‘2020 har uten tvil vært et annerledes år. Pandemien har ikke erstattet gamle kriser, og kampen mot økende ulikhet og miljøødeleggelser har bare blitt viktigere. Vi kan ikke gå tilbake til normalen, derimot må vi fortsette jobbe for å skape en ny normal basert på rettferdig fordeling, gode liv og et levelig miljø, for alle både i dag og i framtida!’ sier leder i Spire, Julie Rødje. Vi i Spire ønsker å takke alle våre samarbeidspartnere i løpet av 2020. Sammen har vi, til tross for omstendighetene, fått vi igjen bidratt til å sette dagsorden, skape debatt, fått politiske seire og hatt en rekke fysiske og digitale arrangement. Med oss inn i 2021 ønsker vi å trekke fram noen av våre høydepunkt fra året. Norge skal satse på naturlig karbonlagring I mars kom nyheten om at staten endelig melder Norge inn i det internasjonale initiativet 4per1000 som har det formål å øke mengden karbon i jorda med 4 promille årlig. Dette var et av våre hovedmål i kampanjen ‘Jord søker karbon’ i 2019. Samtidig gir vi oss ikke med dette, initiativet må følges opp med konkrete politiske tiltak. Derfor har vi arrangerte en rekke debatter og panelsamtaler om temaet, både i Oslo og i Trondheim. Oslo kjenner lukten av smultringens fristelser Dagens økonomiske system har skapt miljøkrisa og økt ulikhetene. Det evige jaget etter økonomisk vekst har gått på bekostning av mennesker og miljø. Heldigvis har flere av verdens byer startet med å implementere smultringøkonomi - en modell som skal sikre alle mennesker gode liv innafor jordas tåleevne. Sammen med Attac Norge og Rethinking Economics har Spire jobbet med å få modellen ut i livet her hjemme. Vi har hatt møter med Oslo SV og Oslo Mdg, holdt skoleringer, skrevet innlegg og spilt inn modellen som nytt rammeverk for en rekke partier og prosesser. I høst uttrykket byrådet i Oslo at de er interessert i modellen. Kanskje kan en smultring skape den bærekraftige og rettferdige verden ønsker og trenger? Grønn vekst eller bare overvekst? Bare dager før Norge stengte ned lanserte Spire kampanjen ‘Grønn overvekst’. Kampanjen tar et oppgjør ensidig og naiv teknologioptimisme, og idéen om evig økonomisk vekst. Kampanjens helt egen nettside med en rekke nyanserte og spennende tekster finner du her. Interessen for temaet er stor, og vi har holdt en rekke eksterne skoleringer og foredrag. Diskusjonen om ‘grønn vekst’ fortsetter, og det gjør også vår kampanje! Så følg spent med videre i 2021 for mer. Klimastreik på kinolerretene over hele landet I samarbeid med organisasjonene bak klimastreikene i Norge (Natur og Ungdom, Changemaker og Kfuk-kfum), Differ media, Fritt ord og Tour de force, har vi bidratt på kinovisninger av dokumentaren ‘Greta’ over hele landet. Fra kinoscena har vi holdt appeller og belyst viktigheten av en helhetlig tilnærming til miljøkrisa og at de unges krav må innfris av de politiske partiene. Selv om vi ikke har kunnet streike i gatene, er kravene enda viktigere at innfris nå. Nytt økonomisk system Dagens økonomiske system har forårsaka klimaendringer, ødelagt natur, manglende matsikkerhet, harde arbeidskår, stress og økende forskjeller i makt og rikdom. Det er på tide med et nytt økonomisk system. Rapporten vi lanserte med Attac Norge, Latin-Amerikagruppene, Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom skapte stort engasjement og diskusjon. Daværende leder i Spire, Hege Skarrud, fikk blant møte Høyres Stefan Heggelund til debatt på NrK. Nær en menneskerettighetslov for næringslivet I dag begås det alvorlige menneskerettighets i produksjon av varer vi bruker hver dag. Miljøødeleggelser, farlige arbeidsforhold og skeiv fordeling av fortjenesten holdes ofte skjult. Dette må ta en slutt, og næringslivet har et stort ansvar for å sikre