Spire søker fast ansatt prosjektkoordinator i 30 % stilling fra august 2020! Prosjektkoordinatoren skal videreføre et undervisningsprosjekt hvor Spire samarbeider med videregående skoler om utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Les mer og søk på stillingen her.

Prosjektet består i å finne og samarbeide med skoler som ønsker å gjennomføre et flerfaglig undervisningsopplegg utviklet av Spire. Undervisningsopplegget er i dag for Vg1 og tar for seg bærekraftig utvikling med fokus på klimaendringene. Formålet er å utvikle handlekraftig ungdom med tro på egen påvirkningskraft, et positivt syn på at framtida lar seg påvirke og endre, og som er motivert for å være proaktive endringsagenter. Det er også et mål å utvide undervisningsopplegget for flere trinn.
Stillingen forutsetter god kjennskap til skolesystemet samt god evne til å strukturere eget arbeid og ta egne initiativ.
​
Stillingen innebærer, men er ikke begrenset til følgende arbeidsoppgaver:

• Ansvar for daglig drift og progresjon av prosjektet
• Rekruttering av nye og oppfølging av eksisterende samarbeidsskoler
• Videreutvikle Spire sitt undervisningsmateriale om bærekraftig utvikling 
• Holde foredrag og undervisningsopplegg for både lærere og elever
• Være Spires representant inn i referansegruppa for UBU i regi av Den Naturlige Skolesekken
• Være ansvarlig for en honorert prosjektmedarbeider
• Koordinere arbeidet mellom Spire og prosjektets samarbeidspartnere
• Tilse at prosjektet får en god forankring internt i Spire gjennom å jobbe sammen med Spires frivillige
• Noe søknadsskriving for å sikre videre finansiering av prosjektet
  ​

Ønskede kvalifikasjoner:

• Erfaring fra prosjektledelse
• Kjennskap til skolesystemet og undervisning på videregående skole
• Ønske om å arbeide med utdanning for bærekraftig utvikling
• Evne til å arbeide selvstendig og strukturert
• Tilpasningsdyktig i møte med forskjellige samarbeidspartnere
• God skriftlig og muntlig fremstillingsevne
• Pågående eller avsluttet relevant utdanning (fortrinnsvis lærer, lektor eller PPU) er en fordel.
• Erfaring fra arbeid med barn, unge eller lærere er en fordel
• Engasjement for miljø- og utviklingsspørsmål
• Liker et varierende arbeidstempo

 
Vi tilbyr:

• 30 % stilling med fast lønn (brutto årslønn 110 400 kr) fra august 2020.
• Et variert, spennende og ungt arbeidsmiljø
• Muligheten til å knytte kontakter internasjonalt og nasjonalt
• Spennende og utfordrende arbeidsoppgaver
• Muligheten til å være med å forme et svært spennende prosjekt og en organisasjon i utvikling
• Arbeidssted på Miljøhuset i Oslo

Stillingen er fleksibel og er mulig å kombinere med studier. Noe kvelds- og helgearbeid må påregnes. En del reising vil forekomme. 

For mer informasjon kontakt Spire ved:
Leder Julie Rødje på e-post julie@spireorg.no eller telefon 413 04 335
Generalsekretær Mathias Berstad Malmgren på e-post mathias@spireorg.no eller telefon 480 33 207
Skriftlig søknad med CV sendes til post@spireorg.no innen 26. mai. Aktuelle kandidater innkalles til intervju i uke 22/23.

Onsdag 25. mars sendte 11 organisasjoner et felles innspill til Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet og utenriksdepartementet, der vi oppfordrer regjeringen til å komme med en framtidsrettet krisepakke. Kronopandemien stiller norsk økonomi i en krise. Redningen burde være å komme ut på andre siden styrket.
- Vi har nå en unik mulighet til å føre norsk økonomi i en bærekraftig retning. Vi ser tydelig hvor oljeavhengige vi er. Det er både skummelt for norsk økonomi, men enda farlige for klimaet og miljøet.
Norge burde bruke denne krisen til å innføre framtidsretta motkonjukturtiltak, som kan sette fart i en bærekraftig økonomi, sier Julie Rødje, nyvalgt leder i Spire.
Les hele innspillet under.

