedd på forhandlingenes siste dag?

Charlotte har fulgt forhandlingene i Bonn fra 19.-23. oktober. Sjekk Spirebloggen for å lese oppdateringer fra hva som har skjedd tidligere i uken: Dag 1, dag 2, dag 3, og dag 4


Den store nyheten i dag er at vi nå har en 55 siders ny forhandlingstekst, og viktige ord som menneskerettigheter og intergenerational equity er nå med i både purpose/objective og preamble! Dette er en stor seier, selv om det fortsatt er flere ulike tekstforslag med forskjellige variasjoner av styrke på den samme teksten og mange klammer rundt kontroversielle ord. 

Lite åpenhetog krangel om finansiering
Det har vært en veldig lukket prosess, og spenningen rundt hva som ville komme ut av den har kostet mange delegater nattesøvnen de siste par dagene. En allegori på hvordan situasjonen føles her nede er at forhandlerne har gått tom for oksygen, og trenger at ministerne kommer og puster med fornyet energi på forhandlingsteksten. Der vi er nå, er det fortsatt store spørsmål rundt finansiering av klimakutt. Det har vært foreslått at fordelingen mellom utviklede og utviklingsland skulle være fordelt 50/50, men dette er verken lett å gjennomføre, eller historisk rettferdig. 

Det er også en polarisert debatt rundt det som handler om tap og skade (loss and damage), der de to versjonene vi ser virkelig gjenspeiler hvilken verdensdel initiativet er skrevet fra. Selve konseptet henger også i en litt tynn tråd, selv om det høyst sannsynlig blir værende. 

Det grønne klimafondet
Når det gjelder det grønne fondet på 100 milliarder er dette noe vi kan ta lærdom av, siden det ikke har fungert. De rike landene har ikke stilt opp med pengene som lovet (den norske regjeringen har i statbudsjettet for neste år sagt at de vil gi 400 millioner til fondet. Spire mener det minst bør ligge på 1 milliard, og at støtte bør oppskaleres over den neste årene).  Sivilsamfunnet har fortsatt et ønske om at situasjonen i finansiering skal tas opp hvert 5.år i forhandlingene, men dette er det ikke et tekstforslag på. 

En kinesisk delegat oppsummerte uken i Bonn med denne setningen «Restored balance, enhanced ambition» som er en positiv, og kanskje den mest konstruktive måten å se denne uken på. Ambisjon er et ambivalent ord som ikke er lett målbart, og alle definerer ulikt, men på et teknisk nivå har det likevel vært fremgang her. Mange gode forslag er tilbake i forhandlingsteksten, som nå har økt i lengde igjen, men ikke til et så uhåndterlig høyt nivå som vi så før avtaleteksten skulle forhandles i København på 200 sider forrige gang verdenssamfunnet kom sammen for å lage en avtaletekst. Det er veldig få parter som ikke vil ha en avtale nå, og en stor forhåndsseier denne gangen er at vi allerede har store land som Kina og USA ombord. 

Arbeidsstrøm 2, den delen av avtalen som gjelder i tiden før 2020, har mange klammer og trenger fortsatt mye arbeid. Det er likevel positivt at vi ikke har hatt en veldig stor krangel her nede, ettersom dette er den største tidstyven i forhandlingene. Likevel er det fortsatt et behov for brobygging, og dette blir lettere for ministerene å gjøre, ettersom de har mandat til å ta avgjørelser som forhandlerene ikke kan ta.

Oljelobbyen på vei ut?
Sivilsamfunnet krever å få petroleumslobbyen utestengt fra COP, og Christiana Figueres gikk ut i media i dag og støttet opp om dette! Dette er et stort framskritt for oss og andre som har jobbet for å få fossile krefter ut av forhandlingene. Hva som skjer framover på denne saken vet vi ikke ennå, men presset mot lobbyen øker og det blir en egen aksjon  Det vet vi ikke helt sikkert enda, det er et stort press og det blir en egen aksjon for dette i Paris den 14. november, før forhandlingene begynner (her planlegges det en stor internasjonal dag, les mer her).

Grunn til optimisme
Fra et NGO-perspektiv fikk vi både den store skrekken på mandag da vi hadde en fattig tekst, og den store lettelsen på tirsdag da teksten ble rikere igjen med godt språk. Det er ingen store maktforskyvninger som har skjedd i Bonn, og INDCene (Intended Nationally Determined Contributions) er fortsatt en sentral del av avtaleteksten. På makronivå har vi tatt et godt skritt fremover, mens på mikronivå er det helt klart arbeid. Det er likevel optimisme å rapportere, og vi kan se frem til en avtale som er verdt å ha! Vi har et nå et godt overblikk over hva som trenger å skje videre, men kampen slutter aldri. Vi håper Paris vil bli et godt hjelpemiddel på veien til det lovede land.

