Klimatoppmøtet COP 28 nærmer seg, og det er viktigere enn noen gang at dette ikke blir en hvilepute, men fører til faktisk handling. Vi kan ikke la toppmøtet forbli en arena for feige, falske og fossile klimatiltak. Vi trenger ekte klimahandling og klimarettferdighet nå! Bli med Spire på kampanjedagen mandag 20. november! Sammen sier vi tydelig ifra at Norge må ta sin del av ansvaret for å få til et solidarisk og bærekraftig klimatoppmøte. Den store klimamarkeringen 20. november På mandag arrangerer den norske miljøbevegelsen store klimamarkeringer over hele landet. Det blir markeringer i Oslo, Bergen og Trondheim . Ta med deg en venn eller ti og bli med! Kveldsarrangementer Etter den store markeringen i Oslo, arrangerer Spire og flere andre ungdomsorganisasjoner debatt og filmvisning på Vega Scene. med tema: “Hvilke tiltak må Norge gjøre for å unngå feig, falsk og fossil klimapolitikk?” Det blir blant annet panelsamtale, danseopptreden og filmvisning. Dørene åpner på Vega Scene kl.19:30. Arrangementet er åpent for alle. Her finner du mer informasjon. I Trondheim starter markeringen på Torget med plakater og lys. Deretter blir det marsj gjennom gatene og samling på Stammen Café for filmvisning, appeller og musikk. Her finner du mer informasjon. Debatt og filmvisning på Vega Scene
Etter den store markeringen i Oslo, arrangerer Spire og flere andre ungdomsorganisasjoner debatt og filmvisning på Vega Scene. med tema: “Hvilke tiltak må Norge gjøre for å unngå feig, falsk og fossil klimapolitikk?” Her kan du lære mer om hvilke klimatiltak vi trenger for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, og hvorfor Norges feige, falske, fossile klimatiltak forverrer klimakrisa og global ulikhet. Det blir blant annet panelsamtale, danseopptreden og filmvisning. Dørene åpner på Vega Scene kl.19:30. Arrangementet er åpent for alle. Her finner du mer informasjon. Bli med som frivillig! Det skjer en rekke ulike aktiviteter gjennom dagen, og vi setter pris på all hjelp vi kan få. Vi starter dagen med en morgenaksjon i Oslo. For å mobilisere til den store markeringen foran Stortinget og informere om Norges feige, falske og fossile klimapolitikk, står vi på stand i hele Oslo og deler ut kaffe og brosjyrer. Om du vil være med og hjelpe i løpet av dagen, kan du melde din interesse i skjemaet her. Vi sees 20. november! I Roma, mellom historiske ruiner og brede veier, ligger FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Her arrangeres Komiteen for global matsikkerhet sitt årlige møte (CFS 51). Stater og aktører fra hele verden møtes for å diskutere hvordan man skal sikre retten til mat til verdens befolkning. I en verden der konflikt og polarisering tar mer og mer plass, kan mat bli brukt til å splitte, men også til å forene.
Nøkkelen er å fortsette å ha fokus på rettferdige og bærekraftige matsystemer. Mat kan forsterke eksisterende ulikheter. For for mange marginaliserte befolkningsgrupper er matsikkerhet og trygghet en daglig utfordring. Med god politisk styring, kan man sørge for at framtidas matsystemer blir både rettferdige og bærekraftige. Under årets CFS, fra 23. til 27. oktober godkjente man retningslinjer for likestilling og kvinners og jenters myndiggjøring innen matsikkerhet og ernæring, styrke innsamling og bruk av data for å realisere retten til mat, og en arbeidsplan for de neste fire årene. Hva bør CFS være? I år har CFS delt oppmerksomheten med andre FN-baserte initiativer som også handler om mat. FNs Food System Summit, World Food Forum og World Food Prize ble arrangert rundt samme dato og har tatt viktig oppmerksomhet fra CFS. Disse forumene blir i større grad styrt av næringslivet og deres interesser. Derfor er det enda viktigere med et sterkt sivilsamfunn i debatten om mat, matsystemer og retten til mat og ernæring. World Food Forum hadde i år «Agrifood systems transformation accelerates climate action» som hovedtema. Der ble ny innovasjon og teknologi diskutert og fremmet som løsninger på problemene i matsystemet. Flere peker på at Afrika har blitt det nye interesseområdet for investeringer og innovasjon. Kontinentet er rikt på naturressurser og jordbruk, men hva skjer med lokalbefolkningens rett til mat og matsuverenitet når interessene i regionen hoper seg opp? CFS derimot er en arena hvor stater, med sivilsamfunn og privat sektor, kommer sammen for å finne løsninger og politikk for mer rettferdige og bærekraftige matsystemer. Flere land tar til orde for at CFS baseres på menneskerettigheter og inkluderer både sivilsamfunnet og privat sektor. Sterkere sivilsamfunn Matsystemet trenger stemmer som jobber for agroøkologiske prinsipper, menneskerettigheter, interseksjonalitet, inkludering og en rettferdig endring av matsystemet. Her er sivilsamfunnet essensielt. Private selskaper bruker mye tid, penger og energi på å påvirke prosesser i FN. I en verden der sivilsamfunnet får mindre og mindre spillerom, er det essensielt at land som Norge drar lasset med et sterkt og inkludert sivilsamfunn, som får lov til å være kritiske. Sivilsamfunn verden over kjemper for retten til mat og matsuverenitet, noe som er særlig viktig for sårbare grupper. En viktig faktor er retten til land. I en verden med knappe ressurser blir denne retten stadig utfordret av blant annet nedbygging, arealbruksendring til mer effektiv, industriell monokultur, i tillegg til økt sårbarhet for tørke og ekstremvær. Uten sivilsamfunnet blir ikke endringen for et bedre matsystem bærekraftig eller demokratisk.
Norske bønder frykter nå den verste tørkesommeren siden 2018. Samtidig som de har ventet på regnet, har jordbruk vært et viktig tema under klimaforhandlingene i Bonn. Matsikkerhet og matsuverenitet står på spill når det er storselskapene, og ikke bøndene, som setter agendaen for klimahandling. 5.-15. juni pågikk klimaforhandlingene i den tyske byen Bonn. Mellomforhandlingene var et slags forberedelsesmøte før klimatoppmøtet COP28 i Dubai nå i desember. Forhandlere fra alle verdens land samlet seg for å diskutere hva som skal stå på agendaen om noen få måneder. Et av temaene det ble forhandlet om var jordbruk og matsikkerhet. Der jordbruk tidligere har vært et ikke-tema, er det nå enighet om at vi ikke kan diskutere klima uten å også snakke om mat og matproduksjon. På klimaforhandlingene legges det derfor føringer for utslippskutt og klimatilpasning i jordbruket for å nå de globale utslippsmålene og for å sikre matproduksjon i en verden med stadig mer ekstremvær. Det som bestemmes i Dubai vil derfor få konsekvenser for norsk jordbruk. Hvem definerer “bærekraftig landbruk”? Det store spørsmålet er hvordan landbruket kan tilpasse seg og bli bærekraftig slik at vi kan produsere nok mat til verdens befolkning - uten å forsterke klimakrisen ytterligere. Forslaget som lå på forhandlingsbordet i starten av mellomforhandlingene, var et forslag som ville fått store konsekvenser for verdens småbønder og småskala matprodusenter. Utgangspunktet for forslaget var umiskjennelig påvirket av agroselskapene. I løpet av forhandlingene ble “bærekraftig landbruk” forsøkt omdefinert til å inkludere nyvinninger som kunstig intelligens, bioteknologi, presisjonsjordbruk og klimasmart landbruk. Men hva ligger i disse begrepene - og hvem vinner på inkluderingen av disse? Både presisjonslandbruk og kunstig intelligens (KI) innebærer bruk av teknologi blant annet for å kalibrere gjødselmengde og tid for gjødsling. Landbruket skal bli smartere, mer effektivt og redusere arbeidsbyrden. Dessverre skyves kostnadene for bønder og for miljø under teppet. Storselskapene som står bak disse løsningene jobber for å sikre fortsatt avhengighet av kunstgjødsel, en viktig kilde til klimagassutslipp, selv når prisstigningen på kunstgjødsel har bidratt til redusert matsikkerhet. I tillegg vil dette føre til at de samme storselskapene kan bevege seg inn i salg av teknologi der de får tilgang på data. Det som på papiret høres smart ut: mer effektiv bruk av gjødsel, får da en svært bitter bismak. Ukritisk bruk av KI og bioteknologi, uten å ta høyde for de sosioøkonomiske aspektene i jordbruket, kan få skjebnesvangre konsekvenser for lokal matsuverenitet og for småbønder - stikk i strid med regjeringens utviklingsstrategi mot sult. Teknologiutvikling i landbruket må skje på bønder sine premisser, ikke for at storselskapene skal kunne diversifisere sine inntektsgrunnlag. Klimasmart landbruk er noe mange land satser storstilt på. Det som i utgangspunktet høres flott ut, er dessverre intet mer enn et luftslott: Det finnes nemlig ingen klar definisjon eller minimumskrav for hva “klimasmart” betyr. Når innholdet i begrepet er uklart, sier det seg selv at dette ikke kan være løsningen vi trenger til å løse sult- og klimaproblematikken. Fellesnevneren for disse begrepene er at storselskaper bruker disse til å fremme profittmaksimerende løsninger som verken gagner klimaet eller småbøndene. Småbønder, og spesielt i det globale Sør, sliter allerede i dag med avhengighetsforholdet til agroselskapene, som sitter på eierskap av kunstgjødsel og patenter på såfrø. For å unngå å havne i samme felle når vi nå skal finne veier ut av sult- og klimakrisene, må vi derfor holde tunga rett i munnen når vi snakker om og bruker de ovennevnte begrepene. Et jordbruk for agroselskapene? For oss som var på plass i Bonn, var det svært tydelig at forslaget ikke kom fra bøndene selv. Sivilsamfunnsrepresentantene på plass strevde med å få mulighet til å komme med innspill. Og småbøndene? De var ikke i forhandlingsrommet. Det arbeidet småbønder har gjort i andre arenaer blir heller ikke tatt høyde for. Småprodusenter kjempet en kamp i årevis for å få anerkjent rettighetene i FN, men det virker som det er glemt i forhandlingsrommet under klimaforhandlingene. Vi risikerer derfor et matsystem der bønder får enda mindre selvråderett over egen matproduksjon. Selv her i rike Norge sliter bønder, spesielt de som driver smått, med å møte de stadig nye kravene som settes. Dette er en urovekkende utvikling som vil få størst konsekvenser for de som i dag har minst. Konsekvenser for norske bønder Det som bestemmes under klimaforhandlingene og -toppmøtene skal også gjelde for Norge. Det er et klart behov for mer samstemthet mellom den klimapolitikken Norge fører i internasjonale arenaer og den som føres her hjemme. Om det som blir bestemt i Bonn og Dubai skal påvirke det norske landbruket, må norske bønder, samt bønder og produsenter fra alle andre land, bli lyttet til. Agroøkologi må være løsningen Nå som forhandlingene har stoppet opp, har vi sjansen til å fremme en løsning som setter mennesker og miljø foran kortsiktig profitt. Gjennom flere år har det skjedd en økende bevissthet om matsystemets rolle i klimakrisa - også på COP. Sivilsamfunnet, og etter hvert flere aktører, har fremmet agroøkologi som veien ut av dagens matsystem. Agroøkologiske prinsipper handler blant annet om samspill med natu naturen, ivaretakelse av sosioøkonomiske prinsipper og bondens og lokalsamfunns matsuverenitet. Når vi har et matsystem som står for en tredjedel av utslippene og en fjerdedel av jobbene i verden, så trengs det helhetlige løsninger, i stedet for enda flere falske løsninger som marginaliserer verdens småbønder - og da spesielt bønder i det globale Sør. Norge, med både Kraftsamling mot svolt og arbeidet med Afrika-strategien, må ta et særlig ansvar for å sikre sårbare småbønders rettigheter. Veien videre Framtidens matproduksjon må være bærekraftig, men om diskusjonene vi har sett her i Bonn vinner frem på COP28 vil kortsiktig profitt seire over dyptinngripende endringer i matsystemet. Nå som arbeidet de siste to ukene har blitt forkastet, åpnes nå muligheten for et annet matsystem, der menneskerettigheter og miljø settes først. For å få til dette må Norge og andre land, samt sivilsamfunnet, jobbe hardt for at det er disse interessene - og ikke storselskapenes interesser - som skal vinne fram. Storselskapene skal ikke fortsette å få lov til å diktere premissene for forhandlingene, definisjonsmakten for hva som er bærekraftig må ligge hos bøndene og andre produsenter.