Framtidsretta motkonjunkturtiltak for natur og klima – innspill fra miljøorganisasjonene

Bakgrunn
Koronaepidemien stiller oss overfor en stor, global krise i økonomi, helse og samfunn. Krisen får store negative konsekvenser for enkeltmennesker og samfunnsfunksjoner. Vi har likevel en mulighet til å bruke krisen konstruktivt til å ta nye retningsvalg og omstille samfunnet i en mer miljøvennlig retning, og denne omstillingen må starte allerede med krisepakkene for norsk økonomi. Vi foreslår derfor ulike tiltak som tar samfunnet i denne retningen og som samtidig styrker sysselsetting og aktivitet i norsk økonomi. Flere av tiltakene kan med fordel utredes nærmere av Miljødirektoratet.
Innføring av motkonjunkturtiltak er en gylden anledning til å vri samfunnet i en mer bærekraftig retning. Kortsiktige krisetiltak som får negative konsekvenser for framtidige generasjoner må unngås. Krisetiltak må bidra til bærekraftig utvikling; økonomi, miljø og sosiale forhold. De direkte og indirekte konsekvensene må derfor vurderes nøye.

Aktuelle tiltak med begrunnelse
1. Satse på naturbaserte løsninger på klimakrisen
Kloden står overfor to store, langsiktige kriser som langt vil overgå virusutbruddet i vedvarende negativ effekt på velferd, økonomi og helse: klimakrisen og naturkrisen. Disse to krisene må løses samtidig, ikke ved at løsningen på den ene forverrer den andre. Både FNs Klimapanel og Naturpanel understreker at vi trenger intakte og robuste økosystemer for å stanse klimaendringene, og for å være bedre rustet til å møte klimaendringer som allerede er underveis. Vi må satse på de naturbaserte løsningene, løsninger som er vinn-vinn-vinn for klima, klimatilpasning og naturmangfold og for samfunnsutviklingen. Norge må gjennomføre
mer av de gode naturbaserte løsningene vi har og sette våre beste folk til å skape de nye løsningene på samfunnets utfordringer.

2. Redusere oljeavhengigheten
Lav oljepris vil gjøre at etterspørselen etter petroleumsrelatert arbeidskraft vil være lav, og det bør sprøytes midler inn i innovasjon og forskning som kan sysselsette de kloke petroleumshodene i annen virksomhet for å finne frem til og utvikle de gode miljøløsningene. Statens redningspakker for å holde liv i arbeidsplasser bør komme med krav om bærekraftig produksjon med gode systemer i hele verdikjeden for å fange opp og begrense miljøpåvirkninger. Verden skal bli et lavutslippssamfunn, og kompetanse på de gode løsningene for å oppnå dette vil bli etterspurt på det internasjonale markedet.

3. Unngå krisetiltak som er direkte skadelig for natur og klima
Selv om det åpenbart er svært kritisk for mange arbeidsplasser og en krevende mobilitetssituasjon, kan vi ikke akseptere krisetiltak som gjør direkte skade på natur og klima. Det er minst like viktig som tidligere å ta miljøhensyn, selv om situasjonen er vanskelig. Et eksempel på krisetiltak som ikke kan godtas er å gi lakseoppdrett tillatelse til å sette mer fisk enn det som er tillatt i merdene, samt fritak fra loven om å rapportere mengden lakselus. Slike tiltak vil kunne gjøre ubotelig skade på villaksbestandene, og oppdrettsnæringen må eventuelt heller støttes på andre måter.

