4.-17. desember blir det 13. partsmøtet for FNs konvensjon om biologisk mangfold avholdt i Cancún, Mexico. På møtet i Cancún skal både myndigheter, ministre, sivilsamfunn, urfolksgrupper, akademia og næringsliv være tilstede.

Anna Karlsson er leder i Spire og er på plass i Mexico for å følge konferansens første uke, samt delta på et eget møte for sivilsamfunn og ungdom i dagene før konferansen.

Konvensjonen om biologisk mangfold har som formål å bevare det biologiske mangfoldet, sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser og sikre en rettferdig fordeling av godene som oppnås ved bruk av disse. Alle 196 stater som har skrevet under konvensjonen har forpliktet seg til å jobbe for å oppnå disse målene.

Tap av biologisk mangfold er et tema som til daglig ikke får så stor oppmerksomhet, til tross for at det, sammen med klimaendringene, anses å være det største globale miljøproblemet verden står overfor. Den fremste grunnen til tap av biologisk mangfold er fysiske inngrep i landskapene våre, som fjerner eller fragmenterer arters leveområder.

Det eksisterer en global handlingsplan for å stoppe tapet av biologisk mangfold. Den heter The Strategic Plan for Biodiversity 2011-2020 og består av 5 hovedmål og 20 delmål. Målene går under navnet Aichi-målene, fordi det var i Aichi i Japan at denne planen ble vedtatt.

- Internasjonale avtaler, som FN-konvensjonene, er viktige fordi de viser at verdens land har klart å bli enige om en felles innsats for å takle de problemene vi som verdenssamfunn står overfor. Samtidig betyr de ingenting hvis de ikke blir satt ut til livs - da forblir de bare fine ord på et papir. Men det at våre politikere har skrevet under og sagt at de skal gjøre noe, gjør det mye lettere for oss å stille dem ansvarlige, sier Anna.

Aichi-målene skal vise veien til bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Totalt sett så er fremdriften alt for dårlig, og det er nesten kun rent tekniske mål, som at partene skal opprette nasjonale styringsdokument, som har tilfredsstillende fremgang. Det er kun fire år igjen av tidsrammen som ble satt, og for mange av målene er tiden altfor knapp.

- Det er skuffende å se at ting går så sakte. Det har for eksempel blitt gjort altfor lite for å fjerne subsidier som oppmuntrer til overbruk av naturressurser, og for å redusere press på sårbare økosystemer, sier Anna.

På konferansen skal handlingsplanen gås gjennom, og partene skal bestemme hvordan de kan styrke innsatsen frem mot 2020. Det skal fremfor alt diskuteres hvordan hensyn til biologisk mangfold kan inkluderes i andre sektorer, som skogbruk, jordbruk, fiskeri og turisme, slik at det ikke kun forblir et særområde innenfor miljøpolitikk. Dette skal sikre at politikk innenfor ulike sektorer ikke motvirker hverandre, men trekker i samme retning. Andre temaer som skal opp på møtet er invaderende arter, bærekraftig forvaltning av marine ressurser, og retningslinjer for hvordan ivareta tradisjonell kunnskap hos urfolk og andre lokalsamfunn.

Anna reiser på vegne av ForUM for Utvikling og Miljø, et norsk nettverk bestående av over 50 organisasjoner som jobber med miljø, utvikling, fred og menneskerettigheter, som Spire er en del av.

For å følge med på hva som skjer på konferansen, hold deg oppdatert på ForUM og Spire sine nettsider, sjekk emneknaggene #cop13 og #cop13mx, og følg Spireorg og ForumNorway i sosiale medier.

Månedens Spire i november er Mette Lomsøy, leder i Spire Bergen!
1.Fortell om ditt første møte med Spire!

-Jeg tror mitt første møte med Spire er gjennom Ingrid Beate som er leder i Spire Tromsø. Jeg kjenner henne fra før hun flyttet til Tromsø og fikk se hva de holdt på med gjennom Facebook. Jeg har fulgt med på Spire Bergen en god stund og da jeg så at de skulle ha infomøte i starten av dette semesteret så måtte jeg få med meg det. Litt over en måned senere hadde jeg allerede vært på landsråd og hyttetur i Oslo og stilte litt spontant til å ta på meg ledervervet. Det har så langt vært veldig kjekt og lærerikt og jeg angrer absolutt ikke på den beslutningen!

2. Hva bruker du tiden din på når du ikke driver med Spirearbeid?
-Jeg studerer til å bli byggingeniør, med studieretning ”miljø, plan og infrastruktur”. Når jeg ikke studerer eller gjør Spirearbeid så liker jeg å danse, gå på fjelltur og se på Netflix og strikke.

