'I dag begås det alvorlige menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser i leverandørkjeden og produksjon av varer vi bruker hver dag. Drikkevann forrurenses, matjord bygges ned, barn og unge må jobbe under livsfarlige vilkår og fortjenesten når kun de på toppen. Dette må få en slutt. Derfor krever vi en menneskerettighetslov for næringslivet. Men for at den skal være reell må den være både streng og forpliktende. Vi er nødt til å sette mennesker og miljø foran økonomisk profitt', fastslår Julie Rødje, leder i Spire.

Det er heldigvis flere organisasjoner som arbeider for en slik lov her i Norge. Derfor møttes Spire, Changemaker, Amnesty International Norge og Lightup for å ta en prat om hvorfor det er et så sterkt behov for en slikt lov, men også hvordan vi må følge opp arbeidet med å både få loven på plass, men også sikre innholdet i lovet og at den kan ettergås i praksis.

Podcasten kan du høre her eller ved å søke opp 'ungt søkelys' i spotify.

De fire organisasjonen er alle med i koalisjonen ansvarlig næringsliv (KAN) som har følgende krav for en menneskerettighetslov for næringslivet:

• Forplikter norske bedrifter til å følge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) gjennom:

           - En offentlig tilgjengelig policy som beskriver hvordan ansvaret for menneskerettighetene håndteres.
           - Å gjennomføre aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter og miljø.
           - Å iverksette tiltak på bakgrunn av nevnte vurderinger.
           - Å ha prosedyrer for oppreisning.

• Forutsetter så stor grad av åpenhet som mulig om aktsomhetsvurderinger og tiltak.
• Inneholder hensiktsmessige sanksjonsmuligheter for å sikre etterlevelse.
• Forplikter norske myndigheter til å tilgjengeliggjøre ressurser for dette arbeidet.

​I dag startet Klimasøksmålet i Høyesterett. En rekke miljøorganisasjoner saksøker Staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf etter utdelingen av ti nye letelisenser under 23. konsesjonsrunde i 2016. Spire støtter søksmålet. Norsk olje koker kloden og Staten må stilles til ansvar. Det handler om vår egen og framtidige generasjoners rett til et levelig miljø - både her hjemme og internasjonalt. 

I anledning Klimasøksmålet ble det arrangert flere lysmarkeringer rundt om i landet 3.november. Leder i Spire, Julie Rødje, holdt appell under markeringen i Oslo. Her kan du lese hennes appell. 

Da Stortinget vedtok å dele ut nye letelisenser i Barentshavet sørøst var det et brudd på denne bestemmelsen. Nå viser det seg til og med at den kortsiktige profitten heller ikke var så reell. Men bevisene av skadene ved å ta opp ny olje, de har blitt forsterka. 
 
Dagens allerede utviklede olje, gass- og kullreserver gir oss godt over det dobbelte av utslipp enn hva som er mulig for å holde oss under 1,5 gradsgrensa. En grense Norge har forplikta seg til å skulle jobbe aktiv for å holde oss unna. Men, samtidig vedtar Norge å leite etter mer olje. I nye områder, enda mer sårbare og med uerstattelig natur og biologisk mangfold. Å ødelegge disse områdene vitner om en arroganse der internasjonale avtaler eller ødeleggelser ikke gjelder oss. 
 
I går var det ny varmerekord i Oslo. Og akkurat nå er jeg litt glad for at det ikke er like kaldt som det pleier å være en novemberkveld. Men summen av varme- og kulderekordene, rekorder i tørke, og i regn, de siste åra, gir meg likevel kald frysning. Samtidig er det en svært begrensa del av endringene vi faktisk merker. Og enda mindre enn hva som vil komme. De av oss som har bidratt mest til dagens miljøødeleggelser, og som har mest ressurser, må gjøre den største innsatsen. Å åpne nye oljefelt, som i Barentshavet, er stikk i strid med prinsippet om klimarettferdighet. Det er ansvarsfraskrivelse på høyt nivå. 
 
Over hele verden kjenner mennesker på klimaendringer, miljøødeleggelse og overbruk av naturressurser på kroppen. Det truer matsikkerheten og fører ytterligere enn dagens allerede 820 millioner mennesker inn i sult. Antall mennesker på flukt er spådd til å nå en milliard som følge av klimaendringene innen 2050. Videre kommer konflikt, fattigdom og utrygghet. Dette er norsk olje og vår politikk en del av. Vi har tjent oss rike på andres bekostning. Det må ta en slutt! 
 
Verden over har ulike miljøorganisasjoner tatt rettens vei for nye løsninger og for å endre miljøskadelig politikk. Verden over har miljøorganisasjoner vunnet sin sak! I både tingretten og lagmannsretten har dommerne vedkjent at § 112 gir oss rettigheter. Da må også noen kunne holdes til ansvar når den rettigheten brytes. I tillegg er det kun et fåtall av saker som blir akseptert av Høyesterett. Men det, det er ble vår sak. 
 
Og dette er vårt søksmål. Det er folkets søksmål. I dag står vi 200 mennesker i Oslo og viser vår støtte. Men vi er så mange flere. Det er lysmarkeringer over 50 steder i landet, i tillegg deltar folk hjemme hvor de tenner lys i stua, på balkongen eller på vidda. Og folk er med oss fra Svalbard i nord til Filippinene i Sør. 
 
Sammen sier vi et tydelig NEI til nye letelisenser. Vi sier nei til å ødelegge sårbar natur. Og vi sier nei til olje i Arktis. Derimot krever vi en politikk som setter hensyn til mennesker og miljø. Alle mennesker må sikres et trygt og levelig miljø i dag og i framtida. Kun da kan vi sikre gode liv. Vi sier JA til rettferdighet! 
 
I morgen begynner rettssaken. I morgen trer vi inn i Høyesterett i vår tids viktigste rettssak. Mens staten har støtte av klimarealistene, har vi støtte hos forskere og folket. Vi kan vinne, og vi kan endre norsk politikk. Vi har det norske folk i ryggen, vi har våre medborgere verden over i ryggen, og vi har framtidas generasjoner i ryggen. Vi er lei av å måtte mase, skrike, skrive innlegg og dele poster på sosiale medier. Men vi gir oss ikke, uansett! 
 
Kjære den norske stat, vi sees i retten. Vi har rett!

​

De siste ukene har Spire deltatt på flere høringer til Statsbudsjettet 2021. Spire stiller seg positive til at budsjettet viderefører målet om 1% til bistand, men vi vil likevel påpeke at dette i praksis er en nedgang i antall kroner. Videre er budsjettet nok et eksempel på hvordan regjeringa ikke tar klima- og naturkrisen på alvor, og heller legger opp til økte forskjeller mellom folk både her hjemme og i det globale Sør. Regjeringen skal våren 2021 legge fram en handlingsplan for bærekraftsmålene. Dette er svært viktig, og noe sivilsamfunnet og Spire har ønsket seg lenge. Det er helt avgjørende at det settes av økonomiske midler til å lage og følge opp denne handlingsplanen for å sikre en reell bærekraftig, rettferdig og samstemt oppfølging av Norges forpliktelser mot 2030.

"Regjeringa hevder årets budsjettforslag skal ta miljø på alvor. Realiteten i postene viser dessverre noe annet. Igjen blir både klima og natur nedprioritert, samtidig som forskjellene i makt og rikdom skal få fortsette å vokse. De ulike komitéene må ta innover seg hvor mye det haster å endre kurs, og ikke minst at vi er nødt til å føre en helhetlig politikk som drar Norge i en bærekraftig og rettferdig retning," sier leder Julie Rødje. 

Her kan du lese våre innspill til budsjettforslaget:

Innspill til næringskomiteen
Det må stilles strenge og forpliktende krav for å sikre at Norge ikke har eierskap i bedrifter som direkte eller indirekte bidrar til miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd. Dette innebærer blant annet at det må forhandles frem bærekraftskapitler i eksisterende og fremtidige handelsavtaler som skal være forpliktende på lik linje med øvrige kapitler. 

Videre må miljøvennlige landbruksmetoder prioriteres ytterligere fremover. I mars 2020 meldte regjeringa Norge inn i initiativet 4per1000. Dette var et sterkt signal om opptrapping av innsatsen for naturlig karbonfangst- og lagring som er både billigere, sikrere og har flere positive ringvirkninger enn industriell CCS. Statsbudsjettet må derfor legge opp til økonomiske midler for å følge opp dette videre. ¨

Les hele innspillet her.

Innspill til energi- og miljøkomiteen
Da Nasjonalbudsjettet ble lagt fram, og Sanner hevdet dette var tidenes klimabudsjett, var håpet stort. Endelig skulle Regjeringa lytte til de unges krav om klimarettferdighet. Dessverre ble det, igjen, kun fine formuleringer og lite handling eller økonomiske midler. Skal Norge følge sine egne forpliktelser i tråd med Parisavtalen, kan ikke dette være et budsjett vi kan leve med. Vi forventer at hensyn til klima og natur skjerpes, og at Norge tør å forlate tida som oljeavhengig. 

Les hele innspillet her.

Innspill til utenrikskomiteen
Som regjeringen selv påpeker i budsjettforslaget rammer Covid-19 skjevt og bidrar til å opprettholde og forsterke problemer knytter til global sult og fattigdom. Det er derfor viktig at bistandsprosenten på 1 % opprettholdes som et minimum, og at støtten til sivilt samfunn blir stående. Videre må regjeringa prioritere klimatilpasning, matsikkerhet, menneskerettigheter, likestilling og urban bistand, blant annet gjennom øremerkede midler. Vi ser på det som bekymringsverdig at flere av disse postene er flyttet til regionale bevilgninger, ettersom dette kan føre til at de tematiske prioriteringene blir mindre styrende.