4. Intensivere restaurering av natur
Norge er gjennom Biomangfoldkonvensjonen, Aichi-målene og vedtak på Stortinget forpliktet til å restaurere betydelige arealer med natur, men vi ligger langt bak. Dette kan gjelde grøftede myrer (som dermed har svekket evne til å binde og lagre karbon og dempe flom), ødelagte bekker og elver, gjengrodd kulturlandskap, flatehogd skog, veikanter med fremmede arter, gressørkener i parker og grøntanlegg og mye annet. Å ta tak i dette vil kreve innsats fra ingeniører og entreprenører og en variert maskinpark, og vil dermed gi ringvirkninger over i andre sektorer. Det beste med restaurering av natur er kanskje at det er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt; typisk i et forhold 10:1 sammenlignet med investeringen.

5. Styrke kommunenes miljøarbeid
Kommunene spiller en nøkkelrolle i arealforvaltningen i Norge og i målet om å stanse tapet av biologisk mangfold. Endring av landareal er den største trusselen mot biologisk mangfold. Mange kommuner har imidlertid svak kompetanse og kapasitet på naturforvaltning, og sliter derfor med å fylle den viktige rollen de har. Et ønske om sterkt kommunalt selvstyre fordrer sterk kommunal kompetanse og kapasitet. Dette er et godt tidspunkt for å styrke kommunal sektor med miljøkompetanse som blir mindre etterspurt i privat sektor. For eksempel kan ordningen “Klimasats” utvides til å være “Miljøsats”, der kommunene også kan søke midler til å utvikle kommunedelplaner for naturmangfold, utvikle arealregnskap, kartlegge natur i kommunen, restaurere natur og gjennomføre andre sentrale naturforvaltningstiltak.

6. Styrke tilskudd til miljøtiltak
Miljødirektoratet rår over flere tilskuddsordninger som er viktige for bedre naturforvaltning, som tilskudd til vannmiljøtiltak, trua arter og naturtyper, pollinerende insekter, fremmede arter m.m. Disse tiltakene gjennomføres av både kommuner og private aktører, og krever ofte innsats fra entreprenører. Ordningene er svært populære, og Miljødirektoratet mottar søknader om langt større beløp enn det som er tilgjengelig. Søknadsbehandlingene er i en
sluttfase i disse dager, og det vil være mulig for Miljødirektoratet raskt å dele ut mer midler som skaper aktivitet over hele landet dersom ordningene kan utvides.
For å ta vare på natur og samtidig få tilgang til elektrisk kraft som kan brukes til å fase ut fossil energibruk, står energieffektivisering sentralt. Enova har en viktig funksjon for at vi skal få realisert målet om å spare 10 TWh energi fra eksisterende bygningsmasse. Likevel er Enovas støtteordninger for energisparingstiltak blitt redusert. Vi mener det er viktig at Enova styrkes økonomisk for å kunne bidra til å utløse det store potensialet for frigjøring av elektrisitet i bygningsmassen. Dette går i hovedsak på å redusere varmetapet fra bygningskroppen, men også på utbygging av fjernvarme og lokale varmesentraler. Utover å styrke Enovas tilskuddsordninger er det viktig at avgiftssystemet brukes for å fremme effektiv energibruk. Økt elavgift eller økt påslag på nettariffen gjør det mer lønnsomt med energieffektiviseringstiltak og vil også kunne finansiere økte bevilgninger til Enova.

7. Utbedringer og satsning på framtidens transportløsninger
Kollektivtrafikken er avhengig av billettinntekter, og lider stort under krisetiltakene. Det er avgjørende å redde kollektivtrafikkaktørenes likviditet og gi kompensasjon for inntektsbortfallet. Vi vil også minne om at det er et generelt behov for betydelige investeringer i tiltak som legger til rette for at flere går, sykler og reiser kollektivt - og for å flytte godstransport fra vei til sjø og bane. Det trengs et løft i arbeidet med å ta igjen jernbanens vedlikeholdsetterslep og tilrettelegge for mer gods på bane, og vi trenger mer penger til utbygging av sykkelveier. Vi vil understreke at slike tiltak kan bygge opp om nødvendig grønn omstilling av samfunnet. Samtidig vil vi advare mot å bruke mer penger på utbygging av motorveier og annen infrastruktur som ødelegger natur og matjord og bidrar til økt vei- og flytrafikk og dermed undergraver flere miljømål.

