I en tid med miljøkrise, store sosioøkonomiske forskjeller, flyktningleire som brenner og strukturell rasisme, er det fort å føle at verden går til helvete. Fra vi våkner om morgenen, og selv gjennom natta, plinger mobilvarsler med negative nyheter om hva som skjer i verden. Dette kan skape sinne, tristhet eller apati. Disse følelsene kan igjen stanse framgang og handlekraft i samfunnet. Men i stedet for å bli demotivert av det negative, er vi nødt til å bruke disse følelsene til å kjempe for nye seire i kampen for en rettferdig og bærekraftig verden! For det nytter faktisk å kjempe for å skape endringer!

Nordmenn, i gjennomsnitt, tror utviklinga i verden ligger langt bak realiteten. Da er det kanskje ikke så rart når noen tror at utviklingspolitikk ikke hjelper. Heldigvis er virkeligheten mye mer optimistisk. De siste to årene har millioner av unge verden over streika for klima - vi ser en enorm folkebevegelse. Dette skaper politisk press for handling! Black lives matter-protestene vi har sett de siste månedene har skapt oppmerksomhet på et stort samfunnsproblem som har vært der hele tida. Handlekraft og bevissthet på det som skjer rundt oss kan og dermed bidra til å kreve endring.

​

Denne uka har Spire verveuke. Om du er usikker på hvorfor du burde bli medlem i Spire gir vi deg 5 gode grunner til å bruke en 50-lapp på å bli medlem! 


1. Spire jobber for å skape en rettferdig og bærekraftig verden. 
Vi setter oss ikke små mål i Spire, og vårt hovedmål som organisasjon er å påvirke verden i både rettferdig og bærekraftig retning. Vi ser miljø og sosial rettferdighet i sammenheng, og det ene kan ikke løses uten det andre. Klimaendringene rammer ulikt og urettferdig. Nasjoner som har bidratt minst til klimaendringene opplever de største endringene i klima, og har dårligst utgangspunkt for å tilpasse seg endringene. Rike nasjoner har tjent godt, både på utbytting av tidligere kolonier, og på enorme utslipp av klimagasser. Denne urettferdigheten mener Spire vi har ansvar for å rette opp i.

2. Systemisk endring og akutte tiltak for miljø og rettferdighet.
Skal vi stanse klimakrise trengs det store systemiske endringer. Norge, med resten av verden, må komme oss ut av oljealderen og inn i en sirkulær og bærekraftig tidsalder. Hele vårt økonomiske system er basert på uendelig vekst, og står i veien for bærekraft. Derfor jobber Spire med de store linjene og rammene for hvordan vi styrer verden.
Men det betyr ikke at vi ikke er opptatt av handling i dag! Det er mye som kan gjøres på kort sikt for å bedre både lokalmiljø og klimautslipp. Spire tilbyr med andre ord alt fra klesbyttemarked og fikse-workshops, til skoleringer og politisk påvirkningsarbeid på systemnivå. 

3. Norge har alle muligheter til å starte med seg selv. Vi maser til det skjer!
Dersom en argumenterer for at Norge burde stanse olje- og gassutvinning lenge før alt er tomt får en ofte som svar at “Norge bare er en liten del av verden, som ikke har noe å si”. Ikke bare er dette feil, all tid Norge kommer på fjerdeplass i karbonutslipp fra eksport av olje og gass. Men det er også en dårlig unnskyldning til å ikke gjøre noe. Som verdens rikeste land har vi alle muligheter til å vise at det er mulig å komme seg vekk fra en petroleumsbasert økonomi! 
​
4. Et bærekraftig jordbruk starter med å bruke de ressursene man har selv. 
Ødeleggende monokultur, matjord som bygges ned, beitedyr som lever av kraftfôr framfor gras, tunge maskiner, og store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler. Dette er retninger mer og mer av verdens jordbruk går i, også i Norge. Selv om dette gir mye mat i dag vil det ødelegge for matproduksjon i framtida. Spire jobber for en ny retning i jordbruket!
En retning som spiller på lag med naturen, baserer seg på ressursene som finnes lokalt, og som er et verktøy framfor en motspiller i klimakampen! 

