Klimavalgkampen er igang! Spire har sammen med førti andre organisasjoner sluttet seg til alliansen Klimavalg 2013. Vi er en bred allianse som alle står bak kravet om en ansvarlig klimapolitikk nå! Hovedproblemet med global og norsk klimapolitikk er at politikerne sier de vil begrense den globale oppvarmingen til to grader men ikke er villige til å gjøre de tiltakene som er nødvendig. Alliansen vil samarbeide om å sette klima på dagsorden fram mot stortingsvalget 2013, bl.a. gjennom informasjonsvirksomhet, aksjoner og en rekke fellesarrangementer. Kampanjen er nå i ferd med å bli bedre organisert, men vi mangler friske penger for å få skikkelig fart på arbeidet, melder kampanjeleder Svein Tveitdal i et ferskt nyhetsbrev til deltakerorganisasjonene. De er nå blitt 41 i tallet, etter at Utviklingsfondet nylig kom med (se full medlemsliste her). Thomas Cottis fra Norsk Klimanettverk og Finn Bjørnar Lund fra Besteforeldreaksjonen er etter nyttår gått inn som frivillige medarbeidere i sekretariatet. Susanne Lende fra Den norske kirke koordinerer informasjons- og mediaarbeidet, med en enkel presentasjonsfolder som første prioritet. Informasjonsarbeid i siget Hjemmeside for kampanjen er i kjømda, og Facebook-side er oppe og går, sammen med Twitter (600 følgere allerede). Informasjonsansvarlig Susanne Lende (bildet) arbeider med første trykksak som vil være på plass medio februar. Kampanjen fikk gode mediaoppslag i begynnelsen av året, i Fædrelandsvennen og Agderposten. Kampanjeleder Svein Tveitdal har laget en grundig oppsummering av klimakrisen og togradersmålet som underbygger det faglige grunnlaget og depolitiske kravene. Aktiviteter som pågår/planlegges
Les mer om alliansen og våre krav, her. Du kan følge alliansen på Facebook, og på Twitter #Klimavalg2013. Spire jobber denne våren for å fremme solidaritet mellom generasjoner, gjennom kampanjen for Framtidsombud. Vi krever at Norge fører en ansvarlig poltikk som sikrer at vårt levesett i dag ikke ødelegger for generasjonene som kommer etter oss. Dette inkluderer ikke minst en ansvarlig miljøpolitikk. Les mer om kampanjen for Framtidsombud her. En dag på overtid ble klimatoppmøtet i Doha i dag avsluttet. Resultatet, som blant annet er Kyoto 2, er svært skuffende mener Spire.
Motorvei til klimakatastrofe - Avtalen i Doha vil ikke redde oss fra klimaendringer. Spire sitter igjen med en reell frykt. Klimaendringene er her nå og vil øke drastisk i styrke med den veien verdens ledere har tegnet opp i Doha. Det er en motorvei til klimakatastrofe, sier Harald Sakarias Hansen, leder i Spire. I Doha ble verdens ledere enige om Kyoto 2-avtalen som bare innholder svake utslippskutt fra EU og et lite knippe andre land, inkludert Norge. Disse står for bare for 14% av verdens klimagassutslipp. - Et lite lys i mørket er at mange land, inkludert Norge, lovet at de ikke vil benytte seg av de omdiskuterte overskuddskvotene. Dette bygger opp litt av tilliten ovenfor utviklingsland som sårt trengs, sier Kine Gjerstad Eide. Konvensjonssporet fra Bali ble avsluttet, her har det vært store diskusjoner med mange potensielle miner underveis, likevel kom de seg igjennom. USA satte seg på bakbeina når det gjaldt å inkludere felles, men ulikt ansvar for rike og fattige land. Likevel ble dette heldigvis inkludert i arbeidsplanen for den nye globale avtalen. Det er et paradoks at klimaforhandlingene mislykkes samtidig som vi får flere og flere forskningsrapporter som slår fast alvoret av klimaendringene. Mangel på lederskap - Årsaken til det svake resultatet i Doha er fullstendig mangel på lederskap. Særlig fra de rike landene. Siden man opprettet Klimakonvensjonen i 1992 har man vært enige om at rike land må gå foran. Det er på tide at vi får se noe til det, sier Harald Sakarias Hansen. Under klimatoppmøtet i Doha var utviklingslandene svært frusterte over mangel på løfter om utslippskutt fra rike land. I tillegg har det så godt som ikke blitt gitt noen konkrete løfter om penger til tilpasning og utslippskutt i fattige land. For sårbare land er klimaforhandlingene et sprøsmål om overlevelse. Filippinenes forhandler Naderev Saño brøt torsdag ut i gråt da han skulle kommentere Kyoto 2. Den samme dagen rammet en tyfon Filippinene og drepte over 500 mennesker. Det har også vært mangelfull håndtering fra vertsnasjonens side. Qatar har ikke hatt en klar plan om hvordan forhandlingene skulle gjennomføres. Mange hadde også håpet at Qatar ville legge løfter om utslippskutt på bordet, men istedet ga de et svakt løfte om å gjennomføre undersøkelser om hva slags utslippskutt Qatar kan utføre. Nasjonal klimakamp Det er viktig å huske at internasjonal klimapolitikk bestemmes i hvert enkelt land. Miljøorganisasjoner vil nå forsette med å presse sine regjeringer for en mer ambisiøs klimapolitikk. - De viktigste møtene i Doha skjedde mellom sivilsamfunnsaktører, sier Kine Gjerstad Eide som er i Doha for Spire. - Ungdomsdeltagelsen og spesielt den fra sør blir større for hvert år, dette hjelper ikke bare i forhandlingene, men fører blant annet til kapasitetsbygging og styrking av nettverk og organisasjoner i ungdommens hjemland. Spire ser viktigheten av arbeidet og kommer til å fortsette arbeidet på tvers av landegrenser i året som kommer. - Nå skal vi kjempe kampene videre i Norge. Jeg og Spire lover å gjør alt vi kan for at det blir et klimavalg ved neste års Stortingsvalg, sier Harald Sakarias Hansen. - Når klimaforhandldingene går dritt blir vi inspirert av andre klimaaktivister. I flere og flere regioner blomster det opp en klimabevegelse. I forkant av klimatoppmøtet i Doha har ungdom i den arabiske regionen mobilisert for klimahandling fra sine leder. Det er første gangen vi har sett dette. Så kom det kanskje noe godt ut av denne klimaforhandlingene alikavel? avslutter Harald Sakarias Hansen med å spørre. Rio+20: Det er viktig at Norge går i front for å sikre opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner. Her kan du lese innlegget Mari Gjengedal og Siv Maren Sandnæs har skrevet i dagens Dagsavisen. Under Rio-konferansen i 1992 bidro Norge til å sette rettighetene til kommende generasjoner på den internasjonale agendaen. 20 år senere, med en klimakrise i bagasjen, står vi fremdeles uten konkrete verktøy som kan verne om fremtiden til morgendagens unge. Denne uka, når verdens ledere på ny samles i Rio, er det viktig at Norge går i front for å sikre opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner.