Les hele innspillet her. 

Innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen
Spire ser positivt på tilskuddsordningen for boligsosiale tiltak. Vi mener likevel at det er behov for langt større innsats for alternative løsninger i boligmarkedet. Videre mener vi det må øremerkes midler i budsjettet til å tilrettelegge for og sikre bedre medvirkningsprosesser i arealutbygging. 

Les hele innspillet her.

Spire søker assistent i et honorert verv til undervisningsprosjektet vårt fra November 2020-Juni 2021! I prosjektvervet skal vedkommende, sammen med prosjektkoordinator, bidra inn til undervisningsprosjektet vårt hvor vi samarbeider med videregående skoler om utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). 

I forbindelse med vårt samarbeid med videregående skoler deltar vi i et nettverk i regi av Den Naturlige Skolesekken. Formålet med nettverket er å prøve ut prinsipper for samarbeid mellom eksterne aktører og skoler om utdanning for bærekraftig utvikling. Vi søker en person som sammen med prosjektkoordinator skal sikre en god oppfølging av Spire sine forpliktelser i samarbeidet med Den Naturlige Skolesekken. Dette innebærer møtevirksomhet med Den Naturlige Skolesekken og samarbeidsskolen, utvikling av undervisningsaktiviteter i samråd med samarbeidsskolen, samt forberedelse og deltakelse i forbindelse med skolebesøk. Vervet forutsetter god kjennskap til utdanning for bærekraftig utvikling, samt evne til å være tilpasningsdyktig i møte med ulike samarbeidspartnere.
 
Prosjektvervet innebærer, men er ikke begrenset til følgende arbeidsoppgaver

• Representant for Spire på nettverkssamlinger med Den Naturlige Skolesekken (Fire møter á 5-8 timer)
• Møtevirksomhet med Spires samarbeidsskole, inkludert for- og etterarbeid (To møter á 2-3 timer)
• Deltakelse på skolebesøk, samt for- og etterarbeid tilknyttet dette

 
Utover dette forventes det at man deltar aktivt på månedlige fagrådsmøter, samt bidrar inn til utvikling av undervisningsmaterialet i prosjektet.
 
Ønskede kvalifikasjoner

• Ønske om å arbeide med utdanning for bærekraftig utvikling
• Kjennskap til skolesystemet
• Engasjement for miljø- og utviklingsspørsmål
• Fordel med påbegynt eller avsluttet pedagogisk utdanning (lærer, lektor, PPU, eller lignende)
• Formidlingserfaring er en fordel
• Evne til å arbeide selvstendig og strukturert
• Tilpasningsdyktig i møte med forskjellige samarbeidspartnere

 
Vi tilbyr

• Varierte og spennende arbeidsoppgaver innenfor utdanning for bærekraftig utvikling
• Muligheten til å være med å forme et spennende og samfunnsrelevant prosjekt i utvikling
• Et hyggelig og ungt arbeidsmiljø
• Arbeidssted på Miljøhuset i Oslo
• Møter med samarbeidsskole, nettverkssamlinger og skolebesøk honoreres med 2000,- per arbeidsdag

 
Stillingen er mulig å kombinere med studier. Noe kveldsarbeid og reisevirksomhet må påregnes. Grunnet omfanget av møtevirksomhet i prosjektvervet er det forventet at vedkommende har anledning til å delta på satte møtedatoer:

• Møter i regi av Den Naturlige Skolesekken
  • 17. november 2020
  • 12. februar 2021
  • 27. april 2021
  • Juni 2021 (ikke fastsatt dato)
• Samarbeidsmøter med skoler
  • 2. november 2020 (2 timer)
  • Desember 2020/Januar 2021 (ikke fastsatt dato)
• Skolebesøk
  • Tilsvarende tre dager i månedsskifte Januar/Februar 2021
    
    

For mer informasjon, kontakt Spire ved:
Prosjektkoordinator Hilde Storhoug: hildestorhoug@spireorg.no eller
​Generalsekretær Erlend Olafsrud: erlend@spireorg.no 

Skriftlig søknad med CV sendes til hildestorhoug@spireorg.no innen 25. oktober.
​Aktuelle kandidater innkalles til intervju i løpet av uke 44. 

Om Spire
Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for å endre de strukturene i verden som fører til urettferdighet og negative konsekvenser for miljø og klima. Spires arbeid drives i stor grad av frivillige studenter og andre unge voksne som ønsker å gjøre en forskjell i verden. Vi arbeider politisk og med informasjonsspredning for å skape en forandring i verdenssamfunnet. Våre hovedtema er matsikkerhet, klima, handel og bærekraftig byutvikling.

Korona har satt en demper for mange lokale matfestivaler rundt om i landet. I følge Kulturrådet kvalifiseres ikke matfestivalene som kulturarrangement og havner derfor utenfor kulturstøtta fra regjeringa. Matfestivalene er en arena der bønder, kystfiskere og andre småskalaprodusenter kan selge sine produkter og by på det beste av norske råvarer. Videre legger matfestivalene til rette for å fremme den samfunnskritiske rollen våre matprodusenter har, samt styrke vårt forhold til mangfoldet av mat og råvarer i Norge. Ikke bare løfter dette fram kunnskap om norsk matproduksjon, matfestivalene er åpne for allmennheten og den økende etterspørselen etter norsk og lokalt viser til viktigheten av matfestivalene. I tillegg er dette en gylden mulighet til å sette bærekraftig økonomi på dagsorden, der en handler direkte med bonden, fikseren eller produsenten. De lokale matfestivalene er derfor uvurderlige platformer som løfter kultur, rettferdig handel og legger grunnlaget for et reelt matdemokrati. 

​På samme måte som at jordbruket ble utelatt fra krisepakkene, har det også sett mørkt ut for matfestivalene i Norge. Men det er ikke mangel i statskassa som setter en demper på støtten. Pengene i statskassa sitter løst og har bistått med 21 millioner kroner i kulturmidler til Oljemessa i Stavanger. Hvorfor får en kapitalsterk næring kulturstøtte fra regjeringa, mens matfestivalene blir tilsidesatt? Til tross for at kulturminister Raja anerkjenner at mat faktisk er kultur, faller matfestivalene utenfor støtteordningene for kulturarrangementer. Når slike kulturstøtter favoriserer et klimafiendtlig prosjekt framfor bærekraftig og rettferdig næringsutøvelse, er det tydelig at regjeringa har et snevert syn på kulturbegrepet. 

En skulle tro at en global lock-down ville lært politikerne litt og annet om selvforsyning, rettferdig handel, lokal forvaltning, produksjon av råvarer og matsikkerhet. Matprodusenter her til lands utfører hver eneste dag et livsviktig arbeid for å brødfø en hel befolkning. Matfestivalen er en arena for å løfte dette arbeidet og bygge kunnskap om norsk matproduksjon blant befolkningen. Politikerne burde sette pris på det som er lokalt og nært, bære stolthet over norske råvareprodusenter og støtte oppom aktører som viderefører dette. Ved å prioritere Oljemessa over matfestivalene gjør de det motsatte.  

Til tross for at landbruksnettverket i Høyre har jobbet tett med regjeringa for å finne en løsning for matfestivalene, er det noe systemisk galt når Oljemessa kommer foran lokale matfestivaler i prioriteringsrekka på kulturarrangementer. Spesielt er dette kritikkverdig når de lokale matfestivalene kun trenger en sjuendedel av det Oljemessa fikk for å kunne betale husleie, lønn og andre avgifter. En regjering som alltid setter kapitalsterke og klimafiendtlige næringer på en pidestall framfor små, lokale og sirkulære næringer, er ikke en regjering som tilrettelegger for kultur, bærekraft og rettferdighet. Regjeringas kulturforståelse trenger en omdreining, og de lokale matfestivalene må falle under støtteordninger for kulturarrangementer. Det er både god kultur-, landbruks-, havbruks- og næringspolitikk!

Skrevet av: Nestleder Marianna de Almeida Debelian

I helga avholdt Spire sitt ekstraordinære Stormøte (årsmøte). Her viste organisasjonen at verken koronapandemien, alvorlige miljøødeleggelser eller de økte forskjellene i verden setter en demper på ambisjoner eller vilje til å ta de store kampene framover! Derimot har behovet for en sterk organisasjon som ser sammenhengene, er tydelige i sitt budskap og ikke rett for å utfordre blitt enda viktigere. I Oslo samlet både frivillige fra lokallag, politiske utvalg, styret og enkeltmedlemmer seg, i tillegg til at flere deltok digitalt på møtet.

Ettersom ordinært Stormøte i mars ble kraftig nedskalert grunnet pandemien, ble flere større politiske og organisatoriske saker utsatt til høsten. Nå ble de derimot gått grundig gjennom, og Spire har rustet seg med både ny, oppdatert og forbedret politikk, planer og mål. Blant annet har organisasjonen for første gang fått et arbeidsprogram, og politisk plattform har nå blitt et nytt og oppdatert prinsipprogram. Saker som bærekraftig og rettferdig økonomi, sammenheng mellom klima og natur og viktigheten rettferdig maktfordeling mellom sentrum og periferi var blant sakene som ble særlig løftet.

