Spire reagerer på at Miljødirektoratet, som syns maisen er for miljøskadelig til å dyrkes i Norge, samtidig syns det er helt greit at den kan dyrkes i andre land.
- Inkonsistensen og ansvarsfraskrivelsen er hårreisende. Er det liksom greit at vi skal bidra til å skade miljøet så lenge det ikke er i vårt eget land? Norge har ifølge genteknologiloven et ansvar for å vurdere miljø, bærekraft og samfunnsnytte når vi tar stilling til GMO-er. Dette ansvaret slutter ikke ved norskegrensen, sier Spires leder Mari Gjengedal. Tine Sundtoft overrasket i fjor et samlet Norge ved å påstå om at flere sorter GMO har vært tillatt i Norge "i lengre tid", uten at hverken andre politikere, næringen, organisasjonsmiljøet, kontrollmyndighetene eller mannen i gata hadde fått det med seg. Årsaken var at Norge ikke hadde lagt ned noe formelt forbud mot GMO-ene, som var blitt godkjent i EU. Dermed ble de etter Sundtofts tolkning automatisk godkjent også i Norge. Deretter ble det bestemt at det skulle "ryddes opp" ved at GMO-ene det gjaldt skulle få en grundig vurdering slik at Norge kunne ta stilling til hvorvidt de faktisk skulle forbys eller ikke. - Det slår meg som om Sundtoft, departementet og direktoratet fører en lite fordekt pro-GMO-politikk, hvor de først sier at flere GMO-er er tillatt i Norge, og deretter gjennomfører vurderinger som er i tråd med dette, sier Gjengedal. Nå vil Spire minne Klima- og miljødepartementet om at vi har en lov som sier at en GMO både skal bidra til bærekraftig utvikling og ha reell samfunnsnytte. I tillegg står det i miljødirektoratet sine veiledninger at man skal ta forholdene i produksjonslandet i beregning ved vurderinger. Spire mener det er flere problemer knyttet til GMO-ene på dagens marked. De fleste GMO-ene er enten modifisert til å tåle store mengder sprøytemidler, eller produserer sin egen gift. Dette har negative miljøkonsekvenser. I tillegg er det problemer med spredning til resten av økosystemet, noe som har vist seg for eksempel i Spania, som er et av få land som dyrker GMO i EU. Maktkonsentrasjon er et annet element, sier Gjengedal. - Spire er ikke motstandere av GMO på et prinsipielt grunnlag, men ser mange problemer knyttet til bruk av dagens GMO-er. Vi ser blant annet at rike selskaper stadig får mer makt over det globale matsystemet. Enhver maktsentralisering på matmarkedet er en trussel for matsikkerheten, og patentlovgivningen med GMO i spissen bidrar til dette. Dagens kommersielle GMO-er er også produsert for å dyrkes innenfor et intensivt, industrielt landbruk som i seg selv ikke er bærekraftig. I diskusjonen om hvilket landbruk som kan mette verden i framtiden, mener Spirelederen at GMO er en avsporing: - GMO er et forsøk på å fikse symptomene framfor å gjøre noe med selve sykdommen. Det som trengs er en helomvending til et globalt bærekraftig system, og da har ikke GMO eller det intensive industrielle landbruket kommet med noen reelle løsninger. Nå er Spire bekymret for at dette vil åpne opp for en løsere tolking av genteknologiloven vår. Mer om Spires meninger om GMO: Det hevdes at GMO kan være med på å utrydde sulten i verden. Dette stiller seg Spire skeptisk til, særlig av tre grunner. For det første er matsikkerhet ikke først og fremst et spørsmål om volum men om fordeling, fattigdomsbekjempelse og smart ressursbruk. For det andre er mesteparten av verdens sultende selv matprodusenter. Disse er småskala landbrukere som produserer langt mindre enn hva de ville gjort med riktig tilgang til innsatsfaktorer, markeder og sosiale beskyttelsesnett. For dem vil ikke GMO bidra til økte avlinger. For det tredje er det stor usikkerhet knyttet til hvorvidt GMO egentlig bidrar til produksjonsøkning på lang sikt. Andre, mer bærekraftige metoder kan være mer effektive. Et grunnleggende problem er at GMO-ene som lages for dagens kommersielle marked er laget for en storskala landbruksmodell som i seg selv ikke er bærekraftig. Et slikt landbruk baseres på kjemikalier, fossilt brensel, kapitalintensive investeringer, er med på å ødelegge jordsmonn og biologisk mangfold verden over, og er ikke en del av et framtidsretta landbruk som ivaretar framtidige generasjoners behov. Problematikken knyttet til patentering av frø er ikke begrenset til bruken av GMO, men er likevel svært urovekkende. Dette konsentrerer makt og kontroll over innsatsfaktorene i landbruket til store selskaper, og vekk fra bøndene. GMO er på denne måten også med på å begrense mangfoldet blant matplanter. Dette vil få store konsekvenser i framtida siden vi ennå ikke vet hvilke egenskaper som vil være nødvendig hos plantene vi dyrker. Spire er ikke kategorisk negativ til GMO, og anerkjenner muligheten for at genmodifisering kan være en nyttig teknologi for å løse noen av framtidens problemer. Men da er det en forutsetning at utviklingen baseres på hva som er storsamfunnets behov og ikke ut fra storselskapenes profittønske. GMO-er må bidra til positive effekter for mennesker og miljø, utvikles etter et føre-var-prinsipp, bidra beviselig til bærekraftig utvikling og være en folkelig fellesressurs. Les mer om temaet i dette blogginnlegget fra september 2014 Miljødirektoratet anbefaler at Norge tillater import av den genmodifiserte maisen med det klingende navnet MON810. Men direktoratet mener ikke sorten bør kunne dyrkes her til lands - av miljøhensyn. Regjeringen har kommet med en Stortingsmelding om menneskerettigheter. Spire har skrevet et høringsinnspill som ber regjeringen styrke arbeidet med retten til mat. Mer fokus på retten til mat
I Stortingsmeldinga legger regjeringa stor vekt på sivile og politiske rettigheter, mens sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter kanskje har havnet litt i bakgrunnen. Men hva skal man med politiske rettigheter om man går sulten? Meldingen anerkjenner at mat er en grunnleggende rettighet og et middel til å oppnå bedre helse, men Spire vil gå enda lenger. Vi mener retten til mat er en forutsetning for realiseringen av mange andre rettigheter. Uten nok og næringsrik mat kan man ikke dra nytte av skolegang, man kan ikke arbeide, og man kan ikke delta i eller påvirke samfunnet. Derfor etterlyser Spire mer fokus på retten til mat og matsikkerhet i regjeringens arbeid. I meldingen anerkjennes det også at sårbare gruppers tilgang til mat må styrkes i tillegg til deres muligheter selv å produsere mat. - Svært mange av verdens fattige og sultende er småskala matprodusenter. Det er et uttalt mål for norsk utviklingspolitikk å redusere fattigdom. Derfor må arbeidet med matsikkerhet settes høyere på den utviklingspolitiske dagsorden, sier Mari Gjengedal, leder for Spire. En videreføring av matsikkerhetsstrategien I meldingen viser regjeringen til matsikkerhetsstrategien “Matsikkerhet i et klimaperspektiv” som er et dokument som skal gi retning til norske myndigheters utviklingsarbeid på landbruksområdet. Denne strategien er datert 2013 til 2015, men nå sier altså denne Stortingsmelding at strategien skal bli videreført. - Det er kjempebra om regjeringen vil videreføre matsikkerhetsstrategien! Spørsmålet er hvordan prosessen fram mot en ny strategi vil bli. Vi håper på en samarbeidsprosess der innspill både fra norske organisasjoner, sivilsamfunnsorganisasjoner i utviklingsland og akademiske instanser blir tatt på alvor. Vi har mye å bidra med, sier Nora Bækkelund som har arbeidet med høringsinnspillet om Stortingsmeldingen. Mye positivt med menneskerettighetsmeldingen Det er mye som er positivt med meldinga. Den både trekker fram marginaliserte grupper slik som småbrukere og kvinner, og anerkjenner viktigheten av sivilsamfunnets og bondeorganisasjoners arbeid for å fremme et rettighetsbasert matsikkerhetsarbeid. Både i Stortingsmeldinga og i matsikkerhetsstrategien finner man fokus på mat både som menneskerettighet og som middel for å oppnå andre menneskerettigheter, fattigdomsreduksjon, miljømessig bærekraftig landbruk, klimatilpassing, styrking av de marginaliserte sine rettigheter, småbønders behov for produktivitetsøkning, sikrere landrettigheter og bedre organiserte bønder. Dette er svært gledelig, men det må også gjenspeiles i det faktiske utviklingsarbeidet i årene som kommer. Spire har sendt inn innspill til Regjeringens høring "perspektiver på en klimalov". Vi vil ha en sterk klimalov, men det er minst like viktig å få på plass et framtidsombud. Trenger Norge en klimalov? har Klima- og miljøminister Tine Sundtoft spurt om. "Ja", er Spire sitt svar. Men det er ikke mangel på lover som er vårt største problem. Spire sendte inn høringssvar til Regjeringens høring om en klimalov den 30. januar. Regjeringen har bedt organisasjoner og interesserte om å komme med sine synspunkter på hvorvidt en norsk klimalov har noe for seg. Arbeidet med en klimalov er ikke ukjent for Spire: allerede i 2007 hadde Spire kampanjen aKutt som krevde at det skulle innføres en klimalov i Norge. På den tiden var det ikke mange som snakket om en norsk klimalov, men nå er det andre boller. Både regjering og Storting vurderer spørsmålet om å innføre en klimalov, og svært mange organisasjoner og enkeltpersoner har engasjert seg i spørsmålet. - Spire er positiv til innføring av en sterk og bindende klimalov i Norge, men en forutsetning er at loven inneholder konkrete og sektorvise mål som sikrer forutsigbarhet og gir konsekvenser dersom loven blir brutt, sier Are Einari Skau som er koordinator for klimautvalget. Utvalget har hatt ansvar for å utforme Spires innspill, og er tydelig på at vi ikke har behov for flere lover som ikke er bindende nok eller som ikke følges opp. Klimaloven må følges opp av et framtidsombud Norge har allerede mange lover på plass som skal regulere og forhindre klima- og miljøproblemer. Eksempler er forurensningsloven, naturmangfoldsloven, Grunnloven, og nå en eventuell klimalov. Fordi det er mangel på håndheving og oppfølging av lover som er det store problemet, understreker Spire at det viktigste er å få på plass mekanismer og institusjoner som følger opp lovene og ansvarliggjør politikere og andre aktører. - Å bare innføre en klimalov uten å samtidig få på plass en håndhevingsmekanisme, vil ikke ha noe for seg. Derfor er det så viktig at vi også får på plass et framtidsombud. Framtidsombudet vil arbeide med å følge opp alle disse lovene som påvirker framtidige generasjoner. I tillegg vil det peke på mangler ved dagens lovverk og utrede behovet for endringer som kan styrke våre etterkommeres rettigheter, sier Mari Gjengedal, leder for Spire. Et framtidsombud vil ha mange viktige oppgaver som mangler i dages system: - Etterse at eksisterende lovverk (bl.a. en eventuell klimalov) blir fulgt opp - Vurdere behov for nye lover og forskrifter - Foreta langsiktige utredninger og rådgi politikere - Bidra til en mer helhetlig og effektiv bærekraftig forvaltning - Bidra til demokratisk debatt ved å bevisstgjøre og engasjere befolkningen - Gi bærekraftig utvikling et ansikt og sette nye og viktige tema på agendaen Spire følger spent med på debatten om en norsk klimalov, og jobber videre for å få på plass et framtidsombud. Vi arbeider for at stadig flere politikere får høre om ideen. Les også Spires innlegg i Dagsavisen 30. januar, hvor vi kritiserer regjeringens korttenkte og opportunistiske oljepolitikk. KrF var sammen med Venstre avgjørende for å redde den økonomiske støtten til Spire under budsjettforhandlingene i fjor høst. Spire belønnet dem med kake! Onsdag den 28. januar troppet en gjeng spirer opp på Stortinget med hjemmebakt kake og godt humør. Kaken ble fortært over en kopp kaffe sammen med KrF-leder Knut Arild Hareide og utviklingspolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad.
