Hva skal til for å gjøre Norge til et bærekraftig samfunn? Les det inspirerende foredraget av Spires Lan Marie Berg som ble holdt under den internasjonale konferansen Transformation in a Changing Climate 2013.

o transform from a petroleum-based society to a sustainable one, we first of all need to have a vision to change. We need to believe that we can. However, despite increasing knowledge on the hazards of climate change and the dire need for something new, Norway has been moving in the wrong direction. Since the last IPCC-report and the hype towards Copenhagen, our national self-image as an international peacemaker, well doer and “climate hero”, has been fading in favor of a growing awareness of an other identity as a nation “made of oil”, and only oil. 

“New oil discoveries are important for the welfare state”, is the title of a children’s program at the state channel NRK. “We support the heroes of tomorrow”, is Statoil’s – the Norwegian oil-company’s- PR-program. “Join the oil adventure” is one of their most recent commercials. 3 of the top 10 companies that the oilfund invests (its oil money in), is BP, Shell and Exxon Mobile. Nevertheless, it has guts enough to claim to invest for the best interest of  (and I quote) “future generations”. In other words, Norway’s oil-wealth is packed in to a communication strategy focusing on our nation’s best interest, our welfare system, and our future, ironically enough.

But we are buying it. As the CO2 concentration in the atmosphere smashed the 400-ppm milestone, the majority of our politicians, actually just two days ago, voted to open a brand new area for oil extraction - the biggest one in 20 years – and this without causing any larger public outcry. 

Norwegians are currently sleeping, or comatosing, on a big, comfortable pillow of oil. It is not that we lack options, but we are simply not giving them enough attention, as we are busy spending money on fossil fuel subsidies, pushing our best engineers into the oil-industry and heating up our economy, making it impossible for other actors to move. So, how can we transform our economy when other options seem more and more unlikely?

My first real experience with climate change activism was at the infamous COP in Copenhagen. One of the tools we used to remind the delegates and heads of state that they were in the Bella Center to find solutions was this key ring. It says: “Lead or go home”. But as we know, nobody really led, and in the end we all went home. 

At the international, as well as at the national level, there is a problem of leadership. Are our leaders really leaders, if they don’t dare to vision and lead us to the society that we need. And if our leaders don’t lead, what do we do?

Karen O’Brien said something that really struck me some days ago, she said: “We only need 10 percent to transform a society”. That is encouraging, because it means that if our politicians can’t lead, we can!

And to an extent we are already doing it. Change is on the way in Berlin, in Copenhagen and in Oslo. Mindsets are changing rapidly, and maybe the right timing, as Per was talking about, is now.

To transform, we need activists, researchers, entrepreneurs, big companies, and politicians on our team. But most of all we need people. When I meet with friends, family, and strangers and they get to know what I am up to, they often tell me “oh you are so engaged” and “it is good that you care so much”. I think that an appropriate answer to those statements is: yes, why don’t you? 

I am really so grateful that I found causes bigger than myself that I care about so much that I have been willing to sacrifice many other aspects of my life for them. Causes that I am willing to spend most of my time for, to get exhausted for, to get deeply disappointed and depressed for – because these are also the things that give my life the most value.

“Fire soul” is the translation of a word in Norwegian that is often used to describe people who have found a way to do something they are really good at, for a cause that they are passionate about. I believe that everybody has a “fire soul”. Everybody have the need to burn for something bigger than themselves and a unique ability to address it. I just think that not everybody have found it yet. Finding your “fire” - the rush and joy of engaging in something bigger than yourself and of accomplishing to address it– is something I think most people strive for. 

So lets give that to people! We can start with opening engagement labs in schools and in universities. Lets challenge people to think about what they want for the future, encourage them, give them confidence and the tools to do something about it, whether it is to create technological solutions, open a business, write in the newspaper, compose songs, do something for greening their community, become researchers or politicians or to encourage and engage other people. Let it become normal, fun and important to care and to do something for the greater good. Before we know it, our role models go from "pink bloggers" to "green bloggers", from wasteful consumers to responsible ones, from oil-addicts to social entrepreneurs. And we will have powerful stories to tell. More powerful and more enchanting than any Norwegian oil-fairytale.


Lan Marie Berg


Video stream from the conference can be found here.

Under klimaforhandlingene i Bonn i juni var Spires representanter så heldige å få være med på et eksklusivt møte med selveste generalsekretæren i FN, Ban Ki-Moon. Han hadde en klar beskjed til oss som er unge når det gjaldt klima: ”bruk makten deres og endre verden.”

Generalsekretæren hadde på sin egen bursdag bedt om å få snakke med ungdomsnettverket YOUNGO, som var tilstede på klimaforhandlingene. Selv om ungdommene satt i FNs hovedkvarter i Bonn og han satt på andre siden av kloden i New York, var stemningen til å ta og føle på da de snakket med ham via videooppringing og så ham på TV-skjermen.

“Jeg er glad for å få anledningen til å snakke med dere om dette svært viktige temaet som vil bli en stadig mer sentral del av livene til dere og kommende generasjoner” sa Ban Ki-Moon innledningsvis. Han er nemlig en veldig klimaengasjert mann som virkelig har skjønt det: for å takle klimaendringene og gjøre de grepene som må til, er ungdommen nødt til å bli med på laget. Vi som kommer til å kjenne klimaendringene mest, og som utgjør mer enn halvparten av verdens befolkning, må heve stemmene våre og kreve endring.

”Det er opp til ungdommer å utfordre sine bekjente, sine statsministre, sine ordførere, sine folkevalgte og professorer til å vise handlekraft”, sa generalsekretæren. Han la vekt på at unge har nye ideer og andre perspektiver enn de gamle, og at vi derfor er viktige endringsagenter.

Ban Ki-Moon jobber hardt for at det internasjonale samfunnet skal klare å enes om en ambisiøs klimaavtale i 2015. Blant annet skal han invitere til en konferanse i 2014 som har som mål å heve ambisjonene. Her skal ungdommene få en egen plass ved forhandlingsbordet, fortalte han, noe som ga god respons blant ungdommene på møtet.

Men det er ikke bare internasjonalt at det er viktig å vise at man forventer gode resultater. Den største jobben gjør vi faktisk hjemme. ”Bruk deres makt som stemmeberettigede og som forbrukere”, sa Ban. Det er riktignok opp til politikerne å ta riktige avgjørelser, men det er også opp til oss å velge riktige politikere og gi dem klar beskjed om hva vi forventer av dem.

Det første sjøslaget for vår del her i Norge står om kun et par måneder: I september skal det velges nye politikere til Storting og Regjering. Vi som er unge har et spesielt stort ansvar for å stille opp på valgdagen og velge politikerne som faktisk bryr seg om klimaet. Det er nemlig vår framtid det dreier seg om! Tar du utfordringen?

Bli med og hev stemmen! Lær hvilke partier som er best på klima og engasjer deg i mange forskjellige klimaaktiviteter i forbindelse med valget.
Les Klimavalg 2013 sitt intervju med Spires leder Mari Gjengedal.