åpenhet rundt sin produksjon og leverandørkjeder. Spire står sammen med over 60 aktører i ‘KAN - Koalisjonen for ansvarlig næringsliv’, og vi venter spent på lovforslaget som er antatt å komme til Stortinget i 2021. Malawisk-norsk samarbeid for utvikling Utviklings- og bistandsarbeid er nødt til å være et samarbeid, og om man skal oppnå langsiktig positiv utvikling må denne politikken også ta tak i de grunnleggende strukturene som skaper skjev fordeling. Videre må politikken være samstemt og helhetlig, slik at vi ikke gir med en hånd og tar med en annen. Sammen med vår partnerorganisasjon Network for Youth Development (NfYD) har vi derfor skrevet en rapport og konkrete anbefalinger til norske og malawiske myndigheter for å skape en bedre utviklingspolitikk. Nytt bolignettverk Under Globaliseringskonferansen arrangerte Spires byutvalg et boligverksted for å diskutere hvordan vi kan skape en ny, rettferdig og sosial boligpolitikk. Interessen var stor og diskusjonene gode. Det hele har resultert i et nyoppstarta bolignettverk med en rekke organisasjoner og enkeltpersoner med Spire i spissen som nå har gått sammen for å sette fokus på utfordringene som finnes, og ikke minst hvilke løsninger vi krever. En rekke arrangement Til tross for delvis nedstenging har vi hatt svært mange arrangementer over hele landet! Blant annet hadde vi en dagskonferanse om matsikkerhet og bærekraftige matsystem, debatt om nyliberalismen, deltok på og arrangerte lysmarkeringer for Klimasøksmålet Arktis, gjennomført Verdens Beste Nyheter og holdt åpne webinarer om blant annet klimarettferdighet. Skriftlige innspill og media Mye innesitting har også ført til mye skriving. Vi har vært i media nesten 200 ganger i løpet av året. I tillegg har vi fått ny nettside som vi bruker mer aktivt med nye innlegg og kommentarer. Her kan dere også finne flere av våre politiske innspill vi har skrevet. Blant annet har vi gitt innspill til Statsbudsjettet 2021, partiprogrammene til en rekke politiske partier, Oslo og Ås sine kommuneplaner, Klimakur 2030, Klimaomstillingsutvalget og nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene. Nå gleder vi oss til 2021 og til å fortsette kampen for en rettferdig og bærekraftig verden!
GODT NYTTÅR! Da pandemien traff verdensøkonomien, vedtok stater storstilte krisepakker og en politikk for å stimulere økonomien tilbake til sin vante vekstvei. Men også miljøkrisen og ulikhetskrisen fortjener en handlekraft som setter alt annet til side. Kan Oslo nå gå i bresjen?
I tiåret som ligger foran oss må vi kutte i fossile utslipp, bli mindre avhengige av petroleumsindustrien, investere i natur og mennesker, bekjempe sult og sikre demokratiet. 26. oktober sa finansbyråd i Oslo, Einar Wilhelmsen til Klassekampen at partiet er nysgjerrige på å implementere smultringøkonomi i Oslo. Nå er det på tide å gjøre alvor av det. En rykende ferdk smultring for bærekraft Først må vi forklare hva smultringøkonomien går ut på. Smultringøkonomi er et rammeverk, utviklet av Kate Raworth, som kan gi oss verktøy til å løse vår tids store utfordringer om ulikhet og klimaødeleggelser. Det er såre enkelt: for å ivareta menneskenes rett til gode liv, uten at det går på bekostning av jordas tåleevne, trengs det nye mål for økonomien enn vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP). Smultringen blir altså et styringsverktøy for å skape gode liv for alle innenfor planetens grenser. Økonomi kan styres i tråd med jordas bæreevne Se for deg en rykende fersk smultring som kommer rett opp av bestemors smultkjele. Målet for smultringøkonomien er at vi skal ha en samfunnsaktivitet som holder seg i smultringens saftige kjerne. Vi må ikke skyte utenfor måleenhetene for ‘planetens grenser’, som angir smultringens