I det opprinnelige forslaget til statsbudsjett ble det foreslått kutt i både infostøtten og støtten fra landbruks- og matdepartementet: to støtteordninger som Spire er avhengig av. I budsjettforhandlingene var KrF sentrale i å sørge for at støtten Spire får over statsbudsjettet er blitt opprettholdt i 2015. - Det så mørkt ut for Spire da forslaget til statsbudsjett ble lagt fram i høst, men iherdig innsats fra støttepartiene KrF og Venstre gjorde at vi overlevde, og at støtten til mange andre organisajoner også ble reddet. Nå kan vi fortsette å gjøre alt det viktige arbeidet vi gjør. Derfor var det hyggelig å kunne komme på besøk og gjøre litt ekstra stas på noen av dem som var sentrale i å få det til å skje, sier Spireleder Mari Gjengedal. Under kakebesøket snakket Knut Arild Hareide om hvorfor infostøtten er viktig, og at denne støtten er en investering i framtidens samfunn: - Det at folk, og spesielt unge, får kunnskap om utviklingsspørsmål og blir engasjert i hva som skjer i resten av verden, er viktig for at vi skal få en god politikk og et godt demokrati, sa han. Det var alle spirene enig i. Kjell Ingolf, på sin side, bemerket at det ikke var så ofte noen kom på kakebesøk. Det var hyggelig å få positiv oppmerksomhet og ikke bare kjeft, mente han. I tillegg til å spise kake og feire infostøtten, fikk vi i Spire snakket litt om både framtidsombudet og om vår kommende kampanje Soyalandet, som handler om hvordan norsk landbruk kan bli mer bærekraftig og mer basert på norske ressurser. Dette er to viktige temaer vi håper KrF vil jobbe mer med framover. Til sist fikk både Knut Arild og Kjell Ingolf hver sin fine Spire-t-skjorte som de kan ha til odel og eie! Spires arbeid for å få på plass et framtidsombud i Norge er del av en større internasjonal bevegelse for å sikre mer rettferdighet mellom generasjonene. Engelske Alice Vincent skriver her om erfaringer fra dette arbeidet og deler sine tanker om hva et framtidsombud kunne gjort i Norge. Denne artikkelen er skrevet av Alice Vincent, politisk rådgiver i World Future council. World Future council er en internasjonal organisasjon som jobber for bærekraft og framtidige generasjoner. Spire har samarbeidet med Alice og World Future council (og ungdommer fra andre organisasjoner fra rundt omkring i verden) med å jobbe for å få på plass en internasjonal høykommissær for framtidige generasjoner under Rio+20-konferansen i 2012, og gjennom å løfte prinsippet om intergenerasjonell rettferdighet i de årlige klimaforhandlingene under UNFCCC. Guardians for Future Generations around the world By Alice Vincent, Policy Officer Future Justice. World Future Council We are consuming the foundations of our existence - forests, the bounties of the oceans, freshwater systems and soil, at a rate faster than the planet can replenish. To conserve and hand over a world in all its nature and biodiversity is a fundamental responsibility of current generations toward the future. Guardians for Future Generations, at national, regional and international levels would identify, learn, assess and understand sustainability problems and future threats and promote a long-term planning approach in our policy and decision-making. The Norwegian Government strategy for the post-2015 agenda - the international framework, which will see the agreement of the Sustainable Development Goals (SDGs) when the term of the Millennium Development Goals ends - is People centred, planet sensitive, and rights based. People, planet and human rights are precisely the elements needed in order to create genuinely sustainable development in the years to come. Young and future generations day This echoes the encouraging noises coming out of the recent COP20 climate conference in Lima. On ‘Young and Future Generations Day’ (4 December), Mary Robinson, former President of Ireland and President of the Mary Robinson Foundation made a statement calling to establish “a Commission or Commissioner for Future Generations at an international level”. Mary Robinson is also the UN Secretary-General’s Special Envoy on Climate Change, giving her a strong position to enhance support for intergenerational equity. "Inteq" in the climate negotiations Further support for the concept of intergenerational equity emerged in Lima with YOUNGO, the UNFCCC’s observer constituency of youth NGOs, creating a working group specifically focussed on intergenerational equity, or Inteq for short. Inteq advocates for the inclusion of the principle of intergenerational equity in the climate deal. As Mary Robinson said in her powerful statement: “Young people and future generations matter. They hold a legitimate interest in the outcome of ongoing negotiations in both the climate and development processes. Their concerns extend beyond the lifetimes of the people negotiating the processes and yet those negotiations will ultimately determine whether the world in which they live out their lives offers opportunities in terms of quality of life, personal safety and equity.” This type of advocacy makes a lot of sense because the greatest threat to sustainable development is climate change. The effects of climate change will make it extremely difficult to generate "development that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs” (Our Common Future, 1987). This is because current generations whose basic subsistence rights, such as the right to food, water and shelter, which are at risk due to the impacts of climate change, are unable to act in a long-term manner. The same can be said for those living in poverty, suffering livelihood loss or facing conflict and upheaval due to exploitation of their local natural resources. An authorised person, elected by the national parliaments at state level, by the European Parliament at the EU level and by Member States at the UN level can become the much needed voice and advocate for future generations. Existing Guardians for Future Generations at regional and national levels have shown to help introduce a long term perspective into policy making, linking citizens with governments, working as a catalyst for sustainable development implementation and acting as principal advocate for common interests of present and future generations. See here for a map created by the Future Justice team of the World Future Council which shows mechanisms that recognise future generations worldwide. One of the best current examples of this is happening in Wales: learn more about the Welsh ‘Well-being of Future Generations Bill’ here. The Hungarian Parliamentary Commissioner for Future Generations delivered some significant victories during his time in office until 2011: - Prevented Monsanto from taking over the Hungarian agricultural gene pool. - Prevented about 400 billion Hungarian Forints (US$ 1.6 b) worth of state-owned forest from privatisation, and secured a forest law with strong nature conservation provisions. - Halted the (further) privatisation of regional waterworks/utilities. - Exposed that the Hungarian Parliament gave consent to the planning of an expansion of nuclear energy generation without the proper briefing from government. - Forced the military to seek a new location for a large NATO radar which was to be built in a residential area of a large town. Just imagine what positive impacts such a Commissioner could have in Norway and picture the truly tremendous changes for good a UN High Commissioner for Future Generations could create. It is the decisions made today that will form the choices available in the future. We are falling far short in safeguarding the needs of future generations and this failure currently constitutes our poor legacy to future generations. Unless we challenge existing models and practice, we risk passing on a world with drastically diminished opportunities to the generations to come - something they have done nothing to deserve. Er du enig i at det bør etableres et framtidsombud i Norge? Signer underskriftskampanjen under! Støttepartiene går inn for reversering av kutt i sine alternative statsbudsjetter. Nå må de få gjennomslag i budsjettforhandlingene. Det har vært noen dramatiske uker for Spire etter at regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett den 8. oktober. Regjeringen gikk nemlig inn for å kutte alle driftsmidler til Spire, noe som ville medført en mulignedleggelse av Spires aktivitet til neste år. - Etter framleggelsen av statsbudsjettet har det sett veldig mørkt ut for framtiden til Spire. Vi har arbeidet hardt for å sikre at Spire kan videreføre arbeidet for en mer bærekraftig og rettferdig verden også i 2015 og forhåpentligvis i mange år til, sier leder Mari Gjengedal. Hun kommer rett fra Stortingshøring i Næringskomiteen om statsbudsjettet. Sammen med mange andre organisasjoner ga hun innspill om at støtten fra Landbruks- og matdepartementet til organisasjoner ikke må kuttes. Det samme budskapet leverte hun i Utenrikskomiteen i forrige uke, der kutt i Utenriksdepartementets informasjonsstøtte stod på agendaen. Spire skal også på høring i Energi- og miljøkomiteen senere denne uken for å gi innspill til støtteordningen for organisasjoner fra Klima- og miljødepartementet, sier Mari. - Det er en travel tid for oss, fordi kuttene rammer på mange områder. Det virker som regjeringen ønsker å kutte frivillige organisasjoner over hele fjølen, men konsekvensene blir verst for oss som er minst. Vi håper derfor de ulike komiteene tar til seg budskapet og vil jobbe for å reversere kuttene regjeringen ønsker. Venstre og KrF til unnsetning De siste dagene har både Venstre og KrF lagt fram sine alternative statsbudsjetter, som vil være utgangspunkt for forhandlingene med regjeringen. Heldigvis for Spire og de andre organisasjonene, går begge partiene inn for å reversere kuttene. KrF foreslår endatil en økning i infostøtten med 9 millioner kroner, og også en liten økning i støtten fra Landbruksdepartementet. Mari Gjengedal er veldig fornøyd: - Det er fantastisk positive nyheter at KrF og Venstre gir så tydelig signal om å bevare støtten til organisasjoner! Dette viser at arbeidet vi og andre gjør er viktig. Likevel er ingenting avgjort enda. Støttepartiene må stå hardt på kravene og ikke kompromisse i forhandlingene med Høyre og FrP. Hun understreke at partiene trenger all støtten de kan få fra tilhengere av frivilligheten, og sier at alle kan bidra. - Vi kan ikke ta noenting på forskudd, men må stå på videre helt til seieren er sikret. Kommuniser gjerne med politikere via sosiale medier, leserinnlegg eller direkte kontakt for å minne dem på hvor viktig dette er. Politikerne trenger folkelig støtte, oppfordrer hun. Sterk oppslutning for Spire Det er ikke bare Venstre og KrF som har gitt signaler om at Spires arbeid er viktig. I løpet av de siste ukene har både privatpersoner og politikere fra andre partier reagert på de foreslåtte kuttene. Spire har mottatt mye støtte og oppmuntring, både via sosiale medier, hyggelige beskjeder og gjennom ulike bidrag fra personer som ønsker å bidra til organisasjonens overlevelse. - Det har vært rørende med de positive tilbakemeldingene vi har fått.Mange mener at vi gjør et viktig arbeid og mener det er tragisk dersom vi blir nødt til å nedlegge driften. Tusen takk! Vi står på videre og setter pris på all støtten, sier Mari til slutt. Vil du støtte Spire? Twitre til politikerne, bli medlem (50 kr), verv medlemmer under 26 eller gi en økonomisk gave til Spires konto 1503.21.17683 (valgfritt beløp).
