Spire har filmkonkurranse og du kan bli med! I dommerpanelet har vi blant annet Kjetil Omberg, og det blir fete premier!
Under finner dere et utvalg av temaer som går ann å lage film av. Vi har satt opp en generell oppgave for hvert tema og minst en spesifikk. De spesifikke oppgavene kan det bli flere av etterhvert. Dersom dere har spørsmål om konkurransen eller har sterke ønsker om å lage en film som passer inn i et av temaene er det bare å sende en mail om dette til kineispire@gmail.com Oppgaver dere kan lage film om er: Handel Generelt Handel og økonomi går hånd i hånd. Det er mange som yttrer ønsker om et mer rettferdig handelsregime. Lag en film som tar for seg et tema dere synes er interessant innen urettferdig handel. Les mer om handel her. Spesifikt Robin Hood skatt er en skatt som er en liten skatt på finanstransaksjoner. Skatten skal gå til å bekjempe klimaproblematikk, fattigdomsbekjempelse og sult. I tillegg vil den vere med på å stabilisere det økonomiske markedet. Lag en film om Robin Hood skatt som forteller folk hvorfor det er viktig med en slik skatt. Les mer her. Klima Generelt Klimaendringer skjer stadig raskere, dette påvirker millioner av mennesker verden over. I denne svært generelle oppgava vil vi at dere lager en film om klimaendringenes påvirkninger. Les mer om klimaendringer her. Spesifikt Årlig holdes det et stort klimatoppmøte hvor nasjoner diskuterer og forhandler frem strategier på hvordan vi redusere klimagassutslipp, hvem som skal redusere hva og hva man skal gjøre med de endringene verden allerede opplever. Under disse forhandlingene er ungdom og ungdomsdeltagelse viktig. Lag en film om ungdomsdeltagelse og ungdomsengasjement rundt klimaspørsmålet og link det gjerne til viktigheten av at ungdom deltar og blir hørt i forhandlinger. Mat Generelt Man hører ofte at det ikke er mengden mat, men fordelingen av mat som er grunnen til at mennesker dør av sult. Dette er på mange måter sant og det definerer en del av de utfordringene verden står overfor. Det er mer en enn faktor som spiller inn når man skal finne ut hva som kan gjøres for at folk ikke skal dø av sult eller være underernærte. Velg en stegene dere mener verden må ta på vei mot en utryddelsen av sult. Les mer her. Spesifikt GMO, eller genetically modified organisms er noe stadig flere av oss hører om, men hva er egentlig dette og hvorfor er det så mange som er mot GMO? Lag en film om GMO og problematikken rundt GMO. Les mer her. Høstkampanjen 2012: Fisk for folket Generelt EU har fisket opp all fisk i europeisk farvann og drar nå til Afrikanske land for å ta opp fisken der. Lag en film om dette. Les mer om dette her. Spesifikt Hav har i uminnelige tider vert åpne og uten eiere. Nå blir havene i større og større grad privatiserte noe som hindrer tilgangen lokale fiskere verden over har hatt til sitt arbeidsplass. Lag en film som viser hvordan privatiseringen påvirker lokale fiskere. Les mer om dette her. Vårkampanjen 2012: Fremtidsombud Generelt Lag en film om hvem som bør bestemme over naturen. Spesifikt Hvordan tror dere det er å leve om 100 år? Er nordmenn fortsatt rike, har vi fortsatt frisk luft, rent vann og tilgang på naturressurser? Lag en film om dette. Praktisk info: Lengde Filmen skal være opp til 10 minutter lang, og kan ha med rulletekst eller lignende på to minutter ekstra. Altså kan ikke totalproduktet overskride 12 minutter. Alle innsendte forslag blir sett igjennom og vurdert, så korte filmer er like gode kandidater som lange, så lenge innholdet er bra. Innsending Mer informasjon om selve innsendingen av filmene kommer! Tips Det finnes ufattelige mengder informasjon om de forskjellige temaene på mange flotte nettsider, vi foreslår at der ser over hva vi har først og deretter finner mer informasjon andre steder dersom det skulle være ønskelig. Vi