Bildet er hentet fra https://www.aimforclimate.org De to første ukene i november var politikere og sivilsammfunsrepresentanter samlet i Glasgow under FNs klimatoppmøte “COP26”. Den første forhandlingsdagen ble The Agriculture Innovation Mission for Climate (AIM4C) lansert av USA og De forente arabiske emiratene på World Leaders Summit. AIM4C ble raskt kritisert for å støtte industrielt landbruk ved å peke på agribusiness og store teknologiselskaper som en del av løsninga på klimakrisa.
Et landbruk uten bønder AIM4C lover fire milliarder USD for å akselerere klimasmart landbruk og innovasjon i matsystemer. Dette innebærer å utvikle teknologi som tilpasser jordbruket til verdens endrede klima. På nettsida til AIM4C ligger det en lanseringsvideo som forklarer hva disse pengene skal brukes til. Det er et stort fokus på samarbeid - på alle nivå. Problemet er bare at bønder, de viktigste samarbeidspartnerne i jordbruket, ikke er nevnt en eneste gang. AIM4C oppfattes som et digitaliseringsprosjekt for jordbruket som vil erstatte bønder med roboter, og gi en stor gevinst til de største teknologiselskapene. Men teknologi er ikke den beste løsningen på klimatilpasning. Klimatiltakene må heller baseres på naturens egne løsninger som er langt mer bærekraftige enn hva teknologi noensinne vil være. Agroøkologi, regenerativt jordbruk og økologisk matproduksjon er svaret, og disse løsningene må realiseres av bønder, ikke maskiner. Kun da sikrer vi anstendig arbeid for bøndene, økt global matsikkerhet og en bærekraftig landbrukssektor. Det var lite snakk om disse løsningene på COP26, selv om land i det globale Sør sloss for å få temaet på agendaen. Rike land må ta regninga Matsektoren står for 30 prosent av globale klimagassutslipp, og det er viktig at tiltak for å redusere disse står høyt på agendaen til verdens ledere i klimaforhandlingene. Men det er helt feil å legge inn støtet på å omstrukturere landbrukspraksisen blant småskalaprodusenter i det globale Sør, når det er de overindustrialiserte storskalaprodusentene i det globale Nord som står for de største utslippene. Et av de viktigste temaene under klimatoppmøtet var klimarettferdighet - hvem skal ta ansvar for klimaendringene? Det globale Nord må ta brorparten av regninga når det er vi som har ført til klimaendringene. Det innebærer også at storselskaper tar ansvar for sitt bidrag til klimakrisa fremfor å igangsette nye prosjekter som fokuserer mer på profitt og mindre på bærekraftige løsninger. AIM4C er ikke løsningen på utfordringene matsektoren står overfor i dag. Det er en satsning på industrielt jordbruk som skader klima og bøndene prosjektet påstår å hjelpe. Og kanskje enda mer skuffende er det at 34 land støtter AIM4C - som bekrefter at dette er en bred misoppfatning i klimapolitikken. Om AIM4C gjennomføres vil den svekke småskalabønders posisjon - bønder som brødfør hele verden og lagrer karbon i sine åkre med agroøkologiske metoder. Det er småskalabønder som er løsninga på klimakrisa, ikke teknologimoguler og robotene deres. Skrevet av Cari Anna Korshavn King, nestleder i Spire. Skrevet av Aggie Handberg, prosjektkoordinator i Spire, og Amalie Erfjord, skoleprosjektansvarlig i Spire. Et år har gått siden bærekraftig utvikling ble innført som et tverrfaglig tema i fagfornyelsen. Men uten klimavennlig politikk fra øverste hold mister undervisning for bærekraftig utvikling sin betydning. Gjennom egen praksis og skolebesøk har vi i Spire sett hvordan dagens barn og unge er urolige for hvordan klimaendringene kommer til å påvirke deres framtid. De har streiket og brølt for klimahandling, men Solberg-regjeringen har ikke lyttet. Nå har vi fått en ny regjering, et år etter at fagfornyelsen i den norske skolen ble innført. Fagfornyelsen innebærer at skolen skal sikre elevers kompetanseutvikling innenfor tre tverrfaglige temaer: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål 4 trekker også fram viktigheten av utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) for å nå de 17 bærekraftsmålene. Vi er helt enige i at utdanning generelt, og UBU mer spesifikt, er viktig for å håndtere klimakrisen, men vi mener også at det er nødvendig at den nye regjeringen tar klimakrisa på alvor og gjør de nødvendige grepene for å begrense konsekvensene av klimakrisa og kutte utslipp. Dette er essensielt for at barn og unge i det hele tatt fortsatt skal ha tro på framtida, demokratiet og på deres mulighet til å skape endring.