This weekend at Globaliseringskonferansen Pascoe Sabido will talk about how corporations are taking control over European climate policy. Spire asked him some questions. Through hidden and open lobbying oil and coal companies, airliners, the car industry and other industries work to weaken EU climate policy, and promote false solutions. The lobbying leads to policies that exacerbate social injustice and accelerate environmental destruction across the world.
Spire will arrange a workshop on the influence of corporate lobbying on European climate policy. Pascoe Sabido, a researcher and activist in Corporate Europe Observatory (CEO), will lead the workshop at exposing corporate capture of EU environmental policy making and highlight and develop alternatives to the dominance of corporate power. We interviewed Pascoe Sabido about his work before the conference. - Who are you, and what do you do? I'm a Londoner living in Brussels and working for Corporate Europe Observatory as a researcher and campaigner, with a specific focus on climate, energy and the European Commission. - What is CEO? CEO is a small NGO set up more than 15 years ago to try and expose and roll back corporate influence over law-making in Brussels. We work in close alliance with public interest groups and social movements in and outside Europe to develop alternatives to the dominance of corporate power. CEO is registered as not-for-profit foundation. - Why and how is the corporate influence over policy making a problem? This corporate capture of EU decision-making leads to policies that exacerbate social injustice and accelerate environmental destruction across the world. Rolling back corporate power and exposing greenwash are crucial in order to truly address global problems including poverty, climate change, social injustice, hunger and environmental degradation. - How much power do the corporations have? Unfortunately since the 1970s and the event of neoliberalism, corporations have since had unprecedented increases to their power. This has seen wages in corporate boardrooms skyrocket while the average wage has stagnated. Equally, they have become an integral part of governing, avoiding regulations through ineffective voluntary schemes or weakening what regulations are in place. Globally, they have used Northern governments to push a free trade regime which enshrines their interests into law and allows them to maximise their profits while exploiting new global markets. The biggest corporations can now consider themselves far more powerful than countries - of the world's largest 100 economies in 2013, 40% are corporations. This is helped by a global move towards deregulation which has seen the state withdraw and corporations operate freely in many areas of great importance to health, the environment, poverty etc. Yet following the economic crisis of 2008, rather than accepting that deregulation and neoliberalism caused the crisis, we've seen corporate lobbying - in Europe at least - lead to a turbo-form of neoliberalism, with more privatisations and market liberalisations, handing over yet more power to big business and taking it out of the hands of so-called democratic governments. - How do you and your colleagues work? Through research - trying to find out exactly how corporations influence law making in the EU - and then campaigning to expose it. - What does a regular working day look like? Lots of meetings! We're a small organisation involved in lots of different coalitions and working with lots of social movements around the world, so Skype is invaluable. Research often involves submitting requests for EU documents (which they're obliged to hand over by law), as well as talking to friendly MEPs and their assistants for the latest information. We also give lobby tours around the European Quarter in Brussels, bringing the buildings to life through examples of different lobbying scandals and explaining how life inside the 'Brussels Bubble' works. - What is your motivation to spend your time to work on this issue? We're never going to create the bottom-up society we want if we don't challenge our main enemy and blocker: multinational corporations. They are the ones who are listened to by the government; they are the ones weakening the social, environmental and economic laws that we fight for. Without rolling back their power we won't get there. - Do you have any success stories or victories against corporate influence to share? Our focus is on the EU and its institutions as well as the UN, so some of the key victories have been in achieving better rules regulating lobbying, from stopping the revolving door between the public and the private sector to fighting for a lobbying register. But good rules are only effective if they are well implemented, and they are only well implemented if there's public pressure, so one of the key tasks is getting the information out there - to allies, to movements, to the media, to politicians. That's what we've been doing around the TTIP (transatlantic trade and investment partnership) and it's working. We're really building a movement against it and all sorts of groups are now getting involved in the fight. I think it's one we can win. - Have you got any enemies due to your activism? Lots! But many of them respect us for doing what we do well - making sure we research thoroughly and produce accurate work. We are well known in many parts of the European Commission and Parliament, as well as among many of the lobbying organisations we've targeted. I've even heard anecdotally that when a new report comes out, it's circulated around certain lobbying offices. - Are there any countries where the influence and power of corporate lobbying is worse or more common than others? Or the revolving door? The main lobbying hotspot in the world is Washington - Brussels comes second. But there it is far more transparent. They have a mandatory lobbying register while we have a voluntary one. However, both cities suffer from the serious problem that corporate lobbying has become a substitute for a healthy democracy, with those involved believing they represent a plurality of views, rather than the dollars or euros that are used to pay them. In both cities, citizen’s voices are marginalised. - Are there any policy areas where these issues are worse or more common than others? Trade is a clear one, where the power of corporate lobbies is very, very obvious (if you know where to look). Different departments within the European Commission (called DGs) have different attitudes towards engaging non-corporate stakeholders. Trade has always reached out to business - partly because trade was seen as a strictly economic activity, without realising or accepting the enormous impacts on society, the environment and economic actors who weren't big business. The Department responsible for tax has also been traditionally very close to corporate tax experts and the tax departments of big corporations, without accepting that these organisations had their own agenda to keep tax bills as low as possible. - How is the development regarding corporate influence on policy making? Is it getting better or worse? The new European Commission is unfortunately full of conflicts of interest, with many having close corporate ties. The new Commission includes an ex-petroleum company president as climate commissioner (Miguel Arias Cañete); an ex-corporate lobbyist in charge of financial services (Jonathan Hill); a former vice-president of the industry lobby group Le Cercle de l'Industrie in charge of economic policy (Pierre Moscovici); an ex-Goldman Sachs financier as research commissioner (Carlos Moedas); and the former political no.2 to a Czech multi-billionaire as consumer commissioner (Vera Jourova). - What are the outlooks? The next few years will be crucial - the economic crisis is far from over and the reasons that caused it in the first place have not been solved (due to successful lobbying by big banks), while the solutions to it are reinforcing the position of corporations in society. Equally, a global climate deal will be signed, which appears to be heading towards disaster as the interests of fossil rule companies are placed above people and the environment. And Europe and the US are trying to create a new transatlantic market which will also take power away from citizens and governments and put it straight into the hands of big business. So we're heading in a very definitive direction, but the question is how do we, as citizens, as social movements, react to it. It's up to us to stop it, to react, to reclaim the broken democracy we have now and turn it into something that is run by us all and for us all. But to do so the movement needs to be far greater and we need to reach far more people. Challenging lobbying will be part of it, but it's all about the bigger picture. - How can we as individuals, activists and organisations prevent and gain control over lobbyism? First step is awareness - from exposing what goes on both at national level and European level - and then it’s about undermining the legitimacy of corporations being in such influential positions. Strong rules are important, but they won't be enforced unless we change the public perception. So corporate lobbying has to be integrated into all campaigns and fights - against dirty energy, against big mines, logging, mega supermarkets, chemicals companies, big banks. It's one of the key ways they get their strength and we need to undermine it. We're calling on governments to end their cosy relationship with big polluters both at national level and in the UN climate talks, as happened to the tobacco industry by the World Health Organisation. It can be done if we all get behind it. Welcome to Spire’s workshop with Pascoe Sabido at Globaliseringskonferansen! Read more about The Corporate Europe Observatory The new European Commission Regjeringen kutter støtte til mange organisasjoner, og vil ikke bevilge en krone i driftsstøtte til Spire. Organisasjonen frykter nedleggelse dersom statsbudsjettet blir vedtatt.