On Friday 16th of October, the world food day, we organized MatBeat together with Utviklingsfondet, FIAN and Norsk bonde- og småbrukarlag. The theme of the evening was soil, which was communicated through speeches, improvisational theater as well as information posters and exhibited soil samples. The event was made into a party when the artist Nora Konstanse and the band Broen played and sung for us.

Den 16 oktober går årets MatBeat av stabelen på Blå i Oslo. Det blir en helkveld med både faglig innhold, mat og underholdning. En av kveldens artister er Nora Konstanse, som blir beskrevet slik:

Nora Konstanse er singer/songwriteren som forteller store historier med små ord og skaper alternativ folk-pop med tekster på både engelsk og kav helgelandsdialekt. Musikken beveger seg et sted mellom Ane Brun, Joni Mitchell og Susanne Sundfør samtidig som Nora pakker tørrfisk, midnattsol og norsk visetradisjon inn i et moderne lydbilde fylt av kontraster.

I løpet av 2015 har helgelandsjenta spilt en rekke fine festivaler som; Polarjazz, Trænafestivalen, Festspillene i Nord-Norge og Sommerfesten på Giske. I høst spiller Nora Konstanse konserter fra Nordkapp til Oslo og 16. oktober tar hun og bandet turen innom Blå for å spille den første Oslo-konserten etter at bandet flyttet sin hovedstasjon til hovedstaden.

Spire gleder seg til å høre mer neste fredag, og har i mellomtiden stilt noen spørsmål til Nora.

Hvordan ville du beskrevet musikken din?
Alvorlig og leken, opp og ned, høyt og lavt, enkel og dynamisk. En blanding mellom den trauste tørrfisken og den urbane storby-trikken som jeg syns er litt skummel.

Hva ønsker du å kommunisere med din musikk, og hva handler sangene som oftest om?
Bak hver sang skjuler det seg en person. Som oftest en jeg kjenner. En som inspirerer, provoserer og vekker følelser i meg. Det er så deilig å gripe tak i disse følelsene, få de ned på et ark uten linjer, ut i et rom og ikke minst kjenne på at historiene som betyr noe for meg kan bety noe, eller noe annet, for den som hører på. Jeg tenker at musikken er en slags katalysator som ikke betyr noen verdens ting før noen hører den. Og det er viktig for meg. At jeg bare legger til rette for at musikken kan oppfattes som meningsfull for en eller ei som lytter.

Hva inspirerer deg til å lage musikk?
Folk. Og historiene som skjuler seg bak det man kan se med det blotte øyet.
Hva er planene dine for året som kommer?
Planen er å bli litt bedre kjent med Oslo og frilanstilværelsen, strekke musikken så langt som jeg kan og skrive. Masse.

Er det noen forskjell for deg å spille på et arrangement som MatBeat som har et ganske tydelig budskap, og en vanlig konsert?

En forskjell - det er det absolutt. Å spille på et arrangement som MatBeat er som å pakke musikken inn i resirkulert matpapir i stedet for cellofan. På en måte. Og det er jo bra. Å gjøre at denne musikalske katalysatoren reagerer til en viss grad.

Årets MatBeat handler om matjord – en viktig ressurs som er lett å ta for gitt. Har du en sterk relasjon til jord?

Som dere sier selv, er nok jord en resurs som får for lite oppmerksomhet og prioritet i en verden der mat er en mangelvare. Jeg syns det er viktig å ta vare på de 3 prosentene med dyrkbar jord vi har i Norge. Vi har jo kunnskap, kapasitet og kapital til å gjøre det. Selv stikker jeg ikke fingrene i jorda for ofte, men jeg har en spirende drøm om å en dag sette meg på min oldefars gråtass og vekke den gamle familiegården til liv igjen.

På tal om mat, finnes det noen bra sanger som handler om mat?
Knutsen og Ludviksen er de jeg kommer på først, som har skrevet bra sanger om bra mat som ligger i pakke og ikke på fat. Og så popper den derre ”Milkshake” fra det gode 2000-tall inn i hodet mitt, men om den kvalifiserer til ”bra sang om mat” er jeg ikke like sikker på.

For å få vite mer om Nora kan du sjekke ut hennes hjemmeside, og her kan du se og høre hennes sang “Wonder”.

Hvis du vil vite mer om hvorfor matjord er en så viktig ressurs anbefales en tur innom www.matjorda.no, FAOs hjemmesider, og du kan også ta en kikk på denne artikkelen og dette blogginnlegget fra Spirebloggen!

Vi sees på Blå den 16 oktober!

Har du noen gang gått på en debatt og blitt skikkelig engasjert? Eller hørt om en sak du ikke kjente til før og bestemt deg for at “dette må vi gjøre noe med”? Det er sånn det startet for mange av oss som er aktive i Spire, og det er på denne måten vi er med å holde den offentlige debatten rundt viktige miljø- og utviklingsspørsmål gående - gjennom informasjonstiltak.

Torsdag 1. oktober var det høring i Stortingets Næringskomite om regjeringens nasjonale jordvernstrategi som ble lagt frem før sommeren. Spire var der for å gi innspill til strategien.