Spire har også fått en ny strategi som gjelder fram til 2025. Strategien legger føringer for Spires prioriteringer og målsettinger for perioden. Organisasjonen har fått tre nye politiske hovedmålsettinger: 1.) En bærekraftig og rettferdig økonomi, 2.) Bærekraftige og rettferdige matsystem, og 3.) Rettferdig lokal og global maktfordeling. I tillegg legger strategien opp til fortsatt medlemsvekst, tydelig ekstern kommunikasjon,  opprettholde det høye kunnskapsnivået i organisasjonen, samt en styrket intern økonomi.

'Igjen viser Spire hvordan vi er nødt til å ta kampene for en rettferdig og bærekraftig verden. I dag øker forskjellene i makt og rikdom, samtidig klimaet- og naturen ødelegges.  Kortsiktig økonomisk profitt kan ikke få forrang over mennesker og miljø. Jeg er stolt over at Spire klarer å se dagens utfordringer helhetlig, og komme med konkrete, løsningsorienterte tilnærminger. I helga har vi igjen styrket oss som organisasjon, og med en solid strategi og gode diskusjoner, kan jeg love at Spire kommer til å være en tydelig stemme videre' sier leder i Spire, Julie Rødje.


Åpningstalen til leder kan du lese her:

Kjære Spire,

Det er utrolig fint å se så mange av dere, både fysisk og digitalt. Vi lever fortsatt med en unntakstilstand, og med litt for stor avstand mellom oss. Samtidig skal vi sikre at både dere hjemme og dere som er her fysisk får ny giv og motivasjon av denne helga.

For selv om det er mye korona, og det fort kan virke som pandemien skyggelegger alle andre hensyn, er vi og Spire enda viktigere enn tidligere. I en krisetid kan beslutninger tas fort og politikere kan møte mindre motstand enn ellers. Samtidig skal vi ikke måtte rangere ulike kriser, om det er korona, klima, natur eller ulikhet. Som det har blitt sagt så mange ganger, vi kan ikke løse en krise med en annen.

De siste månedene har vi sett hvordan Regjeringa gir ut krisepakker til oljeindustien, og Erna som påstår at dette er samstemt og god politikk ettersom det sikrer arbeidsplasser og økonomisk vekst. Helt uten å nevne klimahensyn eller vårt ansvar for urettferdige konsekvensene dette medbringer. Det har også blitt åpenbart hvor lite selvforsynt Norge er, og hvor dårlig det står til med store deler av norsk landbruk. Vi har også politiske parti som mener vi nå har, fått ytterligere argumenter, for å kutte bistandsbudsjettet - selv om det også koronakrisa bidrar til å forsterke skjevheten globalt.

Igjen og igjen ser vi hvordan kortsiktig økonomisk profitt overskrider alle andre hensyn. Og selv om bærekraftsmåla er på alles lepper og jakkekrager, viser realiteten av de færreste evner å føre en helhetlig politikk som setter mennesker og miljø i fokus.

Derfor er vi og Spire så sjukt viktige. Vi bidrar til å bygge bro mellom landbruket og miljøbevegelser, og finner de gode løsningene på et bærekraftig matsystem, både i Norge og verden. Vi jobber med å se hvordan byer må være både sosialt og miljømessig bærekraftige der alle blir inkludert, og minske polariseringen mellom by og land. Vi ser helheten av internasjonal handel, og at det ikke er multinasjonale selskaper eller andre med makt og rikdom som skal få diktere vår utvikling. Vi arbeider med den tette sammenhengen til natur og klima, og for å sikre at miljøpolitikken må være sosialt rettferdig. Teknologien alene ikke kan redde oss. Vi vet at dagens økonomiske system er nødt til å endres om vi skal oppnå en bærekraftig og rettferdig verden.

2019 var rekordåret til Spire - i medlemmer, medieoppmerksomhet, aktiviteter og gjennomslag. Vi ble heldigvis så sterke at en global lockdown og pandemi ikke får stoppet oss. Både jeg, og sikkert flere av dere, var ganske nervøse for hvordan det skulle gå da vi rett før Stormøte og midt i en kampanjeperiode, måtte stenge ned i mars. Nå vet jeg heldigvis at Spire er seg selv og sterk som få andre organisasjoner.

Utvalgene våre har blitt så store og sterke at det ikke er mulig å ta inn flere, vi må stenge påmeldinger i lang tid i forveien av arrangement fordi så mange vil delta, og vi ender med å samme debatt til nøyaktig samme tidspunkt på hver sin side av landet. Vi blir kontakta av stadig flere andre organisasjoner, politikere, forskningssentre, enkeltpersoner og institusjoner som vil ha samarbeid med oss, invitere oss til å prate eller komme med våre innspill. For vi vet hva vi snakker om, har kunnskap og troverdighet. Dere har bestått koronatesten med glans og sjonglert balansen mellom det digitale, det fysiske, personlige og politiske eksepsjonelt.

Jeg er sjukt beæret og ydmyk over å få arbeide sammen og for Spire hver dag. Og jeg er så sjukt stolt over dere. Det er dere som er ryggmargen til organisasjonen, som gjør oss synlige, sprer politikken vår, arrangere panelsamtaler, filmvisninger, tangkurs, skriver kronikker, drar i møter og driver oss framover.

Denne helga skal vi styrke oss enda mer! Ikke bare samles vi og på den måten også lader kruttene for videre arbeid. Vi skal også ruste oss med ny politikk, beslutninger og verktøy som vi tar med oss videre. Det er nå vi bestemmer hva vi mener er løsningene på problemene verden står foran. Dette gjør vi sammen, og sammen skal vi jobbe med å sette dette ut i livet og endre verden i riktig retning mot bærekraft og rettferdighet.

Med det - godt Ekstraordinært Stormøte. 

I en tid med miljøkrise, store sosioøkonomiske forskjeller, flyktningleire som brenner og strukturell rasisme, er det fort å føle at verden går til helvete. Fra vi våkner om morgenen, og selv gjennom natta, plinger mobilvarsler med negative nyheter om hva som skjer i verden. Dette kan skape sinne, tristhet eller apati. Disse følelsene kan igjen stanse framgang og handlekraft i samfunnet. Men i stedet for å bli demotivert av det negative, er vi nødt til å bruke disse følelsene til å kjempe for nye seire i kampen for en rettferdig og bærekraftig verden! For det nytter faktisk å kjempe for å skape endringer!

Nordmenn, i gjennomsnitt, tror utviklinga i verden ligger langt bak realiteten. Da er det kanskje ikke så rart når noen tror at utviklingspolitikk ikke hjelper. Heldigvis er virkeligheten mye mer optimistisk. De siste to årene har millioner av unge verden over streika for klima - vi ser en enorm folkebevegelse. Dette skaper politisk press for handling! Black lives matter-protestene vi har sett de siste månedene har skapt oppmerksomhet på et stort samfunnsproblem som har vært der hele tida. Handlekraft og bevissthet på det som skjer rundt oss kan og dermed bidra til å kreve endring.

​

Denne uka har Spire verveuke. Om du er usikker på hvorfor du burde bli medlem i Spire gir vi deg 5 gode grunner til å bruke en 50-lapp på å bli medlem! 


1. Spire jobber for å skape en rettferdig og bærekraftig verden. 
Vi setter oss ikke små mål i Spire, og vårt hovedmål som organisasjon er å påvirke verden i både rettferdig og bærekraftig retning. Vi ser miljø og sosial rettferdighet i sammenheng, og det ene kan ikke løses uten det andre. Klimaendringene rammer ulikt og urettferdig. Nasjoner som har bidratt minst til klimaendringene opplever de største endringene i klima, og har dårligst utgangspunkt for å tilpasse seg endringene. Rike nasjoner har tjent godt, både på utbytting av tidligere kolonier, og på enorme utslipp av klimagasser. Denne urettferdigheten mener Spire vi har ansvar for å rette opp i.

2. Systemisk endring og akutte tiltak for miljø og rettferdighet.
Skal vi stanse klimakrise trengs det store systemiske endringer. Norge, med resten av verden, må komme oss ut av oljealderen og inn i en sirkulær og bærekraftig tidsalder. Hele vårt økonomiske system er basert på uendelig vekst, og står i veien for bærekraft. Derfor jobber Spire med de store linjene og rammene for hvordan vi styrer verden.
Men det betyr ikke at vi ikke er opptatt av handling i dag! Det er mye som kan gjøres på kort sikt for å bedre både lokalmiljø og klimautslipp. Spire tilbyr med andre ord alt fra klesbyttemarked og fikse-workshops, til skoleringer og politisk påvirkningsarbeid på systemnivå. 

3. Norge har alle muligheter til å starte med seg selv. Vi maser til det skjer!
Dersom en argumenterer for at Norge burde stanse olje- og gassutvinning lenge før alt er tomt får en ofte som svar at “Norge bare er en liten del av verden, som ikke har noe å si”. Ikke bare er dette feil, all tid Norge kommer på fjerdeplass i karbonutslipp fra eksport av olje og gass. Men det er også en dårlig unnskyldning til å ikke gjøre noe. Som verdens rikeste land har vi alle muligheter til å vise at det er mulig å komme seg vekk fra en petroleumsbasert økonomi! 
​
4. Et bærekraftig jordbruk starter med å bruke de ressursene man har selv. 
Ødeleggende monokultur, matjord som bygges ned, beitedyr som lever av kraftfôr framfor gras, tunge maskiner, og store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler. Dette er retninger mer og mer av verdens jordbruk går i, også i Norge. Selv om dette gir mye mat i dag vil det ødelegge for matproduksjon i framtida. Spire jobber for en ny retning i jordbruket!
En retning som spiller på lag med naturen, baserer seg på ressursene som finnes lokalt, og som er et verktøy framfor en motspiller i klimakampen! 