ytterkant og grensen for hva menneskelig aktivitet kan gjøre før vi når økologiske vippepunkter. Samtidig må vi oppfylle menneskelige behov og ikke la noen falle inn i smultringens innerste hull. Dette gjør vi ved å måle både kvantitativt og kvalitativt på forhold i samfunnet slik som likestilling og tilgang på mat. Vi trenger en økonomi som ikke skaper kriser Innenfor rammene av en vekstbasert økonomi øker vårt materielle forbruk. I rekordåret 2019 brukte vi 100 milliarder tonn materialer globalt, mens hver person i Norge brukte 40 tonn materialer hver. Materialforbruket vårt er enormt og svært ulikt fordelt. Over hele verden ser vi at ulikhet i inntekt og formue øker, sist påvist av UNDESAs rapport i år. Byene står for størst andel av klimagassutslipp og ulikhet. Derfor trenger vi sårt å stable på beina en økonomi med mål som faktisk fungerer for alle – ikke en økonomi som skaper nye kriser og forsterker de eksisterende. Tiden er inne for å tenke nytt Irland blir nå det første landet til å bruke smultringøkonomi som styringsverktøy for økonomien sin. Den irske presidenten begrunner det med at et radikalt skifte i hvordan vi tenker økologi, økonomi og samfunn. Pandemien har gitt oss muligheter til å revurdere hva som fungerer og ikke. Vi har vært tilpasningsdyktige, og politikerne har vist handlekraft i møte med krisen. Miljøkrisen og ulikhetskrisen fortjener også en handlekraft som setter alt annet til side. Dette kan, og må, løses i flokk. Smultringen bidrar til å holde flere tanker i hodet når vi tenker nytt om økonomien vår. Og det må vi gjøre nå. Også Oslo må ut på nye veier Sunniva Holmås Eidsvoll, leder i Oslo SV, kommenterte i Klassekampen at Oslo SV er interessert i å diskutere alternativer, men påpekte også at «SV er ikke imot økonomisk vekst». Vi bør ikke ta et standpunkt for eller imot vekst. Vekst har i virkeligheten aldri vært et mål i seg selv, men et middel for velferdsøkning. I stedet må vi bli vekstagnostikere. Det betyr at vi må bygge en økonomi hvor mennesker kan leve godt, uavhengig av om økonomien vår vokser eller ikke. På den måten kan vi sette oss klare mål for samfunnsutviklingen – og faktisk nå dem. Tekst: Hege Skarrud, leder i Attac Norge Marie Storli, leder i Rethinking Economics Norge Julie Rødje, leder i Spire Kronikken var først publisert i Vårt Oslo 20.11.2020 Etter en thriller av en domsopplesning fra Høyesterett tapte miljøorganisasjonene Klimasøksmålet. Flertallet forkasta anken, mens et mindretall mente det var begått saksbehandlingsfeil. ‘Resultatet er svært skuffende. Dette vitner om en alvorlig ansvarsfraskrivelse og en virkelighet der Grunnloven i realiteten kun er til pynt. Det viser også behovet for å samle kreftene for å endre norsk politikk fram mot valget. Miljøhensyn må prioriteres og våre rettigheter skal sikres. Vi har folket med oss, og kampen skal vi vinne til slutt uansett!’ sier leder i Spire, Julie Rødje. ‘Dommen gir oss rett i at miljøparagrafen er en rettighetsbestemmelse, men dessverre har Høyesterett lagt terskelen for å bryte den altfor høyt. Det er et lite plaster på såret at fire av dommerne er enige med oss i at det har blitt begått saksbehandlingsfeil. Disse fire sa at vedtaket om å åpne for oljeboring i Barentshavet sørøst er delvis ugyldig, fordi klimaeffekten på internasjonalt nivå ikke var godt nok vurdert. Dermed er de enig med oss i at Norge har et ansvar for klimagassutslippene fra oljen vi eksporterer. Dessverre var de 11 andre dommerne uenige, og de kom med en konservativ tolkning av miljøparagrafen’ legger Solveig Gjørv Røraas i Spires kjernegruppemedlem med ansvar for klimasøksmålet til. Det var i 2016 Natur og Ungdom sammen med Greenpeace gikk til sak mot den norske staten etter tildeling av