Det hadde vært fett om disse mellomforhandlingene hadde vært sommerens hovedfestival med headlinere som “utslippskutt”, “tilpasning” og “tap og skade”. Men sånn er det dessverre ikke. Istedenfor drøssevis av studenter med fargede festivalbånd, er Bonn 2023 full av diplomater og forhandlere for land med egeninteresser. Det er ikke reklameplakater på bussen som ber deg kjøpe festivalbillett, og det er veldig få som i det hele tatt vet at det skjer. Og det er et problem. For det som bestemmes på mellomforhandlingene 5.-15. juni, avgjør hva som skjer på COP28 og videre i global klimahandling. Det er tekniske forhandlinger som vil påvirke hvilke klimatiltak alle land forplikter seg til. Og det er vanskelig å forstå alt som foregår. Men nettopp derfor er det viktig at vi følger med. Vi kan ikke la diplomater og forhandlere bestemme verdens klimapolitikk alene, uten at sivilbefolkningen får det med seg. Derfor reiser vi, en liten gjeng med unge voksne, ned til Bonn for å holde de norske forhandlerne litt i øra når de fremmer norske forslag og innspill. Norge er nødt til å holdes ansvarlig for det de sier og gjør på klimaforhandlingene. Norge er glad i å skryte av vår ambisiøse klimapolitikk internasjonalt. Vi liker å se på oss selv som et foregangsland. Men dette stemmer jo ikke overens med hva som skjer her hjemme. Mens internasjonale eksperter har estimert at Norges klimagjeld tilsier at vi bør gi 65 milliarder kroner hvert år til internasjonal klimafinansiering, gir vi i dag bare omtrent 8 milliarder. Mens Sverige og Danmark har redusert sine nasjonale utslipp med henholdsvis 34 % og 42 % siden 1990, slipper vi selv ut omtrent like mye som for 30 år siden. Og når vi år etter år ikke når våre egne klimamål, kjøper vi oss ut av problemene gjennom EUs kvotemarked. Sist men ikke minst: vi fortsetter å lete etter nye oljefelt. De norske forhandlerne må vite at vi er mange som følger med på hva de sier og gjør i internasjonale møter. Og politikerne, som tross alt bestemmer hva forhandlerne får lov til å gjøre og ikke, må vite at det ikke hjelper med lovende ord om utslippskutt, når vi åpenbart ikke leverer selv. Vi krever at Norge tar klimakrisa på alvor, øker klimafinanseringa - og følger opp med faktisk klimahandling. Vi krever at Norge tar klimakrisa på alvor, øker klimafinanseringa - og følger opp med faktisk klimahandling. For: Tenk så mye deiligere det hadde vært å nyte en pils i Frognerparken, hvis du visste at Norge hadde alt på det rene i internasjonal klimapolitikk. Tenk så mye morsommere det hadde vært å nattbade på Sørenga, hvis du visste at Norge tok vårt internasjonale ansvar på alvor og betalte for noen av ødeleggelsene vi har vært med på å skape for folk rundt i verden. Så ta en pils og nattbad på Sørenga. Men i mellom alt det, er vårt lesetips til stranda: Norges posisjoner på “utslippskutt” og “tap og skade”. Så skal vi gjøre det vi kan i Bonn. Dette meningsinnlegget var først på trykk i Universitas 2. juni.
Bare noen få uker etter at verdens ledere kom til en halsende enighet, langt på overtid på klimatoppmøtet COP27 i Sharm el-Sheik, er det nå duket for enda et toppmøte. Denne gangen dreier det seg om naturtoppmøtet, eller mer presist, FN-konferansen om biologisk mangfold. Naturtoppmøtet, mer kjent som COP15, finner sted i Montreal - men er arrangert av Kina, der forhandlingene egentlig skulle foregå. Verden trenger en ny naturavtale - nå! For to år siden gikk den forrige naturavtalen, Aichi-avtalen, ut - og siden da har det hastet å få på plass et nytt rammeverk for å ta vare på naturen. Tap av naturområder og naturmangfold skjer i et forrykende tempo. WWF-rapporten “Living Planet Report 2022”, viste at verdens dyrebestand har stupt siden 1970. Naturkrisa vi nå befinner oss i, henger tett sammen med klimakrisa. Tap av naturområder og naturmangfold utover naturens tålegrenser bidrar til klimaendringene, og gjør det vanskeligere å tilpasse oss et nytt klima. På den andre siden truer også klimaendringene biologisk mangfold. Dette truer selve livsgrunnlaget vårt. Foto: Hendrik Cornelissen, via Unsplash Menneskerettigheter i sentrum På naturtoppmøtet må verden også ta stilling til store spørsmål om menneskerettigheter. Vern av natur kan nemlig også gå på bekostning av rettighetene til de menneskene som bor i områder som skal vernes. Urfolk blir kastet ut av hjemmet sitt for at verden skal verne mer natur. Dette blir særlig urettferdighet når vi ser hvordan land i det globale Nord ikke er gode nok til å ta vare på egne naturområder. Norge har også en lang historie med å prioritere økonomisk vekst over natur og urfolksrettigheter, både nasjonalt og internasjonalt.. Vern, samtidig som vi anerkjenner menneskets rett til å leve i takt med naturen og naturens egenverdi, er derfor det klart beste alternativet. Vi kan ikke vike fra urfolksrettigheter, og vi kan ikke putte naturen inn som en en økonomisk variabel man kan kjøpe seg ut av. Spire på COP15 Med andre ord er det mye som står på spill i Montreal. Heldigvis er Spire så heldige at vi har vår egen Ingeborg Sævik Heltne på plass i Canada. Hun er, i tillegg til å være Spires representant, Norges ungdomsdelegat til COP15.
Søndag 6. november starter COP27 i den egyptiske byen Sharm el-Sheik. Amalie og Thea Erfjord representerer Spire under klimaforhandlingene. Thea og Amalie Erfjord, som begge er sentralstyremedlemmer i Spire, var først med på mellomforhandlingene i Bonn i sommer. Nå skal de til Sharm el-Sheik, der verdens ledere skal forhandle om klimapolitikk under COP27. I dette intervjuet forteller de litt om sine forventninger til forhandlingene og om forhandlingsløpene de skal følge. Flere profilerte miljøaktivister, blant annet Greta Thunberg, har sagt at de ikke ønsker å dra til COP27. Hvorfor reiser dere til COP? Amalie forklarer at de reiser for å holde myndighetene, og spesielt norske myndigheter, til ansvar for å bremse klimaendringene. "Klimaendringene er en av de største truslene verden står overfor, men politikerne har så langt ikke klart å vise nok handlekraft. For å få til endringen vi trenger, tror jeg det er helt nødvendig at vi har et sivilsamfunn til stede som kan rette fokus på klimarettferdighet og solidaritet, og holde myndighetene ansvarlige," forteller hun. Selv om fjorårets COP i Glasgow ikke resulterte i de aller største endringene, fikk Norge likevel mye oppmerksomhet da de ble kåret til "dagens fossil" av Climate Action Network. Hva slags forventninger har dere til årets COP? "Jeg forventer at Norge er ambisiøse og tar sitt historiske og økonomiske ansvar for tap og skade som følge av klimaendringene på alvor. Det er bra at Norge vil doble klimafinansieringen, men behovene er så utrolig mye større. Vi trenger å komme frem til gode løsninger for finansiering på tap og skade. Men akkurat nå ser det ut til at Norge kjører på med sitt vanlige “dobbeltmoralske"-jeg. På den ene hånden sier de at tap og skade er viktig og at de vil kutte utslippene med 55 % innen 2030, men på den andre siden kommer de på forhandlingene med en ny “grå”-grønn industriavtale som legitimerer mer oljeleting, og olje- og gassforsyning til EU i lang tid fremover", oppsummerer Thea. Hva tror - eller håper - dere kommer til å skje på COP27? "Jeg tror internasjonale initiativer og forpliktelser er avgjørende for å få til en rettferdig omstilling fra fossil energi, og håper å se mer av dette på COP27. I og med at lands samlede planer for produksjon av olje, kull og gass, vil ta oss langt over global oppvarming på 1,5 grader, er vi nødt til å endre kurs raskt. Jeg har også et stort håp om klimaforhandlingene bidrar til at de som er spesielt sårbare i møte med klimaendringene, får støtten de trenger til klimatilpasning, samt støtte ved klimarelatert tap og skade," sier Amalie. Thea legger til at hun håper at det globale Sør står sterkt på sin sak om klimatilpasning og finansiering til tap og skade. "Uten fremgang på klimatilpasning og tap og skade tror jeg det blir veldig vanskelig å få fremgang på arbeidsprogrammet om utslippskutt. Dette tiåret gjelder, vi trenger handling fra alle parter," konstaterer hun. Dere skal følge hvert deres forhandlingsløp ekstra nøye i løpet av de to ukene COP27 foregår. Kan dere fortelle litt mer om hva disse løpene? Thea forteller at hun skal fokusere på tap og skade. "Tap og skade er uunngåelige konsekvenser av klimaendringene. Vi ser det tydeligere og tydeligere at klimaendringene ødelegger livsgrunnlag, rammer de mest sårbare og setter millioner av mennesker i umulige livssituasjoner - samtidig som vi mangler løsninger og finansiering til å håndtere det. Antonio Guterres var tydelig på FNs generalforsamling om at “polluters must pay”, vi trenger handling og at de stemmene som opplever tap og skade allerede blir lyttet til når vi diskuterer løsningene," forklarer hun. Amalie, på sin side, skal følge jordbruksløpet Koronivia. Hun forteller at hun spesielt skal følge med på forhandlingene som handler om klimatilpasning og utslippsreduksjon i jordbruket. Hun fortsette, "IPCC er tydelige på at klimaendringene allerede har fått negative følger for jordbruket og matsikkerhet, og spesielt i det globale sør, og at matsikkerheten er sterkt truet. Det er helt avgjørende at vi fører en samstemt politikk for bærekraftige og rettferdige matsystemer, som både reduserer utslipp, øker evnen til tilpasning, ivaretar matsikkerhet, og, hensyn til natur og sosial rettferdighet." Vil du lære mer om COP? Sjekk ut vår guide til klimaforhandlingene her.