5. Vi er grundige!
Det er viktig for Spire at vi vet hva vi snakker om.
​Opp gjennom Spires levetid har vi skrevet flere rapporter, om alt fra norsk import av soya fra Brasil, landtyveri i Tanzania og nå sist en rapport om ungdoms erfaringer med arbeidsledighet i Malawi. 

​
Bli med her!

Årets Verdens Beste Nyheter-kampanje er et eksperiment for å teste effekten av gode nyheter. I syv dager vil deltakere over hele landet motta positive nyheter om internasjonal utvikling som direktemelding. For å gjennomføre dette trenger vi ambassadører. Vil du bli med på laget? Meld deg på ved å fylle ut et skjema her.

Som ambassadør for årets digitale Verdens Beste Nyheter-kampanje vil du motta t-skjorte og en digital verktøykasse som gjør deg klar til å gjennomføre og spre informasjon om kampanjen i ditt nettverk og nærområde. Du kan selve velge i hvilken grad du ønsker å involvere deg – verktøykassen tilbyr ulike nivåer. Det kreves ingen spesifikk erfaring for å delta. 

HVORDAN FUNKER DET?

1. Du melder deg på ved å fylle ut dette skjemaet. Du kan også melde på flere, men husk at da blir du ansvarlig for å dele ut t-skjortene og informasjonen til de du melder deg på.
2. Du mottar t-skjorter og digital verktøykasse, og informasjon til hvordan du kan spre informasjon om kampanjen
3. Du/ dere bruker innhold fra den digitale verktøykassa og sprer informasjon om kampanjen
4. Du deltar på eksperimentet fra 17.september- 24.september.
5. Årets digitale kampanje gjennomføres i tråd med gjeldende smittevernregler, men vi oppfordrer hver enkelt deltaker til å også selv ha et bevisst forhold til smittevern.

Vi gleder oss til å ha deg med på laget!

Hvordan produsere bærekraftig?
Taredyrking har flere egenskaper som legger til rette for en bærekraftig blå industri. Det krever minimalt med landareal og ferskvann, og hverken sprøytemidler eller gjødsel tilføres. Makroalger tar opp nitrogen og fosfor som er naturlig tilgjengelig i vannsøylen. I tillegg binder makroalgene CO2, noe som ifølge Njåstad motvirker havforsuring. En av utfordringene tareindustrien har er tilstedeværelsen av mosdyr (“skadedyr” som vokser på tang og tare), som stopper tarehøstingen om våren. Raposo bekrefter at dette er en utfordring for næringen; “Vi planlegger innhøstingen med tanke på mosdyrene, siden vi ikke kan selge tare til mat med dyr voksende på.”. Mosdyrene dukker opp på våren, muligens som et resultat av vårsola og økte temperaturer. Økte havtemperaturer grunnet klimaendringer kan starte denne naturlige prosessen tidligere, og potensielt bli et fremtidig problem for industrien, sier Njåstad.

Hvilken effekt økt biomasse i form av makroalger kan ha på marine økosystemer, er noe Njåstad forsker på ved prosjektet Kelppro, ved NTNU. Hvis Norge skal begynne med storskala produksjon er det viktig med økt kunnskap om økosystempåvirkninger. Blant annet kan denne kunstige tareskogen - produksjonsanleggene - utgjøre nye habitat for arter som lever langs kysten, og fungere som matfat, gjemmested og oppvekstområde for småfisk og annen marin fauna.

Diogo Raposo forteller også at bransjen på eget initiativ har utviklet retningslinjer for å ta hensyn til tilpasninger og genetikk hos artene som naturlig vokser langs kysten. Som medlemmer av Norsk Taredyrkerforening følger de anbefalingene om å bruke mange morplanter funnet innenfor 100 km fra dyrkningsanlegget. Dette er et tiltak for å ta hensyn til de lokale tilpasningene som er lagret i makroalgenes genotyper. “Vi er også med på å utvikle retningslinjer for god praksis i andre europeiske land”, forteller han.

Tips til tang- og taresanking
For å komme i gang anbefaler de to å ta en rekognoseringstur i nærområdet, plukke med seg noen arter hjem og lese litt om dem. Fingertare er eksempelvis god til chips (!) og bør plukkes ved lavvann. Støvler, vadebukser eller badetøy kan være nødvendig for å nå noen arter. Det finnes mange gode ressurser på nett om man vil prøve å høste selv, for eksempel tingmedtang.no, som har en rekke tips, oppskrifter og informasjon om ulike arter tang og tare. Noen av disse er:
●      Velg et sted med god vanngjennomstrømning, og ikke i nærheten av utslipp og kai.
●      Tenk bærekraftig: La festet stå, og ikke sank alt av en art i et område.
●      Sank fra tang som vokser fast, ikke det som flyter i land.

Lyst til å lære mer?
Søndag 30. august arrangerer Spire Trondheim en tang og tare-workshop ved Ladekaia, i samarbeid med Elin og Diogo. Her blir det både teori og praksis rundt sanking og bruk av tang og tare – se Facebook for påmelding til arrangementet!
 
​
Tekst: 
Sandra Erima Bazil & Hanne Bjørnås Krogstie i Spire Trondheim

Sammen med seks andre organisasjoner har vi sendt inn et åpent brev til Stortingets finanskomité for dagens høring om ansettelsen av Nicolai Tangen som  toppsjef av Oljefondet. Tangen har drevet og eid forvaltningsselskapet AKO Capital LLP siden 2005 og med dette bygd opp en stor personlig formue. Hans personlige binder, mulige interessekonflikter og uttalelser rundt bruk av skatteparadis er noen av årsakene til hans manglende tillit i ny rolle. Norges representantskap sendte i april en rekke spørsmål om Tangens private økonomi og hvordan dette skal organiseres etter hans tiltredelse.

'Som et av verdens største statlige fond trenger vi en etisk håndtering av Oljefondet. Fondet tilhører det norske folk, og vi må derfor kunne ha tillit til at dette drives basert på demokratiske og etiske prinsipp. Vi trenger å føre fondet i en bærekraftig og solidarisk retning. Med Tangen ved roret er vi dessverre utrygge på fondets utvikling' sier leder i Spire, Julie Rødje. 

Tilsluttet brevet står:
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender
Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network Norge
Hege Skarrud, leder i Attac Norge
Julie Rødje, leder i Spire
Åsa Paaske Gulbrandsen, daglig leder i Latin-Amerikagruppene i Norge
Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder Forum for utvikling og miljø
Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker


Åpent brev om bekymringer knyttet til ansettelsen av daglig leder i NBIM
Undertegnede organisasjoner ønsker med dette brevet å uttrykke vår støtte til Representantskapet i Norges Banks vurderinger knyttet til ansettelsen av daglig leder i NBIM. I tillegg ønsker vi å belyse vårt syn på konsekvensene dette kan få for forvaltningen av og troverdigheten til fondet. Vi er også bekymret for hva prosessen gjør med tilliten til fondet, blant annet hos Norges befolkning. Vi håper at komitéen vil søke å få svar på disse bekymringene under den åpne høringen 10. august.

Statens Pensjonsfond Utland (SPU) og måten det administreres på har lenge vært en kilde til engasjement og stolthet for nordmenn. Politikerne har organisert SPU slik at det kommer folket til gode, sikrer åpenhet rundt investeringene og demokratisk kontroll. Dette, og dermed også vår tillit til SPU som en ansvarlig aktør, står nå på spill grunnet ansettelsen av Nicolai Tangen, og prosessen rundt ansettelsen.

Det er med stor bekymring vi har fulgt ansettelsesprosessen, avsløringene i pressen, og Norges Banks svar. Bekymringen økte ytterligere etter å ha lest brevet datert 11. juni fra Representantskapet i Norges Bank adressert til Hovedstyret i samme bank og er ikke blitt mindre etter de siste dagenes avsløring om at Norges Bank har endret sitt etiske regelverk som forbød interessekonflikter for lederen av Oljefondet.

Bruk av skatteparadiser
Vi merker oss at Representantskapet mener at full åpenhet om selskaper etablert i skatteparadis fortsatt er en gjenstående problemstilling og deler deres forventning om at Norges Banks forventningsdokument om skatt og åpenhet skal ligge til grunn for Tangens private økonomiske interesser. Sivilsamfunnet i Norge har lenge arbeidet mot bruken av skatteparadiser, og norske myndigheter har hatt en pådriverrolle internasjonalt for åpenhet. Utbredt bruk av skatteparadiser truer velstand og rettferdige konkurransevilkår, hindrer økonomisk utvikling og bidrar til å øke forskjeller. Ansettelsesavtalen er betinget av at trust-avtalen på Jersey oppløses, men det er fortsatt uklart om dette er mulig. Representantskapet bemerker at full åpenhet om selskaper etablert i skatteparadis er en gjenstående problemstilling. Tangen og Olsens uttalelser om bruk av skatteparadiser svekker Norges Banks troverdighet i kampen mot skatteparadiser og bryter med forventningsdokumentet om skatt og åpenhet.