Norge stod frem som en konstruktiv aktør under FNs toppmøte for bærekraftig utvikling i 2012, de støttet til og med forslaget om en Høykommissær for framtidige generasjoner. Spire etterlyser dette engasjementet på lokalt nivå.
I juni vendte norske politikere skuffet nesen hjem etter FNs toppmøte for bærekraftig utvikling i Rio de Janeiro, kjent som Rio+20. Dette så vi i tirsdagens episode av NRK-serien “Den gode viljen”. Spire var også i Rio, og vi ble også skuffet over utfallet av konferansen. Vi var blant ungdommene som jobbet hardt for å få gjennomslag for en Høykommissær for framtidige generasjoner, og var glade for å få norske forhandlere med på laget.

Vi forstår at en så stor mekanisme som FN er treig og tungrodd. Derfor retter vi nå fokus til nasjonalt nivå, og konkret handling. Når norske ord og meninger drukner rundt forhandlingsbordet bør vi heller ty til handling for å vise at Norge tar framtida på alvor. Vi vet hvordan Norge kan vise handlekraft, nemlig ved å opprette et nasjonalt Framtidsombud.

Politikerne våre velges for fire år av gangen, og er dermed avhengig av å holde dagens velgere tilfreds, slik får de stemmer også ved neste valg. Framtidsombudet skal løfte fram saker som er viktige for langsiktig utvikling og holde beslutningstakere ansvarlige for at det de vedtar ikke går på bekostning av framtida. Det kan være enten som vaktbikkje i media, som høringsinstans, eller ved å føre saker for retten på vegne av framtidige generasjoner. Slik vil et framtidsombud kunne utfylle demokratiet og sørge for langsiktighet og trygghet.

Å sørge for våre etterkommeres muligheter handler om å ta smarte valg i dag. Det handler om å forvalte ressursene vi har på en trygg måte og om å tenke langsiktig. Dette er ikke bare et moralsk ansvar, men er også nedfelt i grunnlovens paragraf 110b:

«Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen. Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.»

Paragraf 110b blir ikke tatt på alvor, til tross for at den legger grunnlaget for en trygg framtid for den norske velferdsstaten. Det er uetisk å ikke ta langsiktig hensyn da vi vet at de problemene vi i dag skyver foran oss vil havne i fanget på framtidige generasjoner. Vi mener at regjeringens arbeid for bærekraftig utvikling ikke er tilstrekkelig og at dette bør forankres i et organ utenfor regjeringsapparatet. Å opprette en ombudsperson for framtidige generasjoner, et Framtidsombud, vil være en god måte å sørge for at arbeid for bærekraftig utvikling blir gjennomført og fulgt opp.

I forbindelse med Rio+20 fokuserte “Den gode viljen” på ungdommens kamp. Da det ble klart at utfallet av konferansen ble svakt, kunne seriens fortellerstemme medfølende fortelle det norske publikum at unge idealister ofte får et hardt møte med virkeligheten på slike konferanser. Javisst er vi idealister, med stor tro på framtida, men en mindre vellykket FN-konferanse vipper oss ikke av pinnen. Vi fortsetter kampen for framtidige generasjoners rettigheter, nå på nasjonalt plan. Norge støttet kampen for en sikker framtid i Rio, nå må det vises handlekraft på hjemmebane også. La oss en gang for alle vise verden at vi tar framtida på alvor ved å gi framtidige generajsoner en stemme i dagens politikk!

Siv Maren Sandnæs, kampanjeleder i Spire
Denne artikkelen var publisert på Dagsavisen.no Nye Meninger 7.2.2013
Les mer om Spire`s kampanje for Framtidsombud, her.

Mandag starter årets klimatoppmøte i Doha i Qatar. Spire er på plass som vaktbikkje for sikre en trygg framtid. Spires beskjed er klar: Det er uansvarlig å vente med klimahandling til 2020!

På forrige toppmøte i Durban ble verdens ledere enige om å forhandle fram en ny klimaavtale som skal tre i kraft i 2020.

Å vente med klimahandling til 2020 mener Spire er uansvarlig. I Doha må verdens ledere enes om videreføring av Kyoto-avtalen, slik at den andre perioden for utslippsforpliktelser kan tre i kraft neste år. I tillegg må rike land legge høyere utslippskutt og midler til klimafinansiering på bordet. Spires krav er ikke idealistiske, de er realistiske. Realisme er å ta klimavitaenskapen på alvor, sier Kine Gjerstad Eide, ungdomsrepresentant for Spire.

Klimaendringer rammer en rekke land verden over allerede i dag. De som har bidratt minst, er de som rammes hardest. Derfor krever Spire en global avtale som tar vare på verdens fattigste og som sikrer dem rett til å leve i en klima-trygg verden der de kan skaffe mat, vann og skolegang nå og i fremtiden.

Norge og verdens rike har ansvar for å redusere våre utslipp, samtidig som vi sikrer at verdens fattige får tilgang på midler til klimatilpasning og utslippsreduksjon. Vi vet nok om de forferdelige konsekvensene klimaendringer  fører med seg og nok om hva vi må gjøre for å forhindre dem. Dess senere vi begynner å redusere våre globale utslipp, dess verre blir konsekvensene, spesielt for verdens fattigste. Det uansvarlig at verdens ledere overlater sikkerheten og velferden til dagens unge til sine politiske etterfølgere, istedenfor å ta den på alvor i dag selv, sier Eide.

Les mer om hva Spire mener verdens ledere må bli enige i om i Doha her: http://inspirerende.wordpress.com eller se vedlegg.
Følg med på oppdateringer fra klimatoppmøtet her på nettsidene, på Spirebloggen og @Spireorg og @KineGEide på Twitter.


SPIRE ER I DOHA.
TA KONTAKT MED VÅRE UNGDOMSREPRESENTANTER:
Kine Gjerstad Eide
+47 411 08 655
kineispire@gmail.com

Mette Bjørnsdatter Hafskjold
+47 922 29 044
mette_x_@hotmail.com

FOR KOMMENTARER FRA NORGE,
KONTAKT SPIRES LEDER (kan også stille på TV, radio):

Harald Sakarias Brøvig Hansen
+47 954 81 686
haraldsakarias@gmail.com


www.spireorg.no http://inspirerende.wordpress.com

Fra 1- til 4. november arrangeres Norges største politiske konferanse, nemlig globaliseringskonferansen 2012. Hit kommer blant annet Jostein Gaarder, Gerd Liv Valla, Margreth Olin, Heikki Holmås og ikke minst Spire. 

Globaliseringskonferansen er et møtested og et samarbeidsforum for aktivister, tillitsvalgte og andre engasjerte i de miljøene i Norge som arbeider for en verden der hensynet til mennesker, samfunn og miljø settes foran hensynet til økonomisk profitt. 

Spire er medlem i Norges Sosiale Forum, som arrangerer Globaliseringskonferansen. Vi skal være med på å arrangere hele 7 møter om en rekke ulike tema – det blir både fiskeripolitikk, innføring i klimaforhandlinger, filmvisning og landbruk. Under følger en oversikt over møtene hvor Spire er medarrangører.


