Norge må støtte Utviklingsland og deres forslag om unntak av patenter på Covid-19 vaksiner og utstyr26/2/2021
 I oktober 2020 sendte Sør-Afrika, India, Kenya og Eswatini (tidligere Swaziland) inn et forslag til WTO om et midlertidig unntak (waiver) fra patentreglene for Covid-19 medisin, vaksiner, diagnostikk og medisinsk teknologi. Dette ble begrunnet med at den mest effektive responsen til pandemien krever rask tilgang til effektive og rimelige medisinske produkter.
I oktober 2020 sendte Sør-Afrika, India, Kenya og Eswatini (tidligere Swaziland) inn et forslag til WTO om et midlertidig unntak (waiver) fra patentreglene for Covid-19 medisin, vaksiner, diagnostikk og medisinsk teknologi. Dette ble begrunnet med at den mest effektive responsen til pandemien krever rask tilgang til effektive og rimelige medisinske produkter.
Forslaget ble sendt inn til TRIPS-rådet i WTO for behandling, og det ble foreslått at unntaket skulle vare så lenge pandemien pågår og til global flokkimmunitet er oppnådd. Blant annet innebar forslaget at land kan kjøpe, bruke, endre og produsere essensiell medisinsk teknologi knytta til Covid-19. På denne måten vil flere kunne motta vaksine. Vi vet at pandemien forsterker global ulikhet og rammer fattige land hardest, både når det gjelder helse og økonomi. Nei fra Norge Norge stemte nei til forslaget om et midlertidig unntak for patentrettigheter for å bekjempe pandemien da det ble tatt opp i TRIPS-rådet oktober i fjor. Blokkeringen av forslaget gjorde Norge i samråd med en liten gruppe rike land, til tross for at unntaket har fått støtte fra store aktører som WHO og UNITAID. Trykk her for en oversikt over hvilke land som stemte for eller i mot forslaget om midlertidig unntak for patentrettigheter. Blant annet begrunnet Regjeringen blokkeringen av forslaget med at de mener det er for vidtrekkende ved at det gir muligheten til å oppheve immaterielle rettigheter på COVID-19 medisin og utstyr, og fordi det ikke er tydelig hvordan patenter er et hinder for tilgang på vaksiner eller andre produkter for å håndtere Covid-19. Regjeringen begrunner også sin motstand mot patent-unntaket med argumentet at patenter er et insentiv til forskning og utvikling av legemidler . Dette ståstedet er riktignok kontroversielt. I realiteten går det mye offentlig støtte og grunnforskning inn i medisinforskning, og det er vanskelig å se om patenter faktisk skaper innovasjon eller ikke. Patenter gir patentinnehaver rettigheter til å bestemme hvem som bruker oppfinnelsen (teknologien, kunnskapen,,) som kan hindre tilgang på forskning og utvikling. Denne argumentasjonen egner seg uansett ikke i en pandemi som Covid-19 der statene har pøst store offentlige midler inn i vaksineutvikling og til og med garantert kjøp av vaksinen, uavhengig av om den blir godkjent eller ikke.. Produksjonskapasiteten og tilgangen på vaksiner er prekær Helt siden starten av pandemien har mange land vært i en situasjon der de ikke får tak i nok utstyr som masker, respiratorer og vaksiner for å håndtere pandemien. Og så langt har vaksinedistribusjonen i aller størst grad har tilkommet rike land, fordi de har kjøpt opp majoriteten av forsyningene fra de få produsentene på markedet gjennom bilaterale avtaler. Mens vesten allerede har kommet i gang med omfattende vaksinasjon av sin befolkning venter de resterende fortsatt i køen, og det har kommet flere signaler om at i denne farten vil noen land først få gjennomført massevaksinasjon så sent som i 2024. Det er flere grunner til dette; I tillegg til å avvise unntaket om patenter er det problematisk at legemiddelproduksjon er privatisert. Dette gjør oss totalt avhengige av industrien for å få utvikla vaksiner fordi de kontrollerer produksjonen. Med patentregelverket i hånd, må de som ønsker å produsere vaksinen inngå avtaler med patentinnehaver. Dette er en langsom prosess og kunne vært unngått dersom det ble gitt et patentunntak i starten av pandemien. Dersom kunnskap og teknologi ble delt, for eksempel i patentbassenget C-TAP slik som WHO har bedt om, ville flere hatt mulighet til produsere vaksiner. Dessverre har ikke dette patentbassenget fungert særlig godt. Blant annet fordi det er basert på frivillighet, men også fordi vi ikke har internasjonale mekanismer for å håndtere dette samarbeidet. Dessuten er det også store ulikheter på vaksinepriser mellom rike og fattige land. Mens EU fikk forhandlet prisen ned til 1.73 USD per dose måtte Uganda betale 7 USD og Sør-Afrika 5 USD. Dette til tross for at Sør-Afrika har stilt seg til disposisjon og deltatt i testing av vaksinen. Et av tiltakene for å sørge for global fordeling er COVAX. Gjennom dette programmet, som Norge har gitt mye støtte til, skal tilgangen på vaksiner sikres gjennom fordeling av 2 milliarder vaksiner. COVAX har sikret kontrakter for å distribuere vaksiner til fattige land. Problemet er at rike land allerede har kjøpt opp majoriteten av forsyningen av flere vaksiner, og kjøper stadig opp nye vaksiner etter hvert som de godkjennes. Dermed sliter COVAX med å tak i nok vaksiner til den enorme befolkningen programmet skal dekke. I tillegg kritiseres programmet sterkt for å være utilstrekkelig, og det utfordrer ikke patentsystemet. Det er mer som en plattform som gir penger til utvikling av vaksinekandidater og forhandler om prisen på ferdigutviklede vaksiner, som deretter selges til mottakerland. Å få på plass et vaksineregime hvor antall og tilgang oppskaleres, samtidig som prisene nedjusteres er viktig. Men med dagens tempo kan det i ytterste konsekvens føre til at nye variasjoner av viruset oppstår og er immune mot tilgjengelige vaksiner, som på ny vil legge press på utsatte grupper. Dette er dog god butikk for legemiddelprodusentene som kan benytte patentbeskyttet teknologi for å utvikle nye vaksiner. Slik kan det riktignok ikke være under en pandemi. Videreføring av pandemien kan og må avverges - Norge må snu! WTO landene har denne muligheten, men må være villige til å se forbi prinsipielle standpunkt til fordel for global folkehelse og solidaritet. WTO landene sitter med makten til å lage en rask og automatisk løsning på situasjonen vi er i med skjev tilgang på vaksiner og lav produksjonskapasitet. Patent-unntaket kan komme opp på møtet i WTOs hovedråd 1-2 mars. Vi forventer at den norske regjeringen endrer sin posisjon og gjør det de kan for å støtte forslaget og jobbe frem en enighet. Dessuten bør Norge også aktivt arbeide for endringer i patentregelverket knyttet til scenarioer som epidemier og pandemier. En slik endring må sørge for at det alltid er patentunntak på utvikling av vaksiner og medisiner, slik at de raskest mulig kan kontrolleres og skadeomfanget reduseres. Eller legge opp til at det automatisk kan brukes tvangslisensiering, som innebærer at det tas lisens fra patentinnehaver og gis til kopiprodusent. Som en freds- og utviklingsnasjon skulle dette bare mangle. Covid-19 vaksinen må være et globalt fellesgode, og Norge er nødt til å bidra til at pandemien avsluttes så raskt som mulig. Hvis ikke er vi nødt til å snakke om pandemien som en menneskeskapt krise gjennom distribusjon og tilgang, med tydelige vinnere og tapere. Vil du lære mer om patenter, kan du gjøre det ved å trykk her.  Denne kronikken av leder i Spire, Julie Rødje, ble først publisert i Klassekampen 19.februar 2021 Når premisset for samfunnsutviklinga baseres på økonomisk vekst, hvilket er uforenlig med et bærekraftig samfunn, blir dessverre konklusjonen dyster. Spådommen må brukes som en advarsel heller enn en prediksjon.
Fredag kom Perspektivmeldingen 2021 fra regjeringa. Den ble presentert under dystre overskrifter i en rekke medier. Enkelt forklart er perspektivmeldingen en spåkule som viser Norge fram mot 2060 med fokus på landets økonomiske situasjon. Dessverre kan både spåkula og spåkona, her i klærne til regjeringa, gi både unge og eldre søvnløse netter. Norsk økonomi vil bli dårligere, og med det også velferden. Men perspektivmeldingens hovedspørsmål baserer seg på et tilhørende premiss: velferd er økonomisk vekst. Økonomien, og da helst i form av økt BNP, er det som legger rammene for hvilke velferdsgoder staten kan tilby og med det hvor gode liv vi kan ha. Dette er en forenkling av virkeligheten. Målet bør være å sikre alle mennesker gode liv nå og i framtida, og da trenger vi en bærekraftig forvaltning av alle våre ressurser. Økonomisk vekst er ikke nødvendigvis nøkkelen for å oppnå dette. Det er grundig bevist, samt konkludert med i FNs naturpanel, at det er en klar korrelasjon mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser. Det betyr at gjennom å basere oss på evig vekst vil vi forverre livskvaliteten for mennesker lokalt og globalt. Vekst i seg selv sier heller ikke noe om hvem de økonomiske ressursene tilfaller. Er det småbarnsfamilien i distrikts-Norge som lever fra måned til måned, eller er det eiendomsinvestoren i storbyen med 50 utleiehybler og hytte i Hemsedal? Og benyttes veksten til gode velferdsordninger for lavtlønnede og å bedre helsetilbudet, eller for å redusere eiendomsskatten og sikre skattekutt for de rike? Når den økonomiske situasjonen står i sentrum, følger spørsmålet om vekst etter som en hale. Grunnlaget for Norges velstand og velferd måles raskt ved hjelp av BNP og dens vekstrate. Men hva tilsier at levestandard er synonymt med økonomisk vekst? Hva om vi kan endre hele premisset for den dystre spådommen mot 2060? En løsning kan være iført drakten av en smultring. Smultringøkonomi (originalt doughnut economics) et teoretisk rammeverk for å omstrukturere det økonomiske systemet vi har i dag og som har skapt sosiale og økologiske kriser. De økologiske tålegrensene til jorda visualiseres som ytterpunkter i en sirkel for hva menneskelig aktivitet kan gjøre før vi når vippepunktene, mens sosial bærekraft vises i smultringens indre sirkel. Den sosiale bærekraften handler om å ivareta menneskerettigheter og fundamentale sosiale behov for anstendige gode liv. Ved å holde seg inne i smultringen, uten å legge press på ytterpunktene, kan vi oppnå et bærekraftig og rettferdig samfunn. En rekke byer, og stater, i verden har startet prosessen med å ta i bruk smultringen, og ved hjelp av en rekke verktøy endret sin økonomiske styring i tråd med modellen. Perspektivmeldingen spår dagens unge og de framtidige generasjoners liv og framtid. Et sentralt spørsmål er da: - hvilke liv ønsker framtidas generasjoner? Og hvilket samfunn vil verden kreve av oss fram mot 2060? Mange av dagens unge ønsker oss ei framtid hvor vi tar vare på hverandre og samhold er i sentrum. En hverdag hvor vi har tid og overskudd til å leve litt mer, gjerne med litt mindre. Et samfunn der mennesker og miljø spiller på lag med hverandre. Dette er også svaret på det andre spørsmålet, hva verden kreve av oss. Det kan også være Norges framtid. Selvsagt vil vi møte utfordringer, men endrer vi målet og premisset for god samfunnsutvikling kan vi endre den dystre spådommen som ble lansert før helga. Et første steg kan ikke være å skissere hvordan framtida vil se ut dersom vi fortsetter i dagens spor. I stedet må vi undersøke hvordan vi ønsker at framtida skal se ut, for så å fastsette tiltak for å oppnå dette. Smultringmodellen vil kunne være et nyttig verktøy i denne prosessen. Slik kan vi endre spådommen, ta kontroll over samfunnsutviklinga og sikre velferd for alle - også i 2060.  Teksten under er et utdrag fra foredraget til Elise Åsnes, Spires foredragsholder i ‘Inspire Change’. Inspire Change er et samarbeidsprosjekt mellom Spire, Amnesty, Changemaker, Greenpeace, Natur og Ungdom, Press og Røde Kors Ungdom. I prosjektet har en foredragsholder fra hver organisasjon mottatt kommunikasjonstrening av teamet bak TEDxOslo. Som en rik oljenasjon med et høyt materielt forbruk har Norge et stort ansvar for dagens miljø- og ulikhetskrise. For å faktisk ta dette ansvaret er det viktig å redusere det vanvittig høye forbruket vårt. Men i dag blir våre individuelle valg begrenset og definert av en politikk som systematisk prioriterer profitt og økonomisk vekst over mennesker og miljø. Regningen for denne veksten må de fattigste av oss og fremtidige generasjoner ta.  Spire er medlem i ICAN, og mener det er på tide Norge tar hodet opp av sanden og støtter FNs atomvåpenforbud. Illustrasjon: Tora Troe Vi, menneskeheten, tilsvarer 0,01 % av jordens eksistens. Likevel er vi den eneste arten i historien som har muligheten til å utrydde oss selv og alle andre dyrearter rundt oss. På den første generalforsamlingen i FN, ble atomvåpen tatt opp som et av de første punktene for fred i verden. 75 år senere er atomvåpen fortsatt på dagsorden. Dette er en eksistensiell trussel som krever globalt samarbeid der hvert land gjør sin del og tar ansvar. I 2017 fremmet FN et forbud mot atomvåpen som gjelder både salg, lagring og produksjon av atomvåpen. 