Tekst: Mari Gjengedal I desember gikk en spesiell utmerkelse til tre spirer som fortjente litt ekstra oppmerksomhet. Eivind, Elyse og Anna er årets Gullspirer! 2013 har vært året for nye tradisjoner i Spire. Gullspirene er en prisutdeling til noen i organisasjonen som har gjort en ekstra innsats for Spire i året som har gått. Dette er for å gjøre litt ekstra stas på noen som fortjener det!
Spire er drevet på frivillig innsats, og det er mange som gir av sin fritid og sitt engasjement for å gjennomføre Spires arrangementer, kampanjer og aktiviteter. Uten dette engasjementet hadde Spire rett og slett ikke eksistert! Noen gjør en ekstra innsats og lar Spire ta opp en stor del av livet sitt. De jobber hardt og tar utfordringer de får på strak arm. Fordi denne innsatsen fortjener annerkjennelse, skal derfor tre utvalgte spirer få en Gullspire-pris hvert år, og utdelingen skal finne sted på Spires julebord, hvor alle aktive og ikke-aktive medlemmer kan delta. Gullspirene har tre kategorier: Årets gledesspreder, årets Spiretryne og årets arbeidsjern. Gullspirene 2013 er: Elyse Leonard - årets gledesspreder Anna Karlsson - årets Spiretryne Eivind Breidlid - årets arbeidsjern Elyse er medlem i matutvalget i Spire, og er utvalgets representant i Kjernegruppen (Spires arbeidende styre). Hun er opprinnelig fra USA, har vært aktiv i Spire i et år, og er valgt til årets gledesspreder fordi hun har en positiv personlighet og et smittende humør som påvirker hele organisasjonen. Elyse er alltid blid og lar seg ikke vippe av pinnen dersom problemer oppstår. I Spire oppmuntrer hun andre, er kreativ og leter etter løsninger som andre ikke ser. Anna ble med i Spire i høst, og har engasjert seg både i matutvalget og klimautvalget. Hun fant seg raskt til rette i organisasjonen, og har tatt på seg mange oppgaver. Spesielt vektlegger juryen at hun har vært en god ambassadør for organisasjonen og frontet Spire utad på en god måte. Hun har vært en av Superbondekampanjens ansikter på flere arrangementer, og har troppet opp i trikot og superbondekappe selv når det har vært minusgrader ute. Hun har tatt utfordringen og blitt intervjuet om Spire i radioen, og hun vervet mange venner i vervekonkurransen Spire har hatt i høst. Kjempebra innsats! Eivind er handelsutvalgets representant i Kjernegruppen, og har siden Stormøtet i april i år hatt et ekstra ansvar som kampanjeleder for høstkampanjen 2013: #StoppNorskLandran. Dette har vært en svært vellykket kampanje, hvor det har blitt laget en omfattende rapport, blitt arrangert debatter både i Ås, Trondheim og på Kulturhuset i Oslo, hvor Spire har hatt mange saker i media og blitt intervjuet på radio flere ganger, og hvor vi har hatt en underskriftskampanje med signaturer som ble overlevert til Finansdepartementet den 13. desember. Eivind har vært motoren bak denne kampanjen, og har jobbet dag og natt for at den skulle bli en suksess. Mye av arbeidet ble gjort i sommer, hvor hele handelsutvalget møttes jevnlig gjennom ferien for å skrive rapport og planlegge kampanjen. Høstkampanjen ble en vellykket kampanje fordi alle ga en stor innsats sammen, men den største bidragsyteren har vært Eivind. Derfor har han gjort seg fortjent til tittelen årets arbeidsjern! Spire gratulerer de velfortjente vinnerne av Gullspirene 2013, og ser fram til ny prisoverrekkelse til neste år. Godt nyttår og takk for det gamle! Har du lurt på hvem Spire er og hvorfor folk engasjerer seg i akkurat vår organisasjon? Vi har slått av en prat med Farhiya i Spires handelsutvalg. Hvorfor er du aktiv i Spire?