kommer etterhvert til å legge ut tips til gode nettsteder med informasjon. Så følg med. Lykke til med filmlagingen! Mandag starter årets klimatoppmøte i Doha i Qatar. Spire er på plass som vaktbikkje for sikre en trygg framtid. Spires beskjed er klar: Det er uansvarlig å vente med klimahandling til 2020! På forrige toppmøte i Durban ble verdens ledere enige om å forhandle fram en ny klimaavtale som skal tre i kraft i 2020. Å vente med klimahandling til 2020 mener Spire er uansvarlig. I Doha må verdens ledere enes om videreføring av Kyoto-avtalen, slik at den andre perioden for utslippsforpliktelser kan tre i kraft neste år. I tillegg må rike land legge høyere utslippskutt og midler til klimafinansiering på bordet. Spires krav er ikke idealistiske, de er realistiske. Realisme er å ta klimavitaenskapen på alvor, sier Kine Gjerstad Eide, ungdomsrepresentant for Spire. Klimaendringer rammer en rekke land verden over allerede i dag. De som har bidratt minst, er de som rammes hardest. Derfor krever Spire en global avtale som tar vare på verdens fattigste og som sikrer dem rett til å leve i en klima-trygg verden der de kan skaffe mat, vann og skolegang nå og i fremtiden. Norge og verdens rike har ansvar for å redusere våre utslipp, samtidig som vi sikrer at verdens fattige får tilgang på midler til klimatilpasning og utslippsreduksjon. Vi vet nok om de forferdelige konsekvensene klimaendringer fører med seg og nok om hva vi må gjøre for å forhindre dem. Dess senere vi begynner å redusere våre globale utslipp, dess verre blir konsekvensene, spesielt for verdens fattigste. Det uansvarlig at verdens ledere overlater sikkerheten og velferden til dagens unge til sine politiske etterfølgere, istedenfor å ta den på alvor i dag selv, sier Eide. Les mer om hva Spire mener verdens ledere må bli enige i om i Doha her: http://inspirerende.wordpress.com eller se vedlegg. Følg med på oppdateringer fra klimatoppmøtet her på nettsidene, på Spirebloggen og @Spireorg og @KineGEide på Twitter. SPIRE ER I DOHA. TA KONTAKT MED VÅRE UNGDOMSREPRESENTANTER: Kine Gjerstad Eide +47 411 08 655 kineispire@gmail.com Mette Bjørnsdatter Hafskjold +47 922 29 044 mette_x_@hotmail.com FOR KOMMENTARER FRA NORGE, KONTAKT SPIRES LEDER (kan også stille på TV, radio): Harald Sakarias Brøvig Hansen +47 954 81 686 haraldsakarias@gmail.com www.spireorg.no http://inspirerende.wordpress.com I november har Spire hatt medlemsøkningskonkurranse. Takk til alle som har vervet, og hjertelig velkommen til alle nye spirer! Vi vil nå avsløre hvem som er de heldige vinnerne!
Mange spirer har stått på i hele november for å verve nye medlemmer, tusen takk for fantastisk innsats! Vi kan nå gledelig fortelle at vi har økt vårt medlemstall med hele 50 stykker!! Det fortjerner en applaus! Også takk til dere 50 som syns at nettopp Spire er en organisasjon det er verdt å støtte! Vi trenger dere! Vi er enda ikke 300 medlemmer under 26 år, så verving fortsetter. Men, først skal vi dele ut premier! Vi har trukket ut ni navn som skal premieres. Disse er enten nye medlemmer eller noen som har vervet et nytt medlem. Og vinnerne er! Helle Aune Brastein Premie: Fritt valg av Aschehoug bok Richard Olav Rud Premie: Fritt valg av en Aschehoug bok Frida Rusnak Premie: Fritt valg av Aschehoug bok Sunniva Grimstad Premie: Bokpakke om bistandsbransjen i Tanzania, skrevet av Jakob Ejersbo Katrine Nagy Opdahl Premie: Ett års abonnement på Samtiden Eirik Espolin Premie: 2 billetter til Det Andre teateret Ragnhild Lunner Premie: 2 billetter til Det Andre Teateret Silje Solhaug Premie: Universitetsforlagets årsabonnement på tidsskriftet Internasjonal Politikk og adgang til idun.no -tidsskriftbasen på nett med muligheten til å søke artikler tilbake et helt tiår Frauke Sunniva Heivand Premie: Bokpakke fra Salman Rushdie (Skam, Midnattsbarn og Sataniske vers) av Aschehaug Gratulerer til dere alle sammen! Alle vinnere vil bli kontaktet og tilsendt premier i posten! (Nytt medlem? Er du interessert i film eller ønsker du å bli bedre kjent med Spires politikk? I så fall bør du sjekke ut denne linken) Lina Hamre, en del av utvekslingsteamet i Spire, var aktuell i Klassekampen torsdag 15. november. Les hele artikkelen her.
