Ber Erik Solheim stoppe landran i fattige land

 Norsk klimapolitikk må ikke gå ut over verdens fattigste, sier Brita Brekke, politisk nestleder i Spire. Fredag 15.oktober møtte Spire Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Budskapet til ministeren var at norske myndigheter må gjøre det de kan for å stoppe ran av land i Sør.

Erik Solheim skriver under på vår kontrakt om bl.a. bærekraftig landbruk og mer støtte til bondeorganisasjoner.

ARKIV: oktober 2010 

Landran 
Enormt store jordarealer blir omdisponert fra lokal matproduksjon til storskala industriproduksjon av biodrivstoff og mat til eksport. - I 2009 hadde mer enn 40 millioner hektar land skiftet hender eller vært gjenstand for forhandlinger, hele 20 millioner av disse i Afrika alene, sier Brekke.

Ren klimasamvittighet
- Biodrivstoff fra jordbruksland er kun en måte å opprettholde god klimasamvittighet på. Den eventuelle miljøgevinsten kan ikke rettferdiggjøre at folk mister tilgang på naturressurser de er avhengige av, sier Brekke. 

På utfordringen fra Spire svarte Erik Solheim at det viktigste Norge kan gjøre er å sørge for at investeringer gjennom norske selskaper må gjøres på en slik måte at folk ikke utnyttes. Ministeren kom fredag morgen hjem fra statsbesøk i Sudan og Etiopia, hvor norske investeringer var tema.

- Utfordringen er at myndighetene i landene det gjelder selv ønsker investeringer, heller enn bistand, uttalte Solheim. Til dette svarer Brekke at lokalbefolkningene ofte blir skadelidende. - Bondeorganisasjoner i Sør er negative til disse investeringsavtalene, og ønsker økt fokus på alternative måter å skape utvikling på landsbygda, sier Brekke.

Landavtaler har ofte varighet fra 50 til 99 år, all produksjonen forsvinner ut av landet, og selskapene betaler nesten ikke skatt. Utstrakt utnyttelse av folks manglende informasjon, neglisjering av landrettigheter, mangelfull kompensasjon og brutte løfter om bedret infrastruktur, er heller regelen enn unntaket. - Dette kaller vi ran av land, og et ”race to the bottom” hvor fattige land konkurrerer om å ha minst mulig regulering av utenlandske selskaper, sier Brekke.

Flere sulter
- Denne omfordelingen av jord truer framtidig matproduksjon, sier Brekke. Som følge av klimaendringer og nedgang i oljeproduksjon kommer presset på verdens jordbruksarealer til å øke betraktelig i framtida. Samtidig lever nesten 1 milliard mennesker i sult.

I august i år ble minst sju mennesker drept i Mosambik som følge av opprør fordi hveteprisene på verdensmarkedet steg med 17 %. Samtidig produseres europeisk biodrivstoff og norske klimakvoter på matjord i Mosambik. Flere biodrivstoffinvestorer, hovedsakelig fra Europa, har allerede søkt om bruksrettigheter til 4,8 millioner hektar land i Mosambik. Det er nesten en sjuendedel av landets jordbruksland. - Det er helt absurd at europeiske selskaper skal kunne overta matjord i land hvor folk sulter, sier Brekke, og tilføyer at å konsentrere verdens matjord på få hender ikke på noen måte vil møte sultproblemet, som i dagens situasjon ikke er grunnet for lav produksjon, men feil fordeling av ressurser.

Krever kontroll og innsyn
- Spire krever at Norge må stoppe import av råvarer fra ranet land, ta initiativ til internasjonalt samarbeid for å kontrollere investeringsavtaler i jordbrukssektoren, og sørge for at norske investeringer aldri går på bekostning av folks matsikkerhet eller medbestemmelsesrett, sier Brekke.