nye letelisenser i Barentshavet Sørøst. Etter saksgang i både Tingretten og Lagmannsretten fikk den nå for Høyesterett i november 2020. Spire har siden starten støttet Klimasøksmålet. Norsk olje bidrar til de ekstreme klimaendringene. De kjenner ingen landegrenser og Staten må stilles til ansvar. Det handler om vår egen og framtidige generasjoners rett til et levelig miljø - både her hjemme og internasjonalt. ‘Å prioritere kortsiktig profitt foran mennesker og miljø er ikke bare galt - det strider med våre grunnleggende rettigheter. Budskapet i § 112 i Grunnloven burde vært klokkeklart - alle mennesker, til en hver framtid, skal sikres et trygt miljø. Da Stortinget vedtok å dele ut nye letelisenser i Barentshavet sørøst var det et brudd på denne bestemmelsen. Nå har det til og med vist seg at den kortsiktige profitten ikke var så reell’ sier Rødje og henviser til de hemmeligholdte lønnsomhetsberegningene fra Oljedepartmentet. Dagens allerede utviklede olje, gass- og kullreserver gir oss godt over det dobbelte av utslipp enn hva som er mulig for å holde oss under 1,5 gradsgrensa. En grense Norge har forplikta seg til å skulle jobbe aktiv for å holde oss unna. Samtidig vedtar Norge å leite etter mer olje. I nye områder, enda mer sårbare og med uerstattelig natur og biologisk mangfold. Å ødelegge disse områdene vitner om en arroganse der internasjonale avtaler eller ødeleggelser ikke gjelder oss. Klimasøksmålet er et av svært få søksmål som har fått plenumsbehandling i Høyesterett. Det har også vært folkets søksmål. Under rettssaken var det støttemarkeringer fra Svalbard i nord til Filippinene i Sør. Folket har vært tydelige: vi ønsker ikke nye letelisenser, vi ønsker ikke å ødelegge sårbar natur og vi ønsker ikke olje i Arktis. Derimot krever vi en politikk som setter hensyn til mennesker og miljø. Alle mennesker må sikres et trygt og levelig miljø i dag og i framtida. Kun da kan vi sikre gode liv. ‘Det er ekstremt skuffende at Høyesterett ikke tar hensyn til fremtidige generasjoner og folk i det globale Sør. Oljeboring i det sårbare Arktis vil bidra til økte globale utslipp, og forsterke klimaurettferdigheten. Siden Høyesterett sviktet oss i klimasøksmålet, er det nå opp til folk å bruke Stortingsvalget til å kreve klimahandling av politikerne’ avslutter Gjørv Røraas. 2020 har vært tøft for mange og vi har opplevd en ny hverdag med behov for rettigheter du kanskje ikke visste du hadde eller trengte. Pandemien har ytterligere forsterket eksisterende utfordringer og de skjulte sidene av samfunnet.
Menneskerettigheter skal dekke grunnleggende behov og rettigheter uansett kjønn, seksualitet, alder, religion, legning eller nasjonalitet. Enkelt, du er like mye verdt uansett bakgrunn. Likevel er det flere land som ikke er i nærheten til å oppfylle kravene til menneskerettighetskonvensjonen. Derfor er det ekstra viktig å sette søkelys på utfordringen vi har møtt under pandemien. Sett pris på menneskerettighetene Pandemien har gjort det vanskeligere å sikre ivaretakelse av menneskerettighetene for sårbare grupper. Spire mener det er nødvendig å vise til hvordan kjønnsdimensjonen og fattigdomsbekjempelse går hånd i hånd sammen med sikring av menneskerettigheter for grupper som er sårbare for klimautfordringer og de enorme ulikhetene i verden. Sikring av menneskerettigheter og håndtering klima- og miljøutfordringene går hånd i hånd. Et viktig aspekt ved menneskerettighetene har lenge vært urbefolkninger og deres rett til landområder og ressurser. Det er også vist at klimaforandringene og miljøutfordringen rammer urfolk og minoriteter hardest, som for eksempel i Brasil hvor regjeringen og internasjonale selskaper tyr til vold for å fjerne miljøaktivister for å kutte ned regnskog. Derfor