Hva er COP? Hvordan foregår forhandlingene? Lær mer om COP og COP27 på vår oppdaterte COP-side. Bli kjent med klimaforhandlingene
Klimaforhandlingene, ofte kalt COP (Conference of the parties), er et årlig toppmøte hvor verdens ledere samles for å forhandle om klimapolitikk. Klimakrisa har allerede store konsekvenser for livsbetingelsene til den fattigste delen av verdens befolkning, og vil være en økende fare for oss alle framover. Klimaforhandlingene er en måte verden går sammen på for å prøve å begrense skadene av klimakrisa, og redusere framtidige utslipp. Medlemslandene i FN, eller «parter», møtes til årlige partskonferanser og mellommøter for å forhandle om videre forpliktelser og klimaavtaler. En jungel av begreper Selv om klimaforhandlingene er sentrale i kampen mot klimakrisa, er det likevel mange som sliter med å henge med i et virrvarr av forkortelser og gloser som NDC, fair share og mye mer. For å vise vei gjennom denne jungelen av forkortelser, prosedyrer og begreper, har Spire laget en guide til klimaforhandlingene. Inne på COP-nettsiden vår finner du blant annet informasjon om hva som skjer under forhandlingene, hva Parisavtalen er for noe, i tillegg til temaer som er spesielt aktuelle foran årets COP. Her finner du også mer om hvilke krav Spire har foran klimaforhandlingene. Spire på COP27 Følg med i våre kanaler for oppdateringer fra COP27. Spire er nemlig så heldige at vi i flere år har hatt mulighet til å sende observatører til klimatoppmøtene. I år er det Amalie og Thea Erfjord, som begge er sentralstyremedlemmer, som skal bidra til å holde Norge ansvarlige. De skal også følge to av forhandlingsløpene ekstra nøye, nemlig tap og skade og jordbruksløpet Koronivia. Bildet er hentet fra https://www.aimforclimate.org De to første ukene i november var politikere og sivilsammfunsrepresentanter samlet i Glasgow under FNs klimatoppmøte “COP26”. Den første forhandlingsdagen ble The Agriculture Innovation Mission for Climate (AIM4C) lansert av USA og De forente arabiske emiratene på World Leaders Summit. AIM4C ble raskt kritisert for å støtte industrielt landbruk ved å peke på agribusiness og store teknologiselskaper som en del av løsninga på klimakrisa.
Et landbruk uten bønder AIM4C lover fire milliarder USD for å akselerere klimasmart landbruk og innovasjon i matsystemer. Dette innebærer å utvikle teknologi som tilpasser jordbruket til verdens endrede klima. På nettsida til AIM4C ligger det en lanseringsvideo som forklarer hva disse pengene skal brukes til. Det er et stort fokus på samarbeid - på alle nivå. Problemet er bare at bønder, de viktigste samarbeidspartnerne i jordbruket, ikke er nevnt en eneste gang. AIM4C oppfattes som et digitaliseringsprosjekt for jordbruket som vil erstatte bønder med roboter, og gi en stor gevinst til de største teknologiselskapene. Men teknologi er ikke den beste løsningen på klimatilpasning. Klimatiltakene må heller baseres på naturens egne løsninger som er langt mer bærekraftige enn hva teknologi noensinne vil være. Agroøkologi, regenerativt jordbruk og økologisk matproduksjon er svaret, og disse løsningene må realiseres av bønder, ikke maskiner. Kun da sikrer vi anstendig arbeid for bøndene, økt global matsikkerhet og en bærekraftig landbrukssektor. Det var lite snakk om disse løsningene på COP26, selv om land i det globale Sør sloss for å få temaet på agendaen. Rike land må ta regninga Matsektoren står for 30 prosent av globale klimagassutslipp, og det er viktig at tiltak for å redusere disse står høyt på agendaen til verdens ledere i klimaforhandlingene. Men det er helt feil å legge inn støtet på å omstrukturere landbrukspraksisen blant småskalaprodusenter i det globale Sør, når det er de overindustrialiserte storskalaprodusentene i det globale Nord som står for de største utslippene. Et av de viktigste temaene under klimatoppmøtet var klimarettferdighet - hvem skal ta ansvar for klimaendringene? Det globale Nord må ta brorparten av regninga når det er vi som har ført til klimaendringene. Det innebærer også at storselskaper tar ansvar for sitt bidrag til klimakrisa fremfor å igangsette nye prosjekter som fokuserer mer på profitt og mindre på bærekraftige løsninger. AIM4C er ikke løsningen på utfordringene matsektoren står overfor i dag. Det er en satsning på industrielt jordbruk som skader klima og bøndene prosjektet påstår å hjelpe. Og kanskje enda mer skuffende er det at 34 land støtter AIM4C - som bekrefter at dette er en bred misoppfatning i klimapolitikken. Om AIM4C gjennomføres vil den svekke småskalabønders posisjon - bønder som brødfør hele verden og lagrer karbon i sine åkre med agroøkologiske metoder. Det er småskalabønder som er løsninga på klimakrisa, ikke teknologimoguler og robotene deres. Skrevet av Cari Anna Korshavn King, nestleder i Spire. I dag er verdens matsikkerhetsdag! Hege Skarrud, leder i Spire, ogIda Grønnestad, koordinator for matutvalget, feirer dagen på CFS46 i Roma. CFS (Committee on World Food Security) er FNs årlige konferanse om matsikkerhet. I år ligger fokuset på matsikkerhet, matsystemer og ernæring. CFS har som mål å sikre matsikkerhet og ernæring for alle menneskene på jorda. Konferansen ønsker å være en inkluderende internasjonal og mellom-statlig plattform hvor nasjonale myndigheter og andre interessegrupper kommer sammen for å koordinere innsatsen for å nå dette målet. Det skal ikke vedtas noe under årets konferanse, og mange av diskusjonene dreier seg om et sett med frivillige retningslinjer for innsats på matsystemer og ernæring. Konferansen består derfor i mange store ord og viktige diskusjoner, men det resulterer i lite konkret handling og ingen forpliktende mål. Det til tross for at alle innledere, delegater og deltakere tilsynelatende vet at antallet mennesker rammet av sult her i verden øker. Norge og matsikkerhet Den norske regjeringa satte for alvor matsikkerhet på dagsordenen og i sentrum av mye av sitt arbeid da de før sommeren lanserte handlingsplanen for bærekraftige matsystemer; mat, mennesker og miljø. Handlingsplanen ble i tillegg lansert på engelsk i New York i September, under FNs generalforsamling, og har blitt fremmet av den norske delegasjonen gjentatte ganger under årets CFS. Spire har tidligere kommet med innspill til handlingsplanen og fått gjennomslag for økt ungdomsmedvirkning. Men vi kritiserer også handlingsplanen for å i for liten grad foreslå faktiske tiltak og endringer. Slik den foreligger i dag mener vi at den ikke vil være tilstrekkelig i å styrke norsk innsats for global matsikkerhet. Planen sier i tillegg lite om nasjonale tiltak for å styrke matsikkerheten eller sørge for samstemt politikk. Her spesielt på norsk import av tilskudd i landbruket (f.eks soya) og påvirkningen dette har på internasjonal og nasjonal matsikkerhet. - Til tross for at Norge virker som det eneste landet som har en egen interdepartemental handlingsplan på bærekraftige matsystemer, er den i dag ikke tilfredsstillende. Regjeringen dytter frihandel fram som et viktig virkemiddel for å oppnå matsikkerhet, til tross for at det samme virkemiddelet nå har ført til at 820 millioner mennesker i verden sulter, påpeker leder Hege Skarrud. Matsystemer og ernæring Matsikkerhet innebærer at alle mennesker har tilgang til nok, næringsrik, sikker og kulturelt akseptabel mat til å leve et aktivt og sunt liv. Dette må skje innenfor jordas tålegrenser. Ernæring er et viktig aspekt ved en matsikker situasjon, og det er tydelig at årets CFS tar innover seg en slik bred definisjon av matsikkerhet. - Det overveiende ernæringsfokuset tar oppmerksomheten vekk fra den radikale systemendringen verdens matsystem sårt trenger. Vi begynner i feil ende av skalaen. For å styrke global matsikkerhet er vi nødt til å snakke om hvordan maten vi spiser produseres og skal produseres i klima- og miljøkrisa vi står ovenfor, mener koordinator Ida Grønnestad. Vi ser derimot positivt på at agroøkologi i stor grad fremmes som et alternativt matsystem, spesielt av sivilsamfunnsmekanismen (CSM) under konferansen. - Agroøkologi er viktig å fremme som en måte å drive jordbruk på som spiller på lag med naturen. Vi veit at det å sette naturen i sentrum er helt essensielt i møte med matusikkerhet, klima- og miljøkrisa, og for å skape en rettferdig og bærekraftig forvaltning av verdens ressurser, fortsetter Hege Skarrud. Ungdom og kvinner Blant de store ordene nevnes ungdomsmedvirkning og kjønnslikestilling av mange under konferansen. FAO etablerte i fjor en ungdomskomité, og vil i år sette i gang arbeidet med en kvinnekomité. Likevel ser vi at dette ikke på langt nær er tilstrekkelig. Ungdom slipper til med sine kommentarer på konferansen, og ikke som en integrert og inkludert gruppe i konferansen. Ungdom ses når vi snakker om arbeidsplasser i jordbruket eller det verdensomspennende ungdomsopprøret nevnes i en bisetning, men inviteres ikke til å ta aktiv del i en diskusjon som handler om vår fremtid. Det ser dessverre ut til at en av de globale trendene har blitt å smykke seg med ungdom og bruke unge som en målgruppe, heller enn å lytte til våre krav og ønsker. Den internasjonale dagen for rurale kvinner, 15. oktober, ble feiret med en viktig debatt om kvinners rolle og posisjon i landbruket, i tillegg til sårbarhet når det kommer til tilgang til sunn, variert, nok og kulturelt akseptert mat. Her ble det påpekt at verdenssamfunnet gjennom bærekraftsmålene har lovet å “leave no one behind”, mens rurale kvinner fortsatt er “far behind”. Hvis du vil vite mer om CFS46 kan du lese om det her: www.fao.org/cfs I anledning verdens matsikkerhetsdag arrangerer vi også debatt om GMO og alternative måter å fø verden i fremtiden på Uglebo, UiO. Se arrangementet her: https://www.facebook.com/events/437960080150942/ Spire deltar på Trondheimskonferansen 2019. Miljødirektoratet har invitert over 400 deltakere fra rundt 120 land til Trondheim for å snakke om biologisk mangfold. I 2020 skal en ny konvensjon på biologisk mangfold utarbeides i Kunming, Kina. - Når man ser IPBES-rapporten som kom ut i mai er det uansvarlig å gå inn for en avtale som ikke legger opp til grunnleggende systemendringer, mener leder i Spire Hege Skarrud. IPBES-rapporten står sentralt under Trondheimskonferansen. Den stadfester at biologisk mangfold innad i arter, mellom arter og i økosystemer minsker i en langt større grad nå enn noen annen gang i historien. En av åtte millioner arter står i fare for å bli utrydda de nærmeste tiåra. Landbrukspraksisen på verdensbasis har utarma jord for mangfold og karbonlagring og antall pollinatorer avtar radikalt. Vi står overfor en økologisk krise som setter naturen, klima og matsikkerheten på spill. Ja, hele vårt livsgrunnlag. Til tross for den dystre rapporten sine hovedfunn om status på vårt biologiske mangfold og økosystemer, ser den også på hva årsakene til dette er. Her dras det fram at de direkte årsakene er: menneskelig aktivitet i form av produksjon og forbruk som har endret vår bruk av landarealer; direkte utnyttelse av organismer; klimaendringer; forurensing; og innvadering av fremmede arter. De underliggende driverne til disse årsakene er igjen: normer og verdier; menneskelig befolkning sin dynamikk og trender; handel; teknologiske framskritt; og lokalt og globalt styresett. - Når vi veit hva årsakene er, betyr det at vi kan finne løsninger. Og her er det tydelig at løsningene vi må se på, som også IPBES-rapporten drar fram, er å endre verdigrunnlaget som vi baserer økonomien og samfunnet vårt på. Vi trenger en grunnleggende endring av dagens økonomiske system. Det er et viktig virkemiddel for å oppnå en bærekraftig og rettferdig verden, påpeker Hege videre. Trondeheimskonferansen gir en følelse av håp og motivasjon for endring gjennom at man snakker om det store behovet for nye, grunnleggende systemer. Det åpnes opp for interaktive sesjoner med kolleger fra Sri Lanka, Mexico, Guatemala, og så videre. - Likevel fløy Ola Elvestuen ut døra så fort han var ferdig med sin åpningstale. Det gir nærmest en følelse av at vi blir satt igjen på venterommet med noen fargestifter mens foreldrene våre er inne på møterommet og tar de virkelige avgjørelsene, sukker Hege. - Vi håper at de ideene og diskusjonene som utformer seg i konferansesalen blir tatt med videre inn i forhandlingene fram mot Kunming 2020, for her står det ikke på viljen til å gjøre radikale endringer i samfunnsstrukturer, utdyper hun. Dag to av konferansen blei åpna med: “Vi kan ikke fortsette som før og opprettholde status quo - huset vårt brenner”. En analogi inspirert av Greta Thunberg, og støtta av forskningen. Vi i Spire håper at forhandlingsledere og regjeringa tar med seg i sine posisjoner behovet for et helt nytt system som ikke utarmer jorda, utsletter biologisk mangfold, skaper ulikheter i samfunnet og forårsaker klimagassutslipp. Vi er klare for systemendringen, ikke den uønskede miljøendringen.