Eit framtidsretta landbruk må vera robust i møte med klimaendringane, og det må metta fleire munnar utan samstundes å køyra jordsmonnet på felgen. Skal me lukkast blir mayaanes maiskunnskapar viktigare enn syrande sprøytemiddel. Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, har denne hausten eit utvekslingsprosjektet med Youth Environmental Network i Zambia. For ei veke vart dei to norske og dei to zambiske deltakarane sende til Fokhol gard i Stange kommune for å læra om norsk landbruk og agroøkologiske teknikkar. Der fekk dei freista fylla bondens støvlar i kålrotåkeren, i fjøset, på kornlåven og i skogen. Forutan fornya respekt for alle verdas bønder, gav det underteikna innsikt i tradisjonelle landbruksteknikkar som ofte vert avfeia som avleggs i det industrielle landbruket. Industriidioti Verdas befolkning kjem til å overstiga 9 milliardar i 2050. I fylgje FN må landbruksproduksjonen difor auka med 70 prosent. Dersom me stoppar den tragedien som utspelar seg frå jord til bord ved avlingstap etter innhausting i Sør, matkasting i Nord, og eit generelt aukande kjøtforbruk, kan truleg auken nedjusterast noko. Det viktigaste spørsmålet er likevel ikkje kor mykje meir mat ein må produsera til ei veksande befolkning, men korleis denne skal produserast. I utakt med natur og økologi, og til stor frustrasjon for verdas bier og meitemark, har det industrielle landbruket vore halde fram frå politisk hald som det einaste som kan metta ei veksande befolkning. Samstundes har småskala matproduksjon vore avfeia som ein hippies våte og irrasjonelle draum. Industrialiseringa av landbruket har letta arbeidet for bønder verda over og slett ikkje alt kan avfeiast som idioti. Mekaniseringa har mogleggjort at kvar bonde kan auka avlingane sine utan å nytta meir arbeidskraft. Små mengder kunstgjødsel og sprøytemiddel kan dessutan vera naudsynte i nokre tilfelle. Men konsekvensane av storskala monokulturar som krev kunstig vatning, store maskinparkar, mykje sprøytemiddel og kraftfôr har vist seg å vera svært ugunstige for miljøet og artsmangfaldet. Jordbruksproduksjonen i seg sjølv står i dag for minst 13 prosent av dei totale klimagassutsleppa, og avskoging av nye landområde som blir omgjorte til jordbruksland utgjer mellom 15 og 18 prosent av utsleppa. Denne avskoginga skjer hovudsakleg for å dyrka plantasjar med soya, sukkerrør, palmeolje, mais eller raps. Berekraftig til fingerspissane Med over 1000 dekar dyrka mark krev Fokhol mykje arbeidskraft. Gamle husmannsplassar og hovudbygningen er bustad for folk som mot å hjelpa drifta gå rundt, får lærdom, næringsrik mat og større biceps tilbake. Garden er eigd av Stiftelsen Fokhol Gård, ei eigarskapsordning som gjer at ingen eig jorda, men forpaktarlaget på tre bønder og arbeidarane deira jobbar på garden fordi dei likar det dei held på med. Laura Klemme, 27 år frå Tyskland, let seg tiltrekka av dette og har dei siste fire åra jobba hovudsakleg i fjøset på Fokhol. Ho kjenner seg takksam for rytmen ho får frå dei rolege og tillitsfulle kyrne, og likar at dei ventar på ho. Grunnideen i det agroøkologiske landbruket er å etterlikna økosystem slik dei naturleg opptrer, og samstundes utnytta desse til ressurseffektiv matproduksjon. Produksjonssystema i agroøkologien byggjer difor på tradisjonelle metodar. Fokhol er i så måte eit godt døme på agroøkologisk drift. I staden for å kjøpa kraftfôr basert på billig soya frå Brasil, lagar dei