Spire kjemper for overlevelsen Støtten til frivillige organisasjoner kuttes over hele fjølen. I den store sammenhengen er det snakk om lommerusk, men for de minste organisasjonene har dette dramatiske konsekvenser. - Regjeringen høvler over de mest sårbare aktørene innenfor frivilligheten, og viser ingen respekt for arbeidet Spire og andre ungdomsorganisasjoner legger ned. Vi bidrar til utvikling av framtidens samfunnsengasjerte borgere, sterkere engasjement og økt debatt om vår tids viktigste spørsmål. Tydeligvis syns ikke Regjeringen det har noen verdi, sier Spires leder Mari Gjengedal. Det er mangel på midler til drift som utgjør smerteterskelen. Organisasjonen hadde håpet på støtte fra både Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, og den såkalte informasjonsstøtten. Fra de to førstnevnte får de ingenting, mens det er varslet at midlene fra informasjonsstøtten ikke lenger skal kunne brukes til "sekretariatsfunksjoner". - Vi, som andre ungdomsorganisasjoner, er utrolig ressurseffektive og skaper store samfunnsmessige verdier og mye informasjonsarbeid med få midler. Men til og med frivillige organisasjoner trenger midler for å drifte organisasjonen, og i dette budsjettet får vi ingenting, sier Spirelederen. Hun misliker sterkt tanken på å måtte stenge kontoret. Etterlyser nye medlemmer og "rike onkler" Som et resultat av Regjeringens varslede kutt, etterlyser nå Spire nye, unge medlemmer og rike onkler, og tanter, som kan sikre organisasjonens økonomiske framtid. - Siden Regjeringen ikke vil sikre ungdomsfrivilligheten, håper vi at andre kan hjelpe. Kanskje noe av skattelettene kan komme Spire til gode? Har noen penger til overs og ønsker å støtte arbeidet for en mer rettferdig og bærekraftig verden, tar vi gladelig imot, enten det er stort eller smått. Nye medlemmer er også verdifulle. For hvert nye, unge medlem får vi et større grunnlag til å søke om mer penger, forklarer Gjengedal. Håper på omkamp i Stortinget Nå oppfordrer Gjengedal de andre partiene på Stortinget til å komme på banen og sikre at Spire og andre organisasjonene ikke lider under regjeringens kuttetrang. - Vi håper Venstre og KrF vil stå i spissen for et bredt Stortingspress som viser Regjeringen at deres prioriteringer ikke er akseptable. Politikerne må anerkjenne viktigheten av ungt engasjement og frivillig arbeid. Samfunnet som helhet vil miste en viktig kritisk stemme og mye ung kompetanse dersom Spire må legge ned. Det vil føre til mindre debatt og et fattigere demokrati. Tirsdag 27. mai var det høring om jordbruksoppgjøret i Stortingets Næringskomite. Spire var på plass for å be politikerne sørge for et bedre tilbud til landbruket. Etter at det ble brudd i jordbruksforhandlingene mellom bøndene og staten, er nå saken blitt oversendt til Stortinget. Før det skal være diskusjon om saken i Stortinget den 17. juni, har de nå hatt en åpen høring hvor ulike interesseparter har kunnet komme med innspill. Siden Spire er veldig opptatt av at vi skal ha et framtidsrettet og bærekraftig landbruk både nasjonalt og internasjonalt, ville vi selvfølgelig komme med våre innspill. Soya Det er mange som er misfornøyd med statens tilbud, og det er nå knyttet stor spenning til hvorvidt Stortinget kommer til å vedta Regjeringens tilbud (slik tradisjonen tilsier), eller om Stortingspartiene kommer til å gjøre endringer og forbedringer. Spire mener det er Stortingspolitikernes ansvar å legge fram et bedre tilbud, siden tilbudet fra Regjeringen var altfor dårlig og ville bidratt til en ødelegging av norsk landbruk slik vi kjenner det. Konsekvensene av tilbudet ville innebært en videre akselerasjon i utviklingen vi har sett de siste tiårene, hvor stadig mer av maten som produseres i Norge lages på importert soya fra Brasil og ikke våre egne korn- og grasressurser. Spire mener at alle land har et ansvar for å bidra til det globale matfatet ved å utnytte egne ressurser. Det skulle bare mangle at vi bruker det som vokser i vår egen bakgård framfor å legge beslag på store landområder i Brasil. Siden Spire også skal ha en kampanje om norsk soyaimport, var det naturlig at vi fokuserte vårt innspill på denne tematikken. Økonomisk lønnsomhet? I løpet av de tilmålte fem minuttene snakket vi om hvordan det er en trussel for vår egen matsikkerhet og bærekraft, samt brasilianske småbønders rettigheter, at vi blir stadig mer avhengig av soyaimport framfor å benytte oss av egne tilgjengelige ressurser. Soyaimporten stiger fordi landbruket skal effektiviseres, og fordi man trenger stadig mer næringsrikt og billig fôr for at dyrene skal yte enda mer. Spire mener det gir liten mening å snakke om landbruket kun i rammen av at det skal være økonomisk lønnsomt, slik Regjeringen er opptatt av. Det er fordi landbruket først og fremst ikke skal være en økonomisk aktivitet, men en sektor som skal fylle vårt viktigste samfunnsbehov: behovet for trygg og tilgjengelig mat. Vi må tørre å si at vi ønsker et landbruk i Norge på norske ressurser, og at vi nødvendigvis er nødt til å bruke penger på det. "Et aktivt landbruk forutsetter politisk styring, fordi matproduksjon i et høykostnadsland som Norge aldri vil lønne seg økonomisk i et fritt marked. Derfor kan ikke økonomiske hensyn være avgjørende for landbrukspolitikken. Landbruket er ikke først og fremst til for å generere verdiskapning, men for å fylle et samfunnsbehov - på lik linje med skoler og helseinstitusjoner. Ønsker man matproduksjon må man aktivt iverksette tiltak for å sikre dette.", står det i innspillet som alle politikerne fikk utdelt. Internasjonalt ansvar Spire er opptatt av at Norge i all politikk, og landbrukspolitikken, har et internasjonalt ansvar. Vi har en plikt til å sørge at konsekvensene av våre internasjonale aktiviteter fører til en forbedring, ikke forverring, av tilstanden i andre land. Per i dag truer soyaproduksjonen i Brasil landets dyrebare regnskogs- og savanneområder. I tillegg utgjør storskalaproduksjonen en trussel for brasilianske småbønders matsikkerhet og tilgang til land, og vi vet at soyaproduksjonen, som kun et fåtall storbønder nyter godt av, bidrar til landran og dårligere levekår for tusenvis av småbønder. MST, den brasilianske bevegelsen for jordløse bønder, har selv sagt at soyaeksporten til rike land ikke er i deres interesser. Samtidig lar vi her i Norge store gras- og beiteressurser rotne på rot. Dette ga Spire tydelig beskjed om til Næringskomiteen om at var helt på jordet. Vi håper Stortinget tar med seg innspillet og følger våre anbefalinger! Her kan du se vårt innlegg på Stortings-TV. Spire begynner å snakke i det 25. minuttet. Du kan også lese innspillet ved å trykke på linken oppe til høyre. Vi fikk dessverre ikke lest opp forslagene Spire har til konkrete tiltak, men håper politikerne leser dem likevel. Les også Spires kronikk i Dagbladet fra 19. mai om landbruksoppgjøret: "Til deg som spiser mat. Kronikken ble den mest leste saken på norske nyhetsmedier den dagen! Dette skriver Utviklingsfondet, Naturvernforbundet og Miljøagentene i Vårt Land i dag! De sender også en utfordring til Regjeringen: hvorfor ikke gå i gang med en offentlig utredning? En indianerstamme i det ville vesten hadde en regel: Ingen store avgjørelser som kunne påvirke stammens arvtagere, skulle fattes, uten at de eldste hadde satt seg sammen og diskutert mulige ringvirkninger syv generasjoner frem i tid.