5. Vi er grundige!
Det er viktig for Spire at vi vet hva vi snakker om.
​Opp gjennom Spires levetid har vi skrevet flere rapporter, om alt fra norsk import av soya fra Brasil, landtyveri i Tanzania og nå sist en rapport om ungdoms erfaringer med arbeidsledighet i Malawi. 

​
Bli med her!

Årets Verdens Beste Nyheter-kampanje er et eksperiment for å teste effekten av gode nyheter. I syv dager vil deltakere over hele landet motta positive nyheter om internasjonal utvikling som direktemelding. For å gjennomføre dette trenger vi ambassadører. Vil du bli med på laget? Meld deg på ved å fylle ut et skjema her.

Som ambassadør for årets digitale Verdens Beste Nyheter-kampanje vil du motta t-skjorte og en digital verktøykasse som gjør deg klar til å gjennomføre og spre informasjon om kampanjen i ditt nettverk og nærområde. Du kan selve velge i hvilken grad du ønsker å involvere deg – verktøykassen tilbyr ulike nivåer. Det kreves ingen spesifikk erfaring for å delta. 

HVORDAN FUNKER DET?

1. Du melder deg på ved å fylle ut dette skjemaet. Du kan også melde på flere, men husk at da blir du ansvarlig for å dele ut t-skjortene og informasjonen til de du melder deg på.
2. Du mottar t-skjorter og digital verktøykasse, og informasjon til hvordan du kan spre informasjon om kampanjen
3. Du/ dere bruker innhold fra den digitale verktøykassa og sprer informasjon om kampanjen
4. Du deltar på eksperimentet fra 17.september- 24.september.
5. Årets digitale kampanje gjennomføres i tråd med gjeldende smittevernregler, men vi oppfordrer hver enkelt deltaker til å også selv ha et bevisst forhold til smittevern.

Vi gleder oss til å ha deg med på laget!

Hvordan produsere bærekraftig?
Taredyrking har flere egenskaper som legger til rette for en bærekraftig blå industri. Det krever minimalt med landareal og ferskvann, og hverken sprøytemidler eller gjødsel tilføres. Makroalger tar opp nitrogen og fosfor som er naturlig tilgjengelig i vannsøylen. I tillegg binder makroalgene CO2, noe som ifølge Njåstad motvirker havforsuring. En av utfordringene tareindustrien har er tilstedeværelsen av mosdyr (“skadedyr” som vokser på tang og tare), som stopper tarehøstingen om våren. Raposo bekrefter at dette er en utfordring for næringen; “Vi planlegger innhøstingen med tanke på mosdyrene, siden vi ikke kan selge tare til mat med dyr voksende på.”. Mosdyrene dukker opp på våren, muligens som et resultat av vårsola og økte temperaturer. Økte havtemperaturer grunnet klimaendringer kan starte denne naturlige prosessen tidligere, og potensielt bli et fremtidig problem for industrien, sier Njåstad.

Hvilken effekt økt biomasse i form av makroalger kan ha på marine økosystemer, er noe Njåstad forsker på ved prosjektet Kelppro, ved NTNU. Hvis Norge skal begynne med storskala produksjon er det viktig med økt kunnskap om økosystempåvirkninger. Blant annet kan denne kunstige tareskogen - produksjonsanleggene - utgjøre nye habitat for arter som lever langs kysten, og fungere som matfat, gjemmested og oppvekstområde for småfisk og annen marin fauna.

Diogo Raposo forteller også at bransjen på eget initiativ har utviklet retningslinjer for å ta hensyn til tilpasninger og genetikk hos artene som naturlig vokser langs kysten. Som medlemmer av Norsk Taredyrkerforening følger de anbefalingene om å bruke mange morplanter funnet innenfor 100 km fra dyrkningsanlegget. Dette er et tiltak for å ta hensyn til de lokale tilpasningene som er lagret i makroalgenes genotyper. “Vi er også med på å utvikle retningslinjer for god praksis i andre europeiske land”, forteller han.