112 land stemte for forbudet, og det fikk sterk støtte fra verdens sivilsamfunn. Forbudet trer først i kraft i dag, 22 januar 2021, etter at det nå er 50 land som har ratifisert avtalen. ‘Fredsnasjonen Norge’ har derimot verken signert eller ratifisert dette forbudet enda. Til tross for at hele 78 % av nordmenn er for forbudet ifølge respons analyse sin undersøkelse. Konsekvensene av atomvåpen Det er ca. 15.000 atomvåpen på kloden akkurat nå. Hver enkelt av disse er en konstant trussel mot menneskeheten. En atomvåpensprengning vil få massive konsekvenser utover et stort område. Det påvirker naturen, økosystemet og matproduksjon på tvers av landegrenser, selv flere år etter hendelsen. Det lever fortsatt i dag mennesker med store helseproblemer forårsaket av tidligere atomsprengninger. En atomvåpeneksplosjon er som alle tenkelige naturkatastrofer på en gang. Det er ingen skille mellom sivile og involverte, og bryter med det mest grunnleggende i folkeretten. Ingen land i verden har en reell kriseplan for et atom-krigsutbrudd, fordi det er umulig å sikre beredskap. Det meste av beredskapspersonell, sykehus og infrastruktur der den sprenges blir ruinert, og nabobyer og naboland vil streve med å komme fram og utsetter seg selv for en stor risiko for radioaktive stoffer. Verden så resultatet av dette for 75 år siden, da USA slapp atombombene over Hiroshima og Nagasaki som drepte over 130.000 mennesker. Atomvåpen medfører også stor risiko tilknyttet ulykker under produksjon, transport og lagring av våpnene, og så klart også prøvesprengninger. Eksempelvis gjennomførte USA 67 atomprøvesprengninger på Marshalløyene i stillehavet mellom 1946-1958. Av Marshalløyene-sprengningene er det bevist en økt negativ helsekonsekvenser og høy forekomst av kreft hos befolkningen. Atomvåpens rolle i internasjonal politikk Norge har avstått fra å støtte nedrusting og avskaffelse av atomvåpen er fordi andre ikke tar det første steget. Det er også oppfatningen til mange land, og har gjort at vi står stille. Dette skurrer med bildet av Norge som en “fredsnasjon” og skaper en konstant trussel for oss alle. Hva det betyr at FNs atomvåpenforbud ratifiseres? Teoretisk sett vil landene som har ratifisert forbys all aktivitet med atomvåpen. Dermed er atomvåpen plassert i samme folkerettslige kategori som kjemisk og biologisk våpen. Ratifiseringen sikrer at land med atomvåpen starter nedrustning og får bistand for gjennomføring via en implementeringsavtale. Februar 2021 utløper Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty avtalen mellom Russland og USA om regulering av kjernevåpen. Dette betyr at det haster å få en ny avtale på bordet. Atomvåpensforbudet vil ikke ha noen utløpsdato, noe som forsikrer at menneskes rettigheter til en bærekraftig og trygg verden blir prioritert uansett om at verken USA eller Russland har ratifisert eller signert atomavtalen. Spire krever at regjeringa jobber for en bærekraftig og rettferdig verden og ikke er låst fast i gamle tanker om atomvåpen som et avskrekkingsmiddel. Spire støtter FNs forbud mot atomvåpen og vil være med på å skape en trygg og bærekraftig politikk mellom land som ikke skal spille på frykt og samling av våpen. Regjeringen forteller deg at vi har atomvåpen for at du skal føle deg trygg. Føler du deg trygg? Ved å støtte forbudet, kan vi som sivilsamfunn bruke stemmen vår til å stå opp for en verden uten frykten for en katastrofe vi ikke kan forbedre oss på eller komme ut av i live. Spire krever at Norge velger å støtte forbudet for å slippe å stole på en skriftlig avtale med utløpsdatoer. Velger å støtte forbudet for å beskytte sivile sine rettigheter. Velger å støtte forbudet for fortiden og for fremtiden. FNs atomvåpenforbud er et viktig og stort steg mot en trygg og bærekraftig verden. Kampen mot atomvåpen er kampen for menneskeheten. Det er flaut at denne kampen skjer uten Norge. Tekst:
Marianne Sønsteby & Maya Hassan Spires internasjonale utvalg  Illustrasjon fra "Klar, ferdig, påvirk! En tegneserie om byutvikling, makt og ungt engasjement." Illustrasjon: Torill Beritsdatter Gaarder. Dagens unge får til stadighet høre at de er "fremtidens generasjon". Artikler og medieoppslag konstaterer at det å ikke ta klima- og naturkampen på alvor er et hån mot dagens unge som må rydde opp etter dagens beslutningstakere. Spørsmålet er hvorvidt de unge regnes som nåtidens samfunnsdeltakere?
I nye nasjonale læreplaner fra høsten 2020 var budskapet tydelig: Norsk utdanningssystem skal være en viktig nøkkel i bærekraftig utvikling nasjonalt og globalt. De som fulgte prosessen med utvikling av nye læreplaner kjenner seg gjerne igjen i at denne prosessen ikke var en rolig søndagstur fra start til slutt. Det var rekordmange innspill gjennom høringer, opprop og store overskrifter i media både fra enkeltpersoner med ansvar for utdanning, samt faggruppene oppnevnt av Utdanningsdirektoratet. Summen av dette resulterte i at utfallet av søndagsturen ble den nye nasjonale læreplanen, Kunnskapsløftet 2020. Selv om utdanning for bærekraftig utvikling i varierende grad har hatt en plass i utdanningssystemet, signaliserte de nye læreplanene noe viktig: Bærekraftig utvikling løftes frem som ett av tre overordnede tverrfaglige tema sammen med demokrati og medborgerskap. Listen for hva dagens elever skal lære er lang. Hva som ligger i utdanning for bærekraftig utvikling handler kanskje like mye om øyet som ser, som forskningen som ligger til grunn. Eksempelvis vet man i dag at over halvparten av verdens befolkning bor i urbane områder, og flere strømmer til. Disse områdene står for om lag 75 prosent av verdens klimagassutslipp. Dette betyr også at byene må være en sentral del av løsningen i å kutte utslipp og sikre gode kår for både mennesker og miljø. Et dypdykk i forskning på feltet utdanning for bærekraftig utvikling signaliserer et tydelig budskap på veien mot målet. En ensidig undervisning med formidling av teoretisk kunnskap om de store verdensspørsmålene er utilstrekkelig. Elevene må delta aktivt i undervisningen, utforske relevante problemstillinger innenfor bærekraftig utvikling, og ikke minst øve seg på å stille kritiske spørsmål til informasjonshavet og spekteret av løsninger som finnes. I forbindelse med Spires skoleprosjekt var vi på besøk i bærekraftsukene hos førsteårselever på Natur videregående skole. Prosjektet vi gjennomførte sammen med lærerne tok for seg bærekraftig utvikling av elevenes nærområder, knyttet opp mot utfordringer med urbanisering, klimagassutslipp og løsninger i byer. Jeg stilte elevene et spørsmål om hvor mange som hadde hørt at de er fremtidens generasjon. Alle hender opp. Oppfølgingsspørsmålet om noen hadde blitt spurt om hva de synes om sine egne nærmiljø, de som jo bor i disse urbane områdene. Ingen hender opp. I løpet av prosjektet skulle elevene i denne klassen utforske sine nærmiljø og sette ord på hva de observerer. Videre skulle, de som er fremtidens generasjon, samarbeide om løsninger på de observerte utfordringene. I iveren kan det glemmes hvor komplisert det kan være som ung å medvirke i et system som ikke er lagt opp til å inkludere alle grupper. Dette var elevene raske å minne meg på, for hvordan kan unge faktisk påvirke nærmiljøene sine i praksis? For å oppnå målet om at utdanningssystemet i Norge skal være et viktig bidrag til bærekraftig utvikling nasjonalt og globalt, er det viktig at elevene både får kunnskap, ferdigheter og holdninger som kan anvendes i møte med nærområdenes utvikling. Samtidig er de nevnte kritiske spørsmålene fra elevene om reell medvirkning i urbane utviklingsprosesser dessverre legitime. Til tross for at elevene vet at de er fremtidens generasjon, kan man stille spørsmål ved den reelle muligheten de får til å være nåtidens samfunnsborgere gjennom inkluderende medvirkningsprosesser. Svaret på dette er både ja og nei. På den positive siden skjer det viktige endringer i et forsøk på å inkludere flere grupper i medvirkning til en bærekraftig utvikling av nærområder. Likevel er kanskje svaret også negativt siden en økende tendens til urbanisering også har en skyggeside hvor planprosesser effektiviseres og markedskrefter ofte blir drivkraften i utviklingen. Dette kan skyve grupper ut av medvirkningsprosessen, deriblant de unge. Høye krav til faglig kompetanse, komplisert fagspråk og manglende tilgjengelighet og oversikt over utviklingsprosesser i nærområder kan mildt sagt dempe de unges motivasjon til å medvirke. Spires nærmiljø-prosjekt i skoler tilstreber å ta for seg viktige elementer i bærekraftig utvikling av nærområder, samtidig som man belyser medvirkningsprosesser i denne utviklingen. Demokrati og medborgerskap handler om mer enn å stemme ved valg når man har nådd stemmealder. Det handler også om reell mulighet til å påvirke samfunnet rundt oss. Nemlig å være skodd med de kunnskapene og ferdighetene som trengs, i møte med tilrettelagte og tilgjengelige medvirkningsprosesser for de unge, dagens samfunnsborgere.  Foto: Solveig Gjørv Røraas Spire søker vikarierende prosjektkoordinator i et 70 % engasjement! Engasjementets varighet er satt til ett år fra oppstart, med mulighet for forlengelse (videreføring avhenger av midler til prosjektet). Prosjektkoordinatoren skal videreføre et skoleprosjekt hvor Spire samarbeider med videregående skoler om utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Prosjektet består i å finne og samarbeide med skoler som ønsker å gjennomføre et tverrfaglig undervisningsopplegg utviklet av Spire. Undervisningsopplegget er i dag for Vg1 og tar for seg bærekraftig utvikling med fokus på klimaendringene. Formålet er å utvikle handlekraftig ungdom med tro på egen påvirkningskraft, et positivt syn på at framtida lar seg påvirke og endre. Et mål i løpet av våren 2021 er å utvikle en interaktiv nettportal med undervisningsopplegg, hvor innholdsproduksjon og kvalitetssikring av opplegg blir en sentral del av arbeidsoppgavene. Det er også et mål å involvere Spires lokallag i større grad i å nå ut til skoler i resten av landet. Stillingen forutsetter god kjennskap til skolesystemet, samt god evne til å strukturere eget arbeid og ta initiativ. Stillingen innebærer, men er ikke begrenset til følgende arbeidsoppgaver:
Ønskede kvalifikasjoner:
Vi tilbyr:
Noe kvelds- og helgearbeid må påregnes. En del reising vil forekomme. Tiltredelse: Snarest. For mer informasjon, kontakt Spire ved: Prosjektkoordinator Hilde Storhoug: hildestorhoug@spireorg.no eller Generalsekretær Erlend Olafsrud: erlend@spireorg.no Skriftlig søknad med CV sendes til hildestorhoug@spireorg.no innen 7. februar. Aktuelle kandidater innkalles til intervju i løpet av uke 6/7. Om Spire Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for å endre de strukturene i verden som fører til urettferdighet og negative konsekvenser for miljø og klima. Spires arbeid drives i stor grad av frivillige studenter og andre unge voksne som ønsker å gjøre en forskjell i verden. Vi arbeider politisk og med informasjonsspredning for å skape en forandring i verdenssamfunnet. Våre hovedtema er matsikkerhet, klima, handel og bærekraftig byutvikling. Syns du det er urettferdig at dagens økonomiske system prioriterer kortsiktig profitt foran mennesker og miljø? Har du lyst til å påvirke politikken som føres, spre informasjon, arrangere aktiviteter, få ny kunnskap og møte nye mennesker? Da er Spire noe for deg! Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon for unge voksne som arbeider for en mer rettferdig og bærekraftig verden. Spire ser de store sammenhengene i verden, og jobber derfor med flere forskjellige områder. Vi har fem politiske utvalg som sitter i Oslo og arbeider med våre kjerneområder. Utvalgene arbeider politisk med å utvikle og fremme Spires synspunkter. Utvalgene møtes en gang i uken hvor de arbeider med kampanjer, arrangerer debatter og arrangementer, skriver kronikker og høringsinnspill, sitter i samarbeidsnettverk, deltar i internasjonale konferanser, og møter lokale, regionale og nasjonale politikere. Våren 2021 søker vi nye medlemmer til Byutvalget, Handelsutvalget og Matutvalget. Gjennom å være med i et utvalg får du muligheten til å lære mye om politikk, utvikling og bærekraft, være med på å utforme og påvirke politikk, og møte andre unge engasjerte. Dersom du er interessert i å bli med i et politisk utvalg kan du sende noen ord om deg selv og hvilket utvalg du har lyst til å være med i til christian@spireorg.no innen 22. januar. Mer informasjon om utvalgene under bildet.  Byutvalget
Over halvparten av jordas befolkning bor i dag i urbane områder. For å få til en bærekraftig framtid er det nødvendig å møte utfordringene der de skjer. I Byutvalget jobber vi for bærekraftig byutvikling nasjonalt og globalt. Vi jobber for byer som tar vare på både mennesker og miljø, hvor alle har en plass, blir hørt og tatt vare på. Utvalget arbeider med å utvikle og fremme Spires politikk bl.a ved å utvikle og gjennomføre kampanjer, skrive kronikker og høringsinnspill, møte politikere, delta på konferanser og arrangere debatter og andre arrangementer. Byutvalget jobber for tiden mye med medvirkningsprosesser i arealplanlegging og for å få urban bistand på agendaen. Byutvalget møtes hver uke på onsdager og har åpne møter i løpet av januar om du er nysgjerrig. Vil du være med i Byutvalget kan du ta kontakt med koordinator Amalie Hilde, på amalie@spireorg.no Handelsutvalget Handel er ikke et mål i seg selv, men et av mange virkemidler i utvikling av et lands produksjonsstruktur, økonomi, sysselsetting og uavhengighet. Spire er ikke mot handel, men mener dagens spilleregler og systemer er urettferdige og påfører jorda og samfunn store negative konsekvenser. De fattige landene og aktørene taper i møte med mektige land og selskaper, dette fører til en urettferdig utvikling av verdenssamfunnet. Handelsutvalget jobber for tiden med en kampanje om globale verdikjeder og følger hele tiden utviklingen som skjer med bilaterale handelsavtaler og innad i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Handelsutvalget møtes hver uke på tirsdager og har åpne møter i løpet av januar om du er nysgjerrig. Vil du være med i Handelsutvalget kan du ta kontakt med koordinator Caroline, på caroline@spireorg.no Matutvalget Spire er opptatt av at alle skal ha nok mat både i dag og i framtida. Når en milliard mennesker sulter eller lever på grensa til sult, er vi i dag langt fra målet, spesielt når vi egentlig har muligheten til rettferdig fordeling av mat til alle. Vi vet også at verdens befolkning kommer til å vokse de neste årene, og at vi kommer til å ha behov for mer mat. Dette er et problem som både må og kan løses med de rette politiske virkemidlene! Matutvalget arbeider med å spre informasjon til den norske befolkningen og påvirke politikerne våre. Derfor deltar vi aktivt inn i Norges nye handlingsplan på bærekraftige matsystemer, deltar på internasjonale og nasjonale konferanser om matsikkerhet og er tydelige i den offentlige debatten. Matutvalget møtes hver uke på mandager og har åpne møter i løpet av januar om du er nysgjerrig. Vil du være med i Matutvalget kan du ta kontakt med koordinator Anne-Berit, på anneberit@spireorg.no  Organisasjonene som står sammen om felles brev til samferdelsminister Hareide og klima- og miljøminister Rotevatn. 'En tredje rullebane på Gardermoen er helt enkelt en dårlig idé. Utbyggelsen vil gå på bekostning av viktig jordvern for matsikkerhet og naturmangfold, bidra til økte klimagassutslipp og føre til støy. Det vil også koste enorme summer som vi kunne brukt på nødvendige miljøtiltak. I tillegg ser vi det antatte behovet for en tredje rullebane slettes ikke er nødvendig med økte muligheter for digitale møter og reduserte jobbreiser' sier leder i Spire, Julie Rødje. Spire har lenge vært imot utbyggingen av en tredje rullebane på Gardermoen, som bunner i at klimaet åpenbart ikke tåler dagens allerede høye utslipp. Dette betyr at en tredje rullebane vil kun bidra til økt utslipp som medfører større skade på miljøet. Når regjeringa i tillegg har satt som mål at Norge skal kutte 50-55% klimagassutslipp, kan vi ikke samtidig legge opp til store utslipp og økt flytrafikk. Vi vet også at en slik utbygging ville gått på bekostning av jord med høy kvalitet. 3.rullebane er dårlig for klima, naturen og økonomien. Sammen med en rekke organisasjoner har vi skrevet et felles brev til samferdselsminister Knut Arild Hareide og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Vi trenger ingen tredje rullebane på Gardermoen