Dette tankesettet burde inspirere våre egne visjoner i dag. Under forberedelsen til den store Rio+20-konferansen om bærekraftig utvikling i 2012 oppstod ideen om at framtidige generasjoner trenger en egen ombudsperson til å tale deres sak. I kjølvannet av toppmøtet har derfor Spire, Utviklingsfondets Ungdomsorganisasjon, frontet ideen om et Framtidsombud på hjemmebane. Over 30 organisasjoner stiller seg nå bak kampanjen deres, inkludert store paraplyorganisasjoner og flere politiske ungdomspartier. Vi regner med at det blir enda flere. Barnebarna må betale regningen Vi lever i en globalisert verden. Mange rapporter og forskere advarer oss og peker på at økonomisk vekst trumfer sosial og økologisk bærekraft. De merkostnadene dette medfører på kort sikt, skyves over på fremtidige generasjoner. Men nå er det ingen som setter seg ned i tipien eller på Stortinget, og tenker grundig nok over konsekvensene for den syvende generasjon. Vi skyver med andre ord kostnadene ved storflommer, lavere matproduksjon, sosiale problemer og tap av naturmangfold over på våre egne barnebarn. Bærekraftig utvikling har vært et overordnet mål for norsk politikk siden begynnelsen av 1990-tallet. Et grunnleggende prinsipp i begrepet bærekraftig utvikling er nettopp hensynet til kommende generasjoner. Framtidige generasjoner skal ha like muligheter som dagens generasjon. Dette er også nedfelt i grunnlovens paragraf 110 b som stadfester kommende slekters rett til en produktiv og mangfoldig natur. Norge var banebrytende i 1981 da vi opprettet Barneombudet, for at barnas stemme skulle bli hørt, her og nå. Men når det gjelder å løfte fram framtidige generasjoners stemme er vi ikke lenger i front. Flere andre land har i dag ombud eller lignende institusjoner som jobber med å sikre rettighetene til kommende generasjoner. Norge, som har alle muligheter til å være et foregangsland innen klima- og utviklingspolitikk, må komme på banen. Som samfunn har vi ikke klart å prioritere bærekraftig utvikling i tilstrekkelig grad. Våre etterkommere blir de store taperne. Vi har derfor mye å vinne på at en bærekraftig utvikling forankres i en politisk uavhengig institusjon som har mulighet og kompetanse til å belyse langsiktige perspektiv ved norsk politikk. Et ombud for framtidige generasjoner - et Framtidsombud - vil kunne fylle denne rollen. En slik institusjon vil:
En innvendig mot forslaget er at Stortinget allerede innehar en slik kontrollfunksjon. Hvorfor da lage noe nytt? Til det er å si at en ekstern evaluering av Norges arbeid med bærekraftig utvikling i 2007 pekte på behovet for en egen institusjon som har et lengre perspektiv på utvikling og miljø. Derfor mener vi at hele saksfeltet bærekraftig utvikling sannsynligvis styrkes ved en politisk uavhengig institusjon som har mulighet, myndighet og kompetanse til å belyse langsiktige perspektiv ved norsk politikk. Miljøhuset, ved organisasjonene Utviklingsfondet, Naturvernforbundet og Miljøagentene, støtter derfor innføringen av et ombud som taler våre barns barnebarns sak. Utfordringen går nå til Regjeringen: hvorfor ikke gå i gang med en offentlig utredning som belyser ulike praktiske sider ved forslaget, slik det i dag foreligger fra Spire? Kari Helene Partapuoli, Utviklingsfondet Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet Espen Heggedal, Miljøagentene Kronikken sto på trykk i Vårt Land 22. mai 2014 Den statlige informasjonsstøtten bidrar til omfattende opplysningsvirksomhet og et stort engasjement om utviklingspolitikk i den norske befolkning. Nå vil den blåblå Regjeringen kutte i støtten. Norads informasjonsstøtteordning er i dag et viktig bidrag til en levende samfunnsdebatt ved å støtte over 50 organisasjoner som arbeider med å spre kunnskap og skape bevissthet omkring Nord/Sør-spørsmål og utviklingsrelaterte saker. Varsler kutt til tross for bred støtte Infostøtten har lenge hatt bred oppslutning på Stortinget, og har vist at den klarer å engasjere store deler av befolkningen i saker som dreier seg om utvikling og norsk politikk. Til tross for dette har likevel Vidar Helgesen (H) på vegne av utenriksminister Børge Brende varslet omlegging av støtten til fordel for de større organisasjonene, og trolig kutt for å få økt "bistandseffekt". - Det er ekstremt urovekkende signaler Regjeringen nå gir. Konsekvensene av å kutte eller omfordele infostøtten vil være et lavere engasjement blant folk flest, og mindre bredde i folkeopplysningen. Dette vil igjen påvirke demokratiet, som Regjeringen selv sier de setter høyt. Det er i dag mange små organisasjoner, deriblant Spire, som bidrar til mangfoldet ved å sette søkelys på underdebatterte saker og ved å ha en vokterrolle overfor myndighetene, sier Mari Gjengedal, leder for Spire. Infostøtten funker! Infostøtten har gitt mange konkrete resultater opp gjennom årene, som har skapt bred samfunnsdebatt og vært et kritisk tilskudd til den offentlige diskusjonen om norsk utviklingspolitikk og Norges rolle i verden. Av eksempler kan man nevne Regnskogsfondets omfattende palmeoljekampanje som har engasjert store deler av befolkningen de siste årene, Framtiden i våre henders nylige gigangsuksess ”Sweatshop – dødsbillig mote”, og arbeidet som er blitt gjort for å spre bevissthet om skatteparadiser av blant andre Changemaker og Attac. Spire har også vært en tydelig aktør som har løftet fram nye debatter. - Spire var blant de første organisasjonene i Norge til å sette søkelys på problemene om landran og også norske investeringer knyttet til dette, senest gjennom #StoppNorskLandran-kampanjen vår høsten 2013. Vi har i flere år vært en viktig politisk aktør og hatt god dialog med myndighetene på dette området, sier Gjengedal. Lederen trekker også fram arbeidet som er blitt gjort for å etablere en ombudsperson for framtidige generasjoner i Norge, hvor Spire har tatt initiativ til å samle en bred organisasjonsallianse. Kampanjen tar et løsningsorientert sikte på å bidra til å sikre en mer bærekraftig politikk, og parallelt foregår det en prosess for å etablere et liknende ombud på internasjonalt nivå. Du kan engasjere deg Mari oppfordrer nå alle støttespillere som ønsker en opplyst debatt og bred folkeopplysning om norsk bistand og utviklingspolitikk om å gi tydelig beskjed til Regjeringen og Stortingspolitikerne. - La politikerne kjenne presset og oppfordre dem til å bevare infostøtten! Send brev, epost, ring, eller henvend deg til politikere på sosiale medier. Nå brukes emneknaggene #debattstruping, #infostøtten og #infostøttenfunker på twitter. Tweet i vei, og husk å inkludere @BorgeBrende, @Regjeringen eller sentrale stortingspolitikere i tweetsene. Vil du vise din støtte til Spire? Meld deg inn, verv en venn eller bli fastgiver til Spire! Vitenskapskomiteen la onsdag 30. april fram sin rapport hvor de har sammenliknet forskjellen på helseeffekter fra konvensjonell og økologisk mat. At rapporten ikke har tatt hensyn til miljø- eller bærekraftsspørsmål i det hele tatt, viser en total avsporing i debatten om verdien av økologisk landbruk. - Det er klart at helsegevinstene og dyrevelferd er viktig, men for mange er det mest tungtveiende argumentet for økologisk jordbruk de positive miljøkonsekvensene det medfører. Det gir ikke mening at man i en vurdering av øko-mat utelater den viktigste komponenten. Det er hårreisende at en rapport som framstår som objektiv og kunnskapsbasert, presenterer en så skjev virkelighet, sier Mari Gjengedal, leder for Spire, som kommenterer rapporten fra Vitenskapskomiteen.