er det ekstremt viktig å rette fokus mot minoriteter, urfolk og kjønnsdimensjonen innen beslutningsprossensene av klimaendringene, og jobbe for en likestilt og samstemt plan som gagner alle parter, og særlig de mest sårbare. Det har lenge vært en konflikt om urbefolkningens rett til egen kultur, identitet, språk, arbeid, helse og utdanning. Spires kampanje, Klimakamp er kvinnekamp, viser til hvor viktig det er å rette fokus mot kvinner og deres sårbarhet som småbønder og som overrepresentert blant verdens fattige. Kjønnsroller spiller en viktig rolle når det kommer til tilgang til og bruk av ressurser, også tilpassing av klimaendringene. Spire mener at Norge må rette mye større fokus på hvordan klimautslipp og klimatiltak påvirker mennesker forskjellig basert på kjønn, seksuell legning, sosioøkonomisk status, og etnisitet, og at folk med dobbel minoritetsbakgrunn vil være mer sårbare for klimaendringer. Videre mener Spire at det er viktig å se sammenhengen mellom klimakampen og sikring menneskerettigheter av marginaliserte grupper ettersom vi ikke oppnår det ene uten den andre. Derfor krever vi at politikere og regjeringa tar ansvar og jobber for å sikre et mangfoldig og interseksjonelt perspektiv både innenlands og utenlands. I tillegg er vi nødt til ansvarliggjøre styresmaktene når verken klima eller menneskerettigheter blir prioritert. Tekst: Marianne Sønsteby og Maya Hassan i Spires internasjonale utvalg Arbeidet med å finne tillitsvalgte til neste stormøteperiode har nå begynt! Du kan nominere deg selv eller andre innen 24.januar 2021! Valgkomiteens oppgave er å foreslå kandidater til alle Spires sentrale verv, som skal velges av Spires Stormøte. Neste Stormøte avholdes 9. - 11. april 2021. Som tillitsvalgt i Spire er du med på å lede og drive en organisasjon i enorm utvikling framover. Det betyr mange spennende og givende oppgaver, og en glimrende mulighet til å opparbeide seg viktig erfaring med alt fra politisk påvirkning, aktivisme, til organisasjonsutvikling. Valgkomiteen skal innstille følgende: ● To nestledere ● Ett kjernegruppemedlem* fra hvert utvalg ● Tre ordinære kjernegruppemedlemmer ○ Ansvarlig for Spires medlemsrekruttering og vervestrategi ○ Ansvarlig for Spires skoleprosjekt ○ Prosjektansvarlig for andre prosjekt Spire er involvert i. Nøyaktig prosjekt bestemmes i samråd med AU, men et eksempel kan være Globaliseringskonferansen 2021 ● Én koordinator for hvert utvalg ● Valgkomite (tre medlemmer) ● Redaksjonskomité (tre medlemmer) ● Kontrollkomite (tre medlemmer) *Kjernegruppa er Spires sentralstyre For å lese mer om hva de ulike vervene innebærer, last ned Spires vervbeskrivelser som du finner nederst i denne saken. Valgkomiteen gjennomfører i disse dager samtaler med nåværende tillitsvalgte samt alle som er aktive i Spires utvalg. Andre oppfordres også til å ta kontakt med valgkomiteen - enten for å nominere seg selv eller for å nominere noen andre. Kontakt valgkomiteen om du vil nominere deg selv eller noen andre! Hege Skarrud (valgkomiteens leder): hege@spireorg.no Hilde Rognlien: hilde@spireorg.no Vebjørn Stafseng: vebjorn@spireorg.no
12.desember fyller Parisavtalen fem år! I 2015 ble landene enige om et mål om å forhindre en oppvarming på over 2 °C, og skulle etterstrebe å holde den globale oppvarmingen innenfor 1.5 °C. Skal vi oppnå dette målet, må hvert land øke sine ambisjoner for utslippsreduksjon og finansiering. FN ber igjen landene om å øke sine ambisjoner for at verden skal kunne holde seg unna togradersgrensa. Sammen med 13 organisasjoner i ForUM (Forum for utvikling og miljø) har vi i Spire skrevet et brev til Erna Solberg og flere ministere i regjeringa. Her kommer vi med to krav til Norge. Vi ber om at Norge gir 65 milliarder årlig i klimafinansering og med det støtter fattigere land i å håndtere klimaendringene de møter. I tillegg ber vi om at det settes i gang med en rettferdig omstilling i Norge hvor vi går bort fra olje- og gassproduksjon. 