Altfor lenge har kortsiktig økonomisk vekst vært målet i nasjonal og internasjonal politikk - en strategi som har gått på bekostning av miljøet og verdens fattige. Prioriteringen av profitt fremfor miljø har resultert i en urettferdig utvikling der knappe ressurser gjøres enda knappere, og der de finstemte økosystemene vi alle er avhengige av settes ut av balanse. Naturen skriker, og generasjonene etter oss vil høre det høyt og tydelig. De går en usikker fremtid i møte. Men hvem kjemper deres sak? Miljøutfordringen representerer et reelt problem - et problem det haster å løse. Ingen kan rettferdiggjøre at måten vi lever på fratar fremtidige generasjoner muligheten til å leve et trygt liv. To tiår etter at verdenssamfunnet ble enige om at politiske beslutninger må tas med hensyn til de som kommer etter oss, hersker det fortsatt uenighet om hvordan man skal nå dette målet. Denne uka får imidlertid verdens ledere en ny sjanse til å vise at de tar miljøutfordringene på alvor og skape bærekraftige løsninger for fremtiden. Derfor er det bekymringsverdig at de første avtaleutkastene som er lekket ut i forkant av konferansen vitner om en manglende vilje til å rokke ved det eksisterende systemet. I stedet hegner man om et markedsliberalistisk paradigme som i høyeste grad har bidratt til å skape klimautfordringene vi møter i dag. Hvordan kan så politikerne, som foreløpig ikke synes å enes om verken mål eller midler, best imøtekomme denne utfordringen? Hvordan skaper man rettferdighet mellom dagens og morgendagens generasjoner? Løsningen ligger i å sikre langsiktige perspektiver konkrete tiltak som ivaretar kommende generasjoners rettigheter. For å sørge for en rettferdig utvikling må verdens politikere ta ansvar i Rio, og gå inn for opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner i FN-systemet. Opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner vil sørge for at beslutninger som tas i FN-organer ikke går på bekostning av rettighetene til de som kommer etter oss. Med ansvar for å kartlegge langsiktige konsekvenser burde Ombudspersonen gis mandat til å kreve ny vurdering av beslutninger som fratar fremtidens unge deres muligheter. Ved å integrere hensynet til fremtidige generasjoner i alle internasjonale beslutningsprosesser, vil en slik institusjon sørge for en rettferdig, fremtidsrettet og strømlinjeformet politikk innad i FN. Vi trenger håndfaste tiltak i Rio, og ikke bare tomme løfter. I dagens politiske klima fremstår opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner som en nødvendig forutsetning for å skape en felles plattform for å håndtere fremtidens utfordringer. Tiltaket er en konkret løsning som kan skape reelle endringer i internasjonal politikk, og som vil få positive ringvirkninger i form av bærekraftige strategier som kommer morgendagens unge til gode. I skrivende stund ser det ut til at Norge vil støtte opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner. Dette er gode nyheter - Norge har vist seg å være en viktig aktør i FN-konferanser tidligere. Vi trenger derfor at den norske delegasjonen opprettholder presset for å sørge for realiseringen av en sårt tiltrengt institusjon. Basert på Gro Harlem Brundtlands rapport ble verden i 1992 enige om hvordan «Vår felles fremtid» skulle se ut. Nå må Norge igjen gå i front - denne gangen for å sørge for at verdens ledere går inn for en konkret og langsiktig løsning som vil sikre fremtiden vi ønsker. Spire har troen på at Rio kan ta de viktige sprangene som vil sørge for at morgendagens ungdom går en lysere fremtid i møte. Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Spire var, med vår egne Kari-Anne Isaksen, forrige uke til stede på mellommøte i FNs klimaforhandlinger i tyske Bonn. Kari-Anne forteller at møte i Bonn bevegde forhandlingene noen små skritt videre fra sist klimatoppmøte i Durban i fjor og at Norge vil spille en viktig rolle i forhandlingene framover. I Bonn ble nemlig den norske diplomaten Harald Dovland valgt til å lede forhandlingene mot en ny klimaavtale.
Høyere ambisjoner også før 2020 Mellommøte i FNs klimaforhandlinger i Bonn 14. til 24. mai var første gang partene møttes etter klimatoppmøtet i Durban i desember i fjor. - Durban-plattformen som ble vedtatt på overtid sene nattetimer i desember 2012 fikk sin første test, forteller Kari-Anne. Det var tydelig at ulike land har forstått vedtaket fra Durban ulikt, eller at de i alle fall ønsker å fylle Durban-plattformen med forskjellig innhold. I Durban ble det blant annet vedtatt å starte en forhandlingsprosess mot en ny internasjonal klimaavtale, som skal være ferdig i 2015 og tre i kraft i 2020. Spire og mange andre sivilsamfunnsaktører var i etterkant av Durban-toppmøtet bekymret for at alle løfter om høyere utslippskutt skulle forskyves til 2020. Vitenskapen forteller oss jo at det er alt for sent. Noe som dog ble tydelig gjennom diskusjonene på mellommøtet i Bonn er at den videre forhandlingsprosessen også sikter å lede til høyere ambisjoner fra rike land før 2020. - Dette er et positivt tegn, som viser at sivilsamfunnsorganisasjoner og de mest ambisiøse landene har lykkes med å forme prosessen fram mot 2020, forsetter Kari-Anne. Prinsipper for klimarettferdighet Klimarettferdighet var et hett tema for forhandlingsmøte i Bonn. Ansvarsfordeling i Kyoto-avtalen er basert på en todeling av verden i u-land og i-land. Det er nå stor enighet i at denne inndelingen fra tidlig 90-tallet er utdatert, og at avtalen fra 2020 trenger en fornyet og mer dynamisk inndeling. I årene fram mot 2015 kommer derfor prinsipper for klimarettferdighet til å bli et av de viktigste forhandlingstemaene. - Historisk ansvar, sosial og økonomisk kapasitet og utslipp per innbygger er noen av indikatorene som bør være guidene for hvordan vi fordeler ansvar framover, forteller Kari-Anne. Mellommøtet i Bonn viste at denne diskusjonen kan bli svært utfordrerne, men demonstrerte samtidig hvor essensiell diskusjonen vil være for å få til noe som munner. Ungdomsorganisasjonene satt fokus på hvordan klimarettferdighet må sees på som veien mot ambisjoner med aksjon inne på forhandlingslokalet på torsdagen, med slagordet: equity is the pathway to ambition. Norge i førersetet Hvem som skal lede de videre forhandlingene mot en ny klimaavtale i 2020 var gjenstand for stor diskusjon i Bonn. Diskusjonene endte med at Norge og India sammen skal lede forhandlingene under Durban-plattformen. Den norske diplomaten Harald Dovland er nordmannen som har fått den utfordrende oppgaven. - Dovland får en viktig og vanskelig oppgave. Disse forhandlingene må sikre at vi får tilstrekkelige utslippskutt, samtidig som prinsipper om