Hvordan skal Norges Bank gjenreise troverdighet i arbeidet mot skatteparadiser, i tråd med norsk politikk og NBIMs eget forventningsdokument?

Uklare bindinger
Representantskapet konstaterer i sitt brev at det fortsatt gjenstår å etablere tilstrekkelige interne kontrolltiltak utover de eksisterende. Dette er bekymringsverdig. Vi vil også påpeke at Tangen selv på pressekonferansen i april, da det ble klart at Norges Bank ville innstille ham som leder for NBIM, sa at alle hans bånd til hans selskaper skulle brytes. Hverken han eller Norges Bank opplyste om at Tangen hadde satt som betingelse for å gå inn i åremålsstillingen, at han skulle kunne beholde dette eierskapet. Misvisende opplysninger fører offentligheten bak lyset, og vi opplever dette som et grovt tillitsbrudd.
Norges Bank flyttet tilsynelatende etiske grenser for å gi Tangen en løsning som lar ham beholde store eierandeler i AKO Capital og eliminere tvil om interessekonflikter.

Kan Stortinget og befolkningen forøvrig stole på at Norges Bank har eliminert alle kilder til reell interessekonflikt og annen usikkerhet vedrørende skillet mellom private interesser og arbeidet med SPU?

Tillit til forvaltningen av fondet
Med et enormt fond som forvaltes på vegne av hele befolkningen, kommer det et stort ansvar. Representantskapet skriver at tiltredelsen for en ny daglig leder bør skje på en måte som opprettholder høy tillit i befolkningen og blant internasjonale markedsaktører. Derfor forventer vi at en slik prosess og ansettelse er ryddig. Da det ikke har vært tilfellet, undergraver prosessen de etiske og demokratiske prinsippene som ligger til grunn, og som har gjort SPU til det fondet er i dag. Vi i sivilsamfunnet og befolkningen for øvrig er avhengige av å ha tillit til ledelsen i SPU og forvaltningen av fondet i sin helhet. Det er av avgjørende betydning at ansettelsen av fondets leder er i tråd med prinsippene som gjelder for forvaltningen, og at Norges Bank er bevisst det store ansvaret de har overfor de grunnleggende demokratiske prinsippene som ligger til grunn for hele forvaltningen av fondet. Det etterlatte inntrykk er at regler har blitt omgått eller endret i forbindelse med denne ansettelsen. Den tvilsomme ansettelsesavtalen gir uklare bindinger og trygger ikke tilliten.

Sentralbanklovens stadfesting av Norges Banks uavhengighet fra politisk styring gjelder ikke for forvaltningen av SPU. Tvert imot bygger forvaltningen av fondet på et eget mandat og oppdragsgiveren er derfor avhengig av å ha tillit til de som skjøtter ansvaret.

Hvordan skal Norges Bank kunne skape tillit til Tangens arbeid og rolleforståelse etter disse avsløringene?

De ulike problemene ved ansettelsen har blitt belyst av Representantskapet og i den offentlige debatten. De er isolert sett alvorlige nok til at ansettelsen må revurderes. Stortingets ansvar er ikke å vurdere disse enkeltdelene isolert, men å se på helheten av alle disse elementene opp mot forvaltningen av SPU og behovet for tillit i det norske folk. Vi setter stor pris på at det er innkalt til en åpen stortingshøring om ansettelsesprosessen 10. august og forventer at denne benyttes til å undersøke om det er mulig å gjenreise tilliten til Tangen. NBIM trenger en leder som kan sikre forvaltningen av det norske folks penger på en forsvarlig og god måte, som har bred tillit og troverdighet og som respekterer og inkorporerer de demokratiske og forvaltningsmessige prinsippene som ligger til grunn for fondets suksess.

Undertegnede organisasjoner vil på bakgrunn av dette be finanskomiteen benytte høringen til å få svar på de bekymringene vi har uttrykt og legge vurderingene fra Representantskapet til grunn.

Gjennom historien har vi aldri visst hvordan samfunnet skulle se ut fem, ti eller hundre år seinere. Det gjør vi heller ikke i dag. Men vi vet nok til å skjønne at vi er nødt til å endre kurs. Og det kjapt.

Over 820 millioner mennesker lever i dag i sult, og antall er spådd en kraftig økning. Klimaendringene og naturødeleggelser fører mennesker i fattigdom og en utrygg hverdag. Uten radikale grep vil jorda og hverdagen vår bli nesten ugjenkjennelig. Dagens utfordringer kan ikke frikobles fra økonomien. Og nei, økonomisk vekst er ikke miljøvennlig selv om man velger å legge til ordet ‘grønn’ foran.

På bakgrunn av dette skrev 75 norske profiler under et opprop for systemendring tidligere i sommer. Sammen krever vi at norske politikere tar ansvar og er med på debatten om hvordan vi kan skape et sosialt og økologisk bærekraftig samfunn. Et samfunn som er regenerativt, bygget på samhold, og hvor vi setter mennesker og miljø foran økonomisk profitt. Dessverre virker de flest så fastlåst sin egen ideologiske boble, at bare å ta debatten på alvor blir for abstrakt. Kristin Clement skrev i Aftenposten søndag at vi har to alternativ: markedsøkonomi eller planøkonomi. Heldigvis finnes det en rekke andre alternativer, selv om de ikke har fått tildelt like stor plass i økonomibøkene.

Ved å hente prinsipp og idèer fra en rekke økonomiske teorier kan vi skape politiske rammeverk som sikrer hensyn til naturen og menneskers velferd, både i dag og i framtida. Clement uttrykte en bekymring for demokratiets rolle i et nytt økonomisk system. Til det kan jeg berolige og si at vi ønsker oss mer demokrati - folkestyret. Det er nemlig vi, folket, som skal sitte med makta, ikke store multinasjonale selskaper som har høyest antall siffer på kontoen som drivkraft. Tilgjengelig saldo skal være et virkemiddel for å sikre en trygg og god hverdag, ikke et spill hvor det gjelder å vinne med høyest mulig score. Dagens markedsøkonomi bidrar dessverre ikke til en slik trygghet for mange av oss. Derimot skaper den og opprettholder skeivhetene. Samtidig er det så etablert at det nærmest anses som en naturlov. Heldigvis er ikke det tilfellet, noe som også betyr at det er mulig å endre. Da må vi gå til kjernen, til hvordan økonomiske og politiske system, internasjonale avtaler og maktbalanser er organisert.

En rekke land og byer har anerkjent at dagens utfordringer ikke kan løses med gamle og mindre kjære metoder. Amsterdam har valgt å innføre smultringmodellen som et rammeverk for hvordan vi kan føre en helhetlig politikk i riktig retning. Modellen ser de økologiske tålegrensene som ytterpunkter i sirkelen, mens sosial bærekraft er den indre sirkelen. Målet er å til enhver tid befinne seg innenfor ‘smultringen’ som er området hvor vi sikrer mennesker gode liv, uten å overskride jordas bæreevne. Et annet eksempel er Sverige som tidligere i sommer lanserte en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi med målet å være verdens første fossilfrie velferdsstat.

Både Clement og miljøminister Rotevatn (i Dagsnytt 18 den 26.juni), peker på at oppropet vårt ikke har en ferdig samfunnsmal. Det stemmer, men heller ingen før oss har hatt et veikart som har ført oss til Norge anno 2020. Likevel kan vi, ved å se til andre land om modeller som smultringøkonomien, skape et rammeverk vi kan støtte oss på. Vi er nemlig nødt til å tråkke opp ny sti. Med oss har vi kompasset mot verden vi ønsker oss. Men for at vi i det hele tatt kan starte turen må vi anerkjenne og bli enige om målet. Og det kan ikke markedsliberalismens evige jag etter profitt. 

Kortversjon av dette innlegget ble publisert i Aftenposten 23.07.20
Tekst: Julie Rødje, leder i Spire

Heidi Nordby Lunde skrev 17. juni i Dagsavisen at koronakroppen er et bevis på at global samhandel og markedsøkonomi fungerer. Uten å gå inn på Heidi Nordby Lundes pinlige objektivisering av kvinnekroppen for å poengtere at kapitalismen redder matforsyningen, er det noen fakta-feil som ikke kan stå uimotsagt. 

Først og fremst viser Lundes påstand om at den globale matforsyningen har bestått en krevende stresstest en manglende forståelse av pandemiens videre utvikling og sannsynlige effekter. At de største utfordringene for global matforsyning under pandemien har vært at Belgia har måttet spise litt mer pommes frittes, og at McDonalds har mistet 70% av sin omsetning, er en fjern beskrivelse av virkeligheten. Det er fremdeles alt for tidlig å spå hvordan restriksjoner på reise, hindring av arbeidsmigrasjon og en sannsynlig global resesjon vil påvirke global matforsyning. FNs organisasjon for ernæring og landbruk varsler at disse effektene av pandemien snart vil skape kritiske utfordringer for global matproduksjon, spesielt for verdens fattigste. Dette har likevel også store konsekvenser for norske butikkhyller. Selv om Lunde skulle ønske det var slik, baserer nemlig ikke vår selvforsyningsgrad seg på hva som hadde skjedd hvis nordmenn bare spiste fisk. 