I år skal Spire delta på flere internasjonale konferanser. Nå kan du søke om å bli en av våre representanter! Konferansene som utlyses i førsteomgang er: WTO Public Forum i Geneve, CFS (The Committee on World Food Security) i Roma, og COP 25 (FNs klimakonferanse) i Chile!
Om konferansene: WTO Public Forum: Public Forum er en av de viktigste internasjonale møteplassene for dialogen mellom forskjellige parter i det internasjonale handelssystemet. Mer enn 10 000 representanter fra sivilsamfunn, akademia, næringsliv, media, regjering og internasjonale organisasjoner deltar hvert år på forumet. Årets tema for konferansen er «Trading Forward: Adapting to a Changing World», et tema som er veldig relevant for Spire. Spire vil sende 2 personer. Konferansen finner sted 8. – 11. oktober, i Genève. CFS: CFS har satt seg som mål å være den mest inkluderende og internasjonale plattformen for alle interessenter som ønsker å jobbe sammen for matsikkerhet globalt. Konferansen er en del av FAO, som er FNs organisasjon for mat og jordbruk. Spire har lenge vært den eneste norske ungdomsorganisasjon som deltar på denne konferansen, og ønsker i år å rette søkelyset mot unge i arbeid i klimasmart landbruk. Årets konferansen, CFS 46, finner sted i Roma fra 14. – 18. oktober. COP 25: Også bedre kjent som FNs klimatoppmøte. COP25 er den 25. runden med forhandlinger, og den fjerde runden etter at Paris-avtalen ble signert. her møtes delegater fra alle verdens myndigheter for å diskutere veien videre i den internasjonale klimapolitikken. Spire har vært fast deltager på disse konferansene i en rekke år. Konferansen skal i år være i Chile fra 2. – 13. desember. Hva kreves for å representere Spire på konferanser?
Hvordan søke? For å søke må du svare på skjemaet som ligger vedlagt under «Relaterte ressurser» i denne nettsaken, og sende søknad til mathias@spireorg.no innen 20. mai. Leder og politisk nestleder i Spire, Hege Skarrud og Ida Morén Strømsø, deltar på 3rd Africa Climate Smart Agriculture Alliance i Dakar, Senegal. Her snakker de om hvordan vi, sammen med vår partner Network for Youth Development i Malawi, jobber med reell ungdomsmedvirkning i jordbruket. - Vi håper våre verktøy vil inspirere til økt medvirkning av unge både i landbruket og politikkutviklingen, sier leder Hege Skarrud. Konferansen arrangeres av Nepad, den Afrikanske Unionens utviklingsorgan, og går over to dager (27.-28. april). Over 300 deltakere fra hele Afrika, og partnerland møtes her for å diskutere hvordan man skal nå Visjon 25x25. Dette er en visjon med mål om å støtte minst 25 millioner hjem som praktiserer “klimasmart landbruk” (internasjonalt forkortet til CSA) innen 2025. Hva er 3rd Africa Climate Smart Agriculture Alliance? Hovedtemaet for konferansen er å diskutere hvordan man skal sikre et bærekraftig og inkluderende matsystem med en raskt voksende befolkning i Afrika, og et globalt endrende klima. For å nå målene i Parisavtalen og Agenda 2030 er det fundamentalt at landene i Afrika setter seg individuelle mål om utslippskutt og klimatilpasning. Formålet med konferansen er å gi en plattform for landene i den Afrikanske Unionen (AU), privat sektor, sivilt samfunn og andre aktører for å dele erfaringer, finne samarbeid og oppfordre til dialog mellom andre CSA-aktører. Under konferansen skal blant annet disse temaene diskuteres: situasjonen i dag med landbruk og klima; hvordan implementere klimasmart landbruk; evolusjonen til klimasmart landbruk; hvordan få likestilling mellom kjønnene i klimasmart landbruk; hvordan implementere klimasmart landbruk på en bærekraftig måte. Og sist, men ikke minst: hvordan sikre ungdomsmedvirkning i klimasmart landbruk, og skape jobbmuligheter for unge? Hva er vårt budskap på konferansen? Det er den siste problemstillingen som tar oss i Spire til konferansen. Vi deltok første dag i en plenumssesjon under tittelen “Supporting a new generation of farmers in a changing climate: How to move beyond good intentions?”. Her satt Hege Skarrud i et panel hvor hun snakka om viktigheten av ungdomsmedvirkning, hvordan Spire jobber med ungdomsmedvirkning, og blant annet hvordan ytre faktorer som dagens internasjonale handelssystem kan hindre både unges tilgang til jordbruket og matsikkerhet. I dag, skal Ida Morén Strømsø holde innledning om reell ungdomsmedvirkning for å sikre arbeid for unge. Dette under en parallellsesjon ved tittelen “Can CSA offer compelling employment opportunities for Africa’s youth?”. Vårt mål for konferansen er både å lære om diskusjonen rundt klimasmart landbruk, og å delta i diskusjonen om hvordan det skapes gode prosesser for ungdomsmedvirkning. Vi ønsker også å starte en endring i diskursen om hva anstendig arbeid er. - Det er viktig at unge ses på som noe mer enn bare pådrivere for økonomisk vekst. Vi må flytte diskursen for utvikling vekk fra å måles i profitt, men heller til å handle om bærekraftig ressursforvaltning, rettferdig fordeling av ressurser, rettigheter og tilgang til nødvendigheter. Unge har lenge blitt snakket om og til i utviklingspolitikken, men inviteres sjeldent inn til forhandlingsbordet. Om vi skal finne globale løsninger, må alle deler av samfunnet delta, her holder verdens unge spesielt nøkkelen til mange av verdens problemer, påpeker Hege Skarrud. - Unge må gis selvstendighet, kontinuitet, tilgang til informasjon og representasjon i ulike forumer som har med politikkutvikling å gjøre. Unge må anerkjennes som kompetente, ressursfulle, ambisiøse og handlekraftige. Deres representasjon må være interseksjonell og inkluderende, legger Ida Morén Strømsø til. Hva er “klimasmart landbruk”? Klimasmart landbruk er et begrep utarbeida av FNs matvareprogram (FAO), og tar for seg tre hovesøyler: 1) øke matproduksjon, 2) bygge motstandsdyktige matsystemer, 3) redusere klimagassutslipp fra landbruket. Det er et begrep som har blitt tatt i bruk hyppig av forskjellige aktører. Alt fra Barack Obama, til småskala bønder og Yara. Det er likevel viktig å forstå at begrepet er omdiskutert og misbrukt i flere sammenhenger. Om et genmodifisert frø lages for å takle tørke, kan det sies å bidra til “klimasmart landbruk”. Med andre ord, store selskaper som Monsanto (nå Bayer) og Yara bruker begrepet for å grønnvaske sine produkter. - Under dagens flere sesjoner kom virkelig diskusjonen rundt hva klimasmart landbruk innebærer fram i lyset. Det var snakk om alt fra å gå tilbake til urfolks teknikker og bryte seg løs fra imperialistiske maktstrukturer og den vestlige kolonialiseringen av kunnskap, til å snakke om viktigheten av at bønder må kjøpe forsikringer for å være bedre rusta i møte med klimaendringer og være en attraktiv port for private aktører å investere kapital. Med andre ord, samtalene ga både håp og frustrasjon. Vi ser også veldig positivt på at nærmest hele spekteret her tok opp viktigheten av å ta vare på livet i jorda, oppsummerer Hege Skarrud. Vi i Spire mener at for å drive legitimt klimasmart landbruk er man nødt til å se alle søylene i sammenheng, samtidig som man beholder et langsiktig perspektiv. Vi kan ikke kun tenke på å kutte klimagassutslipp fra produksjonen, dersom dette fører til intenstivt industrialisert landbruk som utarmer jorda og forurenser vannforsyning på grunn av høy bruk av kjemikalier i innsatsfaktorene. Hvordan Spire jobber med klimasmart landbruk er for eksempel gjennom initiativer som sørger for økt karbonlagring i jord. Det kan du lese mer om her. Spire deltok før jul på Eurocities 2018 i Edinburgh, Skottland, sammen med Oslo kommunes delegasjon. Her traff vi unge likesinnede mennesker som er engasjert i byutvikling! Eurocities er et nettverk for europeiske byer med flere innbyggere enn 250 000 mennesker. Nettverket består av over 140 byer fra 39 land, og representerer 130 millioner mennesker. Nettverket skal være et talerør opp mot EU, men også et nettverk for utveksling av informasjon, kunnskap, erfaring o.l. Det arrangeres en årlig konferanse i tillegg til mange andre sammenkomster og forumer. Nytt av i år er Young Ambassadors-programmet. Det krever at hver by må ha med minst en person i delegasjonen som skal representere de unge og være mellom 18-30 år. I forbindelse med Oslo sin deltakelse fikk Spire sitt byutvalg en forespørsel gjennom sitt medlemskap i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Koordinator i byutvalget, Joakim Gitlestad, dro på vegne av unge mennesker i Oslo. Under den 3 dager lange konferansen deltok de unge ambassadørene på mange sesjoner. Hovedmålet var å formulere 3 fokusområder som skulle presenteres i plenum med debatt. Etter en god og konstruktiv debatt ble det presentert hele 4 fokusområder: Medvirkning, utdanning, likestilling og klima. Disse ble presentert foran et fullsatt auditorium og med Skottlands førsteminister i panelsamtalen. Young ambassadorsprogrammet ble en stor suksess og man håper det videreføres for fremtiden. Du kan finne en kort oppsummert rapport om hva Eurocities er under "relaterte ressurser" i denne saken. FNs klimaforhandlinger går av staben 2. til 16. desember i Katowice i Polen. På plass for å representere Spire er COP-veteranen Iselin Paris og organisatorisk nestleder Ane Serreli. Hvordan kom de seg forhandlingene? Og hvorfor er forhandlingene i år (COP24) så viktige? Det kan du finne ut her! Årets forhandlinger sies å være minst like viktige som Paris 2015 (året da vi fikk Parisavtalen). Nå skal nemlig regelverket for implementeringen av Parisavtalen vedtas, slik at den vil fungere i praksis og føre til reelle utslippskutt. Utfallet av årets forhandlinger vil bestemme hvor mye kraft Parisavtalen får i årene fremover. Klarer ikke partene å bli enige, risikerer vi å stå igjen med en svak internasjonal avtale som ikke monner. Det er med andre ord ikke rart forventningene til årets klimatoppmøte er skyhøye, og fallhøyden er stor. I tillegg til regelboka for Parisavtalen, skal den såkalte Talanoa-dialogen gjennomføres. Talanoa er et fijiansk ord og betyr en åpen og inkluderende dialog. Talanoa-dialogen er dermed en samtale om problemer og løsninger for økte ambisjoner og økt samarbeid på tvers av verdens land, for å nå 1,5 graders målet. FNs spesialrapport på klima viser tydelig at