'Klimakrisa bidrar til å forsterke de eksisterende forskjellene i verden. Å ta vårt historiske og økonomiske ansvar hvor vi bidrar til klimarettferdighet globalt, samtidig som vi sikrer en rettferdig omstilling nasjonalt bør være en selvfølge. Det handler om solidaritet og trygghet for framtida.' sier leder i Spire, Julie Rødje. Klimarettferdighet handler om at land som har stått for en uforholdsmessig stor andel av klimagassutslipp og forbruk, samt har stor økonomisk kapasitet til å bidra, gjør en ekstra innsats for å nå målene i Parisavtalen. '2020 skulle være året for ambisjoner i klimaforhandlingene. Istedenfor er vi for første gang i historien inne i et år der vi ikke har formelle forhandlinger under konvensjonen grunnet Covid-19. Dette betyr at landenes egen innsats er viktigere enn noen gang, inkludert Norges. For å ta det historiske ansvaret Norge har, må det tas et oppgjør med den lite helhetlige klimapolitikken som føres i dag.' fastslår Elise Åsnes, koordinator i Spires klima- og naturutvalg samt delegat for klimaforhandlingene. Les brevet vi har sendt under!
Det er i dag (endelig) bred internasjonal enighet om at matsystemet vårt er i krise. Vi kan ikke fortsette å produsere og fordele mat slik vi gjør i dag. Skal vi kunne sørge for at alle mennesker - i dag og i fremtiden - vil ha tilgang på nok, sikker, næringsrik og kulturelt akseptabel mat produsert på naturens premisser og innenfor jordas bæreevne, må vi endre matsystemet radikalt. Begrepet ‘matsystem’ viser til en forståelse av at mat handler om mye mer enn akkurat hva vi spiser. Det handler om hvor, hvordan og av hvem maten vi spiser er produsert og om hvem som tjener, og ikke minst taper, på produksjonen av denne maten. Det handler også om hvordan maten fordeles og hvem som bestemmer dette. Videre handler det selvfølgelig også om hvilken mat vi spiser og har tilgang på. Fredag 30. oktober inviterte Spire til en hel dag for et bærekraftig og rettferdig matsystem, da vi arrangerte dagskonferansen ‘Over hav og land’. Gjennom et tettpakka program satte vi søkelys på utfordringene ved dagens matsystem og skisserte hvordan framtidas matsystemer bør se ut - for mennesker og miljø. Det hele sparka i gang med et opprop for en ny, bedre og bærekraftig fiskeri- og landbrukspolitikk da alliansen Ta Havet Tilbake og Jorda i Bruk lanserte sin ferske Matmelding. Børre Solberg, daglig leder i Økologisk Norge, forklarer hvorfor det er et behov denne: “Det norske matsystemet er i krise. Vi trenger en bærekraftig matpolitikk som tar samfunnsansoppdraget på alvor. Matmeldingen er et forsøk på samle bønder, fiskere og forbrukere til et felles løft for å ta havet tilbake og jorda i bruk. Det norske økologiske matfatet er rikt på ressurser og muligheter, men de må brukes for å sikre trygg mat til befolkningen der verdiene tilfaller lokalbefolkningen og ressursene bevares for framtidige generasjoner.” Sammen med Solberg og Marianna Debelian, nestleder i Spire, var Are Einari Björklund Skau, tidligere styreleder i Norges Sosiale Forum, også en av initiativtakerne bak Matmeldinga. Han forteller: “Idag har vi en fiskeri- og landbrukspolitikk, matpolitikk, med noen uttalte mål og lover som i og for seg ikke er så ille. Det vi ser er imidlertid at de faktiske tiltakene har drevet den praktiske matpolitikken ganske langt bort fra de vedtatte målene. Produksjonsvolum, bedriftsøkonomisk effektivitet og lønnsomhet har trumfet de øvrige målene; enkelt sagt samfunnsansvaret og bærekraften i næringene. Dette har hatt store, negative konsekvenser for lokalsamfunn, matproduksjon og naturmangfold over hele landet. 