Jeg er med I Spire fordi jeg ønsker å bidra til et mer rettferdig samfunn og en rettferdig verden. Jeg ønsker å holde meg oppdatert på de politiske, økonomiske og klimatiske avgjørelsene som blir tatt på vegne av Norge, og sørge for at de gjennom vårt engasjement i Spire blir så rettferdige og bærekraftige som mulig. Hvor lenge har du vært med i Spire? To år Hva var det som gjorde at du først ble medlem i Spire? Jeg hadde et friår og en del tid til overs. Jeg kom over en programserie på NRK som undersøkte ulike etiske problemstillinger innenfor klesproduksjon, kjøttproduksjon, kaffeproduksjon osv, rundt omkring i verden. Programmet fikk meg til å innse hvor mye jeg selv ønsket å bli en mer bevisst samfunnsborger og ikke minst en mer ansvarlig forbruker! Litt senere det året dro jeg på et infomøte holdt av Spire og etter det ble det et naturlig valg å bli medlem. Hva har du lært ved å være med i Spire? Jeg har lært at positiv endring er mulig, og at det egentlig er et svakt grunnlag for politikere og store selskaper å ta uetiske og lite bærekraftige avgjørelser, som ikke gagner verdens fattige. Jeg har også lært hvor viktig det er at organisasjoner som Spire eksisterer og sørger for at sivilsamfunnet holder seg oppdaterte og engasjerte nok til å påvirke beslutningstakerne. Hva er det morsomste med Spire? Det morsomste med Spire er å møte andre aktive og engasjerte medlemmer som i tillegg er ordentlige kule mennesker! I tillegg kan du få muligheten til å reise og delta på internasjonale konferanser. Selv har jeg vært så heldig å få reise til Genève for å delta på Public Forum konferansen til WTO. Jeg syns det er utrolig givende å være medlem i Spire. På hvilke måter får du utfordret deg selv i Spire? Kunnskapsområdet i hjernen min har definitivt fått utviklet seg etter at jeg ble med i Spire, det er så utrolig lærerikt! Jeg har fått muligheten til å utforske bøker, artikler og dokumentarfilmer som jeg nok ellers ikke hadde kommet bort i. Jeg får også utviklet og utfordret meg gjennom å være med på møter, diskutere med de andre medlemmene og ved å stå på stand å få formidlet det vi i Spire driver med til folk på gata. Kan du nevne en fun fact om deg selv? Hmm… jeg er venstrehendt Den nye regjeringen har endret på målsetningene angående vår matjord. Hvor det før stod at man skulle halvere tapet av matjord innen 2010, ønsker nåværende regjering å “ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov”. ølge de siste vedtektene til vår nye landbruksminister virker det som regjeringen mener at det er storsamfunnets behov å bygge flere IKEA-varehus på god matjord. Ministeren argumenterer med at lokal befolkningsvekst nødvendiggjør denne typen utbygging, men dette er en lite overbevisende argumentasjon. Befolkningsvekst er heller et sterkt argument for å verne om den matjorden våre forfedre har kultivert for oss. Om lag 3 % av Norges areal er egnet til å dyrke mat på, mens kun 1 % er velegnet til å dyrke høykvalitets korn på. Det jordet som nå erstattes av en IKEA utenfor Trondheim er av den siste typen.