verdenssamfunnet er nødt til å handle raskt hvis vi skal nå målet. Håpet for dialogen er derfor at land blir inspirert til å øke sine nasjonale bidrag, slik at store utslippskutt kan skje så fort som mulig. Istedenfor å reise to timer med fly, har Ane valgt å reise 48 timer i elbil for å nå fram til de internasjonale forhandlingene. Sammen med Mari Hasle Einang (LNU), Sofie Nordvik (KM-Global) og Lotta Velin (LSU) reiser de til sammen 300 mil i en lånt Tesla, for å vise norske politikere hvor langt de er villig til å strekke seg for å ta klimavennlige valg. - Vi strekker oss så langt vi kan for å reise miljøvennlig. Samtidig vet vi at enkeltpersoner ikke kan stoppe klimaendringene alene. Vi er avhengig av at politikerne strekker seg minst like langt som det vi gjør, både på forhandlingene i FN og hjemme i Norge, sier Serreli Den eneste grunnen til at tre studenter har muligheten til å reise på denne måten, er hjelpen de har fått fra Nabobil til å sponse deres reise med en el-bil. - Her om dagen sjekket jeg prisene på en returbillett hjem fra Polen til Norge. Den kunne kjøpes for snaue 150 kroner. Da er det ikke rart at folk velger fly fremfor dyrere og mer tidkrevende alternativ. Det er nærmest umulig å konkurrere med et slikt tilbud fra store flyselskaper i pressede budsjetter og tidsrammer. For meg viser det tydelig at markedet ikke kan løse problemene vi står overfor alene. Vi trenger strukturelle endringer, og politisk vilje til å sette det i gang, sier Serreli Nå er det kun litt over en uke igjen til reglene for Parisavtalen skal være klare. - Vi håper verdens land klarer å bli enige om en så sterk og tydelig regelbok som mulig, slik at vi kan sikre en trygg fremtid for alle mennesker som står i fare for å bli rammet av de alvorlige klimaendringene som venter, hvis vi ikke endrer kurs, sier Paris. Endelig er det klart for Globaliseringskonferansen igjen! 12. - 14. oktober er det en rekke arrangementer, og flere hundre deltagere møtes på Doga og Kulturkiren Jakob i Oslo!
Globaliseringskonferansen inneholder i år over 60 ulike politiske møter! Spire er med og arrangerer hele fem debatter - om alt fra handelspolitikk til norges klimapolitikk ute og hjemme. Vi er også en av organisasjonene som er med på å arrangere avslutningsmøtet under konferansen, der vi skal lansere den tverrpolitiske alliansen “Ta havet tilbake, og jorda i bruk!”, hvor blant annet Vandana Shiva er en av deltakerne i møtet. Fullstendig oversikt over alt Spire er med på finner du i bunn av artikkelen. I tillegg til alle spennende debatter og foredrag blir det selvsagt nok av konserter og kulturelle arrangementer. Bugge Wesseltoft slår seg sammen med Adama Barry og Sanskriti Shrestha, i en konsert på tvers av musikalske tradisjoner og sjangre. Og om du trenger en tur i moshpiten etter å ha lært masse nytt, er konsert med Sløtface midt i blinken for deg! Hva er Globaliseringskonferansen Norges Sosiale Forum arrangerer Globaliseringskonferansen annenhvert år. Målet er å samle alle de som kjemper for en verden hvor mennesker og miljø kommer foran privat fortjeneste. Årets konferanse har makt som tema og tar sikte på å være enda mer mobiliserende til videre samarbeid mellom deltakerne enn tidligere. Siste dag er derfor satt av til møter for å skape en bredere allianse for en annen verden. For ungdom, student, honnør, ufør, ulønnet, lavtlønnet, blakk osv. koster det 300 kroner for konferansepass. Dette gir deg tilgang til alle møter og kulturelle innslag! Vanlig pris er 600 kroner, og hvis du føler deg ekstra solidarisk og vil støtte Globaliseringskonferansen får du lov til å betale 840 kroner. Oversikt over Spires arrangementerHandelspolitikk på 1-2-3 Arrangør: Spire, Attac og Handelskampanjen Sted: Doga Tid: 12. oktober - 14:00 -14:45 Internasjonal handelspolitikk er mye mer enn toll og avgifter på varer som krysser grenser. Det er regler for hva stater kan og ikke kan gjøre på viktige områder som klima, næringspolitikk og sysselsetting. Kom på kræsjkurs i internasjonal handelspolitikk! Foredraget holdes av Helene Bank, styremedlem i Handelskampanjen. Investeringer på 1-2-3 Arrangør: Spire, Attac og Handelskampanjen Sted: Doga Tid: 12. oktober - 14:45 -15:30 Lurer du på hva ISDS og investeringsavtaler er? Vi arrangerer kræsjkurs på Globaliseringskonferansen! Foredraget holdes av Matilde Clemetsen, medlem av Klimautvalget i Spire og jusstudent på UiO. Norsk klimapolitikk ute og hjemme! Arrangør: Spire og Natur og Ungdom Sted: Doga Tid: 12. oktober - 16:00 -17:30 Hva er konsekvensene av norsk klimapolitikk i det globale Sør? Hva er problemene og hva er alternativene? Og gjør vi egentlig nok her hjemme? I panelet: Hanne Svarstad, professor i utviklingsstudier (OsloMet) Andreas Ytterstad, førsteamanuensis i journalistikk (OlsoMet), leder i Concerned Scientists og forfatter av "100 000 klimajobber" Hege Skarrud, leder i Spire Torgeir Vestre, nestleder i Natur og Ungdom Økologisk økonomi - alternativet! Arrangør: Spire og Rethinking Economics Norge Sted: Doga Tid: 13. oktober - 14:00 -15:30 Dagens økonomiske paradigme styrer våre valg. Verktøyene vi har valgt å bruke i utviklingen av vårt samfunn har ført til klimaendringer, urettferdighet og undertrykkende maktforhold. Finnes det et alternativ? Vi møter Ove Jakobsen, professor i økologisk økonomi, til en samtale om temaet. Plenumsmøte - Ta havet tilbake og jorda i bruk Arrangør: Norges Sosiale Forum, Spire, Natur og Ungdom, Latin-Amerikagruppene i Norge, Handelskampanjen, Sosialistisk Ungdom, Kystfiskarlaget, Norsk bonde- og småbrukarlag. Sted: Kulturkirken Jakob Tid: 14. oktober - 14:30-16:30 Vi trenger en fiskeripolitikk og jordbrukspolitikk der samfunnsoppdraget står i sentrum. Hvem skal verdiene fra ressursene komme til gode? Hvordan skal vi produsere mat til folket? Hvordan skal vi fordele arbeidsplasser og sysselsetting? Hvordan skal vi ta vare på kulturarv og kulturlandskap? Hvilke maktstrukturer har vi i dag? Og hvilke vil vi ha i framtida? Du møter: Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Arne Pedersen, leder i Kystfiskarlaget Vandana Shiva, indisk aktivist Eva Lise Robertson, Kystopprøret Kjell Erik Brandstadmoen, bonde og aktiv i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Konferansier: Siri Helle Les mer om Globaliseringskonferansen her In August, Spire was represented at the International Degrowth Conference in Malmö for the first time. This marks Spire’s first direct engagement with this rising environmental movement. But what is degrowth and this conference about? Degrowth is a movement of academics, activists and artists that question our focus on economic growth. The central argument is that infinite economic growth is incompatible with finite resources on a finite planet. Besides that, there is little that all degrowthers have in common. While many learn about the movement from an environmental perspective, it also includes a variety of social justice issues and feminist ideas. So what happens if you gather a few hundred people from all kinds of different backgrounds in Malmö to discuss degrowth for five days? A lot of different sessions (up to 17 at a time), from panel debates to anticapitalist yoga to civil disobedience workshops to presentations about fully automated luxury communism and other utopias. And on top of that, a concert, a demonstration and a party. The authoritarian and anti-authoritarian perspectives The turning point of the conference was one of the common plenary sessions in the evening that got quite heated. It was meant to provide an insight from different critical perspectives on degrowth, and polarized the crowd quite a bit. The one side allied with Andreas Malm, who was arguing why stronger top-down control was necessary to deal with climate change. He did so in a passionate and engaging way, and ended up promoting “Eco-Leninism” with vanguards. In the rush of the moment, he ended up getting a decent applause from the crowd. On the other side, Ruth Kinna argued for an anarchist perspective on degrowth, how the only just way to deal with environmental issues is to fight hierarchies through bottom-up approaches. She also got applause from (presumably) the other half of the room. It set the tone for the rest of the conference, as most following sessions had to engage with the question of the role of the state in degrowth. I just wanted to give this example as a snapshot of the conference, as well as a serious tension in the environmental movement between authoritarian and anti-authoritarian perspectives that we should not ignore when moving forward. Spire's session at the conference On a lighter note, I also want to report about our contribution to the conference. We were quite happy when we saw the opening session discussing how environmental circles often romanticize Sweden, as we had a similar argument from Norway. We used our workshop to present Norway as a case study and investigate how degrowth can look like here. Our session was a forerunner to the national campaign of Spire, which is being launched next week. Our session included short presentations about the pension fund and REDD+ (Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation), followed by discussions on these topics and a general talk about degrowth in Norway. We succeeded in breaking up the presentation format a bit by putting the audience up in groups, getting everyone engaging in the topic. As most of the degrowth literature started in southern Europe, it was good to see how degrowth ideas can be used or modified to fit a Norwegian context. Not every country has a trillion dollar fund invested all over the world and spends billions on rainforest projects. We got some inspiring feedback and contacts, so we recommend the Degrowth conference both as participants and presenters for anyone interested in a critical view on the paradigm of economic growth. Spire's fall campaign If you want to learn more about the upcoming campaign, stay tuned! The launch will be on 20th September with an action at Stortinget with many partner organisations. Followed by a debate at 19:00 at Litteraturhuset in Oslo, where state secretary of the foreign ministry, Jens