Vår felles framtid - barns ansvar? Klimakrisa krever handling nå, og dette vet barn og unge godt. God UBU handler også om å gi elevene håp om en bedre framtid og at de skal tilegne seg verktøy for å bidra til en bærekraftig framtid. Da kan det for mange virke håpløst hvis regjering og Storting aktivt motarbeider barnas innsats. Den nye regjeringen har gjort det klart at de ønsker å “utvikle, ikke avvikle” oljevirksomheten, til tross for at dette ikke er forenlig med å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Hva slags eksempel setter de da for våre skoleelever og framtidas ledere? NRKs nye satsing “Ikke gjør dette mot klimaet” viser barn at klimaendringene er svært alvorlige og at de kommer til å få store konsekvenser for deres liv. Dessverre legger også serien fram at det i stor grad er opp til individet å bremse klimaendringene. Det er viktig at barn lærer å reflektere rundt hvordan eget forbruk og avtrykk påvirker klima og miljø, men det er desto viktigere å legge til rette for at barn og unge forstår at selv om alle monner drar, er det noen monner som drar ekstra mye. Et slikt eksempel ville vært at Norge faktisk avvikler oljeproduksjonen som ifølge Miljødirektoratet og SSB, står for hele 27% av klimagassutslippene her til lands - ekskludert utslippene norsk olje og gass står for i utlandet der den faktisk brennes. God UBU fordrer nasjonal klimahandling I den generelle delen av læreplanen står det at elevene skal “utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst” og “få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning”. Det er viktig å gi elevene denne kompetansen. Som et minstekrav forventer vi at landets politikere og regjering også klarer å utvikle samme kompetanse og forståelse. Hvordan skal elevene ha tro på at deres handlinger har betydning når de stadig får høre politikere si at det har lite å si i den store sammenhengen om Norge slutter å lete etter olje eller ikke. Dette på tross av at Norge er verdens sjuende største eksportør av klimagassutslipp, og at vi i dag har funnet mer olje og gass enn vi kan forbrenne dersom vi skal holde oss under 1,5-gradersmålet. FNs generalsekretær har bedt alle land om slutte å lete etter kull, olje og gass. Da må selvsagt Norge også bidra - i tidenes kanskje viktigste gruppeprosjekt. Vi krever at den nye regjeringen tar klimakrisa på alvor, og forstår at Norges bidrag faktisk kan spille en viktig rolle i klimakampen. På den måten kan de være gode rollemodeller for barn og unge, slik at også framtidas generasjoner ønsker å ta bærekraftige valg. Neste helg arrangeres Norges mest spennende politiske og sosiale konferanse - Globaliseringskonferansen! Bli med på tre dager fylt med politiske arrangement og debatter i regi av Norges Sosiale Forum. Dette er et viktig møtested for engasjerte aktivister, både nye og gamle. Årets tema er solidaritet og Spire er så klart med - både som arrangør og deltaker! Møtene finner sted i Oslo, på DOGA og i Kulturkirken Jakob. Du finner fullt program her. Spire Bergen skal også streame møtene lokalt, som betyr at om du er i Bergen kan du delta på GlobKonf digitalt sammen med Spirer og andre aktivister. Herunder finner du en oversikt over arrangementene Spire er involvert i. Hvordan avkolonisere norsk bistandspolitikk? Avkolonisering er prosessen hvor man jobber for å bevisstgjøre seg systemenes koloniale røtter, og jobbe for å utfordre og endre eksisterende maktstrukturer og dogmer. Det er på tide at vi setter bistandspolitikken under lupen og spør: Hvordan kan den avkoloniseres? Tid & sted: Lørdag klokka 14:00-15:00, Formlab - Hausmannsgate 16. Hvordan skape et solidarisk matsystem? Spire, NBS og LAG inviterer til radiokino og samtaleverksted. Med utgangspunkt i radiodokumentaren «Forsynt?» og innledninger fra småbønder i India, Brasil og Malawi, diskuterer vi kollektivt begrepet matsuverenitet, og