8. Et mer bærekraftig og rettferdig landbruk
Virusutbruddets påvirkning på kronekurs, økonomi og handel viser at det er god risikohåndtering å øke selvforsyningsgraden i norsk landbruk. Anledningen bør nå benyttes til å styrke og omstille landbruket, vi må basere norsk produksjon av kjøtt og fisk på norske ressurser fremfor å gjøre oss avhengig av importerte fôrvarer – som også fører til skade på natur i andre land. Kjøttforbruket bør ned, men det artsrike kulturlandskapet bør brukes til beiting istedenfor å la det gro igjen, og det må satses på tiltak som øker karbonlageret i jorda. For å unngå et landbruk som bidrar til avskoging gjennom intensiv bruk av soya og andre innsatsfaktorer fra avskoget regnskog bør det etableres en støtteordning under Innovasjon Norge som stimulerer til, risikoavlaster og oppskalerer alternativ fôrproduksjon. Dette vil både kunne bidra til ny norsk verdiskapning og til å unngå tropisk avskoging fra landbruket. En langsiktig jordbrukspolitikk holder arealene i hevd istedenfor å ensidig premiere volum. Vi må sikre en overgang til et mer plantebasert jordbruk ved å gi grøntsektoren bedre rammevilkår og styrke subsidier til grønnsaker, matkorn, frukt og bær. Norsk jordbruk kan heller ikke gjøre seg avhengig av sosial dumping av internasjonal arbeidskraft.

9. Krisebistand til friluftslivsorganisasjonene
Mange friluftslivsorganisasjoner går inn i en krise fordi inntektsbringende aktiviteter og virksomheter blir avlyst og stengt ned. Organisasjonene er svært viktige for folks naturopplevelser, for å oppnå gode holdninger til natur og for mentale helse. Dessverre er de er lite robuste for så ekstreme hendelser som dette, men de vil raskt kunne være operative igjen når krisen er over hvis de bare overlever. Det må derfor sikres at krisepakken for kultur og idrett også bidrar til at disse virksomhetene klarer seg over kneika.
Internasjonale forhold
Dette er tidspunktet for internasjonal solidaritet og ikke tiden for å kutte i miljøbistand, som gir mottakerlandene muligheten til å ta tak i sine nasjonale miljøutfordringer. Andre land vil bli langt hardere rammet av pandemien enn Norge. Innenfor regnskogsbevaring spiller Norge en særlig viktig rolle, som må videreføres også i disse vanskelige tidene. Det er umulig å nå klimamålene uten å stanse tapet av tropisk regnskog. En sentral del av naturbaserte løsninger er også å utvikle et mer bærekraftig og klimatilpasset landbruk i utviklingsland som ivaretar naturressursgrunnlaget og det biologiske mangfoldet. Norge nye satsing på dette området må styrkes.
Det samme gjelder bevaring av kyst- og havområder globalt. Havet tar opp en tredjedel av verdens karbonutslipp, og intakte marine økosystemer verden over spiller en viktig rolle i kampen mot klimaendringene og konsekvensene av dem.
I møte med store kriser trengs umiddelbare tiltak, men vi kan ikke risikere at de lange linjene og hensynet til menneskerettigheter og miljø blir ofret til fordel for brannslukking. Derfor oppfordrer vi til å fortsette å la bærekraftsmål være førende, også i denne unntakstilstanden.