klimarettferdighet ivaretas, sier Kari-Anne. - Et troverdig norsk lederskap betyr også at Norge må vise at de tar klimaendringene alvorlig på hjemmebane, legger hun til. Løfter på bordet på COP18 i Doha På klimatoppmøtet i Durban ble det også vedtatt en andre forpliktelseperiode av Kyoto-avtalen. På mellommøte i Bonn presenterte i-landene sine mål for utslippskutt i denne andre perioden. Allerede i etterkant av Durban-toppmøtet kunngjorde Canada og Russland at de trekker seg fra Kyoto-avtalen. På mellommøtet i Bonn kom det fram at også andre rike og forurensende land prøver å lure seg unna ansvaret sitt. Australia og New Zeland leverte ikke mål for utslippskutt for den neste Kyoto-perioden. Norge og EU har sagt at de kan oppskalere sine utslippsmål dersom det kan bidra til en ambisiøs internasjonal avtale. Norge fra 30 til 40 prosent kutt innen 2020 og EU fra 20 til 30 prosent i samme tidsperiode. - Vi mener det er tydelig at mer ambisiøse løfter fra rike land som Norge og EU-landene kan bidra til mer fortgang i prosessen, forteller Kari-Anne. Kari-Anne avslutter med å se fram mot neste klimatoppmøtet og uttaler at: - For at COP18 i Doha i Qatar ikke skal bli en flopp må rike land på dette toppmøtet komme med oppskalerte løfter for både utslippskutt og finansiering til klimatilpasning og utslippskutt i fattige land. For flere oppdateringer fra mellommøtet i klimaforhandlingene kan du lese Spires blogg her. Yesterday the president of Spire, Julia Dahr, attended a meeting in Oslo were Desmond Tutu, Gro Harlem Brundtland and Mary Robinson participated to discuss the challenges the world faces today. The meeting was supposed to be a dialog between The Elders and the youth on how to fight for global sustainability. Julia says that the idea behind the meeting was great, but the meeting itself was not that impressive. These are Julia’s thoughts after attending the meeting. I was disappointed because the invited youth leaders did not get to be a part of the dialog, the message from The Elders was not on a structural and economic level and they did not at all challenge Norwegian politicians. Only five youth present among 150 people Before I continue to share my inner thoughts on yesterday’s meeting, I would like to thank The Elders for their goal of wanting to include, inspire and empower the youth. However, I do believe that to achieve these goals The Elders need to meet more youth when they are having so called youth dialogues. Yesterday it was only five invited youth present at the youth dialog, and the rest of the 150 participants were adults. Even though The Elders had invited two youths from Nigeria and China to the panel to present questions and comments sent in by youth through Twitter, I would say that it is not a real youth dialog when the youth present did not get to raise issues. Spire wanted to learn from The Elders I am very proud of Spire being the first youth organization in Norway which started working towards the United Nations conference on Sustainable Development in Rio. We have inspired youths all over Norway in the fight for a more sustainable development. We have also given youths the opportunity to promote their demands to the Norwegian minister of development Heikki Holmås. Further on, we have started the fight for the establishment of a national Ombudsperson for future generations in Norway. These are a few examples of the political work Spire is doing that I wanted to share with The Elders. Not to brag about all the things Spire is working on, but to get input and advice to how we should play our cards in the best possible way to succeed with our political goals of a more just and sustainable distribution of the world’s resources. The youth did not get a chance to speak I was looking forward to a dialog at yesterday’s meeting, but instead I felt silenced. I was not allowed to ask questions to Desmond Tutu or Gro Harlem Brundtland orally, but told to write them down and that they would be read out loud by the Chair later. Unfortunately, they never got that far. None of the questions us youth had written were ever answered, or even heard. To empower the youth it is crucial that The Elders arranges for real youth dialogues. I hope that for the future dialogue meetings there are more youth invited to participate and that they get the chance to have an actual dialogue with the Elders. More focus on structural changes I have a great deal of respect for The Elders’ work and I really appreciate that they share their time and knowledge to fight for a more just world. I am also very happy that Spire is fighting side by side with the Elders to establish an Ombudsperson for future generations. My question to the Elders is why they did not mention this at yesterday’s meeting? Why did they not talk about the necessary political solutions like Ombudsperson for future generations? Why did they not tell the Norwegian minister on Environment, who was at the meeting, that we need political action and that it is intolerable that Norway continues to pump oil that leads to climate change and is harmful to the Global South? I know that The Elders have strong opinions on how to make the sustainable world we need (they write very inspiring about this on their blog at www.theelders.org). However, yesterday they did not share any of the concrete solutions; their focus was on the problems that lie at the world’s feet. Desmond Tutu, Gro Harlem Brundtland and Mary Robinson are looked up to, and they have an incredible power of definition. Why did they not use this power at the meeting yesterday to push to get solutions at system level? Instead they talked about how we, the youth, have to take responsibility. Yes, I totally agree, we will, but we would have appreciated a political helping hand from The Elders at yesterday’s meeting. Both Elders and Youngsters have to stand together to push the politicians. Desmond and Gro need to have the courage to speak up at such meetings. Let us fight together across generations The work The Elders are doing is incredibly important. We need visionary leaders and icons such as Desmond, Gro and Mary. However I wish to challenge The Elders to focus more on concrete system solutions and be sharper in their political message in future dialogue meetings. Last but not least, I challenge them to give youth a greater role in future youth dialogue meetings to create real youth empowerment. Spire hopes The Elders will include the youth even more in the future. We have to fight together and go beyond talk about current problems, and start talking about concrete actions and solutions to create a sustainable future! Tro