Julen er her, og vi ønsker alle venner og støttespillere en fantastisk høytid. Spire kan se tilbake på et innholdsrikt og spennende år, og vi gleder oss til 2017!
Spire ønsker alle våre medlemmer, venner, støttespillere, følgere og med-idealister en deilig, lun og avslappende jul og et magisk nyttår. Selv har vi stengt kontoret, og har forlengst tatt en velfortjent juleferie. Vi har mye vi kan være stolt av fra året som har gått. Vi har blant annet feiret det internasjonale året for belgvekster, jobbet med en norsk klimalov, gjennomført Verdens beste nyheter sammen med Changemaker & SAIH, laget animasjonsvideo og gjennomført kampanje om klima og transport, og vi har begynt arbeidet vårt med bærekraftig byutvikling. Vi har også startet tre nye lokallag og finnes nå 10 ulike steder rundt om i landet! Vi skal imidlertid ikke hvile så lenge: vi har nye og store oppgaver å ta fatt på når det nye året begynner. Men i mellomtiden skal vi slappe av, trekke noen dype pust og kose oss hjemme med venner og familie. Det håper vi at du også skal! Vi gleder oss til 2017, og håper du vil være med oss videre. Om du vil starte det nye året med å engasjere deg aktivt i Spire, har vi mange lokallag og utvalg som står klare til å ta imot deg! Det er alltid nye slag som må utkjempes, og flere hoder og hender som trengs i kampen for en bærekraftig og rettferdig verden. Hvis du ikke har tid eller mulighet til å engasjere deg aktivt, men ønsker å gjøre noe for verden og Spires arbeid, så kan du gi en gave eller bli fastgiver. Det er en flott måte å begynne året på, og utgjør en stor forskjell! GOD JUL OG GODT NYTTÅR! PS. Spirekontoret åpner igjen 9. januar. I mellomtiden nås leder Anna på anna@spireorg.no eller 46 37 42 92. -At det kunne vært verre er dessverre en mager trøst.
Etter flere uker med store uenigheter kom regjeringen og samarbeidspartene til slutt sammen til en enighet om statsbudsjettet for 2017. Men er det et godt nok statsbudsjett dersom Norge skal oppfylle det vi har lovet gjennom Paris-avtalen og Bærekraftsmålene? Vi satt oss ned med politisk nestleder Amalie Skau Jakobsen for å høre hennes tanker. - Heldigvis er dette et bedre statsbudsjett enn forslaget som ble lagt fram i september. Venstre og Krf skal ha honnør for å ha kjempet hardt hele veien. Likevel hadde vi håpet at vi kom enda nærmere utslippskuttene vi må gjennomføre dersom Norge skal holde det vi har lovet. Men er det noen lyspunkter i det hele tatt? - Ja, absolutt. Et CO2-fond, satsningen på nullutslippsbiler og flere ladestasjoner for el-biler er bra saker. Men alt i alt har vi en regjering som gjør en alt for dårlig innsats for klimaet. Når regjeringen er så motvillig til å ta de grepene som trengs måtte nesten resultatet bli som det ble, til tross for samarbeidspartiene sin innsats. Andre lyspunkter er at vi klarer å opprettholde 1% av BNI til bistand og utvikling. I fjor ble det varslet store kutt som ville hatt store konsekvenser for dem som har minst i verden. Jeg er glad vi slapp å kjempe med nebb og klør for at Norge, som verdens rikeste land, skal bruke 1% av vår inntekt på å gjøre verden til et litt mer rettferdig sted. Et annet viktig punkt er at regjeringen styrker støtten til frivillige ungdomsorganisasjoner. Antallet ungdom som engasjerer seg i organisasjoner har økt hvert eneste år i lang tid, men støtten for å opprettholde aktiviteten har stått stille i over 10 år. Vi kan utvilsomt takke Venstre og KrF for denne økningen. Hva er det Spire savner konkret? - En av våre kampsaker er at vi skal ha en klimaprosent i tillegg til en bistandsprosent. Altså at 1% av Norges BNI skal gå til FNs grønne klimafond. Dette fondet ble opprettet for å hjelpe de landene som har bidratt minst til klimaendringene, men som blir rammet hardest, å tilpasse seg klimaendringene som allerede er i gang, og kutte sine utslipp. Vi mener at Norge, som en nasjon som har blitt rike på bekostning av klimaet, må bidra mye mer enn vi gjør i dag for klimatilpasning i Sør. Øystein Heggdal skriver i Dagbladet 8. desember at miljø- og utviklingsorganisasjoner overdriver småbønders bidrag til verdens matfat. Dette er Spires svar. Det er uhyre vanskelig å finne eksakte tall på hvor mye mat som produseres av hvem, og det finnes ingen klar definisjon på hvem som er «småskala». Det er riktig at vi ved noen tidligere tilfeller har brukt tallet Heggdal kritiserer oss og andre for. Vi skal selvfølgelig være nøye med kildene våre. Like fullt hevder vi at småbrukeren er en viktig del av både dagens og framtidens landbruk.