Vi ønsker lykke til med videre håndtering av krisen.
Vennlig hilsen
Christian Steel, generalsekretær Sabima
Silje Ask Lundberg, leder Naturvernforbundet
Therese Hugstmyr Woie, leder Natur og Ungdom
Karoline Andaur, generalsekretær WWF
Hege Skaarud, leder Spire
Are Shaw Waage, sjefsagent Miljøagentene
Frode Pleym, leder Greenpeace
Øyvind Eggen, generalsekretær Regnskogfondet
Jan Thomas Odegard, leder Utviklingsfondet
Anja Bakken Riise, leder Framtiden i våre hender
Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder Forum for Utvikling og Miljø

På grunn av Koronapandemien så vi oss nødt til å kutte sakslista til å kun inneholde de saker vi må få gjennom for å kunne drive organisasjonen videre. Vår intensjon er å avholde et ekstraordinært Stormøte på høsten når vi alle (forhåpentligvis) kan møtes igjen. Her skal alle saker tas opp, og vi vil gjøre viktige veivalg for Spire videre - sammen.

Likevel har vi i dag vedtatt midlertidig årsplan og budsjett. I tillegg har vi valgt nye tillitsvalgte, her inkludert leder. Ny leder i Spire er Julie Christina Rødje. 

Julie har en master i samfunnsgeografi fra UiO, med fordypning i miljø- og politisk geografi. Har vært nestleder i Spire i perioden 2019-2020, hvor hun har særlig jobbet med politiske saker. Var også kampanjeleder for Spires kampanje 2017/2018 - Kvinnekamp er klimakamp. Julie har ellers politisk og organisatorisk erfaring fra Natur og Ungdom, Operasjon Dagsverk og studentorganisasjoner.

- Det er egentlig litt vanskelig å formulere en setning om hva jeg tenker og føler nå i det hele tatt. Det har vært en veldig spennende prosess, hvor vi har vært flere som har ønsket å ta på oss ledervervet. Jeg er utrolig beæret over at Stormøte har gitt meg tilliten til å lede organisasjonen videre i det som nå er en vanskelig tid for oss alle. Jeg gleder meg til å ta fatt i oppgavene og den utrolig viktige jobben dette er, sier den nyvalgte lederen.

Med det er Hege Skarrud ferdig som leder i Spire, og takker for fire år i vårt sentrale ledd. 

- Det å være leder for Spire har vært en utrolig politisk, personlig og organisatorisk reise. Organisasjonen har vært midtpunktet i mitt liv over lengre tid, og jeg tror det skal være vanskelig å finne en bedre organisasjon å engasjere seg i i løpet av 20-åra enn denne, sier hun.

Avtroppende leder, Hege Skarrud, ser Spire i sammenheng med det som skjer rundt oss akkurat nå, og takker for seg i åpningstalen hun holdt for Stormøte 2020.

Her kan du lese hele talen:

Kjære alle sammen,
Velkommen til Stormøte 2020.

Møtet i år blir annerledes enn hva vi er vant til. Men verden i dag er også annerledes enn hva vi er vant til.

Til tross for at dette møtet er mindre og digitalt, og at vi skal møtes igjen til høsten, så er det vi gjør her i dag viktig. Det gir mandater til oss alle om hva vi skal gjøre i tiden fram til vi igjen kan møtes - i person.

Året vi nå legger bak oss var et år med flere rekorder. 2019 vil stå som et unikt år i kampen for miljøet. Rekordmange tok til gatene for mer handling i møte med klimakrisa - verden over.

Men dette var også et spesielt år for oss i Spire:
Spire fikk rekordmange nye medlemmer - og nådde ny medlemstopp
Vi satte rekord i størrelse på egenprodusert arrangement gjennom Klimapiknik
Vi hadde rekordmange som deltok på kampanjedagen til Verdens Beste Nyheter
Aldri har vi vært så synlige i media - med en økning på over 90 %
Og vi har aldri vært representert i så mange forum og grupper som det vi er i dag
Vi kan trygt si at Spire er en organisasjon i sterk vekst. Med en enda sterkere stemme.
Da vi så hauger med rapporter som kom til samme konklusjoner - hvordan vi organiserer samfunnene våre er ikke bærekraftig og økonomien spiller her en viktig rolle - var det viktig for oss å ta et tydelig standpunkt.