sitt eige kraftfôr av spelt, havre og erter. Dei spesialiserer seg ikkje på éi type avling, men driv allsidig og gjerne med fleire vekstar i same åker. Åkrane på Fokhol mottar inga form for kunstgjødsel, men får bognande avlingar med naturleg gjødsel. Dei driv tradisjonelt vekselbruk og plantar aldri same plante på same jordlapp fleire år på rad. Likevel er dei ikkje framande for teknologiske nyvinningar, noko den blankpussa skurtreskaren i tunet ber vitnesbyrd om. Landbruk treng nemleg ikkje å føregå på amishmåten for å vera berekraftig. Fokhol er også ein biodynamisk gard. Det biodynamiske landbruket oppstod i kjølvatnet av ei førelesingsrekke Rudolf Steiner heldt, og har eit særleg fokus på krinslaupet. Ein skal vita kva ei kålrot er før ein haustar ho, og ein bør helst kjenna til kuas anatomi før ein mjølkar ho. I fylgje Laura forstår du at kua ikkje kan gi deg 7000 liter mjølk i året dersom du har kunnskap om korleis ei ku fungerer. Ideen på Fokhol er at garden skal vera sjølvforsynt, og at dyra, plantene og folka skal utgjera ein heilskap saman. Difor er talet dyr forbunde med storleiken på garden; 35 kyr og nokre ungdyr er akkurat så mange som Fokhol kan produsera fôr til sjølve, og så mange at dei har nok gjødsel til jorda. Gamal moderne kunnskap Småbønder, husdyrnomadar, fiskar-bønder, folk som dyrkar mat i byar, og folk som lever i og av skog står for 70 prosent av verdas matproduksjon. Likevel utgjer dei over halvparten av dei 870 millionar menneska som svelt i dag. Jordbruket deira baserer seg på tradisjonell kunnskap og eit breitt genetisk mangfald. Det har eit stort utviklingspotensiale, og i fylgje den nyleg lanserte Svoltrapporten til Utviklingsfondet vil intensive agroøkologiske metodar ha mykje større effekt enn industrielle. Utviklingsfondet viser til deira modellbønder i Malawi som opplevde avlingsauke etter at dei bytte ut kunstgjødsel med husdyrgjødsel. I område med lite regn og tørr jord viste det seg dessutan fruktbart å planta maisen i små groper i staden for på rekker. Agroøkologiske metodar som dette vart tekne i bruk på 12,6 millionar gardar i utviklingsland frå 2003 til 2010. Avlingsauken låg gjennomsnittleg på 79 prosent. Med slik kunnskap kunne FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier De Schutter, trygt slå fast i sin rapport frå 2011 at ”agroøkologiske metodar utkonkurrerer bruk av kunstgjødsel når det gjeld å auka matproduksjonen der svolt finst – særleg der miljøet skapar problem for matproduksjonen.” Matproduksjon og klimaendringar er tett tilknytte i fleire ledd. Landbruket har stor skuld i klimagassutsleppa, men lider samstundes sterkt under eigne ugjerningar. Spires utvekslarar frå Zambia fortel om store endringar i sesongmønsteret i heimlandet, noko som gjer det vanskeleg å planlegga plantinga og forutsjå innhaustinga. Vidare kjem ekstremvêr som flaum og tørke om kvarandre og får fatale fylgjer, særleg for småbøndene. Med så tette band på problemnivå er det viktig å sjå at matproduksjon og klima óg møtest på løysingsnivå. Det berekraftige landbruket krev få dyre eksterne innsatsfaktorar, difor er ikkje ei omlegging uoverkomeleg. Derimot krev det agroøkologiske landbruket mykje arbeid, men mangel på arbeidskraft kjem ikkje til å eksistera framover. Me kjem heller til å mangla fruktbar jord og reint vatn. Desse ressursane tek det agroøkologiske landbruket vare på. Dette landbruket har potensiale til å metta ei veksande verdsbefolkning på dagens tilgjengelege landbruksområde. Mat til folket! Det industrielle landbruket er bygd opp for dagens handelssystem, der komparative fortrinn i råvareproduksjon framleis blir flagga som vegen ut or fattigdom for land i Sør. Ved introduksjon av industrielt landbruk, gjer småbønder seg avhengige av kunstige innsatsfaktorar som dei ikkje kontrollerer sjølve. Dei