det eller ei: Samtidig som Erik Solheim går av som Miljø- og Utviklingsminister blokkerer Norge et forslag om opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner. Vi har vanskelig for å tro at dette er Solheims avskjedshilsen. Og det kan vel umulig være de nye ministrenes velkomsthilsen? Er det embetsverket som tar seg friheter? I New York foregår det nå forberedende forhandlinger for FNs bærekraftighetskonferanse, som skal avholdes i Rio de Janeiro i juni i år. Spire er overrasket over at Norge ikke har vist seg som en mer konstruktiv aktør under de forberedende Rio-forhandlingene. Siden Gro Harlem Brundtland lanserte rapporten om bærekraftig utvikling i 1987 har det vært mye snakk om rettighetene til framtidige generasjoner. Er det ikke på tide å ta behovet for mer langsiktig politikk på alvor? Norge har en unik muliget til å bidra som pådriver i Rio-forhandlingene ettersom vi nyter stor respekt blandt andre land i internasjonalt miljø- og utviklingssamarbeidet. Dette var blant annet tydelig på tampen av klimatoppmøtet i Durban i 2011 da nettopp Solheims innlegg bidro til enighet i forhandlingene. Hvorfor ombudsperson? Morgendagens barn og unge har i dag ingen stemme eller noen som kjemper deres sak. Dagens politikk i de fleste land forholder seg til valgperioder på fire til seks år. Dette gjør at mer langsiktig politikk og planlegging ikke prioriteres. Det mangler altså internasjonale og nasjonale institusjoner som kan forhindre at dagens politikk går på bekostning av fremtidige generasjoners muligheter for et trygt og godt liv. Ombudsperson for fremtidige generasjoner er et grep som peker fremover. Ordet ombudsperson har sitt opphav fra norrønt, og er en person som fungerer som et mellomledd mellom myndigheter og interessegrupper. Det er derfor vi har et barneombud, for eksempel. Vi mener at dersom vi ønsker en bærekraftig utvikling, er vi nødt til å ha en institusjon som har i hovedoppgave å fremme rettighetene til framtidige generasjoner. Bærekraftighetskonferansen i Rio i juni er den perfekte arena for å ta de første stegene for å få til dette på et internasjonalt nivå, men da er vi avhengig av at Norge ikke stikker kjepper i hjulet for denne løsningen i de forberedende forhandlingene som pågår nå. Bård Vegar Solhjell har selv tatt til orde for et mer debaterende og mer dyptpløyende Storting som tar opp de viktige diskusjonene og som tar fremtiden på alvor. Han må derfor umiddelbart på banen når nøkkelen til kontoret nå er mottatt. Bård Vegard Solhjell og Heikki Holmås: Norges deltakelse på FNs konferanse om bærekraftig utvikling i Rio i juni blir deres første viktige internasjonale oppgave. Vi trenger at dere trår til på dette feltet. Norge må ikke stikke kjepper i hjulet for rettighetene til framtidige generasjoner. Det er 20 år siden forrige FN-konferanse om bærekraftig utvikling, Vi kan ikke vente 20 år til på å få på plass institusjoner som sikrer rettighetene til de som kommer etter oss. Julia Dahr, leder for Spire, Utviklingsfondets ungdom - Det var viktig å få ut dette brevet nå, fordi arbeidet med Klimameldingen drar ut. Vi krever at den blir handlingsorientert. I utgangspunktet er kanskje klimaforliket for svakt, hvis vi skal ta hensyn til det forskerne sier. Handlingene det legges opp til, er langt fra nok, sier initiativtaker Svein Tveitdal, og viser til at FNs klimapanel har spådd økninger på mellom 2 og 6 grader i dette århundret. Det er et mangfold av organisasjoner som har stilt seg bak utspillet, også organisasjoner utover miljøbevegelsen. Alt fra Tekna til Yrkesorganisasjonens Sentralforbund, speidere og kirkelige organisasjoner stiller seg bak. - Dette viser at det er en bred oppslutning om at Norge må ta klimaansvar, sier Kari-Anne Isaksen, koordinator for Spires Klimautvalg. Her kan du lese brevet til Jens Stoltenberg: Åpent brev om Klimameldingen – Klimavalg 2013 Sterk grunn til bekymring Undertegnede organisasjoner er dypt bekymret for den norske og den globale klimapolitikken. Vi krever rask politisk handling for å forhindre farlige klimaendringer vi nå ser begynnelsen på. I sin siste hovedrapport (2007) sier FNs klimapanel (IPCC) at en temperaturøkning på mer enn to grader, regnet fra førindustriell tid, kan få katastrofale følger for natur og mennesker. På klimatoppmøtet i 2009 støttet et flertall av deltakerlandene dette målet, men det hører også med at enkelte forskere (James Hansen) og nasjoner (små øystater) mener at en oppvarming på to grader innebærer en for stor risiko for irreversible prosesser som havstigning. Rapporten fra klimapanelet viste videre at temperaturen vil øke mellom 2 og 6,1 grader i dette århundre, avhengig av klimapolitikken. Dette bekreftes av Det Internasjonale Energibyrået (IEA) som i sin siste hovedrapport fra november i fjor frykter en gjennomsnittlig global oppvarming på inntil 6 grader uten nye tiltak. Dette er oppskrift på klimakatastrofe. Begge institusjoner opererer med svært korte tidsfrister for å snu utviklingen, slik at oppvarmingen kan begrenses til to grader. IPCC sier 2015, IEA sier 2017. Vi krever handling nå Det siste klimatoppmøtet i Durban gir marginal innvirkning på reduksjon av de globale utslippene frem mot 2020, og det er stor sannsynlighet for at togradersmålet kan glippe. Det er derfor viktigere enn noen gang at land, byer, næringsliv og folk flest gjør hva de kan for frivillig å redusere utslipp av klimagasser nå. Klimameldingen må komme nå og innholdet i klimaforliket må ikke svekkes I denne svært alvorlige situasjonen, er det sterkt beklagelig at regjeringens klimamelding stadig blir forsinket. For hvert år som går, uten tilstrekkelige tiltak i det korte tidsvinduet vi har igjen, øker kostnadene og størrelsen på nødvendige årlige utslippskutt for å nå togradersmålet. Vi forventer at Regjeringen snarlig legger frem en ny klimamelding som legger til rette for en handlekraftig og virkningsfull klimapolitikk som gir raske resultater i form av klimagassreduksjoner. Det er svært beklagelig at samfunnsdebatten rundt klimaspørsmål i den senere tid har dreiet seg om å senke ambisjonene i klimaforliket. Verken forskning eller utviklingen av det internasjonale klimaarbeidet understøtter en slik retning. Tvert imot, etter mange års diskusjoner om mål og visjoner, trenger vi konkret handling nå. Klimarettferdighet Det er en grunnleggende urettferdighet at rike land har bidratt og fremdeles bidrar til karbonutslipp og klimaendringer som gjør livsvilkårene svært vanskelige i fattige land. Rike land har bidratt med over 80 % av de akkumulerte klimagassutslippene i atmosfæren og slipper fortsatt ut mer enn tre ganger så mye i gjennomsnitt per hode enn fattige. For å få til en nødvendig global klimaavtale må rike land gå foran med utslippskutt hjemme og bidra finansielt til klimatilpasninger og utbygging av fornybar energi for fattigdomsbekjempelse som ikke øker de globale klimagassutslippene. Dette gjelder også for oljenasjonen Norge. Det ligger heller ikke økonomisk gevinst i å utsette nødvendige utslippskutt i Norge til det tvinges gjennom av en internasjonalt bindende avtale. Slike kutt blir tvert imot dyrere å gjennomføre, jo lenger de utsettes. Overordnede krav til klimameldingen Våre organisasjoner mener klimameldingen må bygge på at verden fortsatt skal nå togradersmålet, og at vi må følge forskernes råd for hvordan dette kan oppnås. I en overgangsperiode hvor fornybar energi gradvis erstatter fossil energi, må Norge tilrettelegge for grønne arbeidsplasser og ny næringsutvikling, slik det ble tilrettelagt for etablering av petroleumsindustrien på 1970-tallet. Viktige punkter til innhold i klimameldingen er:
Aksjon Klimavalg 2013 Våre organisasjoner meddeler også gjennom dette brevet at vi vil samarbeide om en ”Aksjon Klimavalg 2013” som vil rette seg mot velgere, politikere og politiske partier. Fortsatt kan verden unngå en klimakatastrofe, men det forutsetter vilje til meget rask handling. Det er nå vi trenger politikere som tar solidaritet mellom generasjonene på alvor og straks griper tak i vår tids største kollektive utfordring; å lukke det veldige gapet mellom de klimatiltakene som er nødvendige og de som faktisk blir iverksatt. Med vennlig hilsen undertegnede organisasjoner: 4H Norge, Kari Heggelund (leder) Attac, Bendikte Pryneid Hansen (leder) Besteforeldrenes klimaaksjon, Halfdan Wiik (leder) Changemaker, Markus Nilsen (leder) Concerned Scientists Norway, Beate Sjåfjell (styreleder) Forum for Utvikling og Miljø, Andrew Preston (leder) Framtiden i Våre Hender, Arild Hermstad (leder) Greenpeace, Truls Gulowsen (leder) Grønn Hverdag, Tone Granaas (daglig leder) Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland (leder Utviklingspolitisk avdeling) Kvinner Frivillige Beredskap, Anne-Lise Johnsen (leder) Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke, Berit Hagen Agøy (generalsekretær) Miljøagentene, Tove Veierød (leder) Natur og Ungdom, Silje Lundberg (leder) Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken (leder) Naturviterne, Merete Skaug (generalsekretær) Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland (leder) Norges KFUK-KFUM, Adelheid Firing Hvambsal (generalsekretær) Norges KFUK-KFUM-speidere, Mats Billermark (generalsekretær) KFUK-KFUM Global, Fredrik Glad-Gjernes (utenlandssjef) Norsk Geofysisk Forening, June Lunde (leder) Norsk Klimanettverk, Inge Olav Fure (generalsekretær) Norsk nettverk for klima og helse, Lars Thore Fadnes (leder) Spire – Utviklingsfondets ungdom, Julia Dahr (leder) Tekna, Teknisk-naturvitenskapelig forening, Marianne Harg (president) WWF, Verdens villmarksfond, Rasmus Hansson (generalsekretær) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS, Tore Eugen Kvalheim (leder) Zero, Einar Håndlykken (leder) Spire er en av 28 frivillige organisasjoner som har sendt et åpent brev til Jens Stoltenberg med krav om rask handling for å unngå farlige klimaendringer. Brevet har konkrete til krav til hva regjeringens klimamelding må inneholde og lanserer kampanjen ”Klimavalg 2013" som vil rette seg mot velgere og politiske partier. Ungdom krever å bli hørt når beslutninger tas om deres framtid. Pengestøtte fra det norske Utenriksdepartementet sikrer at ungdom fra utviklingsland får delta på årets klimatoppmøte i Durban, Sør-Afrika, som startet mandag 28. november. "Pengestøtten fra Norge er en viktig anerkjennelse av ungdoms rett til å delta i beslutninger som omhandler oss, og en anerkjennelse av at vi bidrar positivt inn i forhandlingene", sier Johanne Sæther Houge og Kari-Anne Isaksen fra Spire, som på vegne av det internasjonale ungdomsnettverket YOUNGO utarbeidet søknaden til Utenriksdepartementet. Utenriksdepartementet har innvilget 1,6 millioner kroner til ungdomsdeltakelse på klimatoppmøtet i Durban, Sør-Afrika, 28. november til 9. desember. Pengene vil bidra til mer representativ og effektiv deltakelse av ungdom på årets klimaforhandlingene, herunder deltakelse av 13 ungdommer fra utviklingsland og en rekke ungdomsarrangement i forkant av og under forhandlingene i Durban. Klimarettferdighet Klimaendringene er urettferdig på flere måter. De landene som i minst grad har bidratt til klimaendringene er de som i dag kjenner størst grad negative konsekvenser av klimaendringer. Samtidig er det dagens unge og framtidige generasjon som skal leve med endringene, som også i minst grad har skapt problemet. "Det er veldig vanskelig for ungdom fra utviklingsland å få råd til å delta på klimatoppmøtene. Men det handler om oss, vi må være der! Når vi kommer hjem vil vi dele erfaringene fra Durban-møtet med andre ungdommer i våre organisasjoner, slik at enda flere unge kan ha en stemme i klimadebatten", sier Abhishek Shrestha fra Nepal, som har mottatt støtte fra Utenriksdepartementet til delta på årets klimatoppmøte. Sterk og forent ungdomsstemme På klimaforhandlingene samarbeider ungdom i det internasjonale ungdomsnettverket YOUNGO om felles posisjoner. "Det gir håp om en lysere klimaframtid når ungdom fra alle verdenshjørner på en god måte klarer å samarbeide. Blant oss er solidariteten sterkere enn egeninteresser", sier Isaksen, som også representerer norske barn og unge som ungdomsdelegat for Landsrådet for Norske barne- og Ungdomsorganisasjoner under klimatoppmøtet. For mer informasjon og ytterligere kommentarer om saken, ta kontakt med: Johanne Sæther Houge: johanne.houge@gmail.com / +4792429744 Kari-Anne Isaksen: Karianne.isaksen@gmail.com / +4797040439 Sæther Houge og Isaksen vil kunne sette opp intervju med ungdommene som har fått støtte av Norge til deltakelse på klimatoppmøtet i Durban. Dokumentaren Wind of Change er nå tilgjengelig på internett. Etter premieren i høst har flere hundre sett den, og den har fått svært gode tilbakemeldinger. Filmen handler om hvordan klimaendringene rammer en bondefamilie i Kenya, og viser deres kamp for å tilpasse seg et klima i endring. Nå kan du se den her på spireorg. Dokumentaren tar oss med inn i hverdagen til en sterk småbonde med store drømmer og visjoner for familien og fremtiden. Vi følger Kisilu Musya under starten av det som tradisjonelt sett har vært regntiden i Kenya, men som de siste årene har vært preget av mindre regn enn vanlig. Gjennom vakre bilder og Kisilus egen videodagbok blir vi brakt nært innpå han og familien. Dokumentaren vekker følelser og engasjement.