Tips til tang- og taresanking
For å komme i gang anbefaler de to å ta en rekognoseringstur i nærområdet, plukke med seg noen arter hjem og lese litt om dem. Fingertare er eksempelvis god til chips (!) og bør plukkes ved lavvann. Støvler, vadebukser eller badetøy kan være nødvendig for å nå noen arter. Det finnes mange gode ressurser på nett om man vil prøve å høste selv, for eksempel tingmedtang.no, som har en rekke tips, oppskrifter og informasjon om ulike arter tang og tare. Noen av disse er:
●      Velg et sted med god vanngjennomstrømning, og ikke i nærheten av utslipp og kai.
●      Tenk bærekraftig: La festet stå, og ikke sank alt av en art i et område.
●      Sank fra tang som vokser fast, ikke det som flyter i land.

Lyst til å lære mer?
Søndag 30. august arrangerer Spire Trondheim en tang og tare-workshop ved Ladekaia, i samarbeid med Elin og Diogo. Her blir det både teori og praksis rundt sanking og bruk av tang og tare – se Facebook for påmelding til arrangementet!
 
​
Tekst: 
Sandra Erima Bazil & Hanne Bjørnås Krogstie i Spire Trondheim

Sammen med seks andre organisasjoner har vi sendt inn et åpent brev til Stortingets finanskomité for dagens høring om ansettelsen av Nicolai Tangen som  toppsjef av Oljefondet. Tangen har drevet og eid forvaltningsselskapet AKO Capital LLP siden 2005 og med dette bygd opp en stor personlig formue. Hans personlige binder, mulige interessekonflikter og uttalelser rundt bruk av skatteparadis er noen av årsakene til hans manglende tillit i ny rolle. Norges representantskap sendte i april en rekke spørsmål om Tangens private økonomi og hvordan dette skal organiseres etter hans tiltredelse.

'Som et av verdens største statlige fond trenger vi en etisk håndtering av Oljefondet. Fondet tilhører det norske folk, og vi må derfor kunne ha tillit til at dette drives basert på demokratiske og etiske prinsipp. Vi trenger å føre fondet i en bærekraftig og solidarisk retning. Med Tangen ved roret er vi dessverre utrygge på fondets utvikling' sier leder i Spire, Julie Rødje. 

Tilsluttet brevet står:
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender
Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network Norge
Hege Skarrud, leder i Attac Norge
Julie Rødje, leder i Spire
Åsa Paaske Gulbrandsen, daglig leder i Latin-Amerikagruppene i Norge
Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder Forum for utvikling og miljø
Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker


Åpent brev om bekymringer knyttet til ansettelsen av daglig leder i NBIM
Undertegnede organisasjoner ønsker med dette brevet å uttrykke vår støtte til Representantskapet i Norges Banks vurderinger knyttet til ansettelsen av daglig leder i NBIM. I tillegg ønsker vi å belyse vårt syn på konsekvensene dette kan få for forvaltningen av og troverdigheten til fondet. Vi er også bekymret for hva prosessen gjør med tilliten til fondet, blant annet hos Norges befolkning. Vi håper at komitéen vil søke å få svar på disse bekymringene under den åpne høringen 10. august.

Statens Pensjonsfond Utland (SPU) og måten det administreres på har lenge vært en kilde til engasjement og stolthet for nordmenn. Politikerne har organisert SPU slik at det kommer folket til gode, sikrer åpenhet rundt investeringene og demokratisk kontroll. Dette, og dermed også vår tillit til SPU som en ansvarlig aktør, står nå på spill grunnet ansettelsen av Nicolai Tangen, og prosessen rundt ansettelsen.

Det er med stor bekymring vi har fulgt ansettelsesprosessen, avsløringene i pressen, og Norges Banks svar. Bekymringen økte ytterligere etter å ha lest brevet datert 11. juni fra Representantskapet i Norges Bank adressert til Hovedstyret i samme bank og er ikke blitt mindre etter de siste dagenes avsløring om at Norges Bank har endret sitt etiske regelverk som forbød interessekonflikter for lederen av Oljefondet.

Bruk av skatteparadiser
Vi merker oss at Representantskapet mener at full åpenhet om selskaper etablert i skatteparadis fortsatt er en gjenstående problemstilling og deler deres forventning om at Norges Banks forventningsdokument om skatt og åpenhet skal ligge til grunn for Tangens private økonomiske interesser. Sivilsamfunnet i Norge har lenge arbeidet mot bruken av skatteparadiser, og norske myndigheter har hatt en pådriverrolle internasjonalt for åpenhet. Utbredt bruk av skatteparadiser truer velstand og rettferdige konkurransevilkår, hindrer økonomisk utvikling og bidrar til å øke forskjeller. Ansettelsesavtalen er betinget av at trust-avtalen på Jersey oppløses, men det er fortsatt uklart om dette er mulig. Representantskapet bemerker at full åpenhet om selskaper etablert i skatteparadis er en gjenstående problemstilling. Tangen og Olsens uttalelser om bruk av skatteparadiser svekker Norges Banks troverdighet i kampen mot skatteparadiser og bryter med forventningsdokumentet om skatt og åpenhet.

Hvordan skal Norges Bank gjenreise troverdighet i arbeidet mot skatteparadiser, i tråd med norsk politikk og NBIMs eget forventningsdokument?

Uklare bindinger
Representantskapet konstaterer i sitt brev at det fortsatt gjenstår å etablere tilstrekkelige interne kontrolltiltak utover de eksisterende. Dette er bekymringsverdig. Vi vil også påpeke at Tangen selv på pressekonferansen i april, da det ble klart at Norges Bank ville innstille ham som leder for NBIM, sa at alle hans bånd til hans selskaper skulle brytes. Hverken han eller Norges Bank opplyste om at Tangen hadde satt som betingelse for å gå inn i åremålsstillingen, at han skulle kunne beholde dette eierskapet. Misvisende opplysninger fører offentligheten bak lyset, og vi opplever dette som et grovt tillitsbrudd.
Norges Bank flyttet tilsynelatende etiske grenser for å gi Tangen en løsning som lar ham beholde store eierandeler i AKO Capital og eliminere tvil om interessekonflikter.

Kan Stortinget og befolkningen forøvrig stole på at Norges Bank har eliminert alle kilder til reell interessekonflikt og annen usikkerhet vedrørende skillet mellom private interesser og arbeidet med SPU?

Tillit til forvaltningen av fondet
Med et enormt fond som forvaltes på vegne av hele befolkningen, kommer det et stort ansvar. Representantskapet skriver at tiltredelsen for en ny daglig leder bør skje på en måte som opprettholder høy tillit i befolkningen og blant internasjonale markedsaktører. Derfor forventer vi at en slik prosess og ansettelse er ryddig. Da det ikke har vært tilfellet, undergraver prosessen de etiske og demokratiske prinsippene som ligger til grunn, og som har gjort SPU til det fondet er i dag. Vi i sivilsamfunnet og befolkningen for øvrig er avhengige av å ha tillit til ledelsen i SPU og forvaltningen av fondet i sin helhet. Det er av avgjørende betydning at ansettelsen av fondets leder er i tråd med prinsippene som gjelder for forvaltningen, og at Norges Bank er bevisst det store ansvaret de har overfor de grunnleggende demokratiske prinsippene som ligger til grunn for hele forvaltningen av fondet. Det etterlatte inntrykk er at regler har blitt omgått eller endret i forbindelse med denne ansettelsen. Den tvilsomme ansettelsesavtalen gir uklare bindinger og trygger ikke tilliten.

Sentralbanklovens stadfesting av Norges Banks uavhengighet fra politisk styring gjelder ikke for forvaltningen av SPU. Tvert imot bygger forvaltningen av fondet på et eget mandat og oppdragsgiveren er derfor avhengig av å ha tillit til de som skjøtter ansvaret.

Hvordan skal Norges Bank kunne skape tillit til Tangens arbeid og rolleforståelse etter disse avsløringene?

De ulike problemene ved ansettelsen har blitt belyst av Representantskapet og i den offentlige debatten. De er isolert sett alvorlige nok til at ansettelsen må revurderes. Stortingets ansvar er ikke å vurdere disse enkeltdelene isolert, men å se på helheten av alle disse elementene opp mot forvaltningen av SPU og behovet for tillit i det norske folk. Vi setter stor pris på at det er innkalt til en åpen stortingshøring om ansettelsesprosessen 10. august og forventer at denne benyttes til å undersøke om det er mulig å gjenreise tilliten til Tangen. NBIM trenger en leder som kan sikre forvaltningen av det norske folks penger på en forsvarlig og god måte, som har bred tillit og troverdighet og som respekterer og inkorporerer de demokratiske og forvaltningsmessige prinsippene som ligger til grunn for fondets suksess.

Undertegnede organisasjoner vil på bakgrunn av dette be finanskomiteen benytte høringen til å få svar på de bekymringene vi har uttrykt og legge vurderingene fra Representantskapet til grunn.

Gjennom historien har vi aldri visst hvordan samfunnet skulle se ut fem, ti eller hundre år seinere. Det gjør vi heller ikke i dag. Men vi vet nok til å skjønne at vi er nødt til å endre kurs. Og det kjapt.

Over 820 millioner mennesker lever i dag i sult, og antall er spådd en kraftig økning. Klimaendringene og naturødeleggelser fører mennesker i fattigdom og en utrygg hverdag. Uten radikale grep vil jorda og hverdagen vår bli nesten ugjenkjennelig. Dagens utfordringer kan ikke frikobles fra økonomien. Og nei, økonomisk vekst er ikke miljøvennlig selv om man velger å legge til ordet ‘grønn’ foran.

På bakgrunn av dette skrev 75 norske profiler under et opprop for systemendring tidligere i sommer. Sammen krever vi at norske politikere tar ansvar og er med på debatten om hvordan vi kan skape et sosialt og økologisk bærekraftig samfunn. Et samfunn som er regenerativt, bygget på samhold, og hvor vi setter mennesker og miljø foran økonomisk profitt. Dessverre virker de flest så fastlåst sin egen ideologiske boble, at bare å ta debatten på alvor blir for abstrakt. Kristin Clement skrev i Aftenposten søndag at vi har to alternativ: markedsøkonomi eller planøkonomi. Heldigvis finnes det en rekke andre alternativer, selv om de ikke har fått tildelt like stor plass i økonomibøkene.

Ved å hente prinsipp og idèer fra en rekke økonomiske teorier kan vi skape politiske rammeverk som sikrer hensyn til naturen og menneskers velferd, både i dag og i framtida. Clement uttrykte en bekymring for demokratiets rolle i et nytt økonomisk system. Til det kan jeg berolige og si at vi ønsker oss mer demokrati - folkestyret. Det er nemlig vi, folket, som skal sitte med makta, ikke store multinasjonale selskaper som har høyest antall siffer på kontoen som drivkraft. Tilgjengelig saldo skal være et virkemiddel for å sikre en trygg og god hverdag, ikke et spill hvor det gjelder å vinne med høyest mulig score. Dagens markedsøkonomi bidrar dessverre ikke til en slik trygghet for mange av oss. Derimot skaper den og opprettholder skeivhetene. Samtidig er det så etablert at det nærmest anses som en naturlov. Heldigvis er ikke det tilfellet, noe som også betyr at det er mulig å endre. Da må vi gå til kjernen, til hvordan økonomiske og politiske system, internasjonale avtaler og maktbalanser er organisert.

En rekke land og byer har anerkjent at dagens utfordringer ikke kan løses med gamle og mindre kjære metoder. Amsterdam har valgt å innføre smultringmodellen som et rammeverk for hvordan vi kan føre en helhetlig politikk i riktig retning. Modellen ser de økologiske tålegrensene som ytterpunkter i sirkelen, mens sosial bærekraft er den indre sirkelen. Målet er å til enhver tid befinne seg innenfor ‘smultringen’ som er området hvor vi sikrer mennesker gode liv, uten å overskride jordas bæreevne. Et annet eksempel er Sverige som tidligere i sommer lanserte en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi med målet å være verdens første fossilfrie velferdsstat.

Både Clement og miljøminister Rotevatn (i Dagsnytt 18 den 26.juni), peker på at oppropet vårt ikke har en ferdig samfunnsmal. Det stemmer, men heller ingen før oss har hatt et veikart som har ført oss til Norge anno 2020. Likevel kan vi, ved å se til andre land om modeller som smultringøkonomien, skape et rammeverk vi kan støtte oss på. Vi er nemlig nødt til å tråkke opp ny sti. Med oss har vi kompasset mot verden vi ønsker oss. Men for at vi i det hele tatt kan starte turen må vi anerkjenne og bli enige om målet. Og det kan ikke markedsliberalismens evige jag etter profitt. 

Kortversjon av dette innlegget ble publisert i Aftenposten 23.07.20
Tekst: Julie Rødje, leder i Spire