Nordby Lunde fremhever proteksjonisme som den store fienden og peker på internasjonal handel som den store løsningen. Riktignok, fungerer ikke det internasjonale handelssystemet for alle, og siden 2001 har forhandlingene om mat i Verdens handelsorganisasjon stått fast. Konflikten går blant annet på markedstilgang og matsuverenitet. Om et land er avhengig av å beskytte egen produksjon mot dumping av billige varer, har landet rett til å igangsette tiltak som tollvern og subsidiering. Dette er tiltak som er livsviktige for lokal sysselsetting og fattigdomsreduksjon, og som selv Norge benytter seg av.

Reduseres muligheten for å igangsette slike tiltak, slik som de fleste rike land ønsker, står global matsikkerhet i fare. Økt proteksjonisme og tollbarrierer er plutselig ikke de største truslene vi står overfor, snarere tvert imot. Vi kan ikke belage oss på fulle butikkhyller neste gang en krise inntreffer. Å stole blindt på globale verdikjeder for egen matforsyning er et farlig valg. I tillegg til risikoen vi utsetter oss for med tanke på sårbarhet i forsyningskjedene, er det usolidarisk å belage oss på matvareimport fra land med dårligere arbeidsforhold, og dermed gjøre norsk matproduksjon avhengig av underbetalt arbeidskraft. Med vår sterke kjøpekraft risikerer vi også å utkonkurrere lokalbefolkningens egen selvforsyning. I stedet må lokale og regionale markeder styrkes, og internasjonal handel må fungere som et tillegg.

Økt internasjonal matvarehandel er også den største pådriveren for tap av natur og biologisk mangfold. Handelsavtalen mellom Mercosur- og EFTA-landene eksemplifiserer dette. Avtalen legger opp til økt import av produkter som mais, soyamel og storfekjøtt til Norge, produkter som er forbundet med avskoging i Amazonas. Økt etterspørsel vil føre til ytterligere tap av natur, stikk i strid med FNs naturpanels anbefalinger. Vi er nødt til å prioritere kortere verdikjeder og etisk produksjon for å sikre bærekraftig mat.

Økende sosial ulikhet og miljøkrise er dystre tegn på at dagens kapitalistiske handelssystem ikke fungerer. COVID-19 er også en vekker om hvor sårbar den globale matvarehandelen er. For å møte fremtidige kriser, og sørge for bærekraftige matsystemer globalt må vi slutte å klamre oss til dysfunksjonelle markedsverktøy, og i stedet redusere forbruk, sørge for en omfattende økonomisk omstilling, mer lokal produksjon og bedre fordeling. En radikal endring av hvordan vi forstår økonomi, samfunn og miljø er helt nødvendig for å få til dette.

Caroline Herlofson, Koordinator i Spires handelsutvalg og styremedlem i Attac
Ida Morén Strømsø, Student i miljø- og utviklingsstudier

​

Sammen med 75 kjente norske profiler og organisasjoner krever vi konkrete tiltak for systemendring!

'Dagens system har skapt både klimakrisa, miljøødeleggelser og økt de sosiale og økonomiske forskjellene. Da holder det ikke med symbolpolitikk innenfor et ødelagt system basert på stadig økonomisk vekst uten hensyn til mennesker og miljø. Skal vi oppnå gode liv for alle, må vi endre de grunnleggende premissene for debatten. Derfor krever vi at valget neste høst handler om å skape en bærekraftig økonomi og rettferdig fordeling!' sier leder i Spire, Julie Rødje


Les vårt opprop her:

Livsgrunnlaget er truet. Vi trenger et nytt økonomisk system som kan gi oss et godt liv uten å øke forbruket av energi og materielle ressurser. Arbeidet med de nødvendige endringene må begynne umiddelbart!

Forskningen er entydig, vi er i ferd med å undergrave vårt eksistensgrunnlag. Arter og viktige
naturområder utryddes i raskt tempo, fiskebestander overbeskattes, matjord ødelegges og
råstoffkilder tømmes. Samtidig hoper det seg opp avfallsstoffer og fremmedstoffer i naturen,
som plast i havet og drivhusgasser i atmosfæren.

Teknologien kan ikke redde oss. Resirkulering, energisparing og effektivisering er utmerket,
men hjelper ikke så lenge det totale forbruket av energi og råstoffer stiger sammen med en
økning av avfalls- og fremmedstoffer i naturen.

Mens vi bruker opp naturens bufferkapasitet, lever mange politikere i illusjonen om at alt kan
fortsette nesten som før. Vi skremmes av at dagens politikk kun dreier seg om å flikke på det
samme systemet som styrer oss mot stupet - løsninger som kun gjør at vi utsetter den
påkrevde kursendringen! Koronakrisen har imidlertid avdekket mange problematiske sider
ved vårt økonomiske system. Vi har nå en gyllen anledning til å velge en ny retning for
samfunnet, framfor å returnere til "normalen".

Det finnes fortsatt millioner av mennesker i verden som ikke får tilfredsstilt sine
grunnleggende behov. En rettferdig fordeling vil derfor innebære en betraktelig reduksjon i
vårt forbruk av energi og materielle ressurser. Vi mener at en slik reduksjon kan gi økt
livskvalitet. Nå er vi fanget i et system der selv de som “lykkes” ikke finner lykken. Barn og
unge, voksne og gamle lider alle under prestasjonspress, konkurranse og manglende
tilstedeværelse. En ny utviklingsmodell vil bli et frigjøringsprosjekt og en vei til et mer
meningsfullt liv.

Behovet for arbeidsplasser er det vanligste argumentet for fortsatt økonomisk vekst. Om det
er slik at økonomisk vekst undergraver miljøet, samtidig som folk er avhengig av denne
veksten for å ha jobber, er vi fanget i en destruktiv felle. Koronakrisen har eksponert denne
svakheten ved vårt økonomiske system til det fulle. I et samfunn vil det til enhver tid være
nok av nødvendige arbeidsoppgaver. Det vi trenger er et bedre system for å sørge for at alle
får dekket sine grunnleggende behov.

Vi kan ikke lenger basere oss på profittmaksimering som drivkraft i økonomien. Et nytt
system må drives av kunnskap, skaperglede og samarbeid. Det økonomiske systemet er skapt av mennesker, samfunnsstrukturene også. Derfor kan de forandres av oss.
Mange forskere og miljøaktivister har stilt krav om systemendring. Til nå har disse blitt ansett
som naive og virkelighetsfjerne utopister. Men det som virkelig er naivt er å fortsette som før.

Så la oss ta demokratiet i bruk til det det var ment for – å utforme et samfunn som vi, naturen og fremtiden kan leve med. En systemendring som utfordrer vekstparadigmet vil virke truende for mange av dagens rike og mektige. Endring er likevel nødvendig, og ikke minst mulig.

Vi som har signert dette oppropet krever at valget i 2021 må bli et valg med konkrete tiltak for systemendring! Å endre systemet er ikke lett, og ingen har alle svarene. Derfor er det nødvendig at alle politiske grupperinger, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre engasjerte myldrer i gang en idé-dugnad om hva som må gjøres. Media må oppdage og gi stort rom for denne prosessen. Systemendring krever både langtidsplanlegging, debatt og kompromisser - men nettopp derfor haster det med å komme i gang! Vi kan ikke ha enda et Stortingsvalg uten at disse temaene settes øverst på dagsorden.

Aksjonsgruppen bak dette initiativet:
Tone Smith, økologisk økonom
Arne Øgaard, lærer og redaktør
Ole-Jacob Christensen, småbruker og skribent
Stig Braathen, controller

Også undertegnet av:
Steinar Winther Christensen på vegne av Besteforeldrenes Klimaaksjon
Kjersti Hoff på vegne av Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Nina Ossavy på vegne av Concerned Artists Norway
Julie Rødje på vegne av Spire
Hege Skarrud på vegne av Attac Norge
– samt enkeltpersonene:
Carlo Aall, professor
Kathrine Aspaas, journalist/økonom
Rasmus E. Benestad, forsker
Tor A. Benjaminsen, professor
Anne Bregnballe, førsteamansuensis
Ingvild Burkey, forfatter
Werner Christie, tidligere helseminister
Sigvart Dagsland, sanger og musiker
Laila Riksaasen Dahl, biskop emeritus
Erik Dammann, forfatter
Anders Dunker, skribent
Inge Eidsvåg, forfatter og lektor
Rune Eraker, fotograf
Thomas Hylland Eriksen, professor
Freddy Fjellheim, forfatter
Einar Flaa, musiker
Kari Gåsvatn, journalist
Silje (Bendik) Halstensen, artist
Asgeir Helgestad, naturfotograf
Vigdis Hjorth, forfatter
Helge Hognestad, prest
Andrea Bræin Hovig, skuespiller
Ove Jakobsen, professor
Erland Kiøsterud, forfatter
Knut Kjeldstadli, professor emeritus
Hanne Kolstø, artist
Erling Krogh, professor
Andrew Kroglund, skribent
Roy Krøvel, professor
Gunnar Kvåle, professor emeritus
Marianne Leisner, landskapsarkitekt og gartner
Ketil Lund, høyesterettsdommer emeritus
Dag Jørund Lønning, professor og høyskolerektor
Sjur Miljeteig, musiker
Frederica Miller, arkitekt
Robert Mood, tidligere generalløytnant
Sidsel Mørck, forfatter
Iver B. Neumann, forsker og forskningsdirektør
Siri Nilsen, sanger og musiker
Gro Nylander, lege og forfatter
Kristine Næss, forfatter
Kjell Erik Killi Olsen, kunstmaler
Torgeir Rebolledo Pedersen, forfatter og dramatiker
Charlotte Qvale, artist
Jørgen Randers, professor emeritus
Ibrahima K.M. Saidy, imam
Astrid Sandvik, miljøaktivist
Cato Schiøtz, advokat
Wenche Frogn Sellæg, tidligere justisminister
Torild Skard, psykolog og tidligere stortingsrepresentant
Linn Stalsberg, skribent
Einar Stenseng, musiker
Erik Stenvik, veterinær og forfatter
Roger Strand, professor
Hanne Svarstad, professor
Wera Sæther, forfatter
Ane Dahl Torp, skuespiller
Andreas Utnem, musiker
Marthe Valle, artist
Arild Vatn, professor
Arne Johan Vetlesen, professor
Jan Erik Vold, lyriker
Finn Wagle, biskop emeritus
Fay Wildhagen, artist
Nina Witoszek, professor
Marte Wulff, artist

Klikk her for å redigere.