I 2011 opplever Øst-Afrika den verste tørken på 50 år. Filmen gir tørken et menneskelig ansikt og viser en mann og en familie som kjemper i kampen mot globale og lokale menneskeskapte klimaendringer. Filmen søker å gi en stemme til Sør og vise at klimaendringer ikke først og fremst dreier seg om fortvilte isbjørner på isflak som smelter, men om mennesker. Det er på tide å handle - og vi håper at nettopp du blir engasjert av å se Kisilus historie. Wind of Change from Julia Dahr on Vimeo. Sagt om Wind of Change: ...“Det er vår tids største urett at de som gjorde minst for å endre klimaet blir først og hardest rammet og vi som har forsøplet atmosfæren verst blir sist og minst rammet. "Wind of Change" viser frontlinjene i kampen mot klimaendringene. Julia Dahr lar oss få se på nært hold hvordan en fattig og sårbar bondefamilie i Kenya rammes av tørke og flom. For dem er klimaendringene et spørsmål om liv eller død. Wind of Change bør bli en vekker for oss alle.” - Jan Egeland, (Undergeneralsekretær i FN for humanitære saker, 2003-06 og leder for FNs ekspertgruppe for globale klimatjenester 2009-10) Om filmen: Wind of Change ble laget gjennom et samarbeid mellom Spire og filmgruppa Sør i Fokus. Filmen er regissert av Julia Dahr, leder av Spire. Norges Sosiale Forum arrangerer dagskonferanse på Litteraturhuset den 28. oktober på temaet ”Norges interesser i utlandet”.
Oljesandsprodusent og klimaflinkis. Bistandgigant og næringseksportør. Fredsmekler og militærintervensjonist. Statlig eier uten eierskap. Hvordan henger alt dette sammen? Hva er norske utenrikspolitikk? Hva er de sosiale bevegelsenes rolle i det hele? Dette er tema på dagskonferansen 28. oktober. Se fullt program her. Spire er medlem i Norges Sosiale Forum, og deltar også på konferansen. Det serveres gratis lunsj til de som melder seg på innen 20. oktober til globalisering@globalisering.no. Det sier leder i Spire, Christian Bull. I Nationen 8.oktober understreker Spire viktigheten av at norske styresmakter reduserer målene om mer biodrivstoff. Spire påpeker hvordan krav som øker forbruket og etterspørselen etter biodrivstoff er svært uheldig.
ARKIV: oktober 2010 I overkant av 3,5 prosent av alt drivstoff som blir solgt her i landet er i dag basert på bioråvarer, og store deler kommer fra planteprodukter dyrket på jordbruksjord. Som Spire også har satt fokus på gjennom årets kampanje, har omfanget av landran eksplodert de siste åra. Dette har blant annet skjedd i takt med vestlige lands krav om mer biodrivstoff. Regjeringen har foreslått å øke innblandingen av bioråvarer i drivstoff for å redusere klimautslippene. Klima- og forureiningsdirektoratets (Klif) forslag om å øke bioinnblandingen til fem prosent samlet i alt drivstoff innen 1. juli neste år, har i tillegg blitt foreslått framskyndet til å gjelde fra 1.januar av miljøvernminister Erik Solheim. Vårt ønske om å leve klimavennlig rammer de fattige"Utviklinga er både alvorleg og trist, og vi kan ikkje akseptere at vårt ønske om å leve klimavenleg rammar fattige menneske i Afrika. Regjeringa er nøydd til å revurdere politikken og i det minste utsetje kravet om å auke innblandinga av biodrivstoff"sier Christian Bull. Heller enn å stimulere til økt forbruk av biodrivstoff, bør heller den innenlandske produksjonen støttes. Ved å stimulere forbruket vil bioråvarene bli dyrket der det er billigst, noe som ofte vil føre til at matproduksjonen i fattige land blir fortrengt. Les hele artikkelen i Nationen her. Norsk klimapolitikk må ikke gå ut over verdens fattigste, sier Brita Brekke, politisk nestleder i Spire. Fredag 15.oktober møtte Spire Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Budskapet til ministeren var at norske myndigheter må gjøre det de kan for å stoppe ran av land i Sør. ARKIV: oktober 2010
Landran Enormt store jordarealer blir omdisponert fra lokal matproduksjon til storskala industriproduksjon av biodrivstoff og mat til eksport. - I 2009 hadde mer enn 40 millioner hektar land skiftet hender eller vært gjenstand for forhandlinger, hele 20 millioner av disse i Afrika alene, sier Brekke. Ren klimasamvittighet - Biodrivstoff fra jordbruksland er kun en måte å opprettholde god klimasamvittighet på. Den eventuelle miljøgevinsten kan ikke rettferdiggjøre at folk mister tilgang på naturressurser de er avhengige av, sier Brekke. På utfordringen fra Spire svarte Erik Solheim at det viktigste Norge kan gjøre er å sørge for at investeringer gjennom norske selskaper må gjøres på en slik måte at folk ikke utnyttes. Ministeren kom fredag morgen hjem fra statsbesøk i Sudan og Etiopia, hvor norske investeringer var tema. - Utfordringen er at myndighetene i landene det gjelder selv ønsker investeringer, heller enn bistand, uttalte Solheim. Til dette svarer Brekke at lokalbefolkningene ofte blir skadelidende. - Bondeorganisasjoner i Sør er negative til disse investeringsavtalene, og ønsker økt fokus på alternative måter å skape utvikling på landsbygda, sier Brekke. Landavtaler har ofte varighet fra 50 til 99 år, all produksjonen forsvinner ut av landet, og selskapene betaler nesten ikke skatt. Utstrakt utnyttelse av folks manglende informasjon, neglisjering av landrettigheter, mangelfull kompensasjon og brutte løfter om bedret infrastruktur, er heller regelen enn unntaket. - Dette kaller vi ran av land, og et ”race to the bottom” hvor fattige land konkurrerer om å ha minst mulig regulering av utenlandske selskaper, sier Brekke. Flere sulter - Denne omfordelingen av jord truer framtidig matproduksjon, sier Brekke. Som følge av klimaendringer og nedgang i oljeproduksjon kommer presset på verdens jordbruksarealer til å øke betraktelig i framtida. Samtidig lever nesten 1 milliard mennesker i sult. I august i år ble minst sju mennesker drept i Mosambik som følge av opprør fordi hveteprisene på verdensmarkedet steg med 17 %. Samtidig produseres europeisk biodrivstoff og norske klimakvoter på matjord i Mosambik. Flere biodrivstoffinvestorer, hovedsakelig fra Europa, har allerede søkt om bruksrettigheter til 4,8 millioner hektar land i Mosambik. Det er nesten en sjuendedel av landets jordbruksland. - Det er helt absurd at europeiske selskaper skal kunne overta matjord i land hvor folk sulter, sier Brekke, og tilføyer at å konsentrere verdens matjord på få hender ikke på noen måte vil møte sultproblemet, som i dagens situasjon ikke er grunnet for lav produksjon, men feil fordeling av ressurser. Krever kontroll og innsyn - Spire krever at Norge må stoppe import av råvarer fra ranet land, ta initiativ til internasjonalt samarbeid for å kontrollere investeringsavtaler i jordbrukssektoren, og sørge for at norske investeringer aldri går på bekostning av folks matsikkerhet eller medbestemmelsesrett, sier Brekke. I ”Klimakur 2020” som ble presentert den 17.2.2010, ble økt bruk av biodrivstoff løftet frem som det viktigste virkemiddelet for å redusere utslippene i transportsektoren i Norge i dag. Ungdomsorganisasjonen Spire mener at dette er helt feil utgangspunkt.