3. Hvis du hadde vært invitert på en utkledningsfest i morgen, hva ville du kledd deg ut som?
-Denne måneden har dreid seg mye om valget i USA og det har vært FNs klimaforhandlinger i Marrakech. Jeg ville nok kledd meg ut som noe relatert til dette. Jeg kunne kledd meg ut som Trump som river i stykker Parisavtalen eller som Bernie Sanders som holder en plakat med; ”Climate change is real”. Det ville nok blitt en utfordring å få til hårsveisen til begge to så det er bra dette bare er hypotetisk.

4. Hva er ditt stolteste Spireøyeblikk?
-Fredag 18. November hadde vi, i forbindelse med aksjonshelgen til Klimasøksmål Arktis, en stand på studentsenteret her i Bergen. Vi hadde bakt kaker og fått sponset gaver som vi loddet ut. Vi var veldig spente på om vi ville klare å samle inn så mye penger, men hun første som donerte gav 100 kr og resten av innsamlingen gikk strålende. Det var veldig gøy å se at så mange av de vi snakket med var positive til aksjonen og engasjerte seg. Det skadet nok ikke at det var tacofredag i kantinen og folk var i godt humør da de passerte oss.

5. Har du noen gode Changemaker vitser?
-Jeg er så ny i Spire at jeg visste ikke at dette var en greie, men jeg likte vitsen jeg fant på Spire sin Twitter: Changemaker vil ha mer og bedre medisiner! Har håndspålegging mistet sin effekt?

Danielle er vokalist i duoen kildaphew som er kjent for sin systemkritiske tolkning av en verden som mangler spiritualitet og dybde til fordel for de raske gleder. Nå løfter hun også budskapet i tekstene sine ut på slam-scenen, for at budskapet skal nå enda lengre. Torsdag 17. november opptrer hun på Spires kampanjelansering på Dattera til Hagen i Oslo. I anledningen tok vi oss en prat med Danielle.

Hvem er du?
“23 år fra Jessheim, og en fortapt sjel i et hav av mennesker som ikke stiller seg kritisk til den verden de lever i. Jeg prøver å opplyse og få folk til å tenke to ganger gjennom å bruke min kreativitet.”

Hva handler dine tekster om?
“De handler om mye rart. Det er for det meste et politisk bakteppe i tekstene mine. De gjenspeiler mine observasjoner av verden og alt det drittet som skjer. Men det er selvfølgelig mye annet også. Som for eksempel personlige erfaringer. Hovedsaklig er budskapet å skape bevissthet rundt viktige temaer som er helt nødvendige for vår eksistens.”

Hva engasjerer deg mest i samfunnet?
“Det kommer veldig an på hva man snakker om. Jeg deltar gjerne i enhver diskusjon. Men på et personlig plan, så er jeg veldig spirituell. Det ønsker jeg også at flere var. At flere hadde kontakt med seg selv. I bunn og grunn kommer vi ingen vei her i samfunnet om ikke alle tar en runde med seg selv og stiller seg spørsmål ved hvordan vi skal komme oss videre.”

Hvordan forbereder du deg til å opptre live?
“Løper rundt som en hodeløs kylling, først og fremst. Så prater jeg til meg selv i speilet. Forteller meg selv at: ‘uansett hva som skjer, så er jeg der for meg selv’. Snakker til den redde delen av meg selv slik at jeg får nervøsiteten til å gi seg, og det gjør den i det jeg går på scenen.”

Har 2016 vært et bra eller dårlig år?
“2016 har vært et veldig bra år. På så mange dårlige og gode måter. Men, 2017 skal bli enda bedre.”

Hva er planene dine for 2017?
“Løfte musikken enda mer opp og frem - få en større platform for budskapet til kildaphew. Jeg vil gjerne holde en TED-talk. Gi ut masse ny musikk. Lage mange nye tekster. Planen er å gi ut en mini-album på nyåret. Målet er å gi ut tre mini-album i løpet av 2017.”

Selv om arrangementet i morgen til stor del er en lanseringsfest for vår nye kampanje ønsker vi også fremme et politisk budskap om vårt internasjonale handelssystem og forbrukersamfunnet. Er det annerledes å opptre på et slikt arrangement sammenlignet med andre arrangement som ikke har det samme politiske budskapet?
“I og med at jeg har en politisk tone i tekstene mine som er systemkritisk, føler jeg meg jo mer hjemme på en scene hvor mye av det samme budskapet deles.”




Vi i Spire gleder oss veldig til å lansere den nye kampanjen vår! Håper å se deg på kampanjelansering!

Matilde tok toget til FNs klimaforhandlinger i Marrakech. En reise som var dobbelt så dyr, tok fire dager, men hadde 80% lavere utslipp enn flyreisen.