Frølich Holte, and professor of development studies at OsloMet, Hanne Svarstad, will discuss Norway’s sustainable image. Forrige uken startet FNs klimakonferanse i Bonn, de såkalte mellomforhandlingene. Mellomforhandlingene skjer hvert år mellom de store klimatoppmøtene som avholdes hver høst. Spire er på plass for å rapportere fra forhandlingene, og for å presse på for en mer ansvarlig og rettferdig klimapolitikk. Spire er i Bonn sammen med flere andre organisasjoner fra det norske sivilsamfunnet, som ForUM for utvikling og miljø, Changemaker og KFUK-KFUM Global. Spires representanter på konferansen er organisatorisk nestleder, Ane Serreli, og påtroppende koordinator for Spires klimautvalg, Siri Olsson. I Bonn starter den såkalte Talanoa-dialogen, hvor land gjennom en kollektiv gjennomgang og ikke-dømmende historiefortelling skal ta for seg de tre spørsmålene «Hvor er vi?», «Hvor skal vi?» og «Hvordan kommer vi oss dit?». - Når det kommer til hvor vi er, så er svaret på det egentlig veldig klart, sier Siri Olsson. De nasjonale målene som Norge og de andre landene hittil har meldt inn som del av Parisavtalen er langt fra tilstrekkelig fra å nå målet om å stoppe klimaendringene. Parisavtalen slår fast at vi skal begrense klodens oppvarming til godt under to grader, og aller helst begrense den til 1,5 grad. - Det er dit vi vil, fortsetter Ane Serreli. Togradersmålet er ikke godt nok dersom vi vil unngå de verste klimaendringene. Vi må derfor øke innsatsen med å kutte globale utslipp så fort som mulig. Her leverer ikke Norge gått nok, men må trappe opp arbeidet sitt, både med kutt på hjemmebanen og ved å bidra internasjonalt!
I forkant av møtet utarbeidet Spire posisjoner til forhandlingene, som kommenterer på Norges bidrag til Talanoa-dialogen. Spire ser med bekymring på flere ting ved den norske historiefortellingen. - Norge unnlater helt å snakke om oljevirksomheten sin. Når vi vet at det er storstilt utvinning av fossilt drivstoff som er selve årsaken til klimaendringene, må vi også tørre å ta tak i nettopp dette. I tillegg legger norske posisjoner veldig stor vekt ved kvotemarkeder for å få til kutt. Dette er rett og slett ansvarsfraskrivelse, og viser at Norge ikke akter å ta sitt ansvar som en rik oljenasjon med høye historiske utslipp, sier Siri. Spire anerkjenner at både karbonavgift og kvotemarkeder kan være en måte å samarbeide om utslipp på, men så lenge avgiftene er for lave, antall tilgjengelige kvoter for høyt, og ikke alle sektorer og land er med, vil det aldri kunne være det eneste virkemidlet for utslippskutt. Selv om Norge var en av de første landene som innførte en CO2-avgift, så har norske utslipp siden den gang kun økt. Spire etterlyser heller konkrete virkemidler for å redusere og unngå ytterligere utslippskilder, som for eksempel å ikke gi flere lisenser for å lete etter olje. Nylig annonserte for eksempel New Zealand at de slutter å gi ut letelisenser for ny olje. Dette mener Spire er et eksempel til etterfølgelse. Spire følger flere av forhandlingstemaene i Bonn tett, blant annet diskusjonene om landbruk - som jo er både en kilde til utslipp men også en sektor som blir svært påvirket av klimaendringene som allerede skjer. Spire jobber også med diskusjonene rundt likestilling og kjønn. Kvinner, særlig i landlige områder og utviklingsregioner, sitter på unik kunnskap om bærekraftig bruk av ressurser og spiller en viktig rolle for å skaffe levebrød til familiene sine. I tillegg er det kvinnene, særlig de fattigste, som blir rammet hardest av klimaendringene. I spørsmål som handler om klimatilpasning så må kvinner spille en viktig rolle, fordi tilpasning ofte er knyttet til områder der kvinner er nøkkelen, som matproduksjon. På klimatoppmøtet i fjor (COP23) ble det vedtatt en handlingsplan for kjønn som har som mål å styrke likestilling gjennom politikk og handling, implementering og overvåkning av klimatiltak, i tillegg til en generell oppfordring om økt kjønnsbalanse. - En handlingsplan på kjønn er et viktig skritt i retning mot en fremtidsrettet og inkluderende global klimapolitikk, men det er viktig å poengtere at vi enda er langt ifra mål. Tilstrekkelige ressurser for å sette den toårige handlingsplanen til livs er avgjørende for veien videre. Her både kan og bør Norge ta en ledende rolle, sier Ane. Hovedtema for Spires store kampanje denne våren har vært nettopp klima og kjønn. Denne kan du lese mer om her. Nå går det mot konferansens siste dager. Øverst i denne saken finner du lenke til Spires posisjonsdokument. Følg også "spireorg" på Instagram for å få med deg hva som skjer. World Urban Forum 9 (WUF9) finner sted i Kuala Lumpur, Malaysia fra 7. til 13. februar 2018. Det vil være det første storskala arrangementet om bærekraftig byutvikling etter at New Urban Agenda (NUA) ble vedtatt på Habitat III i Quito i 2016, og er det første arrangementet som vil fokusere på implementeringen av denne. Spire deltok på Habitat III og har i ettertiden jobbet med å få denne strategien for bærekraftig byutvikling på politisk dagsorden i Norge. Dette arbeidet resulterte i et stortingsvedtak fra juni 2017 hvor Stortinget ba regjeringen se på hvordan «New Urban Agenda» på en hensiktsmessig måte kan implementeres i Norge, og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har engasjert Spire for å skrive en rapport med konkrete innspill til hvordan Norge bedre kan tilrettelegge for ungdomsmedvirkning i byplanlegging og byutvikling. I den forbindelse sender Spire to delegater for å delta på WUF9, for å tilegne seg ny kunnskap om temaet og møte unge fra hele verden som jobber med ungdomsmedvirkning. I tillegg vil de delta på jevnlige møter med den øvrige norske delegasjonen, som består av representanter fra myndighetene og sivilsamfunnsorganisasjoner. Spire er den eneste ungdomsorganisasjonen i Norge som spesifikt jobber politisk med temaet bærekraftig byutvikling, både i et nasjonalt og globalt perspektiv. Det er Hilde Rognlien og Joakim Gitlestad fra Spire sitt byutvalg som representerer organisasjonen på WUF9. - Prognoser tilsier at innen 2050 vil to tredjedeler bo i urbane områder, derfor er det åpenbart at utviklingen som skjer i byer er helt avgjørende for fremtiden vår. Da er det viktig med høy grad av medvirkning fra befolkningen i byene, sier Joakim som gleder seg til sin andre internasjonale konferanse om bærekraftig byutvikling. - Vi tror at kunnskaps- og erfaringsutvekslingen på WUF9 vil gi oss verdifulle innspill til hvordan vi kan sikre trygge, inkluderende og klimavennlige lokalsamfunn, legger Hilde til. Videre spørsmål om Spires deltakelse kan rettes til: Hilde Rognlien: hil.rogn@gmail.com Joakim Gitlestad: jogitle2000@hotmail.com En rekke frivillige organisasjoner nektes innreise i Argentina, som er vertsland for WTOs ministermøte denne uken. Grunnen er blant annet frykt for voldelige aksjoner, ifølge argentinske myndigheter. Hårreisende, mener Spire! 10.-13. desember blir det avholdt ministermøte i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Buenos Aires, Argentina. Ministermøtet er det høyeste organet i WTO, og hit kommer ministre fra hele verden for å bli enige om viktige handelsspørsmål. Som alltid vil sivilsamfunnet være en viktig stemme på dette møtet. Blant annet vil Handelskampanjen, en allianse av ulike norske organisasjoner som jobber med handelsspørsmål, være tilstede.
Nå har WTO varslet at argentinske myndigheter vil nekte innreise for over 60 representanter fra 20 sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforbund som er registrert til å delta på møtet. Blant organisasjonene som er rammet er Transnational Institute og Friends of the Earth International. Organisasjonene har ikke fått noen forklaring eller informasjon fra den argentinske regjeringen om hvorfor de blir nektet innreise. En talsperson fra den argentinske regjering har uttalt at årsaken er at personene er mer «forstyrrende enn konstruktive», og i en pressemelding fra det argentinske utenriksdepartement heter det at de har «oppmanet til vold». Også norsk sivilsamfunn er rammet. Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge er på listen til argentinske myndigheter, og har blitt varslet om et mulig innreiseforbud av WTO. - Det er hårreisende å nekte personer tilgang på denne måten, mener Spires leder Anna Karlsson. Dette er et klart inngrep i det som er sivilsamfunnets rolle, og går helt imot gjeldende praksis! Dessuten mangler begrunnelsen helt forankring i virkeligheten. WTO har stilt seg uforstående til situasjonen, og har prøvd å gjøre om på beslutningen. Dessverre uten hell så langt. Også det norske utenriksdepartementet sier at de er bekymret over det hele, og at de skal be argentinske myndigheter om en klargjøring. - Utenriksminister Ine Eriksen Søreide bør virkelig ta avstand fra dette, fortsetter Anna. Dessverre har vi sett en utvikling i det siste, hvor sivilsamfunnet i større grad enn før blir utelukket fra viktige møter på den internasjonale arenaen. Jeg håper virkelig ikke dette er en eskalering av denne trenden. På konferansen skal flere viktige temaer diskuteres, som den langtgående konflikten om matvarelagre. Hvorfor matvarelagre er en betent sak i WTO, og hva Spire mener om saken kan du lese her. Spire kjemper for et rettferdig internasjonalt handelssystem, som er utarbeidet med utgangspunkt i de fattigste, og ikke dirigert av dem som har mest fra før. Spire mener at handel ikke skal være et gode i seg selv, men heller et virkemiddel for å oppnå utvikling og en mer rettferdig fordeling. Vi retter nå blikket mot forhandlingene på Buenos Aires, og følger nøye med på hva som skjer de neste dagene. I februar 2018 skal verdens ledere samles i Kuala Lumpur, Malaysia på World Urban Forum. Her skal de diskutere hvordan vi skal sikre en bærekraftig utvikling av verdens byer. Spire har startet en kronerulling for å sikre ungdoms deltakelse på dette viktige forumet. 7.-13. februar 2018 blir FN-konferansen World Urban Forum avholdt i Kuala Lumpur, Malaysia. World Urban Forum er det fremste internasjonale forumet for å diskutere den pågående urbaniseringen og dens påvirkning på lokalsamfunn, økonomier, klimaendringer og politikk over hele verden.