Småbrukere er viktige, både fordi storskala landbruk ikke er mulig å drive over alt, og fordi småbrukere utgjør en stor del av verdens befolkning. 70 % av verdens mat eller ei, småbønder er avgjørende for matsikkerheten i utviklingsland. Det er også her ulikheten, og behovet for mer mat i fremtiden er størst. Mange småbønder i utviklingsland har langt lavere avlinger enn de kunne hatt, gitt tilgang til riktige innsatsfaktorer, tjenester, markeder og infrastruktur. Vi er ikke mot ny teknologi og moderne hjelpemidler. Allikevel ser vi økologiske og sosio-økonomiske konsekvenser av disse, og spør hvordan vi kan produsere mer mat samtidig som både mennesker og miljø blir tatt vare på. Vi romantiserer heller ikke tilværelsen til bønder med med 16 dekar i Afrika sør for Sahara, som Heggdal påstår. Tvert om, vi legger fokus på hvor krevende og vanskelig dette kan være, mens vi samtidig løfter frem muligheter. Hadde Heggdal fulgt med på Spires kampanje fra 2015, om Kisilu Musya fra Kenya, hadde han visst dette. I denne kampanjen var ett av målene å formidle hvor sårbar en småbruker er. Gjennom dokumentaren Kisilu: The Climate Diaries ser vi Kisilu som prøver å dyrke nok til å være selvberget og samtidig tjene penger for å sende barna på skolen. Slår avlingene feil må barna bli hjemme. Det har blitt vanskeligere å være en småbruker i Kenya. Kisilu møter utfordringer som ekstreme nedbørsmengder og tørke, alt på samme år. Filmen og Spires kampanje formidler også løsninger på Kisilus problemer. Disse finnes både på et individuelt og strukturelt nivå. I filmen får du se hvordan Kisilu planter trær for å forhindre erosjon og hvordan han reiser rundt på bygda i Kenya for å lære andre bønder om tiltak mot klimaendringer. I slutten av filmen ser vi Kisilu på klimaforhandlingene i Paris. Der fikk han diskutere med beslutningstakere de utfordringene han og andre bønder i Kenya opplever. Det er kanskje vårt fokus på problemer, løsninger og muligheter som Heggdal blander sammen med “å romantisere småbrukere”? Når Heggdal trekker frem den Amerikanske Midtvesten som et godt eksempel fordi klimagassutslippene er lavest per produsert enhet blir det feil på flere måter. Selv om utslippene knyttet til produksjon er lave, handler bærekraftig landbruk så mye mer enn CO2-regnskap. At jorda blir drevet slik at fruktbarheten opprettholdes over tid og gjør den mulig å drive for fremtidige generasjoner, er minst like viktig. Vannressurser skal forvaltes med omhu, eventuelle sprøytemidler og gjødsel må brukes i riktige mengder og jorda må ikke bli pakket eller ødelagt av for tunge maskiner. Genetiske ressurser må brukes og bevares slik at