Fiskeripolitikk – Norge som sjømatkjempe
Tidspunkt: fredag 2. november kl. 10:00
Norge er verdens nest største eksportør av fisk. Dette gir oss et stort ansvar. Rundt årsskiftet skal regjeringen komme med en stor­tingsmelding om hvordan Norge skal bli verdens fremste sjønasjon. Hvordan sikrer vi at norsk fiskeri­politikk ikke ødelegger for fiskere i Sør og havets økosystem?
Innledere:
Harald Sakarias B. Hansen (Leder i Spire)
Hanne Margrete Johnsen (Sentralstyremedlem i Spire)
Arrangør: Spire


Klimaforhandlingene på 1-2-3
Tidspunkt: fredag 2. november kl. 10:00
Lurer du på hvordan det foregår når verdens ledere forhandler om fremtida? Dette møtet gir en innføring i FNs internasjonale klimaforhandlinger og forvent­ningene til neste klimatoppmøte i Doha
Innledere:
Steffen Kalvbakken (CICERO)
Ola Skaalvik Elvevold (Naturvernforbundet)
Karine Hertzberg (seniorrådgiver Miljøverndepatementet)
Arrangør: Spire og Changemaker


På røvertokt? – norske investeringer vs. utvikling og miljø
Tid: fredag 2. november kl. 12:30
Norske selskaper investerer i land med svært ustabile forhold, og midt i dette uryddige landskapet stiller norske investorer krav til forutsigbarhet og investorbeskyttelse, og investorers rettigheter styrkes på bekostning av befolkningens rett til å styre sitt eget land.
Innledere:
Helene Bank (For Velferdsstaten)
Beate Ekeberg (Miljøverndepartementet)
Alberto Villareal (REDES Uruguay)
Arrangør: Handelskampanjen


Global motstand mot genmodifisering av matfatet
Tid: fredag 2. November 14:30
Seminaret vil gi en enkel og grundig introduksjon til hva genmodifiserte organismer (GMO) er, hvordan dagens GMOer er en trussel mot miljøet og brukes av storselskaper som Monsanto til å få økt kontroll over matfatet. 
Innledere:
Kathrine Kleveland (Leder av Norges Bygdekvinnelag)
Lene Liebe Delsett (Fagrådgiver i Naturvernforbundet)
Truls Gulowsen (Leder Greenpeace Norge)
Casper Linnestad (Seniorrådgiver, Naturvernforbundet)
Ingrid Melkild (Seniorrådgiver, Bondelaget)
Arrangør: Nettverk for GMO-fri mat og fôr


Klima sett fra sør - visning av Wind of Change
Tid: lørdag 3. November 14:30
How is climate change affecting people in Africa and how can one adapt to climate change? The documentary Wind of Change and the following debate will provide some perspectives on climate change from the South.
Innledere:
Julia Dahr (Director of "Wind of Change")
Banda Lizzy (Youth Environmental Network, Zambia)
Shuko Musemangezhi (Youth Environmental Network, Zambia)
Karen O'Brien (Professor at University of Oslo)
Lene Hodge (Klimautvalget i Spire)
Kisulu Musya
Arrangør: Spire, YEN (Youth Environment Network)


Hver dråpe teller – energi og vannsikkerhet i et endret klima
Tid: fredag 2. november kl. 18:30
Rapportlanseringen belyser hvordan klimaendringer påvirker tilgangen til vann, og tilpasningsstrategier. Seminaret problematiserer også framstillingen av store vannkraftprosjekt som en løsning på klimautfordringene, så vel som å se på mulige alternativ.
Innledere:
Harald Sakarias B. Hansen (Leder i Spire)    
Maren Olene Kloster (Styremedlem i FIVAS)
Christoffer Ringnes Klyve (Leder for utenlandsavdelingen i Utviklingsfondet)
Kisulu Musya
Lisetta Marie Trebbi (Seniorrådgiver i Utenriksdepartementet, seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling)
Arrangør: Spire, FIVAS, ForUMs temagruppe for vann


Hvordan sikre nok mat til alle - løsninger i landbruket
Tid: lørdag 3. november kl. 10:00
Nesten 1 milliard mennesker sulter selv om det produseres nok mat. Hvordan bør mat produseres og fordeles slik at alle kan spise seg mette?
Innledere:
Elin Ersdal (Norfund)
Hege Hertzberg (Utviklingspolitisk direktør)
Kristin Kjæret (FIAN Norge)
Andrew P. Kroglund (Informasjonssjef, Utviklingsfondet)
Sven Arne Lie (Forsker og forfatter av boka "En nasjon av kjøtthuer")
Sarojeni V. Rengam (Administrerende direktør for Pesticide Action Network)
Bruna Valsoler (Aktivist fra de jordløses bevegelse (MST) i Brasil)
Arrangør: Utviklingsfondet, Spire, FIAN, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tørrlandskoordineringsgruppen


Road after Rio: ombudsperson for future generations
Tid: lørdag 3. november kl.18:30
Political decisions are often made without taking future generations' interests into consideration.  The need for an ombudsperson to look after and protect their interests is increasing. Is an ombudsman for future generations a desirable and feasible possibility? Which role would such an ombudsperson play in society?
Innledere:
Siv Maren Sandnæs (Spire)
Lizzie Banda (Youth Enironment Network i Zambia)
Reidar Hjermann (Tidligere barneombud)
Ole Kristian Fauchald (Professor ved UiO Institutt for Offentlig rett og forsker ved Fridjof Nansen Instituttet)
Jan Gustav Strandenæs (Stakeholder Forum)
Arrangør: Spire, Grønn Ungdom, Norsk medisinstudentforening, KM Global

Et av Spires mål ved å delta på Rio+20, FNs konferanse for bærekraftig utvikling, var å være synlig i media hjemme og sørge for at budskapet om å satse på bærekraftig utvikling og behovet for å etablere en internasjonal Ombudsperson for framtidige generasjoner ble satt på dagsorden. Både i forkant av konferansen og underveis fikk vi mange oppslag i flere medier.

Grunnen til at Spire jobbet med Rio+20 var kampanjen våren 2012 «Rio Må Rokke» der målet var å spre informasjon om bærekraftig utvikling blant norsk ungdom. Dessuten ønsket Spire å formidle at ungdom må bli hørt når avgjørelser om deres egen fremtid blir tatt.

Onsdag 20. juni hadde Spires to offisielle delegater i Rio, Siv Maren Sandnæs og Mari Gjengedal, skrevet et leserinnlegg som kom på trykk i Dagsavisen. -Altfor lenge har kortsiktig økonomisk vekst vært målet i nasjonal og internasjonal politikk - en strategi som har gått på bekostning av miljøet og verdens fattige. Prioriteringen av profitt fremfor miljø har resultert i en urettferdig utvikling der knappe ressurser gjøres enda knappere, og der de finstemte økosystemene vi alle er avhengige av settes ut av balanse. Naturen skriker, og generasjonene etter oss vil høre det høyt og tydelig. De går en usikker fremtid i møte. Men hvem kjemper deres sak? skriver de i sin kronikk. Les hele kronikken her.

Underveis i konferansen ble sivilsamfunnet stengt ute fra forhandlingene etter de demonstrerte for å beholde avsnittet om etablering av en Ombudsperson for framtidige generasjoner fra sluttdokumentet. Klassekampen hadde et oppslag om dette, også dette 20. juni, hvor de også fikk snakket med Siv Maren og Mari om framgangen ellers i forhandlingene. Du kan lese oppslaget til høyre på siden.