blir lova gull og grøne skogar, kjøper hybridfrø og ser gjelda veksa fortare enn planta. Å få moglegheita til å gå tilbake til eit berekraftig landbruk, vil for mange tyda å ta matmakta tilbake. Difor handlar eit berekraftig landbruk om matsuverenitet. Om folk, lokalsamfunn og lands rett til, gjennom demokratiske prosessar, å bestemma sin eigen landbruks- og matpolitikk. Å gå vekk frå industrielle metodar som gir storskala produksjon, er óg å fjerna seg frå eit eksportretta landbruk som set profitt over tomme magar. Det er meir enn eit skifte i teknikkar; det er å ta alvorleg at mat ikkje kan handlast med som spiker eller skosålar. Matsuverenitet står ikkje i motsetnad til handel, men inneber at folk og land må ha rom til å sikra eiga befolkning mat før eksport. Kva er Noreg sin rolle i dette? Jordsmonnet på Fokhol er av det mest fruktbare i landet, og difor trivst kålrota betre der enn i fjellsidene på Vestlandet eller myra i Nord-Noreg. Kvifor plaga seg sjølve med å dyrka dette stort sett skrinne og bratte landet, når me har kjøpekrafta til å importera utanlandsk mat? I dag importerer Noreg rundt 50 prosent av maten me et, og politikarane seier difor at me er 50 prosent sjølvforsynte. Dette er ei rosemåling av røynda, for sjølvforsyningsgraden justert for import av kraftfôrråvarer som soyabønner frå Brasil fell til berre 39 prosent. Det er uansvarleg av norske styresmakter å lata det totale norske jordbruksarealet gå ned, samstundes som me importerer stadig meir mat og såleis legg beslag på andre lands ressursar. Det norske landbruket er ikkje den største miljøverstingen, men også her til lands treng me ein større debatt om korleis framtidas landbruk skal sjå ut. Makta ligg i hendene til politikarane, og det er fullt mogleg for dei å satsa på berekraftig matproduksjon slik den føregår på Fokhol, i staden for industriell produksjon av kylling og svin fôra opp på importert kraftfôr. Det viktigaste argumentet bak industrialiseringa av landbruket har vore at det er meir effektivt. Og effektivitet har sidan tidenes industrimorgon trumfa miljøomsyn. Når agroøkologiske teknikkar no viser seg å gi større avlingar enn industrielle, er det på høg tid å slutta romantisera kring storskala monokulturar. Skal me metta verdas befolkning må me tilbake til framtida - me må ta i bruk dei kjende teknikkane som tek omsyn til krinslaupet. For ei ku er ikkje ein robot og ein gard er ikkje ein fabrikk. Lina Hamre En forkortet versjon av artikkelen sto på trykk i Klassekampen 15. november. Spire vil takke Utviklingsministeren for å ta tak i kjernen av utviklingspolitikk ved å gå i gang med en stortingsmelding om rettferdig fordeling, og for muligheten til å spille inn. Fordi utvikling og fordeling ikke er særegne politiske tema er det viktig å bringe fordeling og utvikling inn i alle politiske arenaer. Vi vil spesielt fremheve perspektivene som ble dratt frem i NOU 2008:14 Samstemt for utvikling? Videre håper vi ministeren inkluderer følgende i stortingsmeldingen:
Ressursfordeling Svært mange av de fattigste i verden er mennesker tilknyttet landbruket. Den viktigste sektoren som Norge bør satse på for å fremme rettferdig fordeling bør derfor være landbruket. Her er matsuverenitet essensielt. Matsuverenitet innebærer retten for folk, lokalsamfunn og stater til å bestemme sin egen politikk og strategier for å sikre matsikkerhet, bærekraftig matproduksjon, distribusjon og konsum av mat. Spire mener at alle land må kunne vedta lover som sikrer retten til mat for egen befolkning Norsk produksjon av fisk og kjøtt virker indirekte inn på fordeling ved å beslaglegge store landarealer til fôrproduksjon (soya). Fôret blir produsert gjennom store monokulturer eid av nasjonale eller utenlandske investorer og ofte uten å gagne lokalbefolkningen[i]. Det samme er tilfelle med norsk