Onsdag 24.juni deltok Spire v/nestleder Nora May Engeseth på høring med andre ungdomsorganisasjoner om innspill til Klimaplan 2030. I løpet av året skal regjeringa legge frem en plan for å kutte klimagassutslipp frem mot 2030. 

"Frem mot 2030 må verden kutte drastisk i sine klimagassutslipp for å nå 1,5-gradersmålet. Dette krever en storstilt innsats. I et klimarettferdighetsperspektiv har Norge et historisk ansvar for utslipp, klimaendringer, tap av naturmangfold og miljøødeleggelser, og vi er derfor forpliktet til å gjennomføre store kutt på hjemmebane, samtidig som vi opprettholder klimafinansieringen. Kravene til Klimaplan 2030 er derfor skyhøye og regjeringas mål må være ambisiøse," sier nestleder Nora May Engeseth.

"Klimaplan 2030 må ta klimakrisa på alvor og gå i kjernen av Norges klimautfordringer- og ansvar! Samtidig må den anerkjenne kompleksiteten av dagens utfordringer og derfor inkludere også naturmangfold som i dag settes til side. Den helhetlige miljøpolitikken må også ha en sosial profil. I dag bidrar flere klimatiltak til å forsterke de sosioøkonomiske forskjellene. Fortsetter dette, vil vi få en økt polarisering. Det har vi ikke råd til" slår leder Julie Rødje fast.

Les vårt innspill som handler om viktigheten av en helhetlig og sosialt rettferdig klimapolitikk her. 
​

Spires innspill til Klimaplan 2030
Spire takker for muligheten til å komme med innspill til Klimaplan 2030. Våre innspill har et hovedfokus på samstemthet, sosial rettferdighet, bolig og bygg. 

I 2019 slapp Norge ut 50,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, det laveste på 27 år, men en minimal nedgang fra 1990-nivået på totalt 2,3%. Dette er for dårlig. For å nå klima- og bærekraftsmålene må vi kutte minst 55%. Med klimakrise, et ødeleggende press på jordas naturmangfold og livsgrunnlag, og økende global ulikhet, haster det med effektive tiltak og store utslippskutt som ivaretar både mennesker og miljø. For å fremme og sikre reell grønn omstilling må vi derfor gjennomføre reelle kutt i Norge og norsk sektor, også i ikke-kvotepliktig sektor, samtidig som vi gir minst 65 milliarder årlig i klimafinansiering.

Helhetlig klimapolitikk
Dagens multikrise må anerkjennes også i Klimaplan 2030, og vi er nødt til å føre en helhetlig og samstemt politikk. Klimaplan må derfor legge føringer på politikkområder utover det som tradisjonelt regnes som klimapolitikk, som prioritering om rettferdig fordeling, gjennomsiktighet i alle ledd av produksjon, og natur. En samstemt klimapolitikk anerkjenner sammenhengen mellom klimagassutslipp, miljøkrisa og mennesker. Glemmer vi dette, kan dagens klimatiltak bidra til å skape morgendagens miljøkrise eller øke polariseringen.

Spire krever derfor: 

• Det må stilles krav til produsenter og næringslivet om å oppfylle et minstekrav hvor miljømessige, sosiale og kulturelle hensyn tas for å kunne kalle noe bærekraftig. En slik standard må også inkludere eksterne kostnader. Dette vil i større grad også tilrettelegge for at konsekvensene av ulike klima- og miljøtiltak kan kommuniseres bedre ut til forbrukere.
• OECDs byggesteiner for samstemt utvikling må foreligge som krav i utformingen av Klimaplan 2030.
• Klimatiltak som kutter utslipp i Norge kan ikke basere seg på utslipp i utlandet, miljøskadelig mineralutvinning eller urettferdige arbeidsvilkår.
• Norge må, på alle nivå, stille strenge og helhetlige krav om reell bærekraft i all sin virke. For eksempel bør alle kommuner stille krav om gjennomsiktige verdikjeder for å avdekke eventuelle utfordringer, og sikre reelt bærekraftige produkter.

Sosialt rettferdig klimapolitikk
Dessverre ser vi at mange av klimatiltakene Norge gjennomfører rammer skjevt: de med lavest inntekt rammes relativt sett hardere enn de med høyere inntekt. Dette skjer når klimatiltakene legges på individnivå uten forståelse for eksisterende ulikheter i samfunnet og strukturene som opprettholder dem. Lavtlønnede kan ikke forventes å betale avgifter, kjøpe bærekraftig mat som er langt dyrere, velge de dyreste klærne og den dyreste energien fordi det er mer ”miljøvennlig”, mens den norske stat gir store skatteletter til de rikeste og refusjonsordninger til klimafiendtlig industri. Samtidig er det viktig å forstå at det er en vesentlig forskjell på urbane områder og distriktene. Man må ha en rettferdig by- og distriktspolitikk for å opprettholde sysselsettingen i distriktene. Det må derfor nøye veies hvem det er som betaler den høyeste prisen for tiltakene, om de er rettferdige, og hvor effektive de er.

Spire krever derfor:

• Et nasjonalt tak på kostnad for kollektivtransport og standardpris på region/langdistansereiser tilsvarende Vy minipris. Det burde også vurderes å innføre et nasjonalt kollektivkort, som gjelder all reise på alle tog og busser i hele Norge.
• Momsfritak på reparasjoner for å stimulere til gjenbruk fremfor overforbruk.
• Økt satsning på infrastruktur som er både klima- og miljøvennlig og mer inkluderende slikt som kollektivtransport, hurtigtog og sykkelveier.
• Progressive fremfor flate avgifter for å sikre en rettferdig klimapolitikk.
• Ulikhetene som både eksisterer før klimatiltak igangsettes og vil oppstå etter, må kartlegges fra politisk hold før de innføres.

Bolig og bygg
Bygg og anleggssektoren står for 15% av Norges klimagassutslipp, hvorav halvparten kommer fra produksjon av byggevarer. Omkring en fjerdedel av avfallet som genereres i Norge kommer fra bygning- og rivningsarbeid. Manglende gjenbruk av materialer og bygg fører til unødvendig bruk av råvarer som igjen har negative konsekvenser for både klima og miljø her hjemme og globalt. Klimaplan 2030 må derfor legge føringer for å sikre en bygg- og boligsektor basert på sirkulærøkonomiske prinsipper hvor natur, mennesker og miljø står i sentrum.

Spire krever derfor:

• Det skal være økonomisk fordelaktig å gjenbruke materialer og eksisterende bygg fremfor å bygge nytt for å sikre en fossil- og utslippsfri byggebransje.
• Det må stilles strenge miljøkrav som sikrer bygg og bolig for folk, hvor det sosiale og miljømessige står i sentrum.
• Det må gis støtte til utbygging av solcellepaneler i utviklingsprosjekter i land hvor dette er hensiktsmessig.
• Ettersom sement har både høyt vannbruk og høye utslipp knyttet til seg, bør vi i stor grad bytte ut bruk av sement med trevirke fra bærekraftig produksjon i byggebransjen. Det stilles krav til årlig økning (minimum 10% per år) i bruk av tre i offentlige bygg, både som konstruksjonsvirke og som fasademateriale.

Avslutningsvis vil vi også henvise til vårt innspill til LMD for tiltak i jordbruket. 

Med vennlig hilsen,
Nora May Engeseth
Nestleder i Spire

Sammen med vår partnerorganisasjon, Network for Youth Development, NfYD, lanserer vi rapporten 'Norwegian-Malawian Cooperation for Youth Employment'.

Den økende arbeidsledigheten globalt fører spesielt unge ut i en økonomisk krise som vil vare lenger enn covid-19 pandemien. Malawi, et land med en raskt voksende ung befolkning, møter store utfordringer med å sikre arbeidsplasser og muligheter for de unge.  Når unge blir ekskludert fra arbeidsmarkedet  blir dette et globalt hinder for bærekraftig utvikling. Norge er en av de viktigste bistandspartnerne til Malawi, og har derfor ansvar for å sikre samarbeid for en bærekraftig utvikling og legge til rette for arbeid for unge.

Rapporten er basert på spørreundersøkelser og intervjuer med ungdom i Malawi og belyser de utfordringene ungdom møter i søken etter arbeid. De største utfordringene er tilgang og kvalitet på utdanning og mangel av arbeidserfaring, samt har unge bønder og entreprenører begrenset tilgang til ressurser og marked. Dette må likevel sees i sammenheng med de mer underliggende strukturene som lav grad av likestilling, begrenset medvirkning for unge og urettferdige globale økonomiske strukturer.