Den samme kvelden ble Kari-Anne Isaksen, koordinator for klimautvalget, invitert med på Dagsnytt 18 på NRK for å snakke om forhandlingene. Her deltok også miljøvernminister Bård Vegar Solhjell på telefon direkte fra Rio. Det kan du se på NRKs nettsider her. I tillegg var Siv Maren på P2’s Nyhetsmorgen direkte fra Rio de Janeiro og snakket om forhandlingene tidlig om morgenen 21. juni.

Miljømagasinet Putsj hadde også et oppslag om at Ombudsperson ble tatt ut av forhandlingsteksten 21. juni, hvor Siv Maren og Mari er intervjuet. Du kan lese artikkelen her. 

Fredag 22. juni, på Rio-konferansens siste dag, var det et intervju med Mari Gjengedal i Aftenpostens A-magasin. Her forteller hun om sin deltakelse på konferansen og hvorfor det er så viktig at vi nå får til en ordentlig satsning på bærekraftig utvikling. På spørsmål om hva man sier til en klimaskeptiker, svarer Mari: ”Jeg skjønner egentlig ikke greia med skepsisen. Vi har alt å vinne på å være føre var. Hva er det verste som kan skje? At vi får friskere luft, mindre biler i byene, mer næringsrik mat, rokere biomangfold, mer grønn tumleplass og mindre søppel?”  Til høyre på siden kan du lese hele intervjuet.

Flere medieoppslag også i forkant av konferansen
Her kan du lese intervju med Mari Gjengedal i Askøyværingen lokalavis.
Her kan du lese artikkel om Spires krav til Rio+20 på nyhetssiden Framtiden.no.
Her kan du lese intervju med Zlata Turkanovic, kampanjeleder for Rio Må Rokke-kampanjen, i Ny Tid
Under kan du se Zlata Turkanovic møte Heikki Holmås på NRK Morgennytt:


Riktig avgjørelse å delta
Til tross for at utfallet av Rio+20-konferansen ikke ble det vi hadde håpet på er vi godt fornøyde med egen deltakelse. Norge viste seg å være en konstruktiv deltaker i forhandlingene, og Spire opplevde et godt samarbeid med den offisielle delegasjonen. Vi fikk satt behovet for å opprette en Ombudsperson for framtidige generasjoner på dagsorden, og ser fram til å jobbe mer med dette i tiden som kommer. Les også Spires offisielle kommentar til utfallet av Rio+20.

Fremtiden står på spill i Rio de Janeiro. 50 000 mennesker er samlet til FNs Rio+20-konferanse, men få land er villige til å forplikte seg til en avtale som vil rokke ved nåværende strukturer som har skapt fattigdom og miljøødeleggelse. Spire kjemper for etablering av FNs høykommisær for fremtidige generasjoner som ett konkret resultat av Rio+20.

Onsdag 20. juni møtes 110 statsledere og 50 000 mennesker i Rio for å forhandle frem en avtale som skal sikre at verdens fremtid er basert på bærekraftig utvikling. Avtaleteksten som nå ligger på bordet inneholder ingen reelle mål eller forpliktelser. I realiteten kan Rio+20 ende med at verdens ledere blir enige om det samme som de forpliktet seg til for 20 år siden. Det var ikke bra nok da, og er altfor lite i dag.
Spire ønsker å minne statsminister Jens Stoltenberg, miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og utviklingsminister Heikki Holmås på at de forhandler om vår fremtid på Rio+20. Spire skriver derfor foran Stortinget i dag: Rio+20 Må Rokke!
Vi har ikke råd til å vente 20 år til før politikerne blir enige. Rio+20 er en historisk mulighet til å rokke ved strukturene som har sørget for at kortsiktig økonomisk vekst er det overordnede målet for samfunnsutvikling. Kortsiktighet har ført verden ut i økonomisk-, sosial- og miljømessig krise. Spire mener at Jens, Bård Vegard og Heikki må ta opp arven fra Gro og være med på å sikre konkrete resultater i Rio. Dette er tidspunktet for å forplikte oss til å ta langsiktige hensyn til sosial rettferdighet og bevaring av naturressurser i politikken. De som kommer etter oss fortjener å leve i en trygg verden. Derfor er Spires kjernesaker under Rio+20 etableringen av en Høykommisær for fremtidige generasjoner og nytenkning for å få på plass et rettferdig handelssystem.
For å oppnå bærekraftig utvikling trenger vi en institusjon som ser på de langsiktige konsekvensene av dagens politiske beslutninger. Derfor trenger vi en Høykommissær som har som mandat å jobbe for at politiske beslutninger som tas (i FN-organer) ikke går på bekostning av rettighetene til fremtidige generasjoner. Dette bør skje blant annet gjennom at Høykommissæren har ansvar for å kartlegge og informere om hvordan beslutninger som tas i dag påvirker generasjoner etter oss og hvordan hensynet til fremtidige generasjoner kan integreres i alle beslutninger i FN.
Spire oppfordrer Norge til å virkelig gi jernet for å sikre ikke la Rio+20 ende i tomt prat. Noe annet har vi ikke tid til om vi skal sikre en bærekraftig fremtid! 
Ønsker du å vite mer om våre meninger kan du lese vårt posisjonsdokument til høyre på siden og følge med på Spirebloggen, eller følge oss på twitter @Spireorg.


For kontakt med Spires delegater i Rio de Janeiro:
Siv Maren Sandnæs                                               Mari Gjengedal
Telefon: 970 285 29                                                  Telefon: 970 456 83
E-post: smsandnaes@gmail.com                              E-post: mari.gjengedal@gmail.com
Twitter: @svmrn                                                       Twitter: @MariGjengedal


Kontaktperson i Norge for Spire:
Zlata Turkanovic
Politisk nestleder/kampanjeleder for Spire sin kampanje “Rio må rokke”
Telefon: 48 0614 43
E-post: zturkanovic@gmail.com

Rio+20: Det er viktig at Norge går i front for å sikre opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner. Her kan du lese innlegget Mari Gjengedal og Siv Maren Sandnæs har skrevet i dagens Dagsavisen.

Under Rio-konferansen i 1992 bidro Norge til å sette rettighetene til kommende generasjoner på den internasjonale agendaen. 20 år senere, med en klimakrise i bagasjen, står vi fremdeles uten konkrete verktøy som kan verne om fremtiden til morgendagens unge. Denne uka, når verdens ledere på ny samles i Rio, er det viktig at Norge går i front for å sikre opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner.

Altfor lenge har kortsiktig økonomisk vekst vært målet i nasjonal og internasjonal politikk - en strategi som har gått på bekostning av miljøet og verdens fattige. Prioriteringen av profitt fremfor miljø har resultert i en urettferdig utvikling der knappe ressurser gjøres enda knappere, og der de finstemte økosystemene vi alle er avhengige av settes ut av balanse. Naturen skriker, og generasjonene etter oss vil høre det høyt og tydelig. De går en usikker fremtid i møte. Men hvem kjemper deres sak?

Miljøutfordringen representerer et reelt problem - et problem det haster å løse. Ingen kan rettferdiggjøre at måten vi lever på fratar fremtidige generasjoner muligheten til å leve et trygt liv. To tiår etter at verdenssamfunnet ble enige om at politiske beslutninger må tas med hensyn til de som kommer etter oss, hersker det fortsatt uenighet om hvordan man skal nå dette målet.