etterspørsel etter fiskemel til bruk i lakseoppdrett. Kystfiskere presses bort, mens utenlandske trålere ofte utarmer havområder for å produsere fôr til norsk laks[ii]. Storstilte utenlandske investeringer i naturressurser som land og fisk er en foruroligende trend globalt. Investeringer i jordbruksland har ofte kommet i form av ekstrem økning i FDI, som dessverre alt for ofte resulterer i landran. Lokalbefolkningen mister tilgang til jord og andre livsnødvendige ressurser, og blir selv lavtlønnede arbeidere som fortsetter et liv i fattigdom, mens utenlandske investorer blir sittende med utbyttet. Alternativet til dette er ikke nødvendigvis usikkert selvbergingsjordbruk, men kontroll over egne ressurser og produksjon. Landran begynner endelig å bli tatt på alvor politisk, men det kreves videre innsats for å sikre lokalbefolkningens rettigheter og muligheter. Nylig har “ocean grabbing” blitt fremhevet som et fremvoksende problem av FNs spesialrapportør for retten til mat og kategorisert like alvorlig som landran[iii]. Det er nødvendig at de som lever av naturressurser sikres bruksrett og dermed får en mulighet til å komme seg ut av fattigdom. I land hvor store jordarealer ligger brakk bør jordreformer til. Det samme i land hvor jorden er urettferdig fordelt for å forhindre at fåtallet eier uoverskuelige mengder jord, mens andre er eiendomsløse. Det er også nødvendig å sikre at kystfiskere ikke marginaliseres gjennom kvotesystemer og fjernfiske, men får medvirke i forvaltningen av og tilgang til fisk. Slik genereres arbeidsplasser, mattilgangen sikres og levedyktige kystsamfunn opprettholdes. Krav: - Norge må anerkjenne viktigheten av matsuverenitet for alle land, og gå i bresjen for matsuverenitet i fordelingspolitikken. - Norge må bidra til å styrke kooperativer, nasjonale og regionale markeder og støtte til organisasjoner som kjemper for egne rettigheter som bondebevegelsen, fagbevegelsen og andre deler av sivilsamfunnet. - Norge må jobbe for å styrke internasjonale regelverk som forhindrer landran og ”ocean grabbing”. Handlingsrom Vi kan ikke diskutere ressursfordeling uten å sette fokus på handelspolitikk. Internasjonale handelsregelverk spiller en stor rolle i fordelingen og kontrollen over verdens ressurser. Det er essensielt å sikre stater handlingsrom til å føre samme politikk som Norge har gjort for å utvikle en velferdsstat. Norge bør bidra med erfaringer fra oljeindustrien og hjemfallsrett av vannkraft. Stater må derfor sikres handlingsrom til å bestemme egen miljøpolitikk og til å forbedre arbeidsstandarder. Ønsker et land å innføre strengere, nasjonalt regelverk må dette være mulig uten å bli truet av bilaterale handelsavtaler eller bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler (BITS). Nasjonale domstoler, og ikke tvisteløsningsdomstolen i WTO burde håndtere slike saker. Er et land trygt nok for investering, er det også trygt nok til å basere seg på de nasjonale domstolene. Investeringer må også føre til økte inntekter til staten som kan viderefordeles til befolkningen. For å få til dette må stater ha politisk og juridisk handlingsrom til å kreve skatt og sette konsesjonskrav som hjemfallsrett. Det er på tide at norsk handelspolitikk på landbruk og fisk i større grad blir samstemt. For å sitere NOU 2008:14: Norge må redusere sine krav til markedsadgang i utviklingsland innen forhandlingene om fisk og industrivarer ettersom norsk eksport av fiskeri- og sjømatsprodukter ikke må tvinges fram på bekostning av utviklingslands mulighet til tollbeskyttelse av industri- og havnæringssektorer. Dette er et nødvendig virkemiddel for å sikre rettferdig fordeling av verdens ressurser. Krav: - Land må sikres handlingsrom til å utvikle egen politikk i bilaterale handelsavtaler, og at Norge ikke inngår noen bilaterale investeringsavtaler (BITS) - Norge må bidra med kompetanse for å sikre at naturressurser kommer lokalbefolkningen til gode. - Norge må få en mer samstemt landbruks- og fiskeripolitikk. Solidaritet med framtida Helhet og langsiktighet er helt sentralt skal man oppnå en bærekraftig utvikling som ivaretar både de sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjonene. Hensynet til framtidige generasjoner må være forankret i all utviklingspolitikk, fra klimabistand, mat- og landbruksbistand og utvikling av infrastruktur og tilgang til energi. Klimaendringer rammer de fattigste hardest. Klimaendringer og naturkatastrofer har potensialet til å gjøre fattiges situasjon enda verre og dermed motarbeide en rettferdig fordeling av velstand. Muligheter for levebrød og tilgang til velferdstjenester må ikke konsentreres i store byer eller enkelte regioner, men spres der folk bor. Utviklingspolitikk kan utformes slik at desentralisering blir fordelaktig, både med hensyn på ressurstilgang og offentlig infrastruktur. Krav: - Norge må anerkjenne at bærekraftig utvikling også betyr at hensynet til fremtidige generasjoner inkluderes i fordelingspolitikken. - En solid satsning på klimatilpasning og risikoredusering må inngå i Norges bistand. Politisk medvirkning Medvirkning er grunnpilar i demokratiske systemer og i tillegg en metode for å lykkes med god fordelingspolitikk. For en effektiv og vellykket politikk er det nødvendig med deltakelse av berørte i dens utforming. Støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner, som allerede kjemper for en mer rettferdig fordeling, vil øke deres politiske handlingsrom og dermed fremme rettferdig fordeling av ressurser. Tilgang til kunnskap om hvordan ressursene skal forvaltes er avgjørende. Fremfor å legge om hele systemer bør lokal og tradisjonell kunnskap vektlegges. Denne kunnskapen må nå ut til alle, inkludert de aller fattigste, mennesker i rurale områder, ungdom spesielt, og både gutter og jenter. Hilsen Harald Sakarias Hansen, leder i Spire Zlata Turkanovic, politisk nestleder i Spire Fra 1- til 4. november arrangeres Norges største politiske konferanse, nemlig globaliseringskonferansen 2012. Hit kommer blant annet Jostein Gaarder, Gerd Liv Valla, Margreth Olin, Heikki Holmås og ikke minst Spire.
Globaliseringskonferansen er et møtested og et samarbeidsforum for aktivister, tillitsvalgte og andre engasjerte i de miljøene i Norge som arbeider for en verden der hensynet til mennesker, samfunn og miljø settes foran hensynet til økonomisk profitt. Spire er medlem i Norges Sosiale Forum, som arrangerer Globaliseringskonferansen. Vi skal være med på å arrangere hele 7 møter om en rekke ulike tema – det blir både fiskeripolitikk, innføring i klimaforhandlinger, filmvisning og landbruk. Under følger en oversikt over møtene hvor Spire er medarrangører. Fiskeripolitikk – Norge som sjømatkjempe Tidspunkt: fredag 2. november kl. 10:00 Norge er verdens nest største eksportør av fisk. Dette gir oss et stort ansvar. Rundt årsskiftet skal regjeringen komme med en stortingsmelding om hvordan Norge skal bli verdens fremste sjønasjon. Hvordan sikrer vi at norsk fiskeripolitikk ikke ødelegger for fiskere i Sør og havets økosystem? Innledere: Harald Sakarias B. Hansen (Leder i Spire) Hanne Margrete Johnsen (Sentralstyremedlem i Spire) Arrangør: Spire Klimaforhandlingene på 1-2-3 Tidspunkt: fredag 2. november kl. 10:00 Lurer du på hvordan det foregår når verdens ledere forhandler om fremtida? Dette møtet gir en innføring i FNs internasjonale klimaforhandlinger og forventningene til neste klimatoppmøte i Doha Innledere: Steffen Kalvbakken (CICERO) Ola Skaalvik Elvevold (Naturvernforbundet) Karine Hertzberg (seniorrådgiver Miljøverndepatementet) Arrangør: Spire og Changemaker På røvertokt? – norske investeringer vs. utvikling og miljø Tid: fredag 