Hun mener at man ikke bare må diskutere de næringsinnholdsmessige forskjellene på økologisk og konvensjonell mat, men også vurdere totalbelastningen de forskjellige landbruksmetodene har for miljø og klima. - Landbruket står for en stor del av verdens klimagassutslipp, samtidig som det er spesielt sårbart for klimaendringer. Konsekvensene vil ramme de fattigste hardest, og matproduksjon henger derfor tett sammen med globale strukturer for fordeling og matsikkerhet. Gjengedal mener at enhver diskusjon om matproduksjonssystemer er nødt til å basere seg på forutsetningen om at såkalt konvensjonelt landbruk ikke er bærekraftig. - Det intensiverte og industrialiserte landbruket baserer seg på antakelsen om at vi i det uendelige kan hente ut flere ressurser fra matjorden enn det vi tilfører. Samtidig slipper vi ut enorme mengder klimagasser og overforbruker naturressurser. Det går rett og slett ikke i lengden. At stadig mer av matjorden i verden holder på å bli utarmet etter flere tiår med et slikt landbruk, er bevis på det. Spire oppfordrer både forskere og media til å være bevisst på det større bildet, og unngå bastante utspill basert på et snevert kunnskapsgrunnlag. Aviser som Dagens Næringsliv og Nationen var raskt ute med å skrive om rapporten. En diskusjon som ikke viser forståelse for at virkeligheten er kompleks og at verdens matproduksjon ikke finner sted i et miljø- og klimamessig vakuum, er ingen tjent med. - Vi står overfor en kollaps dersom vi ikke radikalt endrer måten vi produserer og tenker om mat på. Med dette som bakgrunn er det svært lite hjelpsomt med påstander som sår tvil om nytten av landbruksmetoder som holder seg innenfor naturens økologiske rammer, sier hun. Oikos - Økologisk Norge har skrevet om dokumenterte fordeler ved økologisk landbruk og mat på sine nettsider. Under tittelen "Fisk er også mat", skrev Fiskeriministeren et innlegg i Aftenposten med Spire som adressat. Vi svarer gjerne på Aspakers kritikk!
Lørdag 26. april hadde Ruth Davey Eig fra Spire Trondheim et leserinnlegg i Aftenposten som tok for seg viktigheten av jordvern. Hun ønsket å minne leseren på at dersom vi ikke klarer å ta vare på matjorden vår, vil vi heller ikke ha nok mat til verdens befolkning. Vi syntes selvfølgelig det var stas å oppdage at selveste Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) svarte på innlegget vårt! Det er sjelden vi klarer å skape debatt i en nasjonal avis med en representant fra Regjeringen. Fiskeriministeren sitt budskap var at vi ikke måtte glemme at fisk også er mat, og at Norge produserer mye fisk. Vi i Spire er selvfølgelig enig i at fisk også er mat, men vi håper samtidig fiskeriministeren husker på at Norges fremadstormende eksportnæring - oppdrettsnæringen - per i dag er fullstendig avhengig av soya og plantekost i fôret. Dermed forutsetter ikke en vekst i næringen mindre, men faktisk mer matjord for å kunne holde tritt med produksjonen. Dette temaet kommer Spire til å sette mer søkelys på i tiden som kommer, siden vår neste hovedsatsning for 2014-2015 skal være en kampanje som tar for seg problemstillingene rundt Norges stadig økende soyaimport. Under kan du se Aspakers innlegg med svaret vårt under. Fisk er også mat Under tittelen «Matjord=mat» skriver Ruth Davey Eig i Aftenposten lørdag at «all mat er et resultat av at planter dyrket i matjord». Eig føyer seg dermed inn i rekken av debattanter som setter likhetstegn mellom matproduksjon og landbruk. Det ser unektelig litt pussig ut for oss som har tilknytning til norsk sjømatproduksjon. Norge har langt mer hav enn jord. Det gir seg utslag i matproduksjonen. Hver dag serveres det fisk fra Norge på 31 millioner tallerkener verden rundt. Det gjør Norge til verdens nest største sjømateksportør. Det ligger en stor utfordring foran oss i å skaffe nok mat. Verdens matvareorganisasjon (FAO) har beregnet at den samlede produksjonen av mat må økes med 60 prosent frem mot 2050 for å holde tritt med befolkningsøkningen. FAO peker på at den største veksten må komme fra havbruk. Norsk sjømat vil aldri kunne mette hele verden. Vårt aller største bidrag til verdens matvaresikkerhet er kunnskap. Vi har høy teknisk kunnskap og gode systemer for å sikre bærekraftig havbruk og fiske. I spørsmålet om matsikkerhet er det ingen motsetning mellom landbruk og sjømat, vi trenger begge deler. Men den norske diskusjonen må bygge på vårt samlede potensial for matproduksjon, ikke bare basert på den delen som skjer på tørt land. - Elisabeth Aspaker, Fiskeriminister Fisk spiser også mat I Aftenposten lørdag skrev Ruth Eig fra Spires lokallag i Trondheim et innlegg om viktigheten av å ta vare på matjorda vår. Fiskeriminster Elisabeth Aspaker kom med et svarinnlegg onsdag hvor hun påpeker at man ikke må glemme at fisk også er mat. Det er vi helt enig i. Vi blir i tillegg varme i kinnene når hun påpeker viktigheten av et bærekraftig havbruk, men hva vil dette egentlig innebære? Fiskeriministeren snakker om behovet for å øke matproduksjonen og nevner potensialet i norsk sjømatproduksjon, men nevner ikke at oppdrettsnæringen er avhengig av landbasert fôr. Opptil 70% av fiskefôret er plantebasert, og brasiliansk soya er en viktig ingrediens. Enkelte vil nok hevde at norsk laks langt i fra er særlig norsk, og i hvert fall ikke bærekraftig. Norges importavhengighet av soya har ikke bare konsekvenser for klima og regnskog, men også for lokale bønder som blir fratatt jord gjennom landran. Samtidig utkonkurrerer soya norsk gras og korn, og den nasjonale matsikkerheten blir satt på prøve ved at vi importerer stadig mer mat til “maten” vår. Det er dårlig bruk av ressurser. I tillegg til oppdrett består norsk havbruk av fiskeri, som ikke er matproduksjon, men fangst av det naturen gir oss. Potensialet for å øke naturens produksjonsevne er i dag lite, på grunn av massivt overfiske globalt. Dersom fiskerinæringen skal være bærekraftig er man derfor nødt til å basere seg på småskala fiskeri framfor det industrialiserte fiskeriet som Røkke representerer. Med småskala fiskeri vil man høste fra flere nivåer av næringskjedene og en unngår å utarme store bestander av enkeltarter. Man hindrer også påvirking av habitater gjennom tråling. I tillegg har det lavere utslipp av CO2, sysselsetter flere og er en viktig del av mennesker og regioners kultur og identitet. Innlegget til Aspaker minner oss på enda en grunn for hvorfor det er viktig at vi tar vare på matjorda vår. Dersom havbruksnæringa skal øke produksjonen av fisk, så krever det mer plantefôr – og altså mer matjord. Mari Gjengedal, leder, Spire Mette Bjørnsdatter Hafskjold, leder, Spire Trondheim Regjeringen foreslår i Stortingsmeldingen om forvaltningen av Oljefondet å legge ned etikkrådet og flytte uttrekksmyndighet fra Finansdepartementet til Norges Bank. Er dette en god idé? I dag er det høring om Stortingsmeldingen. Regjeringen har nylig kommet med Stortingsmeldingen “Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013” der regjeringen foreslår å legge ned Etikkrådet og «samle virkemidlene» under Norges Bank. Det betyr at Norges bank er selv ansvarlig for å følge opp etikken i sine investeringer og de skal også være ansvarlige for uttrekk av selskaper. Forslagene er basert på Strategirådets anbefalinger. På pressekonferansen etter stortingsmeldingen kom ut presiserte Finansminister Siv Jensen at regjeringen skal videreføre og forsterke arbeidet med ansvarlige investeringer i Statens pensjonsfond utland. Argumentet er at arbeidet har blitt svekket under dagens modell fordi vi ikke snakker med én stemme ovenfor selskapene, det er dårlig koordinering mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet, det er fare for at beslutninger blir oppfatta politiske, lang behandlingstid (etikkrådet skal gå grundig inn i saken, så skal Finansdepartementet sette seg grundig inn i saken), og en operasjonell risiko (etikkrådet baserer seg på annen informasjon enn det Norges Bank har tilgang på). I forslaget til regjeringen vil vi dermed:
I panelet: Paal Bjørnestad (FrP), statssekretær Finansdepartementet Marianne Marthinsen(AP), stortingsrepresentant, nestleder Finansfraksjonen. Idar Kreutzer, adm. direktør Finans Norge Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Ordstyrer: Journalist Emilie Ekeberg, Klassekampen. Samordne virkemidlene Forslaget fra regjeringen er dermed å samordne virkemidlene til Norges Bank. Statssekretæren pekte på at «hvis etikken lever sitt eget liv utenfor forvaltningen» så kan vi ikke oppnå det vi vil, nemlig mer gjennomslag ovenfor selskapene og mer åpenhet. Marianne Marthinsen (AP) er enig at strategirådets rapport er veldig god og solid og den peker på viktige utfordringer med ordningen vi har i dag. Hun mener det er veldig bra at strategirådet foreslår å ta arbeidet med ansvarlige investeringer inn i mandatet til fondet. Men når det gjelder å flytte etikkrådet inn i banken er de mer usikre. De trenger mer detaljer rundt hva dette ekspertrådet skal være. De ser heller ikke at det er et argument for å legge ned etikkrådet. Vi kan heller flytte uttrekksbeslutningen til banken og la etikkrådet bestå utenfor. En av de største bekymringene til AP er de sakene der etikkrådet har anbefalt uttrekk, men uttrekk ikke skjer. Vil slike saker bli offentliggjort? Det er disse sakene som er viktige siden den etiske vurderingen ikke er krystallklar. Helt klare uttrekksaker er ikke nødvendigvis så viktige siden det står allerede klart i retningslinjene at fondet skal trekkes ut. Jeannett Bergan fra KLP støtter regjeringen og viser til at KLP har fremmet forslag om nettopp dette i mange år. Det er ikke noe problem med sammenslåing siden regjeringen skal