Denne uka får imidlertid verdens ledere en ny sjanse til å vise at de tar miljøutfordringene på alvor og skape bærekraftige løsninger for fremtiden. Derfor er det bekymringsverdig at de første avtaleutkastene som er lekket ut i forkant av konferansen vitner om en manglende vilje til å rokke ved det eksisterende systemet. I stedet hegner man om et markedsliberalistisk paradigme som i høyeste grad har bidratt til å skape klimautfordringene vi møter i dag.

Hvordan kan så politikerne, som foreløpig ikke synes å enes om verken mål eller midler, best imøtekomme denne utfordringen? Hvordan skaper man rettferdighet mellom dagens og morgendagens generasjoner? Løsningen ligger i å sikre langsiktige perspektiver konkrete tiltak som ivaretar kommende generasjoners rettigheter. For å sørge for en rettferdig utvikling må verdens politikere ta ansvar i Rio, og gå inn for opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner i FN-systemet.

Opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner vil sørge for at beslutninger som tas i FN-organer ikke går på bekostning av rettighetene til de som kommer etter oss. Med ansvar for å kartlegge langsiktige konsekvenser burde Ombudspersonen gis mandat til å kreve ny vurdering av beslutninger som fratar fremtidens unge deres muligheter. Ved å integrere hensynet til fremtidige generasjoner i alle internasjonale beslutningsprosesser, vil en slik institusjon sørge for en rettferdig, fremtidsrettet og strømlinjeformet politikk innad i FN.

Vi trenger håndfaste tiltak i Rio, og ikke bare tomme løfter. I dagens politiske klima fremstår opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner som en nødvendig forutsetning for å skape en felles plattform for å håndtere fremtidens utfordringer. Tiltaket er en konkret løsning som kan skape reelle endringer i internasjonal politikk, og som vil få positive ringvirkninger i form av bærekraftige strategier som kommer morgendagens unge til gode.

I skrivende stund ser det ut til at Norge vil støtte opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner. Dette er gode nyheter - Norge har vist seg å være en viktig aktør i FN-konferanser tidligere. Vi trenger derfor at den norske delegasjonen opprettholder presset for å sørge for realiseringen av en sårt tiltrengt institusjon.

Basert på Gro Harlem Brundtlands rapport ble verden i 1992 enige om hvordan «Vår felles fremtid» skulle se ut. Nå må Norge igjen gå i front - denne gangen for å sørge for at verdens ledere går inn for en konkret og langsiktig løsning som vil sikre fremtiden vi ønsker. Spire har troen på at Rio kan ta de viktige sprangene som vil sørge for at morgendagens ungdom går en lysere fremtid i møte.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Nå er det kort tid til den store FN-konferansen for bærekraftig utvikling, Rio+20, som finner sted i Rio de Janeiro. Konferansen varer kun i tre dager, fra 20. til 22. juni, men Spires representanter er allerede på plass. 

Spire er en av de få organisasjonene i Norge som har jobbet lenge med Rio+20-prosessen, og har blant annet hatt en kampanje i vår kalt ”Rio må rokke!”, som handlet om å engasjere ungdom i spørsmålet om bærekraftig utvikling.  - Vi har snakket med ungdommen, og det er tydelig at de er opptatt av framtiden og uttrykker en bekymring for hvilken retning vi er på vei i, sier Siv Maren Sandnæs, en av Spires to Rio-representanter. – Vi i Spire mener det er viktig å ta ungdom på alvor, og har frontet ungdommenes krav om en bærekraftig framtid til utviklingsminister Heikki Holmås. Det er svært viktig at ungdommers stemme er tydelig i selve Rio-forhandlingene, for det er oss unge som skal ta over verden etter de som tar beslutningene i dag. Derfor kommer vi til å ha et tydelig ungdomsfokus under konferansen.

Spire har for Rio+20 utarbeidet et posisjonsdokument med tre prioriterte hovedområder. En av Spires kjernesaker har vært å få etablert en såkalt Høykommissær for framtidige generasjoner innenfor FN.  Den vil ha som ansvar å sørge for en langsiktig tankegang i all politikk som dreier seg om bærekraftig utvikling. – FN har hatt bærekraftig utvikling som overordnet mål i over 20 år, men foreløpig har kortsiktige løsninger og økonomisk profitt stått i veien for en reell bærekraftighet som sikrer sosial rettferdighet og ivaretakelse av naturressurser, sier Mari Gjengedal, som også skal reise til Rio. - Derfor mener vi at det er avgjørende å få på plass en institusjon med et reelt mandat som skal sikre at vi faktisk når de internasjonale målene som blir satt, og at bærekraftig utvikling blir satt på agendaen i alle sammenhenger.

Handel er en annen viktig Spiresak. I en av de nyere versjonene av forhandlingsdokumentet ”The future we want”, står det nå at frihandel og økt liberalisering er nødvendig og positivt for å sikre en utvikling for fattige land. – Dette mener vi er en påstand som ikke er forankret i virkeligheten, fortsetter Mari.  - Siden de store pengeinstitusjonene begynte å være pådrivere for liberalisme som et såkalt middel for ”utvikling”, har forskjellen mellom de rikeste og fattigste landene siden 70-tallet blitt over 30 ganger større. Og i absolutte antall har det aldri vært flere mennesker som sulter, til tross for økt matproduksjon. Handelsliberalisering tjener først og fremst store selskaper og allerede rike stater. Fattige land derimot, opplever å bli tvunget inn i et handelsregime de ikke er tjent med, hvor de blir fratatt mulighetene til å bruke proteksjonisme som et verktøy for å utvikle egen industri. Det er hårreisende at stadig økt liberalisering ligger i forhandlingsteksten nå, og vi mener dette undergraver alle de andre gode intensjonene i dokumentet. Vi håper den norske delegasjonen er enige med oss i at denne delen må ut.

Det tredje prioriterte temaet for Spire er bærekraftig jordbruk. Her er vi veldig klare på at jordbruk er en sektor som har stor betydning for utvikling, og som må satses på for å sikre fattigdomsreduksjon og matsikkerhet. – Men ikke hvilket som helst type jordbruk, sier Siv Maren. – Det er først og fremst småskala jordbruk som har mulighet til å bidra positivt til bærekraftig utvikling. Jordbruket må sette bøndene og deres rettigheter i sentrum, og må i tillegg være miljøvennlig og bidra til både utbedring av jordsmonnet og en langsiktig forvaltning av ressurser og økosystemer. Industrielt jordbruk, som kun fokuserer på å utnytte naturen og har vist seg å føre til store naturødeleggelser, kan ikke fortsette å ha en stor rolle i diskusjonene om vårt framtidige samfunn, sier Siv Maren.

Siv Maren og Mari har begge vært involvert i Spires Rio-arbeid siden tidlig høsten 2011, i tillegg til å ha fartstid fra Spires matutvalg og klimautvalg. De gleder seg stort til å representere organisasjonen i Rio. – Vi ser fram til å treffe andre unge, engasjerte mennesker som jobber for samme overordnete mål som oss, nemlig en bedre verden for alle, sier de. – I tillegg til å samarbeide med internasjonale organisasjoner og prøve å påvirke forhandlingene i riktig retning, kommer vi til å holde dere der hjemme oppdatert gjennom Spires blogg og andre mediautspill. Vi gleder oss masse til spennende og innholdsrike dager med lærerike møter, knallharde forhandlinger og forhåpentligvis også litt sol, ler de.