Allerede i dag bor over halvparten av verdens befolkning i byer, og innen få tiår vil andelen være oppe i 70 %. Bærekraftig byutvikling handler om alt fra miljø, anstendige levekår, tilgang til rent vann og gode sanitærforhold, til at innbyggere meningsfullt skal kunne bidra til utviklingen av sitt nærområde og blir involvert i politiske saker som påvirker dem. Bærekraftig byutvikling er like aktuelt i Norge som i resten av verden. Sivilsamfunnsorganisasjoner som Spire utgjør en utrolig viktig stemme i internasjonale fora. I 2015 fikk verden endelig en ny internasjonal klimaavtale, som forplikter alle verdens land til å bli med i kampen mot klimaendringene. Avtalen ville aldri blitt realisert hvis ikke sivilsamfunn fra hele verden hadde vært tilstede på hver runde av FNs klimaforhandlinger, og lagt press på politikere og forhandlere, bygget sterke allianser av organisasjoner på tvers av landegrenser, og ansvarliggjort beslutningstakere og ledere gjennom å rapportere i sosiale og tradisjonelle medier i sine hjemland. Det er også svært viktig at unge mennesker får anledning til å delta, så lenge det er vår fremtid som blir diskutert. Spire vil dra til World Urban Forum for å løfte perspektivet til framtidige generasjoner, bidra til å bygge et sterkt internasjonalt sivilsamfunn og ikke minst legge press på norske forhandlere og politikere, slik at de innser at byer er et viktig slagfelt fremover hvis vi skal ha en sjans å sikre en rettferdig og bærekraftig utvikling. Til tross for at sivilsamfunnet spiller en avgjørende og viktig rolle i internasjonale fora, er det lite midler tilgjengelig for en organisasjon som Spire som kan brukes for å dekke kostnader knyttet til slike reiser. Spire har derfor valgt å starte en kronerulling, hvor hvem som helst kan bidra til å sikre Spires deltakelse på konferansen. Kronerullingen finner du her. Temaet for konferansen er implementeringen av New Urban Agenda, FNs strategi for bærekraftig byutvikling. Spire har jobbet med å sette New Urban Agenda på den politiske agendaen her i Norge helt siden den ble vedtatt i 2016. Her kan du lese mer om dette arbeidet. Denne uka er Spire representert i Genève hos Verdens Handelsorganisasjon (WTO) på konferansen Public Forum. Taran Grefberg, koordinator i Spires handelsutvalg, og Hege Skarrud, politisk nestleder, er på plass og har etter halve konferansen skrevet denne oppdateringen. Public Forum skal være sivilsamfunnets mulighet til å delta i diskusjonene rundt temaene som tas opp i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Ifølge programheftet deltar vi på en konferanse som går dypere enn den offentlige debatten om handel, fordi den også tar for seg mulighetene og utfordringene handel byr på i møte med FNs bærekraftsmål.
Før konferansen startet møtte vi den norske delegasjonen på deres kontor for å snakke om hva de tenkte var viktig å fokusere på denne uken. Standpunktene er som følger: Norge er positive til forslagene som vil endre på fiskerisubsidiene, negative til forslagene om økt markedsadgang i landbruket og helt nøytrale og diplomatiske i debatten om dataflyt. Persondata er den nye råvaren i den globale økonomien og store transnasjonale selskaper tjener rått på å selge persondata vi etterlater oss på nettet. Per i dag er ikke dataflyt regulert internasjonalt. Norge ønsker ikke å ta tak i dette, da de mener internasjonalt personvern på data ligger langt frem i tid. Når tiden blir moden vil i alle fall Norge følge EU. Vi mener at Norge må jobbe for en sikring av grunnleggende personvern som den fremvoksende e-handelen virkelig utfordrer. Christine Lagarde, direktøren i det Internasjonale Pengefondet (IMF), sparket i gang konferansen med å gi en ørefik til egen bevegelse for hvordan man har undervurdert de negative konsekvensene globale verdikjeder har på verdiskapning i alle ledd, og at endringer må til dersom vi skal nå bærekraftsmålene. Det er bra, mener vi. Vi ser også positivt på at Roberto Azevedo, generaldirektøren i WTO, trakk frem reguleringer som viktig for fasilitering av rettferdig fordeling av verdiene fra det globale handelssystemet. Azevedo fortsatte med å peke på naiviteten av å ha trodd at handel er en “silver bullet” som skulle kurere alle verdens problemer, men unnskyldte naiviteten ved å vise til at det alltid vil finnes vinnere og tapere i dagens system. Noen blåmerker må man jo tåle, sa han med et glimt i øyet. Dermed var nyliberalismen tilgitt, og konferansen i gang. Videre på konferansen snakkes det hyppig om globale verdikjeder, hvordan skape et mer inkluderende marked gjennom å gi småskalaprodusenter tilgang til det globale markedet gjennom e-handel (en fiks-ferdig løsning på problemene), at dagens fiskerisubsidier som gagner store selskaper må avvikles for å unngå videre overfiske, viktigheten i å satse videre på teknologisk utvikling, og lands subsidier til landbruket. Flere av delegatene mener at mer liberal handel vil løse sosiale problemer knyttet til fattigdom og arbeid, samt miljøproblemer, nærmest av seg selv. Noen ønsker at handelssystemet aktivt skal jobbe for å oppnå bærekraftsmålene gjennom å gi WTO et bredere og mer helthetlig mandat, mens andre mener at WTO kun skal handle om handel og vekst. Det offentlige forumet vi møter i Genève viser seg dermed å ikke være det forumet for sivilsamfunnet vi skulle ønske oss. I flere av seminarene vi har deltatt på møter vi paneler der det råder konsensus om viktige temaer som vi gjerne skulle sett en diskusjon rundt, og paneler som ikke har bakkekontakt med sivilsamfunnet (les: mange menn i dress). Vi opplever at viktige spørsmål fra representanter fra sivilsamfunnet blir snakket rundt, og ikke besvart. Et godt eksempel på et homogent panel var International Chamber of Commerce (ICC) sitt seminar om deres handelspolitiske agenda for ministermøtet i WTO i Buenos Aires nå i desember. Her bestod panelet, foruten en representant fra Ericsson og en fra Alstom, kun av representanter fra ICC. Handelsliberalisering var en forutsetning i dette panelet, og spørsmålet om bærekraft ble utelukkende snakket om som en markedsføringsstrategi for næringslivet. Panelets ordstyrer sa at det er privat sektors oppgave å avhjelpe sivilsamfunnets manglende forståelse for hvor bra handelsliberalisering er for oss alle, representanten fra Alstom mente at det var populistisk å være kritisk til frihandel og Stefano Bertasi fra ICC omtalte forpliktende menneskerettigheter for selskaper som et “sidetrack”. Ifølge Bertasi er det kun retningslinjer og frivillige standarder som gjelder, og da helst de som er utviklet av næringslivet selv. Corporate Social Responsibility er altså det som skal redde verden hvis disse folka får bestemme. Vi ser positivt på at bærekraftsmålene har fått en såpass stor plass i en WTO-konferanse, men det tydeliggjør også noen av de grunnleggende problemene med tilnærmingen man ofte har til målene i det store globale systemet. Bærekraftsmålene må sees i sammenheng, de kan ikke oppnås i små vakuum, da de alle henger sammen. Vi håper at de samtalene sivilsamfunnet faktisk klarte å sette i gang i løpet av konferansen - om verdiskapning i globale verdikjeder, spesiell og differensiert behandling av fiskerisubsidier, kontrollering av dataflyt og internstøtte i landbruket - sprer seg utover konferanserommene og gangene her på WTO til ministermøtet i Buenos Aires i desember. Om ikke, sitter vi igjen med den realiteten Michael Wamai, Uganda sitt delegatet til WTO, frykter: handel som kun et mål i seg selv. Merknad: Har ikke sett den norske delegasjonen siden møtet vi hadde med de før konferansen startet. Mulig de har viktigere ting å gjøre enn å delta på WTO Public Forum. Spire er i Bonn for å delta på FNs mellomforhandlingar under klimakonvensjonen, som leiar opp mot toppmøtet COP23 i november i år. Spires representantar Iselin & Fanny reiste til konferansen med tog og båt, og følgjer forhandlingane tett saman med sivilsamfunnsorganisasjonar frå heile verda. Vi har tatt ein prat med Iselin og Fanny for å finne ut meir om kva som skjer i Bonn. Iselin og Fanny representerar Spire på mellomforhandlingane i Bonn som observatørar. Begge brenn for klimarettferd, og deltar på FNs klimaforhandlingar for første gong. Iselin Paris studerer Samanliknande politikk ved UiB og er leiar for Spire Bergen. Fanny Pindsle er medlemskonsulent i Røde Kors og jobbar i Avfall Norge, og er dessuten påtroppande leiar for Spires klimautvalg.