legge rammer og strategier for hvordan banken skal operere i forhold til etikk, dette vil skape mer åpenhet. Men det er klart det er vanskelige vurderinger og dette jobber KLP med hele tiden. Og sitat: «sivilsamfunn og interesse organisasjoner må ta ansvar for å forvalte sin påvirkning på en klok måte, fordi med investeringer i så mange selskaper, nesten alle verdens størte selskaper, så vil fondet til en hver tid være investert i selskaper som er kritikkverdige og problematiske. Det må vi faktisk tåle». Et annet sentralt argument for sammenslåing er at beslutninger om uttrekk eller observasjon kan oppfattes som politiske. Ved å legge alle virkemidlene inn i banken, langt fra politikerne, vil muligheten for å tolke en beslutning politisk bli mindre. I følge statssekretæren og Idar Kreutzer (Strategirådet og Finans Norge) vil dette gi en mer effektiv beslutningsprosess og det kan tenkes vi får flere uttrekk i fremtiden, ikke færre. Marthinsen fra AP svarte derimot at politikken blir ikke borte ved å føre etikken inn i banken. Hun pekte også på at selskapene skjønner det ikke er en politisk beslutning når de får forklart at dette er samme praksis ovenfor alle selskaper. Eksempel; sak der selskaper bygde muren på Vestbredden, da tok staten Israel kontakt: «hvorfor i all verden bruker dere fondet på denne måten ovenfor oss». Men når de får vite at det ikke er en reaksjon mot staten Israel, men at det er felles retningslinjer ovenfor selskaper, blir dette forstått. Det som er viktig er å ha noen grunnkriterier. Interessekonflikt mellom avkastning og etikk En hovedbekymring med den nye modellener hvordan forholdet mellom avkastning og etikk skal forvaltes. KLP ser ingen problemer med det siden fondet skal forvaltes innenfor begrensninger og banken skal være pålagt åpenhet. Kreutzer stiller spørsmålet; hva er det etikkrådet gjør i dag? Det er ikke de som utøver etikken. Dermed vil operasjonaliseringen av etikken blir bedre når alt ansvar ligger ett sted. Strategirådet har også brukt tid på å utvikle referanseporteføljer slik at banken skal måles på riktig måte. Det blir veldig feil, peker han på, at en skal bli straffet for å ha tapt avkastning fordi en tok hensyn til etiske retningslinjer. En skal måles ut fra det settet med forutsetninger som man er tildelt (retningslinjene fra finansdep.), dette kaller vi tilpasning av benchmarks og tilpasning av referanseporteføljer. Han legger til at dette er en praktisk måte å gjøre det på og det er fullt mulig. AP peker her på at det er selvfølgelig at Finansdepartementet skal sette de etiske rammene, men det som er diskusjonen er hvorvidt Norges Bank følger opp dette hvis vi fjerner kompetanse på utsida. Det er heller ikke negativt at etikkrådet sitter på annen informasjon enn det Norges bank har tilgang til, det er en styrke. Statssekretæren avsluttet debatten og spesifiserte at dette skal være krystallklart: det skal ikke være en avvveining mellom etikk og avkastning, er det grove brudd på menneskerettigheter eller miljøforurensing skal fondet trekkes ut! Spire mener det er unødvendig og en dårlig ide å legge etikkrådet inn i banken. Det vil svekke uavhengigheten til rådet og vi er bekymret for at de etiske vurderingene vil bli mindre åpne. Vi vedkjenner at det er problemer med dagens modell, men mener det kan endres med å gi etikkrådet mer ressurser og beslutningsmyndighet. Hvis man ser for seg at ekspertrådet innenfor banken skal gjøre en vurdering av bankens investeringer og så skal banken ta beslutningen om uttrekk, så ser ikke Spire hvorfor ikke etikkrådet kan fylle denne rådgivende rollen. Det vil dermed ikke blir så tidkrevende siden det ikke er behov for mer undersøkelser og ikke være et “behov for å sette seg grundig inn i saken” siden etikkrådet har gjort denne jobben grundig. Forslaget som er lagt frem i Stortingsmeldingen som omhandler ekspertrådet er også veldig vagt og er bare omtalt i noen setninger. Ekspertrådets mandat, arbeidsform og sammensetning skal først avklares etter Stortinget har gitt sin tilslutning til forslaget. Dette mener gir for mye usikkerhet i hvordan ekspertrådet skal fungere. Det sies det skal skape offentlig debatt med sine rapporter, men vil ekspertrådet kunne motta tips fra sivilsamfunnet? Det er heller ikke overbevisende når regjeringen viser til at det skal settes krav til åpenhet og at kriteriene for utelukkelse og observasjon skal legges inn i mandatet til SPU, men hvordan er det i seg selv en garanti for at de etiske retningslinjene blir fulgt opp i investeringene? De etiske retningslinjene har vært der siden 2004, men Norges bank har fortsatt investert i selskaper som bryter med retningslinjene og de har til og med nektet for at de har ansvar for menneskerettighets brudd i forhold til OECD retningslinjene og vist liten samarbeidsvilje og åpenhet med OECDs kontaktpunkt. Styrk etikkrådet, ikke legg det ned, er vår anbefaling. Skrevet av Anniken Storbakk, Spires handelsutvalg De er opptatt av at ikke bare egne barn, men også barnebarn og tippoldebarn skal få det bra på jorden. Derfor mener Aurora M. Førland og Mari Gjengedal at det er viktig med et ombud for framtiden.
Denne saken var på trykk i Østlandets blad den 9. april. Journalist: Solveig Wessel. De taler fremtidige generasjoners sak ÅS: Blant alle organisasjoner man finner i studentmiljøene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, er Utviklingsfondets Ungdom, Spire. De har eksistert i det små for en bærekraftig utvikling spesielt rettet mot matproduksjon og klimaspørsmål. Lokallaget er fornakret i studentmiljøet og har i dag 15 aktive medlemmer. - Vi har drevet mest informasjon, men kommer til å rette fokus mot gjenbruk av ressurser. Vi er også opptatt av Årunden som er sterkt forurenset og vil jobbe for at den skal bli renset. Og så er vi knyttet til kafeen på Røde Kors-huset, forteller leder Aurora M. Førland i Spire Ås. Ombud for framtiden Førland er fra Bærum og opptatt av miljø og framtid. Som student holder hun på med en bachelor i miljø- og utviklingslære. - Det er mange miljømessige problemer i dag som gjør at vi må tenke langsiktig. Derfor er jeg opptatt av at ikke bare mine barn, men også barnebarn og tippoldebarn skal få det godt på jorden, sier hun. Hun er opptatt av at det blir opprettet et framtidsombud her i landet slik det allerede er i Ungarn, mens Wales er i ferd med å få på plass sitt. Nylig kom Spire med kravet om at det må etableres et ombud for framtiden. Forslaget får bred støtte fra 37 små og store organisasjoner som stiller seg bak kravet. I tillegg er det i gang en underskriftskampanje. Ideen er at et framtidsombud skal arbeide for å bevisstgjøre politikere og folk flest på de langsiktige konsekvensene av handlingene som gjøres i dag. Det blir jobbet for å få politisk gjennomslag for forslaget og oppslutning fra folk flest. Mari Gjengedal, som er leder i Spire, forteller at forslaget har fått mange positive tilbakemeldinger. - Vi som lever i dag har et ansvar for å forvalte miljø og ressurser på en slik måte at også våre etterkommere kan nyte godt av dem. Det er dette som er selve bærebjelken i begrepet bærekraftig utvikling. - Problemet er at når penger skal prioriteres og politiske beslutninger skal tas, står ikke framtidige generasjoner øverst på prioriteringslisten, sier Førland. Ikke partipolitisk Norge har i dag blant annet barneombud og forbrukerombud. Nå mener Gjengedal tiden er inne for en politisk uavhengig institusjon som kan være et korrektiv til den kortsiktige tenkningen i dagens samfunn. - Det er politikernes oppgave å tenke langsiktig og ansvarlig, men ofte strekker ikke horisonten deres lenger enn neste valg. Det mangler vilje til å tørre å ta de vanskelige beslutningene, sier Gjengedal. Førland mener den kortsiktige tenkningen legger en brems for de lange linjene. Slik Barneombudet fungerer kan det anmelde i saker som rammer en svak gruppe, nemlig barna. Spire ser de ufødte som de mest sårbare av alle grupper. - Framtidige generasjoner har ingen tilstedeværelse i dagens politikk og kan ikke stemme ved valg eller gi uttrykk for sine ønsker om hvordan framtiden skal være. De kommer likevel til å merke i fullt monn konsekvensene av de valgene vi tar i dag, sier Førland. Et kontrollorgan Spire har tidligere fremmet forslag om en FN-kommissær for framtiden. Forslaget ble godt mottatt da det ble fremmet under klimakonferansen i Rio. I tillegg understreker FNs klimarapport som ble lagt fram forrige uke, viktigheten av å bevare miljøet. - Dette er tanker som er i vinden, det gjenstår bare å få overbevist politikerne. Vi er klar over at det er en tøff kamp og at det er mange som må overbevises, men siden det er så viktig, har jeg troen. Og så er det inspirerende at noen land har gått foran, sier Førlan. Framtidsombudet skal være politisk uavhengig, ha stor faglig integritet, knytte ulike fagmiljøer sammen, ha rett til innsyn i alle saker som angår det og utrede langsiktige konsekvenser av dagens politikk. Spire understreker at ombudet skal være et kontrollorgan som skal følge med på at lover og regler blir fulgt. Det skal også fungere som rådgiver og faglig myndighet overfor politikere og andre. Førland tenker også at framtidsombudet kan være med og støtte opp om matproduksjonen her i landet. Kampanjeperioden er kanskje over, men det er ikkje kampen for eit framtidsombod! tter å ha oppnådd 1000 underskrifter på oppropet vårt og fått åtte nye organisasjonar med på laget seier kampanjeutvalet seg nøgde med vårens kampanje. Me har plaga politikarane med møter og hinderløype, me har hatt debatt i Ås, Trondheim og Oslo, og det heile starta med ein vellukka lanseringsfest på Kulturhuset.