Ønsker du å vite mer om Spires meninger kan du lese vårt posisjonsdokument til høyre på siden. På Spirebloggen kommer det løpende oppdateringer direkte fra Rio, følg med her!

Kontaktinformasjon: 
Siv Maren Sandnæs
Telefon: 97028529
E-post: smsandnaes@gmail.com
Mari Gjengedal
Telefon: 97045683 
E-post: mari.gjengedal@gmail.com

Spire var, med vår egne Kari-Anne Isaksen, forrige uke til stede på mellommøte i FNs klimaforhandlinger i tyske Bonn. Kari-Anne forteller at møte i Bonn bevegde forhandlingene noen små skritt videre fra sist klimatoppmøte i Durban i fjor og at Norge vil spille en viktig rolle i forhandlingene framover. I Bonn ble nemlig den norske diplomaten Harald Dovland valgt til å lede forhandlingene mot en ny klimaavtale.

Høyere ambisjoner også før 2020
Mellommøte i FNs klimaforhandlinger i Bonn 14. til 24. mai var første gang partene møttes etter klimatoppmøtet i Durban i desember i fjor. - Durban-plattformen som ble vedtatt på overtid sene nattetimer i desember 2012 fikk sin første test, forteller Kari-Anne. Det var tydelig at ulike land har forstått vedtaket fra Durban ulikt, eller at de i alle fall ønsker å fylle Durban-plattformen med forskjellig innhold. I Durban ble det blant annet vedtatt å starte en forhandlingsprosess mot en ny internasjonal klimaavtale, som skal være ferdig i 2015 og tre i kraft i 2020. Spire og mange andre sivilsamfunnsaktører var i etterkant av Durban-toppmøtet bekymret for at alle løfter om høyere utslippskutt skulle forskyves til 2020. Vitenskapen forteller oss jo at det er alt for sent. Noe som dog ble tydelig gjennom diskusjonene på mellommøtet i Bonn er at den videre forhandlingsprosessen også sikter å lede til høyere ambisjoner fra rike land før 2020. - Dette er et positivt tegn, som viser at sivilsamfunnsorganisasjoner og de mest ambisiøse landene har lykkes med å forme prosessen fram mot 2020, forsetter Kari-Anne.

Prinsipper for klimarettferdighet
Klimarettferdighet var et hett tema for forhandlingsmøte i Bonn. Ansvarsfordeling i Kyoto-avtalen er basert på en todeling av verden i u-land og i-land. Det er nå stor enighet i at denne inndelingen fra tidlig 90-tallet er utdatert, og at avtalen fra 2020 trenger en fornyet og mer dynamisk inndeling. I årene fram mot 2015 kommer derfor prinsipper for klimarettferdighet til å bli et av de viktigste forhandlingstemaene. - Historisk ansvar, sosial og økonomisk kapasitet og utslipp per innbygger er noen av indikatorene som bør være guidene for hvordan vi fordeler ansvar framover, forteller Kari-Anne. Mellommøtet i Bonn viste at denne diskusjonen kan bli svært utfordrerne, men demonstrerte samtidig hvor essensiell diskusjonen vil være for å få til noe som munner. Ungdomsorganisasjonene satt fokus på hvordan klimarettferdighet må sees på som veien mot ambisjoner med aksjon inne på forhandlingslokalet på torsdagen, med slagordet: equity is the pathway to ambition.

Norge i førersetet
Hvem som skal lede de videre forhandlingene mot en ny klimaavtale i 2020 var gjenstand for stor diskusjon i Bonn. Diskusjonene endte med at Norge og India sammen skal lede forhandlingene under Durban-plattformen. Den norske diplomaten Harald Dovland er nordmannen som har fått den utfordrende oppgaven. - Dovland får en viktig og vanskelig oppgave. Disse forhandlingene må sikre at vi får tilstrekkelige utslippskutt, samtidig som prinsipper om klimarettferdighet ivaretas, sier Kari-Anne. - Et troverdig norsk lederskap betyr også at Norge må vise at de tar klimaendringene alvorlig på hjemmebane, legger hun til.

Løfter på bordet på COP18 i Doha
På klimatoppmøtet i Durban ble det også vedtatt en andre forpliktelseperiode av Kyoto-avtalen. På mellommøte i Bonn presenterte i-landene sine mål for utslippskutt i denne andre perioden. Allerede i etterkant av Durban-toppmøtet kunngjorde Canada og Russland at de trekker seg fra Kyoto-avtalen. På mellommøtet i Bonn kom det fram at også andre rike og forurensende land prøver å lure seg unna ansvaret sitt. Australia og New Zeland leverte ikke mål for utslippskutt for den neste Kyoto-perioden. Norge og EU har sagt at de kan oppskalere sine utslippsmål dersom det kan bidra til en ambisiøs internasjonal avtale. Norge fra 30 til 40 prosent kutt innen 2020 og EU fra 20 til 30 prosent i samme tidsperiode. - Vi mener det er tydelig at mer ambisiøse løfter fra rike land som Norge og EU-landene kan bidra til mer fortgang i prosessen, forteller Kari-Anne. Kari-Anne avslutter med å se fram mot neste klimatoppmøtet og uttaler at: - For at COP18 i Doha i Qatar ikke skal bli en flopp må rike land på dette toppmøtet komme med oppskalerte løfter for både utslippskutt og finansiering til klimatilpasning og utslippskutt i fattige land.
For flere oppdateringer fra mellommøtet i klimaforhandlingene kan du lese Spires blogg her.

18. mai hadde Ny Tid et helsides oppslag om Spires kampanje Rio Må Rokke. Her kan du lese hele artikkelen.

"Det er framtida vår som skal formes i Rio. Over halvparten av jordas befolkning er under 25 år, og vi krever å bli hørt", sier organisasjonen Spire, som krever en internasjonal ombudsperson.

Krav. Dette krever Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, en av de få norske ungdomsorganisasjonene som har fulgt forberedelsene til FN-konferansen om bærekraftig utvikling i Rio i juni. Spire har også levert inn sine innspill til de forberedende forhandlingsrundene.

– Det er vi som skal arve jorda, og alt det de voksne gjør i dag, har store konsekvenser for de som kommer etter oss. Dersom konferansen Rio + 20 skal stake ut en ny kurs og markere en endring, må vi ta hensyn til de unge og høre hva de har å si, sier Zlata Turkanovic, leder for kampanjen Rio Må Rokke, som Spire har arrangert denne våren.

Rio+20-konferansen markerer at det er 20 ar siden den første FN-konferansen om bærekraftig utvikling ble arrangert i Rio de Janeiro i 1992. Statsledere fra over 115 land kommer til konferansen 20.-22. juni.

4. mai arrangerte Spire et dialogmøte for ungdom med utviklingsminister Heikki Holmas. Statsråden forsikret at han skal gjøre sitt for å rokke Rio.

Ikke "rocke", men "rokke"
Også statsminister Jens Stoltenberg, landbruksminister Lars Peder Brekk, miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, samt representanter fra både Fiskeridepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet reiser til konferansen i Brasil.