Dersom denne utviklingen fortsetter vil det føre til færre ressurser på hjemmebane og et økende importbehov. Dette vil gjøre oss mer avhengige av det internasjonale markedet, med dets uforutsigbare svingninger. Det totale risikobildet økes, både med tanke på økonomi, klimaendringer og helse. Politikerne er valgt med et ansvar for sine velgere, men hensynet til framtidige generasjoner må også med. Det er ikke unikt for matjord-saken at behovene til fremtidige generasjoner blir kraftig nedprioritert. Forvaltningen trenger visjoner og løsninger som også gagner våre barnebarn. Derfor foreslår Spire opprettelsen av et Framtidsombud. Et Framtidsombud vil kunne helhetlig belyse konsekvenser av vedtekter som gjelder ressursforvaltning. Det kan etterspørre fakta der debatten kun polariserer det vi allerede vet. Med fakta på bordet har man et bedre beslutningsgrunnlag, og dette vil også berørte næringer kunne benytte seg av. I forrige uke konstaterte IKEA at de ikke ønsker å bygge i Vestby dersom det forhindrer matproduksjon. For videre råd, går IKEA til forskningsinstituttet Bioforsk i Ås for å utforme alternative løsninger. På samme måte vil et Framtidsombud kunne samarbeide med slike institutter for å belyse fakta og komme med alternative løsninger både før, under og etter kontroversielle saker. Framtidsombudet er en konkret løsning som balanserer vanskelige avgjørelser innenfor ressursforvaltning. Mat er en menneskerett, og matsikkerheten beror på dyrkbar jord. Ifølge Bondelaget bygges det årlig ned 10 000 dekar norsk matjord i Norge, noe som utgjør 1550 fotballbaner hvert år. Å bygge ned matjorder virker isolert sett ikke som de store inngrepene, men over tid har det negative konsekvenser for de som kommer etter oss. Et Framtidsombud representerer et langsiktig, fornuftig og etisk perspektiv, som kan hjelpe våre etablerte systemer til å forvalte ressursene på en rettferdig måte. Les mer om kampanjen for et framtidsombud, her. Spires høstkampanje #StoppNorskLandran ble i dag avsluttet med å overlevere underskrifter og krav til statssekretær Jon Gunnar Pedersen. Spires høstkampanje #StoppNorskLandran ble i dag avsluttet med å overlevere underskrifter og krav til statssekretær Jon Gunnar Pedersen. Spire har i høst samlet inn 636 gyldige underskrifter, noe vi må si oss fornøyde med. Kampanjeleder Eivind Breidlid sa at han håpet den nye regjeringen vil ha en mer proaktiv og åpen forvaltning av Oljefondet. Oljefondet er ikke lenger best i klassen, bare i Norge er pensjonsfond som Storebrand og KLP langt mer proaktive i etikkarbeidet. Målet for SPU bør ikke bare være å bli like god som dem, men å sette en ny standard. Dette er noe vi bør forvente, gitt at SPU forvalter pensjonsmidlene til det norske folket. To av hovedmålene i utenrikspolitikken til den nye regjeringen er å styrke demokrati og menneskerettigheter. Regjeringen bør ikke godta at Oljefondet underminerer en samstemt utenrikspolitikk.
Statssekretæren var veldig imøtekommende og sa at landran var en viktig problemstilling, og det var tydelig at han hadde en viss kjennskap til det. Han sa at finansdepartementet ser veldig alvorlig på saken og han skulle lese rapporten over julen. Han inviterte videre Spire til å komme med innspill til Stortingsmeldingen som kommer i høst, der de blant annet skal ta opp om det er mulig å ta i bruk positiv screening, et av våre krav. Alt i alt var det en veldig vellykket overlevering. Statssekretæren viste stor interesse og vi har fått fornyet håp for et mer etisk Oljefond som ikke finansierer landran! Skrevet av kampanjeleder Eivind Breidlid Vi i Spire krever at våre pensjonspenger ikke skal gå til selskaper som forårsaker landran. Er du enig? Støtt våre krav. I store deler av verden pågår det en massiv overføring av landressurser fra fattige småbønder til internasjonale selskaper og nasjonale eliter. Når dette skjer uten tilstrekkelig samtykke, konsultasjon og kompensasjon kalles det for landran. Landran fører til økt fattigdom og redusert matsikkerhet for verdens mest sårbare. #StoppNorskLandran ønsker å sette fokus på Norges rolle i landran. Til tross for at Spires landrankampanje lyktes i å få landran på dagsorden i 2010, er selve begrepet landran fortsatt ukjent for folk flest. I tillegg er det få som vet at staten Norge bidrar til finansiering av landran gjennom Oljefondet og andre statlige fond. Oljefondet, verdens største statlig investeringsfond, investerer per i dag i selskaper som har blitt anklaget for landran. I Vest-Afrika har de blant annet finansiert palmeoljeplantasjer som har hatt en svært negativ effekt på lokalsamfunns matsikkerhet og levebrød. Dette viser at det ikke eksisterer sterke nok retningslinjer og mekanismer for å hindre at Oljefondet finansierer landran. Vi mener at Norges Banks forvaltning av Oljefondet må være mer transparent og at dialogen med sivilsamfunnet må styrkes. Den etiske forvaltningen av Oljefondet må forbedres slik at risikoen for å finansiere landran reduseres. Alle selskaper Oljefondet investerer i bør respektere lokalbefolkningens matsikkerhet og rett til jord. Hvorfor er det viktig at du skriver under? Din signatur er viktig for å gi Spire politisk tyngde i kampen mot norsk offentlig finansiering av landran. Oljefondet er et statlig fond, noe som betyr at Norges Bank investerer på vegne av det norske folk. Vi i Spire krever at våre pensjonspenger ikke skal gå til selskaper som forårsaker landran. Er du enig? Støtt våre krav. Vi vil ta kontakt med finansministeren og overlevere våre krav når vi avslutter kampanjen. Signer oppropet:
Kven er dei aktive i Spire? Kvifor ofrar dei fritida si for å engasjere seg? Me har snakka med Charles i Spires kampanjeutval! Kven er du? Eg kjem frå Hong Kong, men er halvt sveitsisk og halvt irsk. Eg blir snart 24 år og flytta til Bergen for fire år sidan for å studera samanliknande politikk. Kvifor er du aktiv i Spire? Spire er ein meiningsfylt organisasjon, og eg bryr meg om dei tema Spire jobbar med. Dessutan var det enkelt å bli med, for Spire har eit ope miljø der ein fort kjenner seg trygg og velkomen. Og så er det ein organisasjon som gir veldig mange moglegheiter! Kva lærer du av Spire? Berre på dei siste månadane synest eg at eg har lært mykje om samarbeid og ansvar. Eg har òg vore på eit lobbykurs for Spire der eg lærte om korleis sivilsamfunnet kan påverka politikarar. Gjennom å sitja i kampanjeutvalet til Spire får eg ta del i alle sider ved å driva ein politisk kampanje – det er veldig spennande og lærerikt! Kvifor likar du med å jobba med kampanjen for eit framtidsombod? Det gir meining i kvardagen! Å få oppretta eit framtidsombod er noko eg bryr meg om. Eg vil vera med og forandra samfunnet vårt til noko betre. Det er inspirerande å oppleva at me i kampanjen allereie ser korleis me, med ganske få midlar, har kome i kontakt med politikarar. Når du ikkje jobbar på skule eller med framtidsombodet, kva likar du best å gjera? Segla på fjorden! Laga øl! Sjå Homeland og The Good Wife! I disse dager avholdes ministerkonferanse på Bali i Indonesia i regi av Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Ministerkoferansen er WTOs høyeste beslutningsorgan og alle medlemmene i WTO møtes annenhvert år for å diskutere saker som omhandler medlemslandene. Siden ministerkonferansen i Doha i 2001 har partene prøvd å kommet til enighet om en global multilateral handelsavtale, men forhandlingen har gått i stå de siste 12 årene. Verdens Handelsorganisasjon (WTO)
Verdens Hansdelsorganisasjon (WTO) er en internasjonal organisasjon med 159 medlemmmer. Hovedoppgavene til WTO er å overvåke dagens handelsregelverk, å være et forum for forhandlinger og å bidra til løsning av handelskonflikter mellom medlemsland. Målet med WTO er å forhandle frem avtaler som gjelder for alle medlemslandene og som skal fremme frihandel ved å minske handelsbarrierene mest mulig innen områder som landbruk, industrivarehandel, handel med tjenester og intellektuelle rettigheter. WTO fører en ensidig handelsliberaliserende politikk som favoriserer de rike landene. De fattige landene blir gjennom handelsbarrierer ofte fratatt politiske handlingsrom til å utforme egen politikk. Spire mener at dette nyliberalistiske systemet har vist seg å være hverken bærekraftig eller føre til mer sosial rettferdighet. Vi er opptatt av at utviklingsland skal få handlingsrom til å bestemme over egen politikk og at deres forhandlingsposisjon i WTO styrkes. Doha-runden Forhandlingene om en ny multilateral handelsavtale har foregått siden den 4. ministerkonferansen i Doha, Qatar i 2001. Denne forhandlingsrunden har fått navnet utviklingsrunden (Doha Development Agenda, DDA) fordi målet med avtalen har vært å integrere utviklingsland bedre i det internasjonale handelssystemet. Under ministerkonferansen ble landene enige om å sette i gang forhandlinger på en rekke områder, og at forhandlingene skulle avsluttes innen utgangen av 2004. Etter 2001 har det vært avholdt fire ministerkonferanser, samt flere uformelle møter på ministernivå, uten at partene har kommet til enighet. I 2008 brøt forhandlingene helt sammen etter et mislykket forsøk på å enes om importregler for landbruksprodukter.