Avinor planlegger fortsatt for at det skal bygges en tredje rullebane på Gardermoen, for å kunne øke trafikken ytterligere. Organisasjonene bak dette brevet er uenige i det fordi en ny rullebane og ringvirkningene av den gir høyere klimagassutslipp og mer støy og vil beslaglegge store arealer, derav verdifulle jordressurser. Avinor sier at prosjektet vil bli utsatt som følge av utfordringene i luftfarten på grunn av covid 19, men vil ikke skrinlegge prosjektet. Behovet for en tredje rullebane er høyst usikkert, og de negative effektene er store. Vi ber derfor om følgende: • Gjennom Nasjonal transportplan 2022–2033 eller ny eiermelding om Avinor må det slås fast at arbeidet med planlegging av en tredje rullebane må stanses. • Planprosessen for luftfartsinfrastruktur må likestilles prosessen for store vei- og baneutbygginger. • Dagens virkemidler som stimulerer flytrafikken, må fjernes. Sammen med andre virkemidler må dette hindre at flytrafikken vokser opp til gamle høyder. Nordmenn flyr svært mye Fly står for halvparten av klimaeffekten fra nordmenns reiser. Flytrafikken er en betydelig støykilde. Flere studier viser at flystøy gir økt helserisiko for dem som bor i nærheten av flyplasser. Ser vi bort fra situasjonen nå under covid-19, har flytrafikken i og til/fra Norge vært svært stor. I Europa var det er bare øystatene Island, Malta og Kypros som har flere flypassasjerer fra sine flyplasser enn det Norge har, målt per innbygger. Tross vesentlig flere innbyggere i Sverige var det flere flypassasjerer fra norske enn fra svenske flyplasser.3 Tre av Europas fjorten mest trafikkerte flyruter var i 2018 norske innenlandsruter (Oslo–Trondheim, Oslo– Bergen og Oslo–Stavanger). Det er utenlandstrafikken som har hatt den kraftigste veksten i antall passasjerer. Også veksten i klimagassutslippene fra denne trafikken har vært stor, til tross for mer drivstoffeffektive fly. Fra 2002 og fram til 2018 har utslipp av klimagasser fra flytrafikken fra Norge til utlandet økt med nærmere 140 prosent. Det høye trafikknivået og en fortsatt trafikkvekst stimuleres ytterligere av blant annet følgende: • Det er ingen CO2-avgift på flytrafikk over landegrensene, altså for utenlandstrafikken til og fra Norge. • Flytrafikken ut av EU/EØS-området er ikke en del av EUs kvotesystem. • Det er fritak for merverdiavgift på flyreiser til og fra utlandet. • Flytrafikken til og fra utlandet subsidieres gjennom en ulogisk taxfree-ordning. Internasjonalt, utover EU, er det heller ingen løsninger i sikte som vil bringe luftfartens klimautfordringer i tråd med Parisavtalen. Den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO jobber med et markedsbasert system, men det er blitt sterkt kritisert for blant annet å ha altfor svake ambisjoner. For å påskynde trafikkveksten har statlige Avinor operert med et mål om at antall langruter til og fra Norge skal økes, og selskapet har til og med en bonusordning som premierer flyselskap med trafikkvekst, i motsetning til Samferdselsdepartementets belønningsordning som premierer byer som greier å redusere biltrafikken – og Avinor har i tillegg også en tilskuddsordning for å støtte nye, kommersielle flyruter. Mengden flyreiser påvirkes i stor grad av både pris og inntekt.6 Særlig er fritidsreiser følsomme for prisendring. Det betyr at det er store muligheter for å styre etterspørselen etter flyreiser med økonomiske virkemidler. Nå får nok være nok. Regjeringen bør gi et tydelig signal om at flytrafikken ikke får vokse tilbake til gamle høyder. Det vil skape større forutsigbarhet for en bransje som sliter. Usikkerhet om framtidig trafikkutvikling Forventninger om fortsatt trafikkvekst ligger til grunn for planene om en tredje rullebane på Gardermoen. Ifølge Meld. St. 30 (2016–2017). har dagens to rullebaner en kapasitet på 85–90 flybevegelser per time. Avinor mener at denne kapasitetsgrensa tilsvarer om lag 35 millioner passasjerer og anslo tidligere at den vil nås rundt 2030. Nå, med fortsatt uante konsekvenser av covid-19, anslår Avinor at behovet for ny rullebane vil komme 5–10 år seinere. I 2019 var trafikken på 28,6 millioner passasjerer. Med den nye terminalen, ferdigstilt i 2017, har flyplassen en terminalkapasitet på 32,5 millioner passasjerer. Med ytterligere planlagte terminalutvidelser kan kapasiteten økes til 42 millioner passasjerer. Det har alltid vært usikkerhet omkring trafikkprognoser og luftfartens utvikling. Dette er ikke blitt mindre nå. Økt klimabevissthet begynte å slå inn før covid-19, og i Sverige førte dette til en merkbar reduksjon i flytrafikken. Covid-19 har naturligvis tatt bort inntektsgrunnlaget for mye av flytrafikken mens pandemien pågår, men de langsiktige effektene er mer interessante. Bruken av digitale kommunikasjonsløsninger har økt kraftig, og av dette kan det bli permanente endringer i det fysiske reisebehovet, noe som er både kostands- og tidsbesparende for virksomheter og arbeidstakere. Videre kan det også oppstå varige endringer i turismen, kanskje i retning av mer kortreiste ferier. Planene om tredje rullebane er et ledd i en konkurranse mellom hovedflyplassene i Norden om langruter til andre kontinent. En slik konkurranse vil med stor sannsynlig øke den totale flytrafikken og dermed dens klimagassutslipp og støybelastning. Men den er også en økonomisk risiko, både for statlige Avinor og for de andre berørte flyplassene – og denne risikoen er neppe blitt mindre av økt klimabevissthet og ekstra usikkerhet som følge av covid 19. Det er nemlig ikke små beløp som investeres på Gardermoen. Ny terminal til 14 milliarder kroner var ferdig i 2017. Ytterligere terminalutvidelser ligger på tegnebrettet. Hvor mange milliarder en tredje rullebane vil koste, har vi ikke sett oppdaterte anslag på. Konkurransen mellom flyplassene kan gi en betydelig overkapasitet. Når investeringene først er gjort, må de nedbetales – eller tapet må minimeres. Det vil sannsynligvis redusere politikernes vilje til å iverksette nødvendige miljøtiltak, og det vil også kunne slå beina under satsing på jernbanen som alternativ til fly på kortere distanser. En rapport fra European Environmental Agency peker på risikoer for såkalte «lock-in»-effekter innen luftfart og sjøfart samt andre barrierer som må overvinnes for å redusere miljøulempene fra denne typen transport. Store negative konsekvenser for lokalsamfunn og jordressurser En ny rullebane krever store arealer. Over 3000 dekar dyrkbar og dyrka jord vil gå tapt som en direkte konsekvens av den planlagte rullebanen. I tillegg kommer nedbygging av verdifulle matjordressurser og andre områder som følge av etablering av annen arealkrevende nærings- og handelsvirksomheter nær flyplassen og i aksen mellom denne og hovedstaden som utløses av flyplassekspansjonen. Behovet for å ta vare på jordressursen blir bare større og større når presset for nedbygging øker fra mange hold. Vi trenger god jord for å produsere mat til en økende befolkning globalt og her hjemme. Global usikkerhet, som forsterkes av klimaendringene, setter spørsmålet om matvaresikkerhet enda høyere opp på agendaen. Rullebanen vil bli en potensiell forurensingskilde over det enorme grunnvannsbassenget under stein- og grusmassene på Gardermoen. Og ifølge masterplanen for Oslo Lufthavn fra 2012 vil ny rullebane ha store negative konsekvenser for Elstad landskapsvernområde, som har unike grytehullsjøer. Enda en rullebane gjør at nye områder vil få direkte overflygninger, med nye inn- og utflygningstraseer. Antall beboere i de omkringliggende kommuner som plages av støy, vil øke betraktelig. Støybelastningen fra flytrafikken rundt Gardermoen er allerede stor, og vi frykter at den vil bli enda større som følge av ny rullebane og økt trafikk. Både veksten i flypassasjerer og de indirekte effektene vil øke presset på transportårene i regionen ytterligere. Mer veitrafikk vil gi ytterligere lokale miljøulemper i form av blant annet støy og svevestøv. Kapasiteten på jernbanen vil fylles fortere opp, og flere flytog vil gi mindre muligheter for å utvide den øvrige togtrafikken til regionens beste. Eventuelle behov for ny utbygging av infrastruktur som utløses av en tredje rullebane, vil gi ytterligere arealekonflikter i form av press på matjord og natur og i tillegg koste store beløp. Nye teknologi – muligheter og usikkerhet Den økte kapasiteten som ny rullebane gir, vil utløse en ny trafikkvekst med tilhørende økte klimagassutslipp. Dette står i sterk kontrast til at Norges og verdens klimagassutslipp må reduseres raskt og mye. Vi har et gjenværende utslippsbudsjett å forholde oss til, og jo lengre tid det tar før vi greier å kutte signifikant, jo mer drastiske tiltak må iverksettes seinere. Vi kan ikke lenger bare lene oss tilbake og håpe på at ny teknologi en gang i framtida vil redusere våre klimagassutslipp. Teknologi vil kunne bidra til utslippskutt i luftfarten, men vi har ikke råd til at disse gevinstene spises opp av at trafikken igjen vokser, kanskje til og med over 2019-nivået. På kort sikt er det mer energieffektive fly og bruk av biodrivstoff som ofte trekkes fram som utslippsreduserende tiltak. Alternative drivstoff kan redusere sektorens klimagassutslipp, men gevinsten er usikker. Biodrivstoff er en knapp ressurs. Hele verden må kutte sine utslipp raskt og mye, i alle sektorer. Mengden bærekraftig og klimavennlig biodrivstoff vil neppe kunne dekke mer enn en brøkdel av behovet globalt, og da er det høyst usikkert om det gir noen gevinst å bruke bioressursene i luftfarten kontra i andre sektorer. Allokering av knappe bioressurser må gjøres med tanke på å oppnå størst miljøgevinst globalt. Og det er viktig at høsting av bioressurser ikke skaper nye klima- og andre miljøutfordringer. Hensynet til naturmangfold og karbonlagring i skog står her sentralt. Også bruk av syntetisk drivstoff produsert av elektrisitet og CO2 (såkalt e-fuel) har en usikker klimaeffekt. Kraftbehovet vil være stort, noe som kan redusere mulighetene for klimagassreduksjoner i andre sektorer eller bidra til ytterligere tap av naturmangfold som følge av kraftproduksjon. Og om CO2-kilden er gass som alternativt kunne vært gjenstand for stabil lagring, vil klimaeffekten kunne være null. Alternative drivstoff for forbrenningsmotorer framstår derfor ikke som noen løsning som kan forsvarer en vekst i trafikken. Hver ekstra dråpe drivstoff som trengs til flytrafikken, vil fører til at det er mindre bioressurser tilgjengelig til andre formål. Helelektriske fly vil sannsynligvis komme på kortere ruter med lav trafikk, men det vil neppe bidra til signifikante utslippsreduksjoner fram mot 2030. Widerøes innenlandstrafikk sto i 2019 for om lag 5 prosent av drivstoffsalget til luftfarten i Norge. Skulle vi komme dit at helelektriske løsninger vil kunne tas i bruk på mer enn kortbanetrafikken, vil det oppstå mange spørsmål og behov for nytenking, også i debatten om en tredje rullebane. Er det virkelig en ny rullebane for store fly det da er behov for? Risikoen for feilinvesteringer kan øke ytterligere. Andre elektriske løsninger er også aktuelle, men det er en lang vei å gå, og det gjenstår mange ubesvarte spørsmål med tanke på blant annet energibruk og øvrige miljøkonsekvenser. Å legge enda mer arealer under asfalt eller betong er uansett ingen løsning for framtida, som trenger mer bærekraftig matproduksjon, intakte økosystemer og friluftsområder til beste for folkehelsa. Dette ligger fast, uavhengig av flyteknologi og drivstoff. For å takle miljøutfordringene fra luftfarten trengs det mange tiltak og virkemidler, og det framstår ingen «quick fix». Ny teknologi vil være viktig, men effektene vil komme gradvis over lang tid – og kan fort utliknes av trafikkvekst, i en periode der det trengs kraftig utslippsreduksjoner og andre miljøforbedringer for befolkningen. Derfor vil det også være nødvendig å dempe etterspørselen. Oppsiktsvekkende plan- og beslutningsprosess Det er vanskelig å forstå at en tredje rullebane i prinsippet ikke trenger å behandles av Stortinget. Gjennom Avinors eiermelding ga Stortinget i juni 2017 selskapet grønt lys til videre planlegging, men den endelige avgjørelsen av en slik sak med så store konsekvenser skal fattes av Samferdselsdepartementet. Avinor er heller ikke – i motsetning til hva som kreves for veier og jernbaner – pålagt å gjennomføre såkalte konseptvalgutredninger med ekstern kvalitetssikring, som må vurdere alternative løsninger på utfordringene enn bare å bygge ut enda mer infrastruktur. Dette poenget er ikke blitt mindre aktuelt nå, med økende usikkerhet som følge av økt klimabevissthet, direkte og indirekte konsekvenser av covid-19 samt nye mulige teknologiske løsninger. Motstanden mot en tredje rullebane er stor. Ved Stortingets behandling av Avinors eiermelding ville Høyre og Fremskrittspartiet at selskapet fortsetter planlegging, men tok ikke stilling til utbygging. Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har alle tatt et klart standpunkt mot utbygging. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkepartiet har bedt om at saken forelegges Stortinget for behandling før eventuell konsesjon for utbygging gis. Det er med andre ord ikke flertall på Stortinget for den beslutningsprosessen Høyre og Fremskrittspartiet la opp gjennom Avinors eiermelding i 2017. Debatten om lufthavnutvidelser pågår flere steder i verden. Planene om utbygging av en tredje rullebane på Heathrow i London er kjent ugyldige av ankedomstolen, da utvidelsen av flyplassen strider med Parisavtalen.  De unge har hatt høye forventninger til dagens Klimamelding. Her fra Klimastreik 30.august 2019.  Leder i Spire, Julie Rødje, hadde håpet på en helhetlig plan som tok de unges krav på alvor. I dag kom regjeringas klimamelding. Solberg har helt rett når hun sier klimapolitikk ikke én ting, men summen av alt. Dessverre gjenspeiles ikke dette i selve meldinga. Skal Norge ta sitt historiske ansvar for dagens stadig økende miljøødeleggelser må målsettingen styrkes. ‘Stadig flere kjenner de tøffe konsekvensene av Norges manglende miljøtiltak. Vi må kutte minst 60% av våre utslipp. Hvis denne planen er det ‘historiske taktskifte’ Rotevatn hevder, er det svært bekymringsverdig’ sier leder i Spire, Julie Rødje som samtidig er positiv til at Klimameldinga viser en plan for hvert år. Målene i Parisavtalen tilsier Norge må kutte minst 55%. Det er derfor nødvendig med en helhetlig klimaplan. Likevel har regjeringa gjort minimalt for å redusere utslipp i kvotepliktig sektor. Norsk eksport av fossile utslipp er ti ganger så store som våre nasjonale utslipp. Klimakrisa bryr seg ikke om landegrenser. ‘I klimameldingen fortsetter regjeringen å prioritere miljøskadelig, usikker industri. Vi vet at jordkloden ikke tåler mer olje- og gass, og det er derfor uansvarlig med minimale utslippskutt på en sektor som må utfases’ fastslår Rødje og henviser til UNEP-rapporten ‘Production Gap Report’ som viser at Norge er det landet med de beste forutsetningene til å fase ut olje- og gassutvinning. Naiv tro på grønn vekst og teknologioptimisme Solberg fremhever også i fremleggelsen av klimameldingen at økonomisk vekst er en forutsetning for kutt i utslipp. Dette til tross for at all empiri viser noe annet. ‘Økonomisk vekst, klimagassutslipp og overbruk av naturressurser henger uløselig sammen på global skala. Målet om økonomisk vekst er derfor et farlig sidespor. Vi står overfor to avgjørende samfunnsoppgaver: løse klima- og naturkrisa og redusere ulikhet i makt og rikdom. Da er dette som må være målet, ikke vekst for vekstens skyld’ sier Rødje. Videre har Solberg og Rotevatn har uttrykket en nærmest blind tro på teknologiske løsninger for å redusere klimagassutslipp. Blant annet skisseres elbilsatsning og industriell karbonfangst- og lagring. ‘Dessverre belager mye av dette seg på usikkerhet og teknologi vi fortsatt ikke har eller ikke vet i hvilken grad vil bidra. I tillegg medfører det ofte høye kostnader’, sier Rødje som fremhever videre hvilke løsninger Spire gjerne ville sett mer av: ‘Vi savner et sterkere fokus på naturlig karbonfangst i jord og myr, samt bevaring og ikke kun restaurering av natur. Dette er både billigere, og har den goden at det også bidrar til økt biologisk mangfold og matsikkerhet. Det er slike tiltak, som har en rekke positivt forsterkende effekter vi virkelig trenger i møte med både en klima- og naturkrise’.  Klimapolitikken må være sosialt rettferdig påpeker Elise Åsnes, nestleder i Spire. Trenger en sosialt rettferdig klimapolitikk
Bærekraftige valg må oppmuntres og gjøres enklere og billigere. Samtidig kan vi ikke legge ansvaret på enkeltmennesket alene. ‘Vi blir alle nødt til å gjøre endringer i livene våre. Samtidig må de som har best forutsetning og høyest inntekt betale den største prisen. Klimapolitikken må være sosialt rettferdig, og ta hensyn til forhold som bosted, inntekt, helse og familiesituasjon. Hvis ikke bidrar vi til å øke forskjellene i landet, noe som verken tjener miljøet, tilliten i befolkningen eller samholdet’ påpeker nestleder i Spire, Elise Åsnes Spire er glad for en gradvis økende karbonavgift. Det er samtidig viktig at det sikres en rettferdig fordeling av disse midlene. Det bør derfor utvikles en konkret plan for hvordan befolkningen skal få disse inntektene tilbake.  Bli med å starte opp et lokallag for Spire, da vel! Eller bli med i et våre eksisterende lokallag.
Har du lyst til å bruke litt av din fritid til å jobbe for en bærekraftig og rettferdig verden? Kanskje du har sittet mye inne og har lyst til å engasjere deg i noe større en deg selv? Savner du et felleskap som er interessert i utvikling og miljøspørsmål? Da er vi interessert i å komme i kontakt med deg! I løpet av januar ønsker Spire starte opp nye lokallag i forskjellige studentbyer i Norge og vi ser etter nye Spirer som vil være med på laget! Å være med å starte opp et nytt lokallag er utrolig gøy! Som medlem i Spire kan du være med å påvirke politikk på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Ved å starte opp et lokallag kan få muligheten til å lære massevis om bærekraft på en praktisk og sosial måte. Du må absolutt ikke være ekspert på landbrukspolitikk eller klimaavtaler for å være med. Et lokallag er som regel satt sammen av mange ulike typer mennesker med ulike interesser og kvaliteter. Noen har Parisavtalen i hodet, og skriver kronikker til Aftenposten, mens andre er gode på å skape gode relasjoner til andre organisasjoner og politikere. Andre er mer praktisk anlagt og vil sette opp en workshops, seminarer eller fikse-kvelder. Noen sørger for at det alltid er god stemning på møtene og arrangerer sosiale kvelder, mens andre tar hånd om økonomistyringen. I Spire er du velkommen som du er, og uansett hvor mye eller lite du kan om miljø og utvikling vil du lære utrolig mye gjennom ditt engasjement i Spire. Som en del av Spire nasjonalt vil du ha muligheten til å være med på hyggelige hytteturer, spennende seminarer og være med å bestemme hva vi skal jobbe med i tiden som kommer! Alt som trengs for å bli med å starte opp et lokallag er at du og minst to andre vil være med å jobbe for en bærekraftig og rettferdig verden. Vil du lære mer om Spires politikk kan du finner du mye interessant her. I 2021 har vi spesielt fokus på å sette lys på grensene for økonomisk vekst, blant annet gjennom kampanjen vår Grønn Overvekst. Les mer her. Høres det ut som noe for deg? Ta kontakt med organisasjonsrådgiver, Christian, på christian@spireorg.no Fortell litt deg selv og stedet du bor, så hjelper vi deg i gang for å få på plass et lokallag eller melde deg inn i et av våre eksisterende lokallag! Våren 2021 er vi spesielt interessert i å starte opp lokallag i Hamar og Kristiansand så dette er en liten ekstra oppfordring til å ta kontakt!  Kampanjelansering av 'Grønn overvekst'. Kampanjeleder, Hanna Vandeskog, sammen med resten av utvalget. ‘2020 har uten tvil vært et annerledes år. Pandemien har ikke erstattet gamle kriser, og kampen mot økende ulikhet og miljøødeleggelser har bare blitt viktigere. Vi kan ikke gå tilbake til normalen, derimot må vi fortsette jobbe for å skape en ny normal basert på rettferdig fordeling, gode liv og et levelig miljø, for alle både i dag og i framtida!’ sier leder i Spire, Julie Rødje. Vi i Spire ønsker å takke alle våre samarbeidspartnere i løpet av 2020. Sammen har vi, til tross for omstendighetene, fått vi igjen bidratt til å sette dagsorden, skape debatt, fått politiske seire og hatt en rekke fysiske og digitale arrangement. Med oss inn i 2021 ønsker vi å trekke fram noen av våre høydepunkt fra året. Norge skal satse på naturlig karbonlagring I mars kom nyheten om at staten endelig melder Norge inn i det internasjonale initiativet 4per1000 som har det formål å øke mengden karbon i jorda med 4 promille årlig. Dette var et av våre hovedmål i kampanjen ‘Jord søker karbon’ i 2019. Samtidig gir vi oss ikke med dette, initiativet må følges opp med konkrete politiske tiltak. Derfor har vi arrangerte en rekke debatter og panelsamtaler om temaet, både i Oslo og i Trondheim. Oslo kjenner lukten av smultringens fristelser Dagens økonomiske system har skapt miljøkrisa og økt ulikhetene. Det evige jaget etter økonomisk vekst har gått på bekostning av mennesker og miljø. Heldigvis har flere av verdens byer startet med å implementere smultringøkonomi - en modell som skal sikre alle mennesker gode liv innafor jordas tåleevne. Sammen med Attac Norge og Rethinking Economics har Spire jobbet med å få modellen ut i livet her hjemme. Vi har hatt møter med Oslo SV og Oslo Mdg, holdt skoleringer, skrevet innlegg og spilt inn modellen som nytt rammeverk for en rekke partier og prosesser. I høst uttrykket byrådet i Oslo at de er interessert i modellen. Kanskje kan en smultring skape den bærekraftige og rettferdige verden ønsker og trenger? Grønn vekst eller bare overvekst? Bare dager før Norge stengte ned lanserte Spire kampanjen ‘Grønn overvekst’. Kampanjen tar et oppgjør ensidig og naiv teknologioptimisme, og idéen om evig økonomisk vekst. Kampanjens helt egen nettside med en rekke nyanserte og spennende tekster finner du her. Interessen for temaet er stor, og vi har holdt en rekke eksterne skoleringer og foredrag. Diskusjonen om ‘grønn vekst’ fortsetter, og det gjør også vår kampanje! Så følg spent med videre i 2021 for mer. Klimastreik på kinolerretene over hele landet I samarbeid med organisasjonene bak klimastreikene i Norge (Natur og Ungdom, Changemaker og Kfuk-kfum), Differ media, Fritt ord og Tour de force, har vi bidratt på kinovisninger av dokumentaren ‘Greta’ over hele landet. Fra kinoscena har vi holdt appeller og belyst viktigheten av en helhetlig tilnærming til miljøkrisa og at de unges krav må innfris av de politiske partiene. Selv om vi ikke har kunnet streike i gatene, er kravene enda viktigere at innfris nå. Nytt økonomisk system Dagens økonomiske system har forårsaka klimaendringer, ødelagt natur, manglende matsikkerhet, harde arbeidskår, stress og økende forskjeller i makt og rikdom. Det er på tide med et nytt økonomisk system. Rapporten vi lanserte med Attac Norge, Latin-Amerikagruppene, Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom skapte stort engasjement og diskusjon. Daværende leder i Spire, Hege Skarrud, fikk blant møte Høyres Stefan Heggelund til debatt på NrK. Nær en menneskerettighetslov for næringslivet I dag begås det alvorlige menneskerettighets i produksjon av varer vi bruker hver dag. Miljøødeleggelser, farlige arbeidsforhold og skeiv fordeling av fortjenesten holdes ofte skjult. Dette må ta en slutt, og næringslivet har et stort ansvar for å sikre åpenhet rundt sin produksjon og leverandørkjeder. Spire står sammen med over 60 aktører i ‘KAN - Koalisjonen for ansvarlig næringsliv’, og vi venter spent på lovforslaget som er antatt å komme til Stortinget i 2021. Malawisk-norsk samarbeid for utvikling Utviklings- og bistandsarbeid er nødt til å være et samarbeid, og om man skal oppnå langsiktig positiv utvikling må denne politikken også ta tak i de grunnleggende strukturene som skaper skjev fordeling. Videre må politikken være samstemt og helhetlig, slik at vi ikke gir med en hånd og tar med en annen. Sammen med vår partnerorganisasjon Network for Youth Development (NfYD) har vi derfor skrevet en rapport og konkrete anbefalinger til norske og malawiske myndigheter for å skape en bedre utviklingspolitikk. Nytt bolignettverk Under Globaliseringskonferansen arrangerte Spires byutvalg et boligverksted for å diskutere hvordan vi kan skape en ny, rettferdig og sosial boligpolitikk. Interessen var stor og diskusjonene gode. Det hele har resultert i et nyoppstarta bolignettverk med en rekke organisasjoner og enkeltpersoner med Spire i spissen som nå har gått sammen for å sette fokus på utfordringene som finnes, og ikke minst hvilke løsninger vi krever. En rekke arrangement Til tross for delvis nedstenging har vi hatt svært mange arrangementer over hele landet! Blant annet hadde vi en dagskonferanse om matsikkerhet og bærekraftige matsystem, debatt om nyliberalismen, deltok på og arrangerte lysmarkeringer for Klimasøksmålet Arktis, gjennomført Verdens Beste Nyheter og holdt åpne webinarer om blant annet klimarettferdighet. Skriftlige innspill og media Mye innesitting har også ført til mye skriving. Vi har vært i media nesten 200 ganger i løpet av året. I tillegg har vi fått ny nettside som vi bruker mer aktivt med nye innlegg og kommentarer. Her kan dere også finne flere av våre politiske innspill vi har skrevet. Blant annet har vi gitt innspill til Statsbudsjettet 2021, partiprogrammene til en rekke politiske partier, Oslo og Ås sine kommuneplaner, Klimakur 2030, Klimaomstillingsutvalget og nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene. Nå gleder vi oss til 2021 og til å fortsette kampen for en rettferdig og bærekraftig verden!