Arkiv: mai 2010 - De fattige skal ikke betale for vår klimavennlighet, sier Christian Bull, leder i Spire. Øker matvareprisene Den største andelen biodrivstoff produseres på jordbruksland utenfor Norge, og det trengs store arealer for å produsere en relativt liten mengde drivstoff, vi ønsker å kalle dette agrodrivstoff, forklarer Bull. En økning i bruken av agrodrivstoff vil føre til økte matvarepriser og minsket tilgang til jord og produktive ressurser. Derfor er Spire bekymret for at det er verdens fattige som må betale prisen dersom Stortinget vedtar en storstilt satsing på biodrivstoff for å kutte norske utslipp. -Å velge billigste og enkleste løsning i dette tilfellet, er bare å skyve problemene over på andre. Her må Solheim tenkte samstemthet i forhold til sin andre rolle som utviklingsminister, sier Bull. I 2010 passerte antallet mennesker som er rammet av sult 1 milliard mennesker. Det internasjonale pengefondet (IMF) har beregnet at agrodrivstoffproduksjon alene var ansvarlig for 20-30 prosent av de økte matvareprisene i 2008. Det er beregnet at omlag 16 millioner flere mennesker sulter, for hver ene prosentstigning i matvareprisene. EU-landene har som mål at 10 prosent av all energibruk skal komme fra agrodrivstoff innen 2020. I den ferske rapporten ”Meals per gallon” (Januar 2010) har ActionAid beregnet at dette vil føre til en 76 prosent stigning i matvareprisene i samme tidsrom. Dette kan tvinge over 600 millioner flere mennesker ut i sult. Landran I mange tilfeller har plantasjer blitt anlagt på bekostning av jorda til fattige bønder med uklare landrettigheter. Etablering av storskala plantasjer for agrpdrivstoff produksjon viser seg i mange tilfeller å være en trussel mot lokal matproduksjon, og selvråderett over land og ressurser. Spire ser på landran som dagens form for kolonialisering og peker på at store selskaper ikke har rykte på seg for å ivareta lokalbefolkningens interesser. Derfor er det også en fare for at dette blir tilfellet når den industrielle agrodrivstoffproduksjonen eskalerer. EU-bedrifter har allerede kjøpt eller meldt sin interesse for minst 5 millioner hektar jord i utviklingsland, som de vil bruke til å produksjon av agrodrivstoff. Dette vil føre til en hel rekke lokale konsekvenser som tvangsflytting, matmangel og arbeidsløshet. I følge ActionAid utgjør den samlede landmassen omgjort til agrodrivstoffproduksjon, i bare fem afrikanske land, ca. 1,1 millioner hektar, alt for eksport til rike land. Ikke effektivt I produksjonen av agrodrivstoff brukes det mye energi til kunstgjødsel, dyrkning, foredling og transport. Betydelige utslipp kommer også fra omlegging av udyrka mark. Derfor er klimagevinsten ved bruk av agrodrivstoff i noen tilfeller direkte negativ. Spire mener derfor at bruk av agrodrivstoff ikke nødvendigvis vil føre til en reduksjon i CO2-utslippene. Farlig avsporing Global oppvarming og fattigdom henger sammen. En av de største utfordringene vi står ovenfor i dag er å bekjempe global fattigdom, samtidig som vi begrenser den globale oppvarmingen – som igjen vil ramme de fattige hardest. Derfor er det betenkelig om Norge velger å kutte sine utslipp på en måte som vil tvinge enda flere ut i sult og fattigdom. Spire mener at fokuseringen på agrodrivstoff kan føre til en farlig avsporing av debatten. - Det er overforbruket i de rike landene som er årsaken til klimaendringene og det er det vi må endre på, ikke hvilken type drivstoff vi bruker, sier Bull. Lokal og bærekraftig produksjon til lokalt bruk Et av hovedpoengene med å redusere utslippene i de rike landene, er å gi de fattige landene muligheten til å utvikle seg, på tross av klimakrisen. Derfor mener Spire at det blir fullstendig bakvendt om de rike landene skal redusere sine utslipp på bekostning av utviklingen i de fattige. I samsvar med FNs spesialrapportør på mat, Jean Zieglers uttalelse i 2008, krever Spire et 5 års moratorium på industriell produksjon av agrodrivstoff. Dette burde realiseres gjennom moriatorium på import av agrodrivstoff i Norge. -I Norge ser det bra ut med agrodrivstoff på klimaregnskapet, siden utslipp ved produksjon påregnes verdslandet. Men verken som klimakur eller utviklingspolitikk er industriell produksjon av agrodrivstoff noe Norge bør promotere, sier Bull. Dersom fattige land først skal bruke sårt tiltrengt matjord til produksjon av agrodrivstoff for å redusere globale utslipp, så mener Spire at bruken av dette drivstoffet også bør tilfalle dem. Det finnes gode eksempler der agrodrivstoff brukes til verdiskapning på lokalt nivå, blant annet til foredling av råvarer. Om man skal produsere agrodrivstoff, er det viktig at det sikres at land, vann og energi som inngår i produksjonen utnyttes på en bærekraftig måte. Dersom agrodrivstoff produseres på områder som nydyrkes, er det viktig at ikke viktige lokale økosystemer blir skadelidende, og at det biologiske mangfoldet sikres. Spire krever at menneskene som bor der må få være med i beslutningsprosessen, dersom det skal åpnes for produksjon av agrodrivstoff i deres lokalsamfunn. Transportsektoren i Norge Transportsektoren star per i dag for 32% av norske utslipp. Utslippene i sektoren forventes å øke fra 17-21 millioner tonn fram mot 2030. "Thank you for the floor Madame Chair. My name is Lan and I will be 63 years old in 2050. If we want to meet our targets by this time, we will need to set stronger targets for 2020." Slik startet Lan sitt innlegg under FNs klimaforhandlingene i Bonn denne uka.