Spire er den miljøorganisasjonen som tør å ta et oppgjør med dagens økonomiske system. Som makter å si at dette ikke fungerer, og at vi trenger et veiskifte.

Vi vet at vi må tenke nytt, og at debatten ikke skal reduseres til kalde krigens skyttergraver. For tiden er overmoden for at miljøet og demokratiet skal stå i sentrum. 

Kampen vi kjemper mot det økonomiske systemet føles ofte som et ekstremt tilfelle av David og Goliat. Derfor blir jeg så uendelig stolt av at vi velger å stå i den.

Den starten vi nå har hatt på 2020 peiler ut en ny tid for oss alle. Som individer og samfunn. Den viser oss ikke bare hvor villige folk er til å bidra for å gjøre verden tryggere - så lenge vi har et klart mål og ledelse. Men også hvor skjørt samfunnet vårt er når vi har bygget det rundt en økonomisk modell som ikke overlever få dager uten at forbruket holdes oppe, på et nivå som vi allerede vet ikke er bærekraftig. 

Selv om den tiden vi nå er inne i kan styrke vonde følelser og tanker - som depresjon, angst og ensomhet - har vi også mulighet til å ta ut av den radikal endring. En sånn her krise åpner opp for omforming av samfunnet vårt.

Vi kan skape et samfunn hvor det ikke avles global ulikhet fordi urettferdige handelsavtaler skrives under på og skatteparadiser tas flittig i bruk.

Vi kan skape et samfunn hvor vi ikke lenger beslaglegger områder i andre land for å fø et lite bærekraftig landbruk her hjemme.

Vi kan skape et samfunn hvor folk har bestemmelsesrett over hvordan byer utvikles, hvor rett til et sted å bo ikke ligger i hendene på bolighaier, og hvor alle byer i verden har tilfredsstillende infrastruktur.

Vi kan skape et samfunn hvor våre tiltak for å kutte klimagassutslipp ikke går på kompromiss med menneskerettigheter i det globale sør, eller den globale naturen. Og hvor alle har mulighet til å tilpasse seg de klimaendringene vi allerede ser.

Når vi kommer ut av selvisolasjon og karantene, vitende om at det viktigste vi har er samholdet og vårt livsgrunnlag, og at disse må være grunnsteinene også i økonomien som skal bygges opp, kan vi skape et samfunn hvor vi lever mer med mindre. 

Jeg vil takke for muligheten og tilliten jeg har fått av organisasjonen. Å ha fått lov til å være leder for Spire de siste to årene har vært alt annet enn kjedelig. Jeg har fått reise rundt i Norge og verden for å snakke om matsikkerhet, økonomi, handelsavtaler, klima, miljø og urban utvikling. Over alt jeg har vært og representert Spire, har folk takket - oss - for å snakke så tydelig om de underliggende årsakene til hvorfor miljøproblemer og urettferdighet oppstår.

Spire er, om mulig, enda viktigere enn vi har vært før i den tida vi nå står i. Vi klarer å se sammenhengene mellom det som skjer med en global pandemi og de miljø- og utviklingsproblemene som eksisterte også før.

Jeg håper vi alle vil sammen i denne tida jobbe for å skape den bærekraftige og rettferdige verden vi vet er mulig. Og det arbeidet starter her på årets Stormøte.

For det er her vi legger rammer for hvordan Spire skal prioritere på veien videre. Det er her vi bestemmer hva vi mener er løsningen på problemene vi ser. Det er her vi velger hvem det er som skal lede oss videre i den viktige systemendringa vi nå er nødt til å se. Og det gjør vi sammen. 

Og med det ønsker jeg alle et godt, digitalt Stormøte 2020!