- Vi ser fram til å møte menneske frå heile verda som brenn for klimarettferd, og håpar vi sit att med mykje ny kunnskap og ei håpefull kjensle fram mot COP23, sier Iselin. - Det er viktig å delta på mellomforhandlingane fordi det er her dei legg føringane for kva som skal arbeidast med under COP23, fortsetter Fanny. Dette er ei gyllen moglegheit for Spire til å påverke på områder som er viktige for oss. Utfallet av mellomforhandlingane set standarden for korleis medlemslanda skal arbeide mot å nå måla i Paris-avtalen. Forhandlingsmøtet legg òg grunnlaget for 2018, når medlemslanda skal møtast og vurdere innsatsen sin og fremje nye klimamål. Paris-avtalen trådde i kraft i november 2016, og skal gjelde frå 2020. Målet med avtalen er å avgrense global oppvarming til 2 grader, aller helst ikkje meir enn 1,5 grad. Det er mykje som skal på plass for at vi skal klare dette målet, og det er dette ein skal finne ut av på mellomforhandlingane no. Det er under det store klimatoppmøtet COP23 (det 23. partsmøtet) i november at partane skal bli einige om dei nye måla som blir sett no. Norge er blant landa som særleg må auke ambisjonane sine, både når det gjeld finansiering og nasjonalt bestemte mål. - Foreløpig har vi ikkje sett at dei norske ambisjonar og mål er på det nivået dei burde vere. Norge er det einaste landet i Europa som har hatt auka utslipp av klimagassar dei siste åra, og det er no på høg tid at vi kuttar eigne utslipp, sier Fanny. Med dei planlagde utslippskutta vi har per i dag samla sett, er vi langt unna målet på to grader. Det er også eit stykke att før finansiering av utslippskutt og tilpassing er på det nivået som er nødvendig for å nå måla i Paris-avtalen. Dette er noko av det som skal diskuterast under mellomforhandlingane i Bonn. - Det er fleire tema som skal diskuterast og forhandlast om, og mykje blir forhandla parallelt under ulike sesjonar. Vi skal særleg følgje tilpassing, handel og internasjonal transport av varer, samt likestilling mellom kjønn, avslutter Iselin. Følg Spire på Snapchat og Instagram (@Spireorg), for å få oppdateringer undervegs. I januar deltok Spire på ECOSOC Youth Forum i New York. Her møttes ungdomsledere fra hele verden for å diskutere hvordan vi kan sikre at unge blir involvert i arbeidet med FNs bærekraftsmål. ECOSOC (Economic and Social council) er FNs økonomiske og sosiale råd, og samordner alt i FN-systemet som handler om økonomiske og sosiale spørsmål. Det var Matilde Clemetsen som reiste på vegne av Spire. Matilde sitter i Spires klimautvalg og Spires Kjernegruppe, og har tidligere blant annet representert Spire på FNs klimaforhandlinger.
En rekke ministre, diplomater, ungdomsdelegater og organisasjoner var samlet på møtet for å utveksle ideer om hvordan FNs bærekraftsmål skal nås. Bærekraftsmålene skal oppnås før 2030. Målene, som blant annet handler om å utrydde sult, stoppe klimaendringene og sikre bærekraftige forbruksmønstre, skal altså nås innen 13 år. - At vi som ungdommer får komme med våre ideer til hvordan vi kan oppnå målene er kjempeviktig, sier Matilde. Det er jo vår fremtid det er snakk om. Dessuten utgjør ungdom allerede en stor andel av verdens befolkning. Hvis ikke ungdom blir tatt med i implementeringen av målene, og uten at ungdom føler eierskap til dem, vil de aldri oppnås. Noe av det som kom frem i løpet av forumet var hvor tett knyttet de ulike bærekraftsmålene er med hverandre. Vi klarer ikke å skape matsikkerhet uten å øke innsatsen for å bevare biologisk mangfold. Vi vil ikke redusere ulikheten i og mellom land hvis vi ikke samtidig adresserer ulikhet mellom kjønnene. Hvis ikke vi satser på utvikling samtidig som vi adresserer klimaproblemet, vil vi rulle tilbake de skrittene vi har tatt fremover. I stedet for å oppfylle bærekraftsmålene, vil vi da ende opp lengre tilbake. En annen viktig diskusjon under møtet var hvordan vi kan garantere matsikkerhet i fremtiden. Hva skal til for at unge velger å arbeide med matproduksjon? Hvordan sikre rettigheter til land, og at rettigheter fordeles likt mellom kjønnene? Dette var noen av spørsmålene Matilde var med og diskuterte. Spire mener at vi må arbeide for å gjøre det å arbeide med jorda til et trygt yrke. Det burde bli mindre usikkert å være småbonde, ved å styrke tilgangen på viktige innsatsfaktorer som såfrø, kreditt og veiledningstjenester, og at mulighetene for å organisere seg i kooperativer blir større. Vi må arbeide med å tilpasse matproduksjonen til klimaendringene som allerede skjer. Her er det viktig å jobbe mot ensrettingen og spesialiseringen innenfor landbruket, og heller satse på en mangfoldig produksjon, som vil gi bonden flere ben å stå på. Det er også viktig å bevare og bruke det plantemangfoldet som finnes innenfor landbruket, siden ulike stedstilpassede sorter med sine unike egenskaper kan være akkurat det vi trenger i møte med utfordringer som nye skadedyr og nye værforhold. Vi må også endre de strukturene som gjør at bønder ikke får nok betalt for maten de produserer, og vi må få et slutt på matsvinnet, som både skjer under produksjonen og hjemme hos folk. - Å møte ungdom fra hele verden var lærerikt, sier Matilde. Vi forstod raskt at vi deler mange av de samme bekymringene. En ting som er sikkert, er at alle de 17 bærekraftsmålene er uløselig knyttet sammen, og for å finne løsningene må vi samarbeide både på tvers av landegrenser og aldersgrupper! Spire har skrevet om bærekraftsmålene før. Her kan du bland annet lese om hvilket mål vi skulle ønsket var bærekraftsmål nr. 18! Sjekk også ut denne FN-siden for mer informasjon. 4.-17. desember blir det 13. partsmøtet for FNs konvensjon om biologisk mangfold avholdt i Cancún, Mexico. På møtet i Cancún skal både myndigheter, ministre, sivilsamfunn, urfolksgrupper, akademia og næringsliv være tilstede. Anna Karlsson er leder i Spire og er på plass i Mexico for å følge konferansens første uke, samt delta på et eget møte for sivilsamfunn og ungdom i dagene før konferansen.
Konvensjonen om biologisk mangfold har som formål å bevare det biologiske mangfoldet, sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser og sikre en rettferdig fordeling av godene som oppnås ved bruk av disse. Alle 196 stater som har skrevet under konvensjonen har forpliktet seg til å jobbe for å oppnå disse målene. Tap av biologisk mangfold er et tema som til daglig ikke får så stor oppmerksomhet, til tross for at det, sammen med klimaendringene, anses å være det største globale miljøproblemet verden står overfor. Den fremste grunnen til tap av biologisk mangfold er fysiske inngrep i landskapene våre, som fjerner eller fragmenterer arters leveområder. Det eksisterer en global handlingsplan for å stoppe tapet av biologisk mangfold. Den heter The Strategic Plan for Biodiversity 2011-2020 og består av 5 hovedmål og 20 delmål. Målene går under navnet Aichi-målene, fordi det var i Aichi i Japan at denne planen ble vedtatt. - Internasjonale avtaler, som FN-konvensjonene, er viktige fordi de viser at verdens land har klart å bli enige om en felles innsats for å takle de problemene vi som verdenssamfunn står overfor. Samtidig betyr de ingenting hvis de ikke blir satt ut til livs - da forblir de bare fine ord på et papir. Men det at våre politikere har skrevet under og sagt at de skal gjøre noe, gjør det mye lettere for oss å stille dem ansvarlige, sier Anna. Aichi-målene skal vise veien til bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Totalt sett så er fremdriften alt for dårlig, og det er nesten kun rent tekniske mål, som at partene skal opprette nasjonale styringsdokument, som har tilfredsstillende fremgang. Det er kun fire år igjen av tidsrammen som ble satt, og for mange av målene er tiden altfor knapp. - Det er skuffende å se at ting går så sakte. Det har for eksempel blitt gjort altfor lite for å fjerne subsidier som oppmuntrer til overbruk av naturressurser, og for å redusere press på sårbare økosystemer, sier Anna. På konferansen skal handlingsplanen gås gjennom, og partene skal bestemme hvordan de kan styrke innsatsen frem mot 2020. Det skal fremfor alt diskuteres hvordan hensyn til biologisk mangfold kan inkluderes i andre sektorer, som skogbruk, jordbruk, fiskeri og turisme, slik at det ikke kun forblir et særområde innenfor miljøpolitikk. Dette skal sikre at politikk innenfor ulike sektorer ikke motvirker hverandre, men trekker i samme retning. Andre temaer som skal opp på møtet er invaderende arter, bærekraftig forvaltning av marine ressurser, og retningslinjer for hvordan ivareta tradisjonell kunnskap hos urfolk og andre lokalsamfunn. Anna reiser på vegne av ForUM for Utvikling og Miljø, et norsk nettverk bestående av over 50 organisasjoner som jobber med miljø, utvikling, fred og menneskerettigheter, som Spire er en del av. For å følge med på hva som skjer på konferansen, hold deg oppdatert på ForUM og Spire sine nettsider, sjekk emneknaggene #cop13 og #cop13mx, og følg Spireorg og ForumNorway i sosiale medier. Matilde tok toget til FNs klimaforhandlinger i Marrakech. En reise som var dobbelt så dyr, tok fire dager, men hadde 80% lavere utslipp enn flyreisen. Transport står for en stor del av globale klimagassutslipp, og flyreiser er en versting. Tog har et kjempestort potensiale til å transportere mange mennesker raskt og på en miljøvennlig måte. Matilde reiste til Marrakech med tog for å sette fokus på at det ikke er så enkelt å velge de grønne valgalternativene. Å ta toget ned til klimaforhandlingene koster mer enn dobbelt så mye enn flybilletten. I tillegg er reisen mer tidkrevende og kronglete. - Når vi vet at vi i stor grad må slutte å avhenge av fossile brensler som olje, kull og gass fordi det er de som står for mesteparten av klimagassutslippene, synes jeg det er absurd og på grensen til uansvarlig at det er vanskeligere å velge de alternativene med lavere klimagassutslipp, sier Matilde. Jeg mener ikke at alle må ta toget hvis de skal reise store avstander, men ønsker å vise at det ikke gjøres nok for å gjøre det enkelt å være miljøvennlig. Her kan du høre Matilde på Nyhetsmorgen i P2, her kan du lese hva hun sier om reisen sin til NRK Urix, og her kan du høre henne snakke på Hallo P3. I fjor fikk verden endelig en global klimaavtale på bordet, og kun få dager før årets klimaforhandlinger begynte, hadde et tilstrekkelig antall land forpliktet seg til utslippskutt for at avtalen skulle tre i kraft. På årets forhandlinger er det spesielt implementeringen av avtalen som står i fokus, det vil si hvordan landene skal gjennomføre utslippskuttene. Et annet viktig tema er hvem som skal betale for kostnadene. Parisavtalen er basert på frivillige bidrag, det vil si at alle land selv rapporterer inn det de mener at de kan kutte av sine klimagassutslipp. Denne mekanismen har vært helt avgjørende for å få alle land med på laget, men dessverre har det resultat i løften som ikke er i nærheten av hva som egentlig trengs for å stoppe klimaendringene i tide. - Norge har forpliktet seg til utslippskutt vi allerede synes er krevende å imøtekomme. Resten av Europa har kuttet i sine klimagassutslip, mens vi derimot har økt utslippene våre siden 1990. Jeg håper at regjeringen snart innser at de må starte med målrettet klimapolitikk. Transport er et fint sted å starte, sier Matilde. Spire har fulgt FNs klimaforhandlinger i en årrekke. Sammen med sivilsamfunn fra hele verden er vi på plass for å følge forhandlingene tett, knytte kontakt med ungdom i Nord og i Sør, rapportere tilbake til norske medier, og presse forhandlingsledere til å ta hensyn til krav fra sivilsamfunnet. Vil du støtte Spire sitt arbeid for å en bedre klimapolitikk? Bli medlem (under 30) eller bli fastgiver (alle aldre). |