I rapporten argumenterer vi for mer helhetlige satsinger og økt samarbeid mellom nasjonale, lokale og internasjonale aktører. Videre gir rapporten anbefalinger til  den Malawiske og Norske regjeringa med konkrete tiltak for å sikre arbeidsmuligheter for unge i Malawi. Det nytter ikke med symtomlindrende tiltak i et allerede urettferdig system, vi er nødt til å tenke nytt og helhetlig om utviklingspolitikk.

Les rapporten her

Mandag 15.juni deltok Spire v/nestleder Marianna Debelian på høring om jordbruk til Klimaplan 2030. 

I løpet av året skal regjeringa legge fram en plan for å kutte klimagassutslipp med 45% innen 2030. Vi mener dette er en for lav ambisjon, og at Norge må kutte minst 55% innen 2030 i forhold til 1990-nivået. 

'Norges historiske ansvar for klimaendringene og miljøødeleggelser gjennom petroleumsnæringa og et skyhøyt forbruk gjør at vi er nødt til å både gjennomføre drastiske kutt her hjemme, i tillegg til å bidra med klimafinansiering ute. Da er vi nødt til å ta i bruk alle muligheter til å kutte utslipp. I jordbruket finnes det løsninger som i tillegg har en rekke andre positive konsekvenser, som å bidra til økt naturmangfold og klimatilpasning, derfor er dette særlig viktig' sier leder i Spire Julie Rødje.

'Ved å lagre karbon i jorda fanger vi CO2 fra atmosfæren, samtidig som jord med høyt karboninnhold er en sunnere jord med økt liv som skaper bedre avlinger og er mer motstandsdyktig mot klimaendringene. Etter Spires kampanje i fjor, valgte regjeringa å melde Norge inn i det internasjonale initiativet 4 per 1000. Det er nå på tide dette følges opp med konkrete tiltak' sier nestleder Marianna Debelian. 

Les vårt innspill som handler om viktigheten av å lagre karbon i jord her:


Innspill om jordbruk til klimaplan 2030
Spire takker for muligheten til å komme med innspill om jordbruk til klimaplan 2030. Våre innspill har et hovedfokus på karbonlagring i jord som et tiltak for klimatilpasning i landbruket. Implementering av karbonbinding i jord og bruk av regenerativt landbruk er viktige virkemidler i miljøkampen, både nasjonalt og internasjonalt. 
​
Karbonlagring i jorda er et tiltak som står i samsvar med et ønske om å redusere utslipp, og skape et mer robust landbruk i møte med klimaendringene. Ikke bare bidrar dette til å fange opp CO2 fra atmosfæren, økt karbon i jorda er også et tiltak som bidrar til klimatilpasning, sunnere jord og gode avlinger. Økt avling pr. arealenhet gjør at en større mengde røtter og planterester bindes som organisk karbon i jordsmonnet. En sunn jord med mye liv, gir godt vekstgrunnlag for plantene. Dette kan derfor være et viktig virkemiddel for å øke selvforsyningsgraden vår. Dessuten legger en sunnere jord til rette for en solidarisk matpolitikk der en tar i bruk norske arealer og ressurser, framfor å beslaglegge landarealer internasjonalt. Dette legger et grunnlag for matsikkerhet og matsuverenitet både her hjemme og internasjonalt. 


Videre er lagring av karbon i jorda et tiltak som skjer på naturens premisser, fordi dette nettopp er en naturlig prosess som skjer gjennom fotosyntesen og variert plantekultur. Vi må bort fra sprøytemiddel, monokulturelle landbruk, og få inn mer fangvekster og økt beite for å optimalisere lagring av karbon. Jordbruket må leve på og av norsk jord og mark. Bruken av importert kraftfôr må reduseres, mens de enorme beiteressursene vi har i Norge må tas i bruk, før det gror igjen. I følge Nibio er det også mange muligheter med dyrking av fangvekster i korn. Forsøk fra andre land viser at fangvekster kan være et tiltak for å kompensere for utslippene fra jordbruket ved å øke karbonbindingen i jorda. Dette er tiltak som ikke legger press på naturen, men som heller blir en del av karbonsyklusen. Dette gjør at vi kan sikre matproduksjonen vår også i et endret klima. 


Et jordbruk som er bedre rustet i møte med klimaendringene og som tar vare på biologisk mangfold er også et jordbruk som gir økt matsikkerhet. Mye peker på vinn-vinn situasjonen som ligger i å skalere opp innsatsen på karbonlagring i jordbruket. Norge har meldt seg inn i det internasjonale initiativet 4-per-1000, og det er nå på tide at det å rette fokus mot hvordan CCS tiltak kan implementeres på gårdsnivå.


Spire mener at det bør satses mer på karbonlagring i jord gjennom fire tiltak: 
​

1. Regionale miljøprogram sine tiltak skal få tilskudd uavhengig av erosjonsklasse. Disse tilskuddene bør få økt sats, og åpnes for å støtte tiltak som gir karbonbinding i jord. Det må derfor være mulig å søke midler i disse regionale miljøprogrammene til å innføre tiltak som regenerer matjorda gjennom økt karbonbinding i jord.
   
   
2. Støtte til kommuner for anskaffelse av pyrolyseovner. Biokull av organisk materiale er et godt og enkelt verktøy for å hjelpe med balansen mellom overskuddet av CO2 i atmosfæren og underskuddet av karbon i matjorda. Biokull kan lages av avfall og erstatte torv og kunstgjødsel i jordbruket, lagre karbon og gi bedre avlinger. For at det skal skje i stor skala, må bønder ha tilgang på biokull fra pyrolyseovner på kommunalt nivå.
   
   
3. Innføre et karbon-kreditt system som premierer lagring av karbon i jord etter modell fra Kaindorf i Østerrike. Dette eksempelet viser mulighetene for å øke mengden jordkarbon ved å tilføre store mengder kompost. Det bør derfor innføres tiltak på at det er lønnsomt og mulig at bønder i Norge bruker egen andel kompost av organisk materiale på egen gård.
   
   
4. Økt skolering på hvorfor og hvordan økt karbonlagring kan innføres på gårdsnivå. Klimakur 2030 viser til manglende kunnskap blant bønder som en av hovedårsakene til hvorfor vi ikke har skalert opp implementering av karbonlagring i jord. Det er derfor viktig at det sikres et skoleringsprogram for bønder på dette over en lengre periode. Dette bør innføres både på nasjonalt, regionalt, kommunalt og faglag-nivå. ​

Vennlig hilsen,
Julie Rødje
Leder i Spire 

1. Spire jobber for å skape en rettferdig og bærekraftig verden. 
Vi setter oss ikke små mål i Spire, og vårt hovedmål som organisasjon er å påvirke verden i både rettferdig og bærekraftig retning. Vi ser miljø og sosial rettferdighet i sammenheng, og det ene kan ikke løses uten det andre. Klimaendringene rammer ulikt og urettferdig. Nasjoner som har bidratt minst til klimaendringene opplever de største endringene i klima, og har dårligst utgangspunkt for å tilpasse seg endringene. Rike nasjoner har tjent godt, både på utbytting av tidligere kolonier, og på enorme utslipp av klimagasser. Denne urettferdigheten mener Spire vi har ansvar for å rette opp i.

2. Systemisk endring og akutte tiltak for miljø og rettferdighet.
Skal vi stanse klimakrise trengs det store systemiske endringer. Norge, med resten av verden, må komme oss ut av oljealderen og inn i en sirkulær og bærekraftig tidsalder. Hele vårt økonomiske system er basert på uendelig vekst, og står i veien for bærekraft. Derfor jobber Spire med de store linjene og rammene for hvordan vi styrer verden.
Men det betyr ikke at vi ikke er opptatt av handling i dag! Det er mye som kan gjøres på kort sikt for å bedre både lokalmiljø og klimautslipp. Spire tilbyr med andre ord alt fra klesbyttemarked og fikse-workshops, til skoleringer og politisk påvirkningsarbeid på systemnivå. 

3. Norge har alle muligheter til å starte med seg selv. Vi maser til det skjer!
Dersom en argumenterer for at Norge burde stanse olje- og gassutvinning lenge før alt er tomt får en ofte som svar at “Norge bare er en liten del av verden, som ikke har noe å si”. Ikke bare er dette feil, all tid Norge kommer på fjerdeplass i karbonutslipp fra eksport av olje og gass. Men det er også en dårlig unnskyldning til å ikke gjøre noe. Som verdens rikeste land har vi alle muligheter til å vise at det er mulig å komme seg vekk fra en petroleumsbasert økonomi! 
​
4. Et bærekraftig jordbruk starter med å bruke de ressursene man har selv. 
Ødeleggende monokultur, matjord som bygges ned, beitedyr som lever av kraftfôr framfor gras, tunge maskiner, og store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler. Dette er retninger mer og mer av verdens jordbruk går i, også i Norge. Selv om dette gir mye mat i dag vil det ødelegge for matproduksjon i framtida. Spire jobber for en ny retning i jordbruket!
En retning som spiller på lag med naturen, baserer seg på ressursene som finnes lokalt, og som er et verktøy framfor en motspiller i klimakampen! 

5. Vi er grundige!
Det er viktig for Spire at vi vet hva vi snakker om.
​Opp gjennom Spires levetid har vi skrevet flere rapporter, om alt fra norsk import av soya fra Brasil, landtyveri i Tanzania og nå sist en rapport om ungdoms erfaringer med arbeidsledighet i Malawi. Sistnevnte rapport lanseres 26. juni!


​