Der fekk godt over hundre glade sjeler høyra Noregs leiande miljøfilosof Arne Johan Vetlesen snakka om det etiske ansvaret me har ovanfor framtidige generasjonar. I tillegg heldt nasjonal talskvinne i Miljøpartiet dei Grøne, Hanna Marcussen, og leiar i Natur og Ungdom, Arnstein Vestre, engasjerande appellar. Brageprisvinnar Ruth Lillegraven las opp eit utval vakre dikt og Leif and the Future og Mmm stod for svingande musikalske innslag. I Ås var Framtidsombodet tema på Framtidskafé. Ettersom Framtidsombodet er eit relativt nytt tema for dei fleste Ås-studentar ynskte Spires lokallag ein presentasjon som svara på ”who, what and why”. Utfordringa tok Lene og Synneva frå kampanjeutvalet på strak arm. Samstundes stakk kampanjeleiar Lina til Trondheim for å vera ordstyrar på ein debatt om jordvern. I panelet sat eit breitt utval av representantar frå lokalpolitikken i Trondheim. Dei gav eit godt bilete av kor komplisert og kompleks kommunepolitikk kan vera. Ordstyrar konkluderte på vegner av partia med at eit framtidsombod ville gjort debatten kring jordvern versus utbygging mykje enklare. Ettersom Framtidsombodet må bli vedteke på Stortinget for å bli etablert har en prioritet for kampanjen vore å driva lobbyarbeid. Me har hatt møter med ein fin bukett politikarar. Det mest fruktbare lobbyarbeidet har resultert i er at Miljøpartiet dei Grøne har stilt spørsmål til utgreiingseksjonen på Stortinget om korleis Framtidsombodet kan opprettast. Me gler oss veldig til dei kjem med svara sine, for me er overtydde om at det vil styrka saka vår. For å gjera fleire politikarar merksame på kampanjen for eit framtidsombod bygde me ei svær hinderløype for berekraftig framtid utanfor Stortinget. Den bestod av 357 pallar, som me byrja forma til ei hinderløype klokka 6 om morgonen. Politikarane og forbipasserande som våga prøva ho kunne velja mellom berekraftig framtid og den enkle utvegen. Alle valde berekraftig, men møtte på vegen mot utgangen ei rekke hindringar. Desse illustrerte at det alltid er meir utfordrande å velja berekraftig, og at politikarane difor treng råd og assistanse frå eit framtidsombod. Kampanjen har hatt eit mål om å nå ut til større delar av befolkninga, og har difor laga tre kampanjefilmar som viser kvifor med treng eit framtidsombod no. Me har òg fått nye nettsider som er brukarvenlege og inneheld all informasjon ein måtte trenga om framtidsombodet. Mellom anna kan ein no lesa eit intervju med det næraste ein i dag kjem eit framtidsombod, Wales sin kommissær for bærekraftig framtid, Peter Davis. Kampanjeperioden vart runda av med ein debatt på Litteraturhuset om vegen vidare for Framtidsombodet. Leiar i Spire, Mari Gjengedal, nestleiar i Barneombodet, Knut Haanes, og Stortingsrepresentant frå Høgre og medlem av energi- og miljøkomiteen, Tina Bru, stilte med opne sinn og gjennomtenkte standpunkt. Dei sørgde for ei veldig verdig avslutting på vårens kampanje. Med 1000 underskrifter i boks og ei stadig sterkare sivilsamfunnsrørsle bak kravet om eit framtidsombod er det sjølvsagt uaktuelt å leggja arbeidet for eit framtidsombod ned. Arbeidet held fram i den planlagde FOBU-gruppa (FramtidsOmbud og Berekraftig Utvikling), som òg skal jobba med FNs nye berekraftsmål. Om dette er noko du er interessert i å vera med på, er du hjarteleg velkomen! Takk til alle som har vore med og gjort kampanjen vellukka! Helsing kampanjeleiar, Lina Hamre. En samlet norsk ungdomsbevegelse krever at Norge leder an under klimatoppmøtet i Warszawa.
Kjære klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft. Mandag startet FNs årlige klimatoppmøte, denne gangen i Warszawa. FNs klimapanel sin nye rapport slår fast det vi allerede vet: Utslippskuttene som er planlagt hittil er langt fra det som er nødvendig for å unngå alvorlige konsekvenser av klimaendringene. Tiden til å gjennomføre utslippskutt er knapp. Det er nødvendig å øke ambisjonene på kort sikt og å få på plass en ambisiøs, rettferdig og internasjonalt bindende avtale fra 2020. Skal vi få enighet om en ny avtale innen 2015, er vi avhengig av at det skjer store fremskritt på klimatoppmøtet i Warszawa. En samlet norsk ungdomsbevegelse krever at Norge, med de gode forutsetningene vi har, tar ansvar og viser vei i forhandlingene. Her er våre forventninger til årets klimatoppmøte: En ansvarlig bindende avtale fra 2020 Den globale avtalen som skal tre i kraft fra 2020 må bygge på bevisstgjøring av hvert lands ansvar for klima og ansvarlighet mellom generasjonene. Rike land må ta størstedelen av ansvaret for utslippskutt. I Norge har vi bygget vår store velstand på å selge og produsere det som er kjernen i klimaproblemet: olje og gass. Vi har både økonomien og teknologien som trengs for å skape et nullutslippssamfunn. Vi krever derfor at Norge forplikter seg til utslippskutt som er i samsvar med det historiske ansvaret vi har for klimaendringene og FNs klimapanels anbefalinger. Disse utslippskuttene må tas på hjemmebane. Handling før 2020 «Vi må ikke bare sitte og vente på de store prosessene og på avtaler som skal begynne å gjelde om sju år», sa du i et intervju med NRK 19.10. Vi er helt enige! Siden vi ikke har en stor og bindende internasjonal avtale før 2020, er det enda viktigere at enkeltland går foran og viser vei. Norge må ta sitt ansvar, og iverksette ambisiøse utslippskutt før 2020. Dersom tilliten mellom rike land og utviklingsland i klimaforhandlingene skal opprettholdes, er vi avhengig av at den rike delen av verden viser vilje til sette i gang store utslippskutt omgående. Tilpasning og finansiering Klimaendringene er allerede i gang og noen konsekvenser av dem er uunngåelige. Millioner av mennesker i utsatte områder opplever problemer som sult på grunn av endret værmønster eller trues av økende havnivå i nærmeste fremtid. Siden disse endringene forårsakes av våre klimagassutslipp, må vi bidra med finansering slik at mennesker i utsatte områder kan tilpasse seg klimaendringene som truer deres livsgrunnlag. Rike land har forpliktet seg til å bidra med 100 milliarder dollar i året innen 2020, et mål vi er langt fra å nå i dag. Pengene som hittil er gitt til klimafinansiering er i stor grad eksisterende bistandspenger: Det har altså kommet lite nye penger på bordet. Rike land som Norge må komme med løfter om betydelige offentlige midler. Bare dét kan gjenvinne tilliten fra utviklingsland og sørge for enighet om en klimaavtale som gjelder alle. Den norske delegasjonen er ambisiøs, men den trenger et spark bak: Det nytter ikke å ha de rette meningene, dersom forhandlerne ikke slår i bordet med dem. Den nye regjeringen må derfor øke ambisjonene i klimapolitikken. Norge må tørre å heve stemmen i klimaforhandlingene: Vi må legge press på land som ikke vil være med å dra lasset. Kjære Sundtoft, vi gleder oss til å være din vaktbikkje for klimaet. Vi ser frem til å bli gamle i en verden som faktisk samlet seg om en felles løsning på klimaproblemet når det gjaldt som mest. Norge må være en pådriver for løsningen, ikke en passiv brobygger. Signert CM, Spire, NU, KFUK-KFUM og LNU, GU, AUF, KrFU, UV og UH Denne kronikken ble publisert på NRK Ytring 13.11.2013 Ny rapport på vegne av generalsekretær Ban Ki Moon, henviser til Spires kampanje for et framtidsombud! I fjor sommer, på Rio+20-konferansen, jobbet Spire sammen med ungdomsorganisasjoner fra hele verden for å få intergenerasjonell solidaritet godt forankret i FNs politikk. Forslaget som lenge lå på bordet, var å få på plass en høykommissær for framtidige generasjoner. Vi fikk etterhvert overbevist Norges delegasjon til å støtte forslaget, men på ekte FN-vis gjorde frykten for forpliktelser at forslaget ble presset ut. Det vi