hvorfor det er viktig når vi snakker om løsninger for et solidarisk matsystem. Med video-innledninger fra: De Jordløses Bevegelse (MST) i Brasil, Network for Youth Development (NfYD) i Malawi og La Via Campesina. Tid & sted: Lørdag 15:30 - 17:00, Mezzaninen - Hausmanns gate 16. Plenumsmøte: Grønt skifte eller grønn kolonialisme? Hvordan påvirker klimaendringer urfolk og hvilke utfordringer møter urfolk i det grønne skiftet? Urfolk vil også ta del i å stanse klimaendringer, men hvor mye skal vi ofre av vårt eget livsgrunnlag for å vinne kampen? Samarbeidspartnere: Noereh, NSF, Latin-Amerikagruppene, Rethinking Economics, Spire. Tid & sted: Lørdag 18:00 - 19:30, Kulturkirken Jakob. Bolig - et spekulasjonsobjekt eller et hjem? Globalt kjøpes boliger av storaktører som betrakter hjem som varer; boligmarkedet finansialiseres, og økende boliglån får «hjulene til å gå rundt» i norsk økonomi. Hvorfor er bolig blitt et spekulasjonsobjekt og hvilke konsekvenser får det globalt? I dette møtetskal vi se på hvilke muligheter som finnes for å etablere en ikke-kommersiell tredje boligsektor mellom det eksisterende boligsosiale tilbudet og det private markedet. Tid & sted: Søndag 14:00 - 15:30, Hallen, Doga. I tillegg vil vi anbefale å sjekke ut:
Plenumsmøte: Hvordan møte en ny pandemi med solidarisk vaksinepolitikk Arrangeres av: Handelskampanjen som Spire er medlem i. Tid & sted: Lørdag 12:00 - 13:30, Kulturkirken Jakob Om: Vaksinene mot COVID-19 burde ha vært et globalt fellesgode. Men det var landene med mest mulig politisk makt og penger som hamstret vaksinene først. Hvordan viste koronapandemien at det er på tide å reformere dagens patentsystem slik at vi er bedre rusta som et verdenssamfunn? I forbindelse med Statsbudsjettet 2022 har Spire kommet med en rekke høringsinnspill til de ulike komiteene på Stortinget. Tilleggsnummeret til statsbudsjettet ble lagt fram tidligere denne uken, og Spire er glad for å se at det her er et økt fokus på klimatilpasning og matsikkerhet i bistanden. Det er likevel viktig å nevne at klimatilpasning ikke må gå på bekostning av andre bistandsprosjekt, men heller finansieres av nye midler i Statsbudsjettet. Spire er takknemlig for muligheten til å komme med innspill til næringskomiteen, energi- og miljøkomiteen, utenriks- og forsvarskomiteen, og kommunal- og forvaltningskomiteen. Herunder er en kort oppsummering av våre innspill til hver komite. Skal Norge ha sjans til å oppfylle egne klimaforpliktelser, og ta sitt historiske og økonomiske ansvar for de globale klimaendringene, må egne utslipp reduseres - kjøp av kvoter holder ikke. Det er viktig å merke seg at kvoter, på samme måte som regnskogssatsingen til Norge, kan bidra til å beslaglegge landområder i det globale Sør. Slik kan konsekvensene for klimakrisa forskyves i enda større grad over til det Globale sør. Norge må ta sitt rettferdige ansvar av klimakrisa med å kutte utslipp her i Norge med ved å fase ut norsk petroleum, og redusere vårt skyhøye forbruk og miljøskadelige økonomiske vekst. Forslaget til Statsbudsjettet gir en økning på 1,9 milliarder til klima i bistandsbudsjettet. Det er positivt med en øking, men her trengs det økte midler og tiltakene må finansieres med nye midler, og ikke som en del av bistandsbudsjettet slik det gjør i dag. Klimatilpasning er nødvendig for at Norge skal ta konsekvensene for våre egne utslipp, og det kan dermed ikke gå på bekostning av andre bistandsprosjekt. Dersom industriell CCS skal lykkes som klimatiltak må det skje en kraftig utvikling på kort tid. Dette gjør industriell CCS som et klimatiltak ekstremt sårbart. Dagens satsing på industriell CCS er svært uproporsjonal sammenlignet med satsingen på naturlig CCS. Naturlig karbonfangst og -lagring er allerede tilgjengelig, sikker, og på naturens premisser. Det bidrar også til matsikkerhet, og klimatilpasning. Hele innspillet kan leses her.