2020, og tildelingen av Nobels fredspris til FAO, har med all tydelighet vist hvor viktig bærekraftig matproduksjon og kontroll over næringskjeden også er for matsikkerhet og den generelle samfunnsberedskapen. Matmeldinga presenterer en rekke løsninger som skal bidra til å få norsk matpolitikk tilbake på riktig kjøl”. Du kan lese Matmeldinga i sin helhet her! Utover dagen ble det tydelig hvor komplekst matsystemet er, og vi måtte innom en rekke forskjellige temaer. Caroline Herlofson, koordinator for Spires handelsutvalg, spurte Hege Skarrud, leder i Attac, og Helene Bank, styreleder i Handelskampanjen, om hvordan internasjonal matvarehandel egentlig henger sammen? Og hva slik handel betyr for mennesker og miljø, både her i Norge og i utlandet? Hege og Helene trakk blant annet frem hvor problematisk det er at økt handel i seg selv er målet i nyliberalistisk markedsideologi, mens bærekraft og rettferdighet kommer i andre rekke. Videre diskuterte vi karbonlagring i jord og klimatilpasning i norsk landbruk. Regjeringa meldte i mars i år Norge inn i initiativet 4 per 1000, etter at Spire hadde kjempet for dette gjennom kampanjen Jord søker karbon. Initiativet har som mål å øke karboninnholdet i jorda med 4 promille årlig, noe som bidrar både til å fange karbon fra atmosfæren, samtidig som det øker naturmangfoldet. Solveig Skaugvoll Foss fra SV og Liv Kari Eskeland fra Høyre diskuterte hvordan Norge skal følge opp sitt medlemskap i initiativet og øke andelene karbon i norsk jord. De ble også utfordret på hvilke andre måter norsk landbruk og matproduksjon best kan tilpasse seg et klima i endring. Ettersom begge var positive til å følge opp initiativet, blir det spennende å se hvilke politiske tiltak de vil foreslå framvoer! Som et hyggelig avbrekk fra alle samtalene viste vi dokumentarfilmen Uår produsert av Differ Media. Filmen forteller en varm og personlig historie om matproduksjon i klimakrisens tid med historien til melkebonden Einar i Norge, samt småbøndene Ester og Collins i Malawi. Du kan se den her! Seinere på dagen tok vi også opp debatten om dyrehold, kjøttproduksjon og kjøttkonsum. Vi spurte HelleMargrete Meltzer, ernæringsfysiolog og forskningssjef i Folkehelseinstituttet, Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Senterpartiet, og Siri Martinsen, faglig leder og veterinær i NOAH - for dyrs rettigheter, om hvilken rolle kjøtt skal spille i et rettferdig og bærekraftig matsystem. Som ved de fleste debatter rundt kjøttkonsum, steg temperaturen noen ekstra grader under diskusjonen. Fordi kvinner er overrepresentert blant verdens småbønder og fattige, er også kvinner blant de mest utsatte når regnet uteblir eller flommen kommer. Derfor må kjønnsperspektivet tas i betraktning i ethvert tiltak for klimatilpasning i landbruket. I konferansens siste panelsamtale snakket Margaret Eide Hillestad fra AgriAnalyse, Marit Sørheim fra Caritas og Julie Rødje, leder i Spire, om sammenhengen mellom likestilling og et bærekraftig og rettferdig matsystem. Det er tydelig at også Norge må sikre en mer helhetlig tilnærming til spørsmål om klima, matsikkerhet, utvikling og likestilling. Til slutt var vi så heldige å få avslutte en lang konferansedag med en konsert av Bretton Woods! Bandet spiller det de kaller “developing country” med tekster som handler om urettferdighet eller kjærlighet - eller en kombinasjon av de to.
Vi vil rette en stor takk til alle deltakerne og publikummere - fysisk eller digitalt - for en utrolig innholds- og lærerik dagskonferanse! Fikk du ikke deltatt på konferansen? Du kan se opptaket her! Tekst: Cari Anna Korshavn King og Ida Marie Grønnestad Spires matutvalg |