Transport står for en stor del av globale klimagassutslipp, og flyreiser er en versting. Tog har et kjempestort potensiale til å transportere mange mennesker raskt og på en miljøvennlig måte. Matilde reiste til Marrakech med tog for å sette fokus på at det ikke er så enkelt å velge de grønne valgalternativene. Å ta toget ned til klimaforhandlingene koster mer enn dobbelt så mye enn flybilletten. I tillegg er reisen mer tidkrevende og kronglete.

- Når vi vet at vi i stor grad må slutte å avhenge av fossile brensler som olje, kull og gass fordi det er de som står for mesteparten av klimagassutslippene, synes jeg det er absurd og på grensen til uansvarlig at det er vanskeligere å velge de alternativene med lavere klimagassutslipp, sier Matilde. Jeg mener ikke at alle må ta toget hvis de skal reise store avstander, men ønsker å vise at det ikke gjøres nok for å gjøre det enkelt å være miljøvennlig.

Her kan du høre Matilde på Nyhetsmorgen i P2, her kan du lese hva hun sier om reisen sin til NRK Urix, og her kan du høre henne snakke på Hallo P3.

I fjor fikk verden endelig en global klimaavtale på bordet, og kun få dager før årets klimaforhandlinger begynte, hadde et tilstrekkelig antall land forpliktet seg til utslippskutt for at avtalen skulle tre i kraft. På årets forhandlinger er det spesielt implementeringen av avtalen som står i fokus, det vil si hvordan landene skal gjennomføre utslippskuttene. Et annet viktig tema er hvem som skal betale for kostnadene.

Parisavtalen er basert på frivillige bidrag, det vil si at alle land selv rapporterer inn det de mener at de kan kutte av sine klimagassutslipp. Denne mekanismen har vært helt avgjørende for å få alle land med på laget, men dessverre har det resultat i løften som ikke er i nærheten av hva som egentlig trengs for å stoppe klimaendringene i tide.

- Norge har forpliktet seg til utslippskutt vi allerede synes er krevende å imøtekomme. Resten av Europa har kuttet i sine klimagassutslip, mens vi derimot har økt utslippene våre siden 1990. Jeg håper at regjeringen snart innser at de må starte med målrettet klimapolitikk. Transport er et fint sted å starte, sier Matilde.

Spire har fulgt FNs klimaforhandlinger i en årrekke. Sammen med sivilsamfunn fra hele verden er vi på plass for å følge forhandlingene tett, knytte kontakt med ungdom i Nord og i Sør, rapportere tilbake til norske medier, og presse forhandlingsledere til å ta hensyn til krav fra sivilsamfunnet.

Vil du støtte Spire sitt arbeid for å en bedre klimapolitikk? Bli medlem (under 30) eller bli fastgiver (alle aldre).

Ungdommen på FNs klimakonferanse i Marrakech, COP22, reagerer med enorm skuffelse over onsdagens valgresultat, der det ble klart at Donald Trump blir USAs neste president. Spire deltar på konferansen og ser at behovet for å stå sammen og kjempe for klimarettferdighet og handling er større enn noen gang.

I dag er det OD, og vi har fått to gjesteredaktører til å skrive for oss!

I dag er det den store OD- dagen. Vi har fått jobb i Spire og Utviklingsfondet. Pengene i år går til ungdom i Colombia gjennom organisasjonen SAIH som er studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond. Ungdommene i Colombia skal få lære om rettigheter, demokrati, ledelse og politisk påvirkning. De skal få en trygg skolegang og bedre framtid.

Hvem er vi?
Vi er to 14 år gamle jenter fra Oslo som heter Amanda og Margrethe. Amanda går på Holmlia skole og Margrethe går på Bøler skole. Vi ville jobbe hos Spire og Utviklingsfondet fordi vi syntes det virket interessant og vi ville lære mer om hva de jobbet med. I tillegg til det vil vi støtte annen ungdom og bidra til en bedre utdanning for dem.

Hva er OD?
Operasjon dagsverk er en solidaritetsorganisasjon arrangert av, med og for ungdom. Ungdomskole og videregåendeelever fra hele Norge kan velge å bruke en av skoledagene sine til arbeid for at andre unge skal få utdanning. Hvert år samles det inn ca. 30 millioner NOK.

Hva skjer med pengene?
Pengene fra OD blir fordelt i flere porsjoner over flere år. OD gir penger til lokale organisasjoner, og når pengene tar slutt passer de på at prosjektet er forankret.  Om du vil vite mer om operasjon dagsverk kan du gå inn på deres hjemmeside http://www.od.no/.