2. november kl. 12:30 Norske selskaper investerer i land med svært ustabile forhold, og midt i dette uryddige landskapet stiller norske investorer krav til forutsigbarhet og investorbeskyttelse, og investorers rettigheter styrkes på bekostning av befolkningens rett til å styre sitt eget land. Innledere: Helene Bank (For Velferdsstaten) Beate Ekeberg (Miljøverndepartementet) Alberto Villareal (REDES Uruguay) Arrangør: Handelskampanjen Global motstand mot genmodifisering av matfatet Tid: fredag 2. November 14:30 Seminaret vil gi en enkel og grundig introduksjon til hva genmodifiserte organismer (GMO) er, hvordan dagens GMOer er en trussel mot miljøet og brukes av storselskaper som Monsanto til å få økt kontroll over matfatet. Innledere: Kathrine Kleveland (Leder av Norges Bygdekvinnelag) Lene Liebe Delsett (Fagrådgiver i Naturvernforbundet) Truls Gulowsen (Leder Greenpeace Norge) Casper Linnestad (Seniorrådgiver, Naturvernforbundet) Ingrid Melkild (Seniorrådgiver, Bondelaget) Arrangør: Nettverk for GMO-fri mat og fôr Klima sett fra sør - visning av Wind of Change Tid: lørdag 3. November 14:30 How is climate change affecting people in Africa and how can one adapt to climate change? The documentary Wind of Change and the following debate will provide some perspectives on climate change from the South. Innledere: Julia Dahr (Director of "Wind of Change") Banda Lizzy (Youth Environmental Network, Zambia) Shuko Musemangezhi (Youth Environmental Network, Zambia) Karen O'Brien (Professor at University of Oslo) Lene Hodge (Klimautvalget i Spire) Kisulu Musya Arrangør: Spire, YEN (Youth Environment Network) Hver dråpe teller – energi og vannsikkerhet i et endret klima Tid: fredag 2. november kl. 18:30 Rapportlanseringen belyser hvordan klimaendringer påvirker tilgangen til vann, og tilpasningsstrategier. Seminaret problematiserer også framstillingen av store vannkraftprosjekt som en løsning på klimautfordringene, så vel som å se på mulige alternativ. Innledere: Harald Sakarias B. Hansen (Leder i Spire) Maren Olene Kloster (Styremedlem i FIVAS) Christoffer Ringnes Klyve (Leder for utenlandsavdelingen i Utviklingsfondet) Kisulu Musya Lisetta Marie Trebbi (Seniorrådgiver i Utenriksdepartementet, seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling) Arrangør: Spire, FIVAS, ForUMs temagruppe for vann Hvordan sikre nok mat til alle - løsninger i landbruket Tid: lørdag 3. november kl. 10:00 Nesten 1 milliard mennesker sulter selv om det produseres nok mat. Hvordan bør mat produseres og fordeles slik at alle kan spise seg mette? Innledere: Elin Ersdal (Norfund) Hege Hertzberg (Utviklingspolitisk direktør) Kristin Kjæret (FIAN Norge) Andrew P. Kroglund (Informasjonssjef, Utviklingsfondet) Sven Arne Lie (Forsker og forfatter av boka "En nasjon av kjøtthuer") Sarojeni V. Rengam (Administrerende direktør for Pesticide Action Network) Bruna Valsoler (Aktivist fra de jordløses bevegelse (MST) i Brasil) Arrangør: Utviklingsfondet, Spire, FIAN, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tørrlandskoordineringsgruppen Road after Rio: ombudsperson for future generations Tid: lørdag 3. november kl.18:30 Political decisions are often made without taking future generations' interests into consideration. The need for an ombudsperson to look after and protect their interests is increasing. Is an ombudsman for future generations a desirable and feasible possibility? Which role would such an ombudsperson play in society? Innledere: Siv Maren Sandnæs (Spire) Lizzie Banda (Youth Enironment Network i Zambia) Reidar Hjermann (Tidligere barneombud) Ole Kristian Fauchald (Professor ved UiO Institutt for Offentlig rett og forsker ved Fridjof Nansen Instituttet) Jan Gustav Strandenæs (Stakeholder Forum) Arrangør: Spire, Grønn Ungdom, Norsk medisinstudentforening, KM Global |