Norge har et historisk stort ansvar for klimakrisa, der vår petroleumsindustri har stor negativ effekt for verdens fattigste. I rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement» understrekes det at Norge må gi minst 65 milliarder kroner årlig i klimafinansiering for å kunne kalle sitt bidrag rettferdig. Norge må derfor øke sin klimafinansiering betraktelig, og særlig må en større andel gå til klimatilpasning. Videre er mange av de som sulter verden over er selv matprodusenter, og særlig unge og kvinner. Større fokus på matsikkerhet er en forutsetning for å oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Dette har også pandemien forsterket, som regjeringen også legger vekt på i Statsbudsjettet. Spire er derfor glad for at Regjeringen skriver at de ønske å styrke bevilgningen til matsikkerhet. Likevel må det styrkes ytterligere, og det må sikres tydeligere tiltak. Derfor ber vi om at minst 15% av bistandsmidlene øremerkes til klimatilpasset, småskala landbruk. Satsinga må også ha et sterkt sosialt perspektiv og arbeidet må sikre folk lik rett til å eie jord, delta i kooperativer og bondeorganisasjoner, dette uavhengig av alder, kjønn, legning, etnisitet eller religion. Hele høringsinnspillet kan leses her. NÆRINGSKOMITEEN I budsjettforslaget påpekes det at mer frihandel og forutsigbar markedsadgang er komitèens særlige prioriteringer framover. Dette samsvarer dårlig med regjeringens påståtte hovedprioritering av miljø i Nasjonalbudsjettet. Frihandelsavtaler går ofte på bekostning av natur, klima, menneskerettigheter og arbeidsvilkår. For et troverdig ønske om å ivareta miljø og menneskerettigheter må dette fremkomme tydelig i næringskomitéens prioriteringer. Det er både viktig at Norge, sammen med EFTA-statene, fremforhandler kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle nye og eldre avtaler. Dette kan legge til rette for at miljø og mennesker i større grad vil bli ivaretatt. Det er derimot helt avgjørende at bestemmelsene og reguleringene i dette kapitlet er forpliktende på lik linje som øvrige kapitler i handelsavtalen. Dersom brudd ikke håndheves vil kapitlet i praksis ha liten betydning og i ytterste konsekvens være ubrukelig. Hele innspillet kan leses her. KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITEEN Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett. Det å sikre gode boliger til alle er et samfunnsansvar, og en rettferdig boligpolitikk må prioritere menneskers behov for bolig over økonomiske profitt. I dag bor over en million nordmenn i leid bolig. Leiemarkedet er preget av korte kontrakter, høy leiepris og et skjevt maktforhold. Vi er glad utfordringer i boligmarkedet anerkjennes i statsbudsjettet, samtidig ser vi at løsningene kan hjelpe enkeltpersoner heller en strukturene som skaper problemene. Spire tok derfor initiativ til et boligopprop, signert av 16 organisasjoner, hvor vi fremmer en rekke tiltak for en ny boligpolitikk. Blant disse at det må bevilges midler til å iverksette en ny husleielov som styrker leietakers rettigheter. Det må også satses på en tredje boligsektor. Kommunene bør tilby ikke-kommersielle boligorganisasjoner feste eller kjøp av tomter under markedspris, og kommuner bør stille krav om en viss andel ikke-kommersielle boliger i alle nye boligprosjekt. Dette er tiltak vi anmoder legges til som merknad i budsjettet. Et annet felt som må styrkes er rapportering av og en helhetlig satsing på bærekraftsmåla. Riksrevisjonen har tidligere påpekt at Stortinget har dårlig informasjon om arbeidet som gjøres med oppfølging av bærekraftsmåla. Likevel er rapporteringa flytta ut av statsbudsjettet. Vi oppfordrer komitéen til å be om en utdypende rapportering på samtlige bærekraftsmål, og at denne inkluderer reelle samstemthetsdilemmaer. Vi ber også komitéen komme med merknader som sikrer at den foreslåtte innsatsgruppa for oppfølging av bærekraftsmåla opprettes snarlig og at denne skal ha et langtidsperspektiv, hvor behovene til framtidas generasjoner skal være tungtveiende. Innsatsgruppa må representere blant annet sivilsamfunn, ungdom og urfolk. Den må også ha en reelt rådgivende funksjon og selv kunne melde opp saker som bidrar til å dra samlet norsk politikk i en helhetlig, bærekraftig og rettferdig retning. Hele høringsinnspillet kan lese her. |