– Vi snakker ikke om rock, men at han må rokke med dagens politiske og økonomiske fundament, forklarer Turkanovic.

– Spire ønsker at det etableres et internasjonalt ombud for framtidige generasjoner. I tillegg vil vi ha større fokus på matvaresikkerhet og på at hvert enkelt land skal kunne ha nok mat til å fø sin egen befolkning. Utdanning for å fremme bærekraftig utvikling er et annet viktig tema, sier Zlata Turkanovic til Ny Tid.

Ideen om en egen ombudsmann er ikke dum, synes UD, men Spire har fått beskjed om å konkretisere nærmere hvilken funksjon et slikt ombud bør ha, for norske myndigheter vil vurdere å ta med seg dette forslaget til Rio. Dette skal Spire jobbe med framover.

Nasjonalt ombud
– UD synes ikke konseptet er klart nok, og vi jobber med å definere nærmere hvilket mandat vi mener en slik institusjon bør ha. Spire har med seg Latin-Amerikagruppene, Norsk medisinstudentforening, og Grønn ungdom i dette arbeidet. Vi ønsker også å etablere et nasjonalt ombud for framtidige generasjoner. Dersom Norge kan vise til at vi har fått det til på hjemmebane, kan vi også fronte saken internasjonalt, sier kampanjeleder Zlata Turkanovic.

For norske myndigheter er matvaresikkerhet og suverenitet et sentralt tema for forhandlingene. En stor norsk delegasjon med flere statsrader deltar. Andre prioriterte temaer for Norge er tilgang til grønn energi for alle, energieffektivisering og bærekraftig strømproduksjon, støtteordninger til småskala-landbruk og kampen for likestilling.

– Dessverre har det vært liten oppmerksomhet rundt Rio-konferansen. Den skal på en måte handle om alt på en gang, og det ventes ikke at det kommer noe konkret ut av forhandlingene. Men dette er en konferanse som handler om framtida vår. Verden har en mulighet til å sette seg ned og bli enige om hva slags framtid vi ønsker, sier Turkanovic. 


Her finner du Ny Tids hjemmesider. Det er også mulig å prøve Ny Tid gratis i 3 uker - følg denne linken for å prøve.

Sommerens store toppmøte, Rio+20, nærmer seg med stormskritt. Spire har hatt stort fokus på Rio+20 i vår med kampanjen Rio Må Rokke, og har gjennomført en landsomfattende foredragsturne på videregående skoler. Her har vi snakket om bærekraftig utvikling og Rio+20, og vi har spurt ungdommen om hva slags verden de vil ha i 2040. Her kan du se noen av svarene vi fikk.

Målet med Rio+20-konferansen er å sikre at verdens regjeringer igjen forplikter seg til bærekraftig utvikling. Vi har bedt ungdommen svare på spørsmålet: hva slags verden vil du ha i 2040?

Rio Må Rokke-kampanjen ble avsluttet med et stort dialogmøte på Litteraturhuset 4. mai, hvor vi ga Utviklingsminister Heikki Holmås alle kravene som ungdommen har stilt. Dialogmøtet kan du lese mer om her.

Spire og Rio+20
Spire mener Rio+20 må få sikret en ambisiøs og forpliktende plan om hvordan vi kan oppnå bærekraftig utvikling. Dette må bygges på prinsippene om felles, men ulike ansvar mellom rike og fattige land, og rettighetene til unge og framtidige generasjoner. En av Spires kampsaker er å få opprettet en Ombudsperson for fremtidige generasjoner, som skal sikre at politiske beslutninger ike går på bekostning av fremtidige generasjoners rettigheter.

Spire representeres på toppmøtet av Siv Maren Sandnæs og Mari Gjengedal. Siv Maren har vært aktiv i Spires Rio Må Rokke-kampanje, og hun er også valgt til kampanjeleder for vårkampanjen 2013 som handler nettopp om Ombudsperson for framtidige generasjoner. Hun kan kontaktes på e-post smsandnaes@gmail.com, eller telefon 97028529. Mari er koordinator for Spires matutvalg, og har vært aktiv i både klimautvalget og Rio Må Rokke-kampanjen nå i vår. Hun kan kontaktes på e-post mari.gjengedal@gmail.com, eller telefon 97045683.

14. mai møtte kampanjeleder for Rio Må Rokke, Zlata Turkanovic, utviklingsminister Heikki Holmås på NRK Morgennytt for å snakke om Spires mobilisering mot Rio+20. Her kan du se innslaget:

Spire avrundet fredag 4. mai vårkampanjen Rio må Rokke! med dialogmøte på Litteraturhuset der utviklingsminister Heikki Holmås, seniorrådgiver i Utviklingsfondet Aksel Nærstad og nestleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Bård  Skaar Viken, var til stede. Heikki Holmås var i sin innledning spesielt opptatt av fordeling; en rettferdig fordeling av klimaansvar som ikke går på bekostning av utviklingslandenes rett til vekst og utvikling.

Skal prøve å rokke i Rio
"Klimapolitikk er rettferdighetspolitikk og fordelingspolitikk," sa Holmås samtidig som han anerkjente at konkrete mål måtte på plass.

Grønn strøm til alle, matvaresikkerhet og økt støtte til småbønder, samt kampen for økt likestilling for verdens kvinner var andre temaer utviklingsministeren trakk frem som viktige fokusområder under Rio+20-konferansen.

Ingenting skjer tilfeldig
Videre pekte Holmås på engasjement fra sivilsamfunnet og ikke-statlige organisasjoner som en viktig drivkraft både før og etter Rio+20 konferansen. Utviklingsministeren fortalte at han selv sto på barrikadene i Bergen under ett av forberedelsesmøtene til Rio 1992, og klarte sammen med andre ungdommer å utsette en offisiell middag med hele to timer.
«Derfor er det gøy for meg å faktisk dra til Rio tjue år senere», sa Holmås.

Han tar også til orde for at ungdommens stemme må styrkes, og mener det er viktig at ungdom blir hørt der makten sitter og avgjørelser tas. Holmås fortalte at noe av det første han gjorde da han ble minister var å sørge for finansiering til LNUs ungdomsdelegat til Rio.

Overleverte krav fra ungdommen
Etter at innlederne var ferdige, ble det åpnet for dialog mellom publikum og panelet. De fleste spørsmålene var, naturlig nok, rettet til Holmås. Utviklingsministeren svarte på spørsmål om hvorfor Norge er engasjert i utvinning av tjæresand, hvilke verktøy Norge fremmer for å sikre at utdanning fremmer bærekraftig utvikling, om matsikkerhet og matsuverenitet, om Norge fremmer likestilling i helse- og utviklingspolitikken og om Norge vil støtte forslaget om opprettelsen av en ombudsperson for fremtidige generasjoner i Rio.  

Spire har gjennom Rio må Rokke!-kampanjen ønsket å gi ungdom en stemme og vise at de har all rett til å stille krav til sin egen fremtid. Spirer har reist rundt på videregående skoler og holdt foredrag og bedt ungdom om å svare på spørsmålet «Hvilken verden vil du ha i 2040?». På fredagens dialogmøte overleverte vi ungdommens krav til Heikki Holmås, og han lovet å lese dem på veien til Rio.