de ikke forsvinner. Ikke minst – og dette overser Heggdal fullstendig – må rettighetene til de som driver jorda opprettholdes. Maktstrukturene som omfavner det markedsdrevne, industrialiserte jordbruket fører til økt ulikhet. Både i nord og sør. Heggdal påpeker at “vi har blitt rike på grunn av en enorm ekspansjon av yrker, produksjoner og fagfelt”. Her møter vi Heggedal ved en ideologisk dørstokk. De mekanismene Norge har brukt i sin økonomiske utvikling, har blitt strammet inn av Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Subsidiering og beskyttelsesmekanismer for nasjonal matproduksjon har blitt definert som ødeleggende for verdenshandelen, og blir slått hardt ned på i internasjonale handelsorganisasjoner og avtaler. Utviklingsland har derfor ikke de samme rettighetene til å beskytte sitt jordbruk slik som Norge har hatt muligheten til å gjøre. De har ikke muligheten til å ekspandere sin produksjon, yrker og fagfelt for en demokratisk utvikling på egne premisser. Det handler ikke om at vi skal sitte på et kontor med luftkondisjonering og tjene penger - det handler om å endre maktstrukturen i det globale samfunnet til et demokratisk og solidarisk system. Heggdal presenterer et syn som bygger på teorien om at alle samfunn skal gå fra primitivt jordbrukssamfunn til et moderne masseforbrukssamfunn; en industrialisering av landbruket vil frigjøre en stor del av befolkningen som da kan jobbe med verdiskapning i andre sektorer. En slik universal utviklingsmodell er problematisk. Det må ha vært situasjonen for noen europeiske stater, men politiske strukturer og statlig kapasitet gjør situasjonen svært ulik fra land til land. I mange tilfeller ser vi at rask industrialisering av jordbruket kan føre til at lokalbefolkning blir tvangsforflyttet, tvunget til å ta lavtlønnet og usikkert sesongarbeid, eller blir gjeldsslaver. Og hva skjer med kultur, tradisjon, ønsket om å dyrke jorda selv og lokale plantesorter som ikke er egnet for storskala produksjon men som utgjør et viktig plantemangfold? Dette er ikke å si at vi ikke ønsker småskala bønder i utviklingsland økonomisk utvikling og bedre levestandard, men at vi er åpne for at det finnes andre veier å gå enn veien den vestlige verden har gått. Spesielt med tanke på at det er denne veien som har skapt klimaendringer som truer vår fortsatte eksistens, et globalt økonomisk system som gagner de få over de mange, og masseutryddelse av naturmangfoldet - selve grunnlaget for verdiskapning og menneskelig velferd. Spires moderorganisasjon Utviklingsfondet har også svart Heggdal. Deres innlegg kan leses her. -At det kunne vært verre er dessverre en mager trøst.