GODT NYTTÅR!  Foto: Unsplash Da pandemien traff verdensøkonomien, vedtok stater storstilte krisepakker og en politikk for å stimulere økonomien tilbake til sin vante vekstvei. Men også miljøkrisen og ulikhetskrisen fortjener en handlekraft som setter alt annet til side. Kan Oslo nå gå i bresjen?
I tiåret som ligger foran oss må vi kutte i fossile utslipp, bli mindre avhengige av petroleumsindustrien, investere i natur og mennesker, bekjempe sult og sikre demokratiet. 26. oktober sa finansbyråd i Oslo, Einar Wilhelmsen til Klassekampen at partiet er nysgjerrige på å implementere smultringøkonomi i Oslo. Nå er det på tide å gjøre alvor av det. En rykende ferdk smultring for bærekraft Først må vi forklare hva smultringøkonomien går ut på. Smultringøkonomi er et rammeverk, utviklet av Kate Raworth, som kan gi oss verktøy til å løse vår tids store utfordringer om ulikhet og klimaødeleggelser. Det er såre enkelt: for å ivareta menneskenes rett til gode liv, uten at det går på bekostning av jordas tåleevne, trengs det nye mål for økonomien enn vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP). Smultringen blir altså et styringsverktøy for å skape gode liv for alle innenfor planetens grenser. Økonomi kan styres i tråd med jordas bæreevne Se for deg en rykende fersk smultring som kommer rett opp av bestemors smultkjele. Målet for smultringøkonomien er at vi skal ha en samfunnsaktivitet som holder seg i smultringens saftige kjerne. Vi må ikke skyte utenfor måleenhetene for ‘planetens grenser’, som angir smultringens ytterkant og grensen for hva menneskelig aktivitet kan gjøre før vi når økologiske vippepunkter. Samtidig må vi oppfylle menneskelige behov og ikke la noen falle inn i smultringens innerste hull. Dette gjør vi ved å måle både kvantitativt og kvalitativt på forhold i samfunnet slik som likestilling og tilgang på mat. Vi trenger en økonomi som ikke skaper kriser Innenfor rammene av en vekstbasert økonomi øker vårt materielle forbruk. I rekordåret 2019 brukte vi 100 milliarder tonn materialer globalt, mens hver person i Norge brukte 40 tonn materialer hver. Materialforbruket vårt er enormt og svært ulikt fordelt. Over hele verden ser vi at ulikhet i inntekt og formue øker, sist påvist av UNDESAs rapport i år. Byene står for størst andel av klimagassutslipp og ulikhet. Derfor trenger vi sårt å stable på beina en økonomi med mål som faktisk fungerer for alle – ikke en økonomi som skaper nye kriser og forsterker de eksisterende. Tiden er inne for å tenke nytt Irland blir nå det første landet til å bruke smultringøkonomi som styringsverktøy for økonomien sin. Den irske presidenten begrunner det med at et radikalt skifte i hvordan vi tenker økologi, økonomi og samfunn. Pandemien har gitt oss muligheter til å revurdere hva som fungerer og ikke. Vi har vært tilpasningsdyktige, og politikerne har vist handlekraft i møte med krisen. Miljøkrisen og ulikhetskrisen fortjener også en handlekraft som setter alt annet til side. Dette kan, og må, løses i flokk. Smultringen bidrar til å holde flere tanker i hodet når vi tenker nytt om økonomien vår. Og det må vi gjøre nå. Også Oslo må ut på nye veier Sunniva Holmås Eidsvoll, leder i Oslo SV, kommenterte i Klassekampen at Oslo SV er interessert i å diskutere alternativer, men påpekte også at «SV er ikke imot økonomisk vekst». Vi bør ikke ta et standpunkt for eller imot vekst. Vekst har i virkeligheten aldri vært et mål i seg selv, men et middel for velferdsøkning. I stedet må vi bli vekstagnostikere. Det betyr at vi må bygge en økonomi hvor mennesker kan leve godt, uavhengig av om økonomien vår vokser eller ikke. På den måten kan vi sette oss klare mål for samfunnsutviklingen – og faktisk nå dem. Tekst: Hege Skarrud, leder i Attac Norge Marie Storli, leder i Rethinking Economics Norge Julie Rødje, leder i Spire Kronikken var først publisert i Vårt Oslo 20.11.2020  Over 200 deltok på lysmarkering for Klimasøksmålet i Oslo i november. Foto: Solveig Gjørv Røraas  Leder i Spire, Julie Rødje er klar for å fortsette kampen. Etter en thriller av en domsopplesning fra Høyesterett tapte miljøorganisasjonene Klimasøksmålet. Flertallet forkasta anken, mens et mindretall mente det var begått saksbehandlingsfeil. ‘Resultatet er svært skuffende. Dette vitner om en alvorlig ansvarsfraskrivelse og en virkelighet der Grunnloven i realiteten kun er til pynt. Det viser også behovet for å samle kreftene for å endre norsk politikk fram mot valget. Miljøhensyn må prioriteres og våre rettigheter skal sikres. Vi har folket med oss, og kampen skal vi vinne til slutt uansett!’ sier leder i Spire, Julie Rødje. ‘Dommen gir oss rett i at miljøparagrafen er en rettighetsbestemmelse, men dessverre har Høyesterett lagt terskelen for å bryte den altfor høyt. Det er et lite plaster på såret at fire av dommerne er enige med oss i at det har blitt begått saksbehandlingsfeil. Disse fire sa at vedtaket om å åpne for oljeboring i Barentshavet sørøst er delvis ugyldig, fordi klimaeffekten på internasjonalt nivå ikke var godt nok vurdert. Dermed er de enig med oss i at Norge har et ansvar for klimagassutslippene fra oljen vi eksporterer. Dessverre var de 11 andre dommerne uenige, og de kom med en konservativ tolkning av miljøparagrafen’ legger Solveig Gjørv Røraas i Spires kjernegruppemedlem med ansvar for klimasøksmålet til. Det var i 2016 Natur og Ungdom sammen med Greenpeace gikk til sak mot den norske staten etter tildeling av nye letelisenser i Barentshavet Sørøst. Etter saksgang i både Tingretten og Lagmannsretten fikk den nå for Høyesterett i november 2020. Spire har siden starten støttet Klimasøksmålet. Norsk olje bidrar til de ekstreme klimaendringene. De kjenner ingen landegrenser og Staten må stilles til ansvar. Det handler om vår egen og framtidige generasjoners rett til et levelig miljø - både her hjemme og internasjonalt. ‘Å prioritere kortsiktig profitt foran mennesker og miljø er ikke bare galt - det strider med våre grunnleggende rettigheter. Budskapet i § 112 i Grunnloven burde vært klokkeklart - alle mennesker, til en hver framtid, skal sikres et trygt miljø. Da Stortinget vedtok å dele ut nye letelisenser i Barentshavet sørøst var det et brudd på denne bestemmelsen. Nå har det til og med vist seg at den kortsiktige profitten ikke var så reell’ sier Rødje og henviser til de hemmeligholdte lønnsomhetsberegningene fra Oljedepartmentet.  Solveig Gjørv Røraas i Spire er svært skuffet over dommen. Dagens allerede utviklede olje, gass- og kullreserver gir oss godt over det dobbelte av utslipp enn hva som er mulig for å holde oss under 1,5 gradsgrensa. En grense Norge har forplikta seg til å skulle jobbe aktiv for å holde oss unna. Samtidig vedtar Norge å leite etter mer olje. I nye områder, enda mer sårbare og med uerstattelig natur og biologisk mangfold. Å ødelegge disse områdene vitner om en arroganse der internasjonale avtaler eller ødeleggelser ikke gjelder oss.
Klimasøksmålet er et av svært få søksmål som har fått plenumsbehandling i Høyesterett. Det har også vært folkets søksmål. Under rettssaken var det støttemarkeringer fra Svalbard i nord til Filippinene i Sør. Folket har vært tydelige: vi ønsker ikke nye letelisenser, vi ønsker ikke å ødelegge sårbar natur og vi ønsker ikke olje i Arktis. Derimot krever vi en politikk som setter hensyn til mennesker og miljø. Alle mennesker må sikres et trygt og levelig miljø i dag og i framtida. Kun da kan vi sikre gode liv. ‘Det er ekstremt skuffende at Høyesterett ikke tar hensyn til fremtidige generasjoner og folk i det globale Sør. Oljeboring i det sårbare Arktis vil bidra til økte globale utslipp, og forsterke klimaurettferdigheten. Siden Høyesterett sviktet oss i klimasøksmålet, er det nå opp til folk å bruke Stortingsvalget til å kreve klimahandling av politikerne’ avslutter Gjørv Røraas.  Menneskerettighetene, bekjempelse av fattigdom, bærekraftig miljø og likestilling henger alle uløselig sammen. 2020 har vært tøft for mange og vi har opplevd en ny hverdag med behov for rettigheter du kanskje ikke visste du hadde eller trengte. Pandemien har ytterligere forsterket eksisterende utfordringer og de skjulte sidene av samfunnet.