Avslutningsvis uttalte Holmås at den norske Rio delegasjonens oppgave i sommer er: "Slåss for en bedre fremtid og prøve å rokke Rio!"

Klimaforhandlingene i Durban gikk for mange stille forbi innimellom juleshopping, julebaking og julevask. Spire var likevel på plass i Durban – og vi var ikke stille. Det kan vi heller ikke være i tida framover. For nok en gang redder ikke enighet på klimaforhandlingene kloden. Vi må fortsette å kjempe for klimaansvar, høyere ambisjoner og klimarettferdighet.

gdommen var viktig
Filippinene sa i sin tale i siste forhandlingstimen søndag morgen at ungdommen tilstede på forhandlingene hadde vært viktige for å drive prosessen framover. Spire, sammen med ungdom fra hele verden, jobbet dag og natt for at Durban-forhandlingene skulle oppnå gode resultater. Vi jobbet for å få forhandlere og politikere til å forstå hva det faktisk handler om - at mange allerede kjenner effektene av klimaendringer og at det handler om vår, unges, framtid! Vi lobbet våre forhandlere, arrangerte aksjoner og snakket med media. Vi ba Erik Solheim ta med seg en hel Kyoto-avtale hjem til jul, krevde etablering av og påfyll i det grønne klimafondet land og ropte ut behovet for en ny rettferdig og bindende klimaavtale.

Durban-avtalen betyr fortsettelse av klimakampen
Etter intense forhandlinger ble forhandlingene i Durban avsluttet et og et halvt døgn på overtid søndag morgen. Det ble enighet som en såkalt Durban-pakka som inneholder i hovedsak tre vedtak. For det første ble det enighet om en annen forpliktelsesperiode av Kyoto-avtalen. For det andre ble det vedtatt å opprette det grønne klimafondet. Og for det tredje ble en ny forhandlingsprosess etablert, som skal forhandle frem en ny juridisk bindende klimaavtale innen 2015, for å tre i kraft innen 2020. Dette høres i og for seg bra ut og det er viktige vedtak. Men de redder ikke kloden. Det lar seg ikke stikke under en stol at ingen av vedtakene endrer på dagens utslippskutt. Utslippskuttene som i dag ligger på bordet tar oss langt over 1,5 graders temperaturstigning. Kyoto-avtalen omfatter kun 15 prosent av verdens utslipp, og en ny og større avtale i 2020 er alt for sent. Nå er det tid for at land som Norge tar skikkelig klimaansvar på hjemmebane - uavhengig av hva slags føringer det internasjonale klimaregimet legger.  

Klimarettferdighet
Vi går alle en ny verden i møte, og det blir ikke lettere for alle som allerede er påvirket av klimatiske endringene. På tross av denne alvorlige virkeligheten virker det som om politikere ser klimaforhandlingene som et spill for å fremme egne økonomiske interesser heller enn en plattform for å løse klimakrisa. India slo i sin tale søndag morgen fast at klimaendringer handler om rettferdighet. Dette er en viktig oppklaring, da mange rike land syntes å ha glemt hvem som faktisk har ansvar for klimakrisa. India ba om inkludering av prinsippet om felles, men ulikt ansvar i forhandlingsplanen for den nye avtalen. Dette viste seg dog å være for mye å be om. Spire synes at det er på sin plass å forlange klimarettferdighet – og vil fortsette kampen for kloden og rettferdighet.

Nå nærmer det seg klimatoppmøte i Durban. Spire arrangerer i samarbeid med Changemaker årets viktigste klimaarrangement! Hva må skje på klimatoppmøtet i Durban, og hva må Norge gjøre? 23. november er det duket for debatt og filmvisning på Parkteateret.

Snart møtes verdens ledere i Durban i Sør-Afrika til et nytt klimatoppmøte. Etter skyhøye forventninger før skuffelsen i København i 2009, har forhandlingene siden gått tregt. Hvorfor blir ikke land enige om en internasjonal klimaavtale? Hvilke muligheter ligger i Durban? Et spennende og kunnskapsrikt panel møtes til debatt etter visning av dokumentaren Wind of Change. I panelet sitter bl.a. Jostein Gaarder og Kari-Anne Isaksen. 

Filmen Wind of Change er regissert av leder i Spire, Julia Dahr. Den handler om en jordbruksfamilie i Kenya, og gir årets tørke i Øst-Afrika et menneskelig ansikt. ” Det er ikke rettferdig at Kisilu og familien skal leve et liv på randen på grunn av klimaendringer som de selv ikke har forårsaket. Ettersom det er vi i vesten som har bidratt til mest klimagassutslipp, så har vi et historisk ansvar for å gå foran når det gjelder å kutte utslipp, og også bidra til tilpasning for de menneskene som rammes hardest av klimaendringene. Det er viktig at både vi som individer, det private og det offentlige bidrar. Jeg håper filmen kan være et steg på vei til å bidra til at dette faktisk skjer”, sier Dahr. 

Velkommen til årets viktigste klimaarrangement!
Mer informasjon og fullt program finner du her.

"Thank you for the floor Madame Chair. My name is Lan and I will be 63 years old in 2050. If we want to meet our targets by this time, we will need to set stronger targets for 2020." Slik startet Lan sitt innlegg under FNs klimaforhandlingene i Bonn denne uka.

ARKIV; juni 2010 
Fra 31. mai - 11. juni er forhandlingspartene på nytt samlet for å diskutere mulighetene for en ny internasjonal klimaavtale. Her er også Spire aktivt tilstede ved Lan Marie Nguyen Berg og Kari-Anne Isaksen. Lan har nylig holdt innlegg på vegne av YOUNGO (ungdommens rådgivende gruppe under UNFCCC) i forhandlingssalen under åpningen til det ene forhandlingssporet (AdHoc Working Group on longterm cooperative action eller konvensjonssporet). YOUNGO er en samling av ungdomsNGOer fra over 100 land og har ca. 100.000 tilknyttet ungdommer. Lan snakker om viktigheten av å sette bindende og høye nok utslippsmål.

"We need to realize that stronger targets for 2020, will make the task of meeting 2050 targets easier. The current situation is not sufficient to tackle the challenge ahead. We the youth urge you to set binding targets and actions for a trajectory to reduce the emission levels to 350ppm, to safeguard the future for us, our children, grandchildren, and future generations."

Lan forteller at hun synes det er veldig flott å få lov til å uttrykke sin og den internasjonale ungdommens synspunkter, og på den måten prøve å påvirke forhandlingsprosssen. "Nå er det viktig at vi gjenoppretter tillitten mellom partene, slik at vi kan begynne å forhandle på avtalen og ikke på prosessen".

Hun understreker at dette kan gjøres ved at Anneks 1 landene (de rike landene) setter høye nok mål for utslippskutt (per i dag ligger de langt under det forskerne anbefaler), at disse målene blir bindene og at vi får gode sanksjonsmuligheter for landene som ikke oppfyller målene sine. I tillegg er det viktig å få store nok summer på bordet til både kortsiktig (såkalt fast-track eller fast-start) og gode og sikre mekanismer for å oppdrive penger til langsiktig finansiering av tilpassningstiltak i utviklingsland. Disse pengene må være lett tilgjengelige for landene som trenger dem, spesielt minst utviklede land og små øystater.