ARKIV; juni 2010 Fra 31. mai - 11. juni er forhandlingspartene på nytt samlet for å diskutere mulighetene for en ny internasjonal klimaavtale. Her er også Spire aktivt tilstede ved Lan Marie Nguyen Berg og Kari-Anne Isaksen. Lan har nylig holdt innlegg på vegne av YOUNGO (ungdommens rådgivende gruppe under UNFCCC) i forhandlingssalen under åpningen til det ene forhandlingssporet (AdHoc Working Group on longterm cooperative action eller konvensjonssporet). YOUNGO er en samling av ungdomsNGOer fra over 100 land og har ca. 100.000 tilknyttet ungdommer. Lan snakker om viktigheten av å sette bindende og høye nok utslippsmål. "We need to realize that stronger targets for 2020, will make the task of meeting 2050 targets easier. The current situation is not sufficient to tackle the challenge ahead. We the youth urge you to set binding targets and actions for a trajectory to reduce the emission levels to 350ppm, to safeguard the future for us, our children, grandchildren, and future generations." Lan forteller at hun synes det er veldig flott å få lov til å uttrykke sin og den internasjonale ungdommens synspunkter, og på den måten prøve å påvirke forhandlingsprosssen. "Nå er det viktig at vi gjenoppretter tillitten mellom partene, slik at vi kan begynne å forhandle på avtalen og ikke på prosessen". Hun understreker at dette kan gjøres ved at Anneks 1 landene (de rike landene) setter høye nok mål for utslippskutt (per i dag ligger de langt under det forskerne anbefaler), at disse målene blir bindene og at vi får gode sanksjonsmuligheter for landene som ikke oppfyller målene sine. I tillegg er det viktig å få store nok summer på bordet til både kortsiktig (såkalt fast-track eller fast-start) og gode og sikre mekanismer for å oppdrive penger til langsiktig finansiering av tilpassningstiltak i utviklingsland. Disse pengene må være lett tilgjengelige for landene som trenger dem, spesielt minst utviklede land og små øystater. KlimaOppmøte er den norske klimabevegelsens svar på klimakonferansen i Cancùn. En markering for de kreftene som har evnen til å påvirke politikken, næringslivet, og sivilsamfunnet: Du og jeg.
ARKIV: desember 2010 Tid: 7. Desember Sted: Folkets hus Klimaendringene er allerede en del av virkeligheten for utsatte mennesker og arter over hele verden. Men det internasjonale klimadiplomatiet synes å stå på stedet hvil. Vi vet nå at enhver reell klimaløsning også må ta utgangspunkt i lokale krefter. Hvordan bygges veien til fornybarsamfunnet? Hvordan skal Norge gjøre sitt for at verden holder seg under to graders oppvarming? På Folkets hus 7. desember inviterer en lang rekke organisasjoner til en dag med kunnskap, inspirasjon, og et konstruktivt, kritisk søkelys på Norges tilnærming til klimakrisen. Programmet starter klokken 10 og har noe for enhver smak: foredrag, debatter, direkteoverføring fra Mexico, stunts, aksjoner og konkurranser. Møt opp du også – sammen skal vi gjøre KlimaOppmøte til en merkedag i den norske klimakampen! Blant foredragsholderne er: Rasmus Hansson (generalsekretær i WWF), Roar Flåthen (leder i LO), Cecilie Mauritzen (oseanograf og klimaforsker), Alexandra Bech Gjørv, (advokat og tidligere fornybardirektør i Statoil), Mette Newth (forfatter), Frode Fanebust (forfatter), Aleksander Melli (forfatter), Andreas Ytterstad (medieforsker), Ellen Stensrud (førstesekretær i LO), Vegard Velle (journalist). Norsk klimanettverk ønsker å vise fram bredden i engasjementet for klima og vil ha en talsperson hver uke i løpet av 2010.
ARKIV: mai 2010 Christian Bull, leder i Spire, har vært en av talspersonene for Norsk klimanettverk. Les Christians svar på spørsmål om klimaengasjement, klimahelter og finn ut hvordan han ville brukt 10 prosent av oljefondet En artikkel i Ny Tid nr.18 2010 setter søkelys på biodrivstoff og kritikk av norske Scanfuel AS for landgrabbing. Leder i Spire, Christian Bull, har uttalt seg med bakgrunn i Spire-rapporten om Scanfuel fra 2009.
ARKIV: mai 2010 "Leieavtalen til Scanfuel AS er preget av liten grad av åpenhet og udokumenterte løfter, og er inngått uten konsultasjon med lokalbefolkningen", sier Christian Bull til Ny Tid, les artikkelen her. Spire-rapporten om Scanfuel AS slo fast at prosjektet kan gå på bekostning av lokale interesser og miljøhensyn, og at Scanfuels virksomhet opptar potensiell matjord. I rapporten skrives det at "landgrabbing er en reell trussel mot biomangfold og matsikkerhet". Les rapporten i sin helhet her. The 10th Conference of the Parties (COP10) to the Convention on Biological Diversity (CBD) is taking place in Nagoya, Japan as we speak. The ‘ Dodo Awards’ were presented to Governments at the CBD, for their efforts in blocking the progress at the COP: The EU and Canada lead the way…to extinction. China and Brazil close behind ARKIV: september 2010
Spire is involved when civil society organizations at the 10th Conference of the Parties (COP10) to the Convention on Biological Diversity (CBD) have announced the winners of the Dodo Awards as the Convention begins its second week of negotiations. The Awards, named after the Dodo Bird — the quintessential symbol of biodiversity loss — signify governments’ failure to evolve, and Odilia Häussler Melbøe from Spire has taken the role as Dodo. The CBD Alliance, a global network of civil society organizations involved in the CBD, named the European Union and Canada the ‘ Dodos of the Week’ , mainly due to their obstructive behavior in the Access and Benefit-Sharing process. The EU was named a Dodo as it has been the strongest opponent to the ABS Protocol against Biopiracy. As Chee Yoke Ling, of the Third World Network states: “We were hoping that the ABS Protocol would be a historic treaty to correct past and current injustices of biopiracy. Instead, in Nagoya, developed countries so far have promoted their own interests, closing their eyes to injustice.” The EU has also not been helpful in Biofuels, and continues to renege on their financial obligations to developing countries under the CBD. Canada was awarded a Dodo for their unhelpful behavior in ABS, particularly in relation to Indigenous Peoples’ Rights. Canada was the only country to block reference to the United Nations (UN) Declaration on the Rights of Indigenous Peoples. “From being the UN’ s “honest broker”, Canada has slipped to become the country everybody loves to hate,” noted Canadian Pat Mooney of ETC Group. China and Brazil were close runners up in the race for extinction. China, for weakening the Strategic Plan throughout, and Brazil for promoting biofuels at any cost, despite their known impacts on biodiversity and people. The CBD Alliance also recognized those countries playing a positive role in the negotiations, thereby demonstrating the ability to evolve. This includes Norway (on geo-engineering), Bolivia (on financial resources), and the Philippines for their constant attention to biofuels, synthetic biology, financial resources and agricultural biodiversity. Click here to see the CBD Alliance Press and JCN-CBD Press Conference event. Follow Spires updates from Nagoya at Spirebloggen. |