Etter flere uker med store uenigheter kom regjeringen og samarbeidspartene til slutt sammen til en enighet om statsbudsjettet for 2017. Men er det et godt nok statsbudsjett dersom Norge skal oppfylle det vi har lovet gjennom Paris-avtalen og Bærekraftsmålene? Vi satt oss ned med politisk nestleder Amalie Skau Jakobsen for å høre hennes tanker. - Heldigvis er dette et bedre statsbudsjett enn forslaget som ble lagt fram i september. Venstre og Krf skal ha honnør for å ha kjempet hardt hele veien. Likevel hadde vi håpet at vi kom enda nærmere utslippskuttene vi må gjennomføre dersom Norge skal holde det vi har lovet. Men er det noen lyspunkter i det hele tatt? - Ja, absolutt. Et CO2-fond, satsningen på nullutslippsbiler og flere ladestasjoner for el-biler er bra saker. Men alt i alt har vi en regjering som gjør en alt for dårlig innsats for klimaet. Når regjeringen er så motvillig til å ta de grepene som trengs måtte nesten resultatet bli som det ble, til tross for samarbeidspartiene sin innsats. Andre lyspunkter er at vi klarer å opprettholde 1% av BNI til bistand og utvikling. I fjor ble det varslet store kutt som ville hatt store konsekvenser for dem som har minst i verden. Jeg er glad vi slapp å kjempe med nebb og klør for at Norge, som verdens rikeste land, skal bruke 1% av vår inntekt på å gjøre verden til et litt mer rettferdig sted. Et annet viktig punkt er at regjeringen styrker støtten til frivillige ungdomsorganisasjoner. Antallet ungdom som engasjerer seg i organisasjoner har økt hvert eneste år i lang tid, men støtten for å opprettholde aktiviteten har stått stille i over 10 år. Vi kan utvilsomt takke Venstre og KrF for denne økningen. Hva er det Spire savner konkret? - En av våre kampsaker er at vi skal ha en klimaprosent i tillegg til en bistandsprosent. Altså at 1% av Norges BNI skal gå til FNs grønne klimafond. Dette fondet ble opprettet for å hjelpe de landene som har bidratt minst til klimaendringene, men som blir rammet hardest, å tilpasse seg klimaendringene som allerede er i gang, og kutte sine utslipp. Vi mener at Norge, som en nasjon som har blitt rike på bekostning av klimaet, må bidra mye mer enn vi gjør i dag for klimatilpasning i Sør. Desember er her, og julen nærmer seg med stormskritt. Hvorfor ikke tenke grønt, solidarisk og framtidsretta når du begir deg ut på årets julehandel? Jula er tid for familiekos, idyll og smekkfulle kjøleskap, men det er også den tiden på året hvor vårt materielle forbruk sprenger alle grenser. Vi forbruker jorden, havet og atmosfæren i et urovekkende tempo, og den rådende «shop til you drop»-mentaliteten i desember er neppe særlig bærekraftig.
Spire har derfor en oppfordring til deg: Før du kaster deg ut i butikkene, tenk over hva du faktisk trenger. Ofte handler vi på impuls, og ender opp med ting vi strengt tatt kunne vært foruten. Det er selvsagt lov å unne seg litt ekstra i jula, men de færreste av oss trenger massevis av julegaver for tusenvis av kroner. I tilegg kan vi tenke over hvilke økologiske fotavtrykk vi legger igjen. Hvorfor ikke kjøpe produkter som er lokalproduserte, økologiske og fairtrade, eller gi bort opplevelser, tjenester eller gaver du har laget selv, med omtanke og kjærlighet? Eller bruk pengene på noe som er med på å forandre verden. Vi som er aktive i Spire prøver å gjøre denne verden til et litt bedre sted hver dag, men vi trenger flere på laget for å virkelig kunne gjøre en forskjell, og vi trenger flere stemmer som støtter arbeidet vårt og gir oss politisk slagkraft! Ved å gi en gave til Spire bidrar du til å styrke Spire sitt arbeid for en mer bærekraftig og rettferdig verden, og støtter indirekte det globale sør i deres kamp for en bedre og mer rettferdig hverdag. Slik gjør du Sett inn valgfritt beløp til kontonummer 1503.21.17683. Merk betalingen med «Julegave til Spire» + ditt navn og epost. Du vil da motta et digitalt takkekort som du kan gi videre til venner og familien. Du kan også sende kontaktopplysninger til vår organisasjonssekretær på mathias@spireorg.no. Fradrag på skatten Fra og med 2015 tilbyr Spire våre givere skattefradrag på gaver. Årlig gavebeløp mellom kr 500 og kr 16 800 gir rett til fradrag. For å få skattefradrag på gaven din må du sende personnummeret ditt til mathias@spireorg.no. Les mer om reglene for skattefradrag, på www.skatteetaten.no Vi i Spire ønsker alle en gledelig, fredelig og fremtidsrettet juletid. PS. Er du under 30 og ikke allerede medlem i Spire? I så fall vil vi gjerne oppfordre deg å bli medlem i Spire. Prisen er en femtilapp, men vil til gjengjeld generere langt større ringvirkninger enn prislappen skulle tilsi. |