Ny tiltro til en handelsavtale? Forventningene til en ny multilateral avtale har tidligere vært moderate, ettersom forhandlingene nærmest har stått stille i 12 år. Ved å åpne opp forhandlinger på enkeltområder i 2011 er det mange som har fått ny tiltro til en global handelsavtale.
Til tross for økt til tiltro til en avtale har forhandlingene siden WTO Public Forum gått tregt og mange har satt spørsmålstegn ved om medlemslandene faktisk vil komme til enighet før Bali. I WTOs hoved råd den 26. november adresserte Azevêdo problemet og understreket alvoret i situasjonen. Mange ser på årets ministerkonferanse som ”vinn eller forsvinn” for utviklingsrunden, og man må få til en avtale for å få ny tiltro til WTO som verdens ledende handelsorgan. Etter 26. november har forhandlingene tatt seg opp og medlemmene har kommet til enighet i mange av sakene. En mulig Bali-pakke? På årets ministerkonferanse skal det framforhandles en såkalt “Bali-pakke”. Denne vil omhandle handelsfasilitering, tollkvoteadministrasjon, særbestemmelser for matvarelagre for utviklingsland og eksportsubsidier på landbruksområdet skal drøftes. Visse spørsmål av særlige interesse for MUL-land (minst utviklede land) som for eksempel toll- og kvotefrihet for disse landene, er også potensielle elementer i Bali-pakken. Det er ifølge den norske regjeringen enighet om det meste i Bali-pakken, men noen spørsmål gjenstår for handelsfasilitering og matvaresikkerhet. Det er fare for at hele Doha-runden kollapser dersom medlemslandene ikke får på plass en ny avtale på Bali. Samtidig har mange utviklingsland har uttrykt bekymring for at Bali-pakken blir det eneste resultat av Doha-runden og at forhandlingene om de store og viktige sakene ikke igangsettes. Hva skjer hvis ikke medlemslandene kommer til enighet? Mye tyder på at dersom det mot formodning ikke blir framforhandlet en ny global handelsavtale, vil bilaterale og plurilaterale avtaler bli alternativene. Da vil medlemmer med like interesser forhandle avtaler seg i mellom for å videreutvikle handelsregelverket. Et problem vil være at de rike landene fører an disse forhandlingene og handelsregelverket utvikles dermed på deres premisser. Både bilaterale og plurilaterale avtaler fører til sterkt asymmetriske forhandlingsposisjoner ettersom disse avtalene ofte er med på å presse utviklingsland til å akseptere handelstiltak de aldri ville ha godtatt i multilaterale forhandlinger. Utviklingslandene har en sterkere stemme når de står sammen og det politiske handlingsrommet vil være større jo flere som står sammen. Hva mener sivilsamfunnet i Norge? Spire har sammen med andre organisasjoner i Forum for utvikling og miljø (ForUM) vært med på å lage et posisjonsdokument til ministerkonferansen på Bali som du kan lese her. Dette dokumentet inneholder noen punkter som vi i sivilsamfunnet mener er viktig at den norske delegasjonen fremmer på konferansen. Dokumentet tar blant annet opp bærekraftighet i produksjon og subsidiering av småskala jordbruk i utviklingsland, i tillegg til retten til å bygge opp reservelagrene for mat. Vi i Spire mener at mat ikke er en handelsvare, men en menneskerett. Et frihandelssystem er ikke et effektivt verktøy for å sikre alle mennesker denne retten, fordi frihandel kun tar hensyn til profittmaksimering. Spire mener at handel ikke er et gode i seg selv, men heller et virkemiddel for å oppnå en mer rettferdig fordeling og en mer bærekraftig verden. For at handelssystemet skal bli mer rettferdig er det essensielt at det blir utarbeidet med utgangspunkt i de fattigste, og ikke blir dirigert av dem som har mest fra før. Vi retter nå blikket mot forhandlingene på Bali og følger nøye med på hva som skjer de neste dagene. Skrevet av Maren Trones, Koordinator for Handelsutvalget |