Menneskerettigheter skal dekke grunnleggende behov og rettigheter uansett kjønn, seksualitet, alder, religion, legning eller nasjonalitet. Enkelt, du er like mye verdt uansett bakgrunn. Likevel er det flere land som ikke er i nærheten til å oppfylle kravene til menneskerettighetskonvensjonen. Derfor er det ekstra viktig å sette søkelys på utfordringen vi har møtt under pandemien. Sett pris på menneskerettighetene Pandemien har gjort det vanskeligere å sikre ivaretakelse av menneskerettighetene for sårbare grupper. Spire mener det er nødvendig å vise til hvordan kjønnsdimensjonen og fattigdomsbekjempelse går hånd i hånd sammen med sikring av menneskerettigheter for grupper som er sårbare for klimautfordringer og de enorme ulikhetene i verden. Sikring av menneskerettigheter og håndtering klima- og miljøutfordringene går hånd i hånd. Et viktig aspekt ved menneskerettighetene har lenge vært urbefolkninger og deres rett til landområder og ressurser. Det er også vist at klimaforandringene og miljøutfordringen rammer urfolk og minoriteter hardest, som for eksempel i Brasil hvor regjeringen og internasjonale selskaper tyr til vold for å fjerne miljøaktivister for å kutte ned regnskog. Derfor er det ekstremt viktig å rette fokus mot minoriteter, urfolk og kjønnsdimensjonen innen beslutningsprossensene av klimaendringene, og jobbe for en likestilt og samstemt plan som gagner alle parter, og særlig de mest sårbare. Det har lenge vært en konflikt om urbefolkningens rett til egen kultur, identitet, språk, arbeid, helse og utdanning. Spires kampanje, Klimakamp er kvinnekamp, viser til hvor viktig det er å rette fokus mot kvinner og deres sårbarhet som småbønder og som overrepresentert blant verdens fattige. Kjønnsroller spiller en viktig rolle når det kommer til tilgang til og bruk av ressurser, også tilpassing av klimaendringene. Spire mener at Norge må rette mye større fokus på hvordan klimautslipp og klimatiltak påvirker mennesker forskjellig basert på kjønn, seksuell legning, sosioøkonomisk status, og etnisitet, og at folk med dobbel minoritetsbakgrunn vil være mer sårbare for klimaendringer. Videre mener Spire at det er viktig å se sammenhengen mellom klimakampen og sikring menneskerettigheter av marginaliserte grupper ettersom vi ikke oppnår det ene uten den andre. Derfor krever vi at politikere og regjeringa tar ansvar og jobber for å sikre et mangfoldig og interseksjonelt perspektiv både innenlands og utenlands. I tillegg er vi nødt til ansvarliggjøre styresmaktene når verken klima eller menneskerettigheter blir prioritert. Tekst: Marianne Sønsteby og Maya Hassan i Spires internasjonale utvalg  Arbeidet med å finne tillitsvalgte til neste stormøteperiode har nå begynt! Du kan nominere deg selv eller andre innen 24.januar 2021! Valgkomiteens oppgave er å foreslå kandidater til alle Spires sentrale verv, som skal velges av Spires Stormøte. Neste Stormøte avholdes 9. - 11. april 2021. Som tillitsvalgt i Spire er du med på å lede og drive en organisasjon i enorm utvikling framover. Det betyr mange spennende og givende oppgaver, og en glimrende mulighet til å opparbeide seg viktig erfaring med alt fra politisk påvirkning, aktivisme, til organisasjonsutvikling. Valgkomiteen skal innstille følgende: ● To nestledere ● Ett kjernegruppemedlem* fra hvert utvalg ● Tre ordinære kjernegruppemedlemmer ○ Ansvarlig for Spires medlemsrekruttering og vervestrategi ○ Ansvarlig for Spires skoleprosjekt ○ Prosjektansvarlig for andre prosjekt Spire er involvert i. Nøyaktig prosjekt bestemmes i samråd med AU, men et eksempel kan være Globaliseringskonferansen 2021 ● Én koordinator for hvert utvalg ● Valgkomite (tre medlemmer) ● Redaksjonskomité (tre medlemmer) ● Kontrollkomite (tre medlemmer) *Kjernegruppa er Spires sentralstyre For å lese mer om hva de ulike vervene innebærer, last ned Spires vervbeskrivelser som du finner nederst i denne saken.  Spires valgkomité: Hege Skarrud (leder), Hilde Rognlien og Vebjørn Stafseng Valgkomiteen gjennomfører i disse dager samtaler med nåværende tillitsvalgte samt alle som er aktive i Spires utvalg. Andre oppfordres også til å ta kontakt med valgkomiteen - enten for å nominere seg selv eller for å nominere noen andre. Kontakt valgkomiteen om du vil nominere deg selv eller noen andre! Hege Skarrud (valgkomiteens leder): hege@spireorg.no Hilde Rognlien: hilde@spireorg.no Vebjørn Stafseng: vebjorn@spireorg.no 
 65 milliarder kroner årlig til klimafinansiering, samt utfasing av norsk olje og gass er også blant kravene til de norske klimastreikerne. Her fra streiken i Oslo august 2019. 12.desember fyller Parisavtalen fem år! I 2015 ble landene enige om et mål om å forhindre en oppvarming på over 2 °C, og skulle etterstrebe å holde den globale oppvarmingen innenfor 1.5 °C. Skal vi oppnå dette målet, må hvert land øke sine ambisjoner for utslippsreduksjon og finansiering. FN ber igjen landene om å øke sine ambisjoner for at verden skal kunne holde seg unna togradersgrensa. Sammen med 13 organisasjoner i ForUM (Forum for utvikling og miljø) har vi i Spire skrevet et brev til Erna Solberg og flere ministere i regjeringa. Her kommer vi med to krav til Norge. Vi ber om at Norge gir 65 milliarder årlig i klimafinansering og med det støtter fattigere land i å håndtere klimaendringene de møter. I tillegg ber vi om at det settes i gang med en rettferdig omstilling i Norge hvor vi går bort fra olje- og gassproduksjon. 'Klimakrisa bidrar til å forsterke de eksisterende forskjellene i verden. Å ta vårt historiske og økonomiske ansvar hvor vi bidrar til klimarettferdighet globalt, samtidig som vi sikrer en rettferdig omstilling nasjonalt bør være en selvfølge. Det handler om solidaritet og trygghet for framtida.' sier leder i Spire, Julie Rødje. Klimarettferdighet handler om at land som har stått for en uforholdsmessig stor andel av klimagassutslipp og forbruk, samt har stor økonomisk kapasitet til å bidra, gjør en ekstra innsats for å nå målene i Parisavtalen. '2020 skulle være året for ambisjoner i klimaforhandlingene. Istedenfor er vi for første gang i historien inne i et år der vi ikke har formelle forhandlinger under konvensjonen grunnet Covid-19. Dette betyr at landenes egen innsats er viktigere enn noen gang, inkludert Norges. For å ta det historiske ansvaret Norge har, må det tas et oppgjør med den lite helhetlige klimapolitikken som føres i dag.' fastslår Elise Åsnes, koordinator i Spires klima- og naturutvalg samt delegat for klimaforhandlingene. Les brevet vi har sendt under!
 Lansering av matmeldinga. Fra venstre: Børre Solberg, Are Einari Skau og Marianna Debelian. Det er i dag (endelig) bred internasjonal enighet om at matsystemet vårt er i krise. Vi kan ikke fortsette å produsere og fordele mat slik vi gjør i dag. Skal vi kunne sørge for at alle mennesker - i dag og i fremtiden - vil ha tilgang på nok, sikker, næringsrik og kulturelt akseptabel mat produsert på naturens premisser og innenfor jordas bæreevne, må vi endre matsystemet radikalt. Begrepet ‘matsystem’ viser til en forståelse av at mat handler om mye mer enn akkurat hva vi spiser. Det handler om hvor, hvordan og av hvem maten vi spiser er produsert og om hvem som tjener, og ikke minst taper, på produksjonen av denne maten. Det handler også om hvordan maten fordeles og hvem som bestemmer dette. Videre handler det selvfølgelig også om hvilken mat vi spiser og har tilgang på. Fredag 30. oktober inviterte Spire til en hel dag for et bærekraftig og rettferdig matsystem, da vi arrangerte dagskonferansen ‘Over hav og land’. Gjennom et tettpakka program satte vi søkelys på utfordringene ved dagens matsystem og skisserte hvordan framtidas matsystemer bør se ut - for mennesker og miljø. Det hele sparka i gang med et opprop for en ny, bedre og bærekraftig fiskeri- og landbrukspolitikk da alliansen Ta Havet Tilbake og Jorda i Bruk lanserte sin ferske Matmelding. Børre Solberg, daglig leder i Økologisk Norge, forklarer hvorfor det er et behov denne: “Det norske matsystemet er i krise. Vi trenger en bærekraftig matpolitikk som tar samfunnsansoppdraget på alvor. Matmeldingen er et forsøk på samle bønder, fiskere og forbrukere til et felles løft for å ta havet tilbake og jorda i bruk. Det norske økologiske matfatet er rikt på ressurser og muligheter, men de må brukes for å sikre trygg mat til befolkningen der verdiene tilfaller lokalbefolkningen og ressursene bevares for framtidige generasjoner.” Sammen med Solberg og Marianna Debelian, nestleder i Spire, var Are Einari Björklund Skau, tidligere styreleder i Norges Sosiale Forum, også en av initiativtakerne bak Matmeldinga. Han forteller: “Idag har vi en fiskeri- og landbrukspolitikk, matpolitikk, med noen uttalte mål og lover som i og for seg ikke er så ille. Det vi ser er imidlertid at de faktiske tiltakene har drevet den praktiske matpolitikken ganske langt bort fra de vedtatte målene. Produksjonsvolum, bedriftsøkonomisk effektivitet og lønnsomhet har trumfet de øvrige målene; enkelt sagt samfunnsansvaret og bærekraften i næringene. Dette har hatt store, negative konsekvenser for lokalsamfunn, matproduksjon og naturmangfold over hele landet. 2020, og tildelingen av Nobels fredspris til FAO, har med all tydelighet vist hvor viktig bærekraftig matproduksjon og kontroll over næringskjeden også er for matsikkerhet og den generelle samfunnsberedskapen. Matmeldinga presenterer en rekke løsninger som skal bidra til å få norsk matpolitikk tilbake på riktig kjøl”. Du kan lese Matmeldinga i sin helhet her!  Panelsamtale om handel og mat. Utover dagen ble det tydelig hvor komplekst matsystemet er, og vi måtte innom en rekke forskjellige temaer. Caroline Herlofson, koordinator for Spires handelsutvalg, spurte Hege Skarrud, leder i Attac, og Helene Bank, styreleder i Handelskampanjen, om hvordan internasjonal matvarehandel egentlig henger sammen? Og hva slik handel betyr for mennesker og miljø, både her i Norge og i utlandet? Hege og Helene trakk blant annet frem hvor problematisk det er at økt handel i seg selv er målet i nyliberalistisk markedsideologi, mens bærekraft og rettferdighet kommer i andre rekke. Videre diskuterte vi karbonlagring i jord og klimatilpasning i norsk landbruk. Regjeringa meldte i mars i år Norge inn i initiativet 4 per 1000, etter at Spire hadde kjempet for dette gjennom kampanjen Jord søker karbon. Initiativet har som mål å øke karboninnholdet i jorda med 4 promille årlig, noe som bidrar både til å fange karbon fra atmosfæren, samtidig som det øker naturmangfoldet. Solveig Skaugvoll Foss fra SV og Liv Kari Eskeland fra Høyre diskuterte hvordan Norge skal følge opp sitt medlemskap i initiativet og øke andelene karbon i norsk jord. De ble også utfordret på hvilke andre måter norsk landbruk og matproduksjon best kan tilpasse seg et klima i endring. Ettersom begge var positive til å følge opp initiativet, blir det spennende å se hvilke politiske tiltak de vil foreslå framvoer! Som et hyggelig avbrekk fra alle samtalene viste vi dokumentarfilmen Uår produsert av Differ Media. Filmen forteller en varm og personlig historie om matproduksjon i klimakrisens tid med historien til melkebonden Einar i Norge, samt småbøndene Ester og Collins i Malawi. Du kan se den her!  Panelsamtale om likestilling i et klimaperspektiv Seinere på dagen tok vi også opp debatten om dyrehold, kjøttproduksjon og kjøttkonsum. Vi spurte HelleMargrete Meltzer, ernæringsfysiolog og forskningssjef i Folkehelseinstituttet, Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Senterpartiet, og Siri Martinsen, faglig leder og veterinær i NOAH - for dyrs rettigheter, om hvilken rolle kjøtt skal spille i et rettferdig og bærekraftig matsystem. Som ved de fleste debatter rundt kjøttkonsum, steg temperaturen noen ekstra grader under diskusjonen. Fordi kvinner er overrepresentert blant verdens småbønder og fattige, er også kvinner blant de mest utsatte når regnet uteblir eller flommen kommer. Derfor må kjønnsperspektivet tas i betraktning i ethvert tiltak for klimatilpasning i landbruket. I konferansens siste panelsamtale snakket Margaret Eide Hillestad fra AgriAnalyse, Marit Sørheim fra Caritas og Julie Rødje, leder i Spire, om sammenhengen mellom likestilling og et bærekraftig og rettferdig matsystem. Det er tydelig at også Norge må sikre en mer helhetlig tilnærming til spørsmål om klima, matsikkerhet, utvikling og likestilling. Til slutt var vi så heldige å få avslutte en lang konferansedag med en konsert av Bretton Woods! Bandet spiller det de kaller “developing country” med tekster som handler om urettferdighet eller kjærlighet - eller en kombinasjon av de to.
Vi vil rette en stor takk til alle deltakerne og publikummere - fysisk eller digitalt - for en utrolig innholds- og lærerik dagskonferanse! Fikk du ikke deltatt på konferansen? Du kan se opptaket her! Tekst: Cari Anna Korshavn King og Ida Marie Grønnestad Spires matutvalg  I podcasten om behovet for en menneskerettighetslov for næringslivet får du tankene til Spire, Changemaker, Amnesty og Lightup. Her v: Hege Guttormsen, Matilde Angeltvedt, Julie Rødje og Victoria Steen Hansen. 'I dag begås det alvorlige menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser i leverandørkjeden og produksjon av varer vi bruker hver dag. Drikkevann forrurenses, matjord bygges ned, barn og unge må jobbe under livsfarlige vilkår og fortjenesten når kun de på toppen. Dette må få en slutt. Derfor krever vi en menneskerettighetslov for næringslivet. Men for at den skal være reell må den være både streng og forpliktende. Vi er nødt til å sette mennesker og miljø foran økonomisk profitt', fastslår Julie Rødje, leder i Spire. Det er heldigvis flere organisasjoner som arbeider for en slik lov her i Norge. Derfor møttes Spire, Changemaker, Amnesty International Norge og Lightup for å ta en prat om hvorfor det er et så sterkt behov for en slikt lov, men også hvordan vi må følge opp arbeidet med å både få loven på plass, men også sikre innholdet i lovet og at den kan ettergås i praksis. Podcasten kan du høre her eller ved å søke opp 'ungt søkelys' i spotify. De fire organisasjonen er alle med i koalisjonen ansvarlig næringsliv (KAN) som har følgende krav for en menneskerettighetslov for næringslivet:
- Å gjennomføre aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter og miljø. - Å iverksette tiltak på bakgrunn av nevnte vurderinger. - Å ha prosedyrer for oppreisning.
 Foto: Solveig Gjørv Røraas I dag startet Klimasøksmålet i Høyesterett. En rekke miljøorganisasjoner saksøker Staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf etter utdelingen av ti nye letelisenser under 23. konsesjonsrunde i 2016. Spire støtter søksmålet. Norsk olje koker kloden og Staten må stilles til ansvar. Det handler om vår egen og framtidige generasjoners rett til et levelig miljø - både her hjemme og internasjonalt. I anledning Klimasøksmålet ble det arrangert flere lysmarkeringer rundt om i landet 3.november. Leder i Spire, Julie Rødje, holdt appell under markeringen i Oslo. Her kan du lese hennes appell.
Da Stortinget vedtok å dele ut nye letelisenser i Barentshavet sørøst var det et brudd på denne bestemmelsen. Nå viser det seg til og med at den kortsiktige profitten heller ikke var så reell. Men bevisene av skadene ved å ta opp ny olje, de har blitt forsterka. Dagens allerede utviklede olje, gass- og kullreserver gir oss godt over det dobbelte av utslipp enn hva som er mulig for å holde oss under 1,5 gradsgrensa. En grense Norge har forplikta seg til å skulle jobbe aktiv for å holde oss unna. Men, samtidig vedtar Norge å leite etter mer olje. I nye områder, enda mer sårbare og med uerstattelig natur og biologisk mangfold. Å ødelegge disse områdene vitner om en arroganse der internasjonale avtaler eller ødeleggelser ikke gjelder oss. I går var det ny varmerekord i Oslo. Og akkurat nå er jeg litt glad for at det ikke er like kaldt som det pleier å være en novemberkveld. Men summen av varme- og kulderekordene, rekorder i tørke, og i regn, de siste åra, gir meg likevel kald frysning. Samtidig er det en svært begrensa del av endringene vi faktisk merker. Og enda mindre enn hva som vil komme. De av oss som har bidratt mest til dagens miljøødeleggelser, og som har mest ressurser, må gjøre den største innsatsen. Å åpne nye oljefelt, som i Barentshavet, er stikk i strid med prinsippet om klimarettferdighet. Det er ansvarsfraskrivelse på høyt nivå. Over hele verden kjenner mennesker på klimaendringer, miljøødeleggelse og overbruk av naturressurser på kroppen. Det truer matsikkerheten og fører ytterligere enn dagens allerede 820 millioner mennesker inn i sult. Antall mennesker på flukt er spådd til å nå en milliard som følge av klimaendringene innen 2050. Videre kommer konflikt, fattigdom og utrygghet. Dette er norsk olje og vår politikk en del av. Vi har tjent oss rike på andres bekostning. Det må ta en slutt! Verden over har ulike miljøorganisasjoner tatt rettens vei for nye løsninger og for å endre miljøskadelig politikk. Verden over har miljøorganisasjoner vunnet sin sak! I både tingretten og lagmannsretten har dommerne vedkjent at § 112 gir oss rettigheter. Da må også noen kunne holdes til ansvar når den rettigheten brytes. I tillegg er det kun et fåtall av saker som blir akseptert av Høyesterett. Men det, det er ble vår sak. Og dette er vårt søksmål. Det er folkets søksmål. I dag står vi 200 mennesker i Oslo og viser vår støtte. Men vi er så mange flere. Det er lysmarkeringer over 50 steder i landet, i tillegg deltar folk hjemme hvor de tenner lys i stua, på balkongen eller på vidda. Og folk er med oss fra Svalbard i nord til Filippinene i Sør. Sammen sier vi et tydelig NEI til nye letelisenser. Vi sier nei til å ødelegge sårbar natur. Og vi sier nei til olje i Arktis. Derimot krever vi en politikk som setter hensyn til mennesker og miljø. Alle mennesker må sikres et trygt og levelig miljø i dag og i framtida. Kun da kan vi sikre gode liv. Vi sier JA til rettferdighet! I morgen begynner rettssaken. I morgen trer vi inn i Høyesterett i vår tids viktigste rettssak. Mens staten har støtte av klimarealistene, har vi støtte hos forskere og folket. Vi kan vinne, og vi kan endre norsk politikk. Vi har det norske folk i ryggen, vi har våre medborgere verden over i ryggen, og vi har framtidas generasjoner i ryggen. Vi er lei av å måtte mase, skrike, skrive innlegg og dele poster på sosiale medier. Men vi gir oss ikke, uansett! Kjære den norske stat, vi sees i retten. Vi har rett!  De siste ukene har Spire deltatt på flere høringer til Statsbudsjettet 2021. Spire stiller seg positive til at budsjettet viderefører målet om 1% til bistand, men vi vil likevel påpeke at dette i praksis er en nedgang i antall kroner. Videre er budsjettet nok et eksempel på hvordan regjeringa ikke tar klima- og naturkrisen på alvor, og heller legger opp til økte forskjeller mellom folk både her hjemme og i det globale Sør. Regjeringen skal våren 2021 legge fram en handlingsplan for bærekraftsmålene. Dette er svært viktig, og noe sivilsamfunnet og Spire har ønsket seg lenge. Det er helt avgjørende at det settes av økonomiske midler til å lage og følge opp denne handlingsplanen for å sikre en reell bærekraftig, rettferdig og samstemt oppfølging av Norges forpliktelser mot 2030.
"Regjeringa hevder årets budsjettforslag skal ta miljø på alvor. Realiteten i postene viser dessverre noe annet. Igjen blir både klima og natur nedprioritert, samtidig som forskjellene i makt og rikdom skal få fortsette å vokse. De ulike komitéene må ta innover seg hvor mye det haster å endre kurs, og ikke minst at vi er nødt til å føre en helhetlig politikk som drar Norge i en bærekraftig og rettferdig retning," sier leder Julie Rødje. Her kan du lese våre innspill til budsjettforslaget: Innspill til næringskomiteen Det må stilles strenge og forpliktende krav for å sikre at Norge ikke har eierskap i bedrifter som direkte eller indirekte bidrar til miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd. Dette innebærer blant annet at det må forhandles frem bærekraftskapitler i eksisterende og fremtidige handelsavtaler som skal være forpliktende på lik linje med øvrige kapitler. Videre må miljøvennlige landbruksmetoder prioriteres ytterligere fremover. I mars 2020 meldte regjeringa Norge inn i initiativet 4per1000. Dette var et sterkt signal om opptrapping av innsatsen for naturlig karbonfangst- og lagring som er både billigere, sikrere og har flere positive ringvirkninger enn industriell CCS. Statsbudsjettet må derfor legge opp til økonomiske midler for å følge opp dette videre. ¨ Les hele innspillet her. Innspill til energi- og miljøkomiteen Da Nasjonalbudsjettet ble lagt fram, og Sanner hevdet dette var tidenes klimabudsjett, var håpet stort. Endelig skulle Regjeringa lytte til de unges krav om klimarettferdighet. Dessverre ble det, igjen, kun fine formuleringer og lite handling eller økonomiske midler. Skal Norge følge sine egne forpliktelser i tråd med Parisavtalen, kan ikke dette være et budsjett vi kan leve med. Vi forventer at hensyn til klima og natur skjerpes, og at Norge tør å forlate tida som oljeavhengig. Les hele innspillet her. Innspill til utenrikskomiteen Som regjeringen selv påpeker i budsjettforslaget rammer Covid-19 skjevt og bidrar til å opprettholde og forsterke problemer knytter til global sult og fattigdom. Det er derfor viktig at bistandsprosenten på 1 % opprettholdes som et minimum, og at støtten til sivilt samfunn blir stående. Videre må regjeringa prioritere klimatilpasning, matsikkerhet, menneskerettigheter, likestilling og urban bistand, blant annet gjennom øremerkede midler. Vi ser på det som bekymringsverdig at flere av disse postene er flyttet til regionale bevilgninger, ettersom dette kan føre til at de tematiske prioriteringene blir mindre styrende. Les hele innspillet her. Innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen Spire ser positivt på tilskuddsordningen for boligsosiale tiltak. Vi mener likevel at det er behov for langt større innsats for alternative løsninger i boligmarkedet. Videre mener vi det må øremerkes midler i budsjettet til å tilrettelegge for og sikre bedre medvirkningsprosesser i arealutbygging. Les hele innspillet her.  Spire søker assistent i et honorert verv til undervisningsprosjektet vårt fra November 2020-Juni 2021! I prosjektvervet skal vedkommende, sammen med prosjektkoordinator, bidra inn til undervisningsprosjektet vårt hvor vi samarbeider med videregående skoler om utdanning for bærekraftig utvikling (UBU).
I forbindelse med vårt samarbeid med videregående skoler deltar vi i et nettverk i regi av Den Naturlige Skolesekken. Formålet med nettverket er å prøve ut prinsipper for samarbeid mellom eksterne aktører og skoler om utdanning for bærekraftig utvikling. Vi søker en person som sammen med prosjektkoordinator skal sikre en god oppfølging av Spire sine forpliktelser i samarbeidet med Den Naturlige Skolesekken. Dette innebærer møtevirksomhet med Den Naturlige Skolesekken og samarbeidsskolen, utvikling av undervisningsaktiviteter i samråd med samarbeidsskolen, samt forberedelse og deltakelse i forbindelse med skolebesøk. Vervet forutsetter god kjennskap til utdanning for bærekraftig utvikling, samt evne til å være tilpasningsdyktig i møte med ulike samarbeidspartnere. Prosjektvervet innebærer, men er ikke begrenset til følgende arbeidsoppgaver
Utover dette forventes det at man deltar aktivt på månedlige fagrådsmøter, samt bidrar inn til utvikling av undervisningsmaterialet i prosjektet. Ønskede kvalifikasjoner
Vi tilbyr
Stillingen er mulig å kombinere med studier. Noe kveldsarbeid og reisevirksomhet må påregnes. Grunnet omfanget av møtevirksomhet i prosjektvervet er det forventet at vedkommende har anledning til å delta på satte møtedatoer:
Prosjektkoordinator Hilde Storhoug: hildestorhoug@spireorg.no eller Generalsekretær Erlend Olafsrud: erlend@spireorg.no Skriftlig søknad med CV sendes til hildestorhoug@spireorg.no innen 25. oktober. Aktuelle kandidater innkalles til intervju i løpet av uke 44. Om Spire Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for å endre de strukturene i verden som fører til urettferdighet og negative konsekvenser for miljø og klima. Spires arbeid drives i stor grad av frivillige studenter og andre unge voksne som ønsker å gjøre en forskjell i verden. Vi arbeider politisk og med informasjonsspredning for å skape en forandring i verdenssamfunnet. Våre hovedtema er matsikkerhet, klima, handel og bærekraftig byutvikling.  Finansminister Jan Tore Sanner la i dag ut Regjeringas forslag til statsbudsjett 2021. Skjermdump fra Nrk  Spires leder Julie Rødje er kritisk til Statsbudsjettet slik det foreligger. Skal 2021 være et år for framtida, og ikke kun et ‘koronaår’ må helhetlig tilnærming og miljø synliggjøres i årets budsjettforhandlinger.
Et brukket bein trenger en operasjon, ikke en paracet. Det samme gjelder en verden og et klima i krise. Da holder det ikke bare med symptomlindrende tiltak, eller pålegge individet ansvaret om å ta grønne valg som Jan Tore Sanner legger opp til. Derimot må vi ta problemet ved rota - nemlig den naive troen på økonomisk vekst, teknologioptimisme og norsk petroleum! En fortsatt satsning på økt vekst, frihandel og storsatsing på olje og gass, gjør ikke at Norge bidrar til at verden kan oppnå forpliktelsene i Parisavtalen eller bærekraftsmåla. ‘Regjeringa viser ingen vilje til å tak i de underliggende problemene som skaper ulikhet og miljøødeleggelse. Økt støtte til jernbane og karbonfangst- og lagring betyr ikke at man kan overse den store elefanten i rommet - evig vekst basert på ressursutnyttelse, miljøødeleggelse og et urettferdig system. Mener Regjeringa alvor med å ta Norge i en grønn retning, er de nødt til å endre bestanddelene i budsjettet, ikke bare kaste om seg med grønn maling. Å påstå at Norge er avhengig av å lete etter nye områder for petroleum for å skape arbeidsplasser og midler til klimatiltak er reinspikka løgn. Statsbudsjettet svikter unge’ sier leder i Spire, Julie Rødje. Også når det gjelder nasjonal og sosial politikk viser statsbudsjettet lite håp i kampen for å utjevne forskjellene. ‘Nasjonalt velger regjeringen å prioritere skattelette for de rikeste, tross egen rapport som viser at økt formueskatt faktisk skaper arbeidsplasser. Med jobb og redusert ulikhet som uttalte prioriteringer demonstrerer regjeringen dermed en totalt fraværende forståelse av realiteten. Forskjellene i Norge, som SSB avslørte tidligere i høst at er mye større enn antatt, vil øke ytterligere’, fastslår nestleder Nora May Engeseth. Når det kommer til utviklingspolitikken, er det positivt at Regjeringa lover å vektlegge klimatilpasning og matsikkerhet i utenrikspolitikken. Det kan det være problematisk at posten er flyttet under regionale regionale bevilgninger og dermed kan virke mindre forpliktende. Videre forsterker kombinasjonen av koronapandemi, klimaendringer, naturødeleggelser og konflikt forskjellene globalt. Det er da særlig bekymringsverdig at handel og eksport fremstår som grunnmuren i norsk utenrikspolitikk, mens samarbeid og fred kommer i andre rekke skal vi tro Sanner. “Det er viktig at 1% av BNI i bistand består. Samtidig betyr dette i realiteten en nedgang på omtrent 1,3 mrd kroner. Bistandsbudsjettet kan under ingen omstendigheter bli offer for tøffe forhandlinger med FrP”, avslutter Rødje.  Korona har satt en demper for mange lokale matfestivaler rundt om i landet. I følge Kulturrådet kvalifiseres ikke matfestivalene som kulturarrangement og havner derfor utenfor kulturstøtta fra regjeringa. Matfestivalene er en arena der bønder, kystfiskere og andre småskalaprodusenter kan selge sine produkter og by på det beste av norske råvarer. Videre legger matfestivalene til rette for å fremme den samfunnskritiske rollen våre matprodusenter har, samt styrke vårt forhold til mangfoldet av mat og råvarer i Norge. Ikke bare løfter dette fram kunnskap om norsk matproduksjon, matfestivalene er åpne for allmennheten og den økende etterspørselen etter norsk og lokalt viser til viktigheten av matfestivalene. I tillegg er dette en gylden mulighet til å sette bærekraftig økonomi på dagsorden, der en handler direkte med bonden, fikseren eller produsenten. De lokale matfestivalene er derfor uvurderlige platformer som løfter kultur, rettferdig handel og legger grunnlaget for et reelt matdemokrati.
På samme måte som at jordbruket ble utelatt fra krisepakkene, har det også sett mørkt ut for matfestivalene i Norge. Men det er ikke mangel i statskassa som setter en demper på støtten. Pengene i statskassa sitter løst og har bistått med 21 millioner kroner i kulturmidler til Oljemessa i Stavanger. Hvorfor får en kapitalsterk næring kulturstøtte fra regjeringa, mens matfestivalene blir tilsidesatt? Til tross for at kulturminister Raja anerkjenner at mat faktisk er kultur, faller matfestivalene utenfor støtteordningene for kulturarrangementer. Når slike kulturstøtter favoriserer et klimafiendtlig prosjekt framfor bærekraftig og rettferdig næringsutøvelse, er det tydelig at regjeringa har et snevert syn på kulturbegrepet. En skulle tro at en global lock-down ville lært politikerne litt og annet om selvforsyning, rettferdig handel, lokal forvaltning, produksjon av råvarer og matsikkerhet. Matprodusenter her til lands utfører hver eneste dag et livsviktig arbeid for å brødfø en hel befolkning. Matfestivalen er en arena for å løfte dette arbeidet og bygge kunnskap om norsk matproduksjon blant befolkningen. Politikerne burde sette pris på det som er lokalt og nært, bære stolthet over norske råvareprodusenter og støtte oppom aktører som viderefører dette. Ved å prioritere Oljemessa over matfestivalene gjør de det motsatte. Til tross for at landbruksnettverket i Høyre har jobbet tett med regjeringa for å finne en løsning for matfestivalene, er det noe systemisk galt når Oljemessa kommer foran lokale matfestivaler i prioriteringsrekka på kulturarrangementer. Spesielt er dette kritikkverdig når de lokale matfestivalene kun trenger en sjuendedel av det Oljemessa fikk for å kunne betale husleie, lønn og andre avgifter. En regjering som alltid setter kapitalsterke og klimafiendtlige næringer på en pidestall framfor små, lokale og sirkulære næringer, er ikke en regjering som tilrettelegger for kultur, bærekraft og rettferdighet. Regjeringas kulturforståelse trenger en omdreining, og de lokale matfestivalene må falle under støtteordninger for kulturarrangementer. Det er både god kultur-, landbruks-, havbruks- og næringspolitikk! Skrevet av: Nestleder Marianna de Almeida Debelian   Leder i Spire, Julie Rødje, takker for et flott Ekstraordinært Stormøte I helga avholdt Spire sitt ekstraordinære Stormøte (årsmøte). Her viste organisasjonen at verken koronapandemien, alvorlige miljøødeleggelser eller de økte forskjellene i verden setter en demper på ambisjoner eller vilje til å ta de store kampene framover! Derimot har behovet for en sterk organisasjon som ser sammenhengene, er tydelige i sitt budskap og ikke rett for å utfordre blitt enda viktigere. I Oslo samlet både frivillige fra lokallag, politiske utvalg, styret og enkeltmedlemmer seg, i tillegg til at flere deltok digitalt på møtet. Ettersom ordinært Stormøte i mars ble kraftig nedskalert grunnet pandemien, ble flere større politiske og organisatoriske saker utsatt til høsten. Nå ble de derimot gått grundig gjennom, og Spire har rustet seg med både ny, oppdatert og forbedret politikk, planer og mål. Blant annet har organisasjonen for første gang fått et arbeidsprogram, og politisk plattform har nå blitt et nytt og oppdatert prinsipprogram. Saker som bærekraftig og rettferdig økonomi, sammenheng mellom klima og natur og viktigheten rettferdig maktfordeling mellom sentrum og periferi var blant sakene som ble særlig løftet. Spire har også fått en ny strategi som gjelder fram til 2025. Strategien legger føringer for Spires prioriteringer og målsettinger for perioden. Organisasjonen har fått tre nye politiske hovedmålsettinger: 1.) En bærekraftig og rettferdig økonomi, 2.) Bærekraftige og rettferdige matsystem, og 3.) Rettferdig lokal og global maktfordeling. I tillegg legger strategien opp til fortsatt medlemsvekst, tydelig ekstern kommunikasjon, opprettholde det høye kunnskapsnivået i organisasjonen, samt en styrket intern økonomi. 'Igjen viser Spire hvordan vi er nødt til å ta kampene for en rettferdig og bærekraftig verden. I dag øker forskjellene i makt og rikdom, samtidig klimaet- og naturen ødelegges. Kortsiktig økonomisk profitt kan ikke få forrang over mennesker og miljø. Jeg er stolt over at Spire klarer å se dagens utfordringer helhetlig, og komme med konkrete, løsningsorienterte tilnærminger. I helga har vi igjen styrket oss som organisasjon, og med en solid strategi og gode diskusjoner, kan jeg love at Spire kommer til å være en tydelig stemme videre' sier leder i Spire, Julie Rødje. Åpningstalen til leder kan du lese her: Kjære Spire, Det er utrolig fint å se så mange av dere, både fysisk og digitalt. Vi lever fortsatt med en unntakstilstand, og med litt for stor avstand mellom oss. Samtidig skal vi sikre at både dere hjemme og dere som er her fysisk får ny giv og motivasjon av denne helga. For selv om det er mye korona, og det fort kan virke som pandemien skyggelegger alle andre hensyn, er vi og Spire enda viktigere enn tidligere. I en krisetid kan beslutninger tas fort og politikere kan møte mindre motstand enn ellers. Samtidig skal vi ikke måtte rangere ulike kriser, om det er korona, klima, natur eller ulikhet. Som det har blitt sagt så mange ganger, vi kan ikke løse en krise med en annen. De siste månedene har vi sett hvordan Regjeringa gir ut krisepakker til oljeindustien, og Erna som påstår at dette er samstemt og god politikk ettersom det sikrer arbeidsplasser og økonomisk vekst. Helt uten å nevne klimahensyn eller vårt ansvar for urettferdige konsekvensene dette medbringer. Det har også blitt åpenbart hvor lite selvforsynt Norge er, og hvor dårlig det står til med store deler av norsk landbruk. Vi har også politiske parti som mener vi nå har, fått ytterligere argumenter, for å kutte bistandsbudsjettet - selv om det også koronakrisa bidrar til å forsterke skjevheten globalt. Igjen og igjen ser vi hvordan kortsiktig økonomisk profitt overskrider alle andre hensyn. Og selv om bærekraftsmåla er på alles lepper og jakkekrager, viser realiteten av de færreste evner å føre en helhetlig politikk som setter mennesker og miljø i fokus. Derfor er vi og Spire så sjukt viktige. Vi bidrar til å bygge bro mellom landbruket og miljøbevegelser, og finner de gode løsningene på et bærekraftig matsystem, både i Norge og verden. Vi jobber med å se hvordan byer må være både sosialt og miljømessig bærekraftige der alle blir inkludert, og minske polariseringen mellom by og land. Vi ser helheten av internasjonal handel, og at det ikke er multinasjonale selskaper eller andre med makt og rikdom som skal få diktere vår utvikling. Vi arbeider med den tette sammenhengen til natur og klima, og for å sikre at miljøpolitikken må være sosialt rettferdig. Teknologien alene ikke kan redde oss. Vi vet at dagens økonomiske system er nødt til å endres om vi skal oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. 2019 var rekordåret til Spire - i medlemmer, medieoppmerksomhet, aktiviteter og gjennomslag. Vi ble heldigvis så sterke at en global lockdown og pandemi ikke får stoppet oss. Både jeg, og sikkert flere av dere, var ganske nervøse for hvordan det skulle gå da vi rett før Stormøte og midt i en kampanjeperiode, måtte stenge ned i mars. Nå vet jeg heldigvis at Spire er seg selv og sterk som få andre organisasjoner. Utvalgene våre har blitt så store og sterke at det ikke er mulig å ta inn flere, vi må stenge påmeldinger i lang tid i forveien av arrangement fordi så mange vil delta, og vi ender med å samme debatt til nøyaktig samme tidspunkt på hver sin side av landet. Vi blir kontakta av stadig flere andre organisasjoner, politikere, forskningssentre, enkeltpersoner og institusjoner som vil ha samarbeid med oss, invitere oss til å prate eller komme med våre innspill. For vi vet hva vi snakker om, har kunnskap og troverdighet. Dere har bestått koronatesten med glans og sjonglert balansen mellom det digitale, det fysiske, personlige og politiske eksepsjonelt. Jeg er sjukt beæret og ydmyk over å få arbeide sammen og for Spire hver dag. Og jeg er så sjukt stolt over dere. Det er dere som er ryggmargen til organisasjonen, som gjør oss synlige, sprer politikken vår, arrangere panelsamtaler, filmvisninger, tangkurs, skriver kronikker, drar i møter og driver oss framover. Denne helga skal vi styrke oss enda mer! Ikke bare samles vi og på den måten også lader kruttene for videre arbeid. Vi skal også ruste oss med ny politikk, beslutninger og verktøy som vi tar med oss videre. Det er nå vi bestemmer hva vi mener er løsningene på problemene verden står foran. Dette gjør vi sammen, og sammen skal vi jobbe med å sette dette ut i livet og endre verden i riktig retning mot bærekraft og rettferdighet. Med det - godt Ekstraordinært Stormøte.  Vi har streika, skreket og samlet oss i hundretusenvis både fysisk og nå digitalt. Vi har skrevet innspill til politikere, innlegg i aviser og delt våre bekymringer i sosiale medier. Klima- og naturkrisa er ikke noe som skjer i framtida, det skjer nå. Men vi har fortsatt mulighet til å forhindre de mest alvorlige konsekvensene, og vi har fortsatt mulighet til å bidra med klimatilpasning. Om Norge stopper sin klimafiendtlige oljepolitikk, og heller bygger opp, ikke ned, natur, kan vi oppnå klimarettferdighet og forhindre at forskjellene i verden øker. Vi må skape nye klimavennlige jobber og øke bevilgninger til klimatilpasning i det globale Sør.
Det er nå ett år igjen til neste Stortingsvalg. Dagens Storting stemte i fjor imot klimastreikbevegelsens krav for ny klimapolitikk. Det kan ikke skje igjen. Vi er nødt til å sørge for at valget i 2021 blir valget hvor en lytter til de unge stemmene, ser helhetlig og sikrer en bærekraftig framtid for alle. Derfor gir vi oss ikke! Vi kan ikke møtes til fysisk streik. Derimot kan vi utfordre de politiske partiene! Derfor har vi invitert til partidebatt. Her stiller representanter fra åtte av de ni partiene på Stortinget. Hvordan mener de vi kan nå våre forpliktelser overfor Parisavtalen eller gjøre opp for vårt uforholdsmessige høye bidrag til miljøødeleggelser? Partiene må gi oss svar på hvordan sitt parti har en ansvarlig plan for å sikre vår felles framtid! Hele debatten og enda mer spennende program strømmes live fra vår facebook side fredag 25. september fra klokka 12:30 - 14:30. Følg med du også! |
Categories
All
Arkiv
February 2021
|
||||||||
Photos used under Creative Commons from Aircaft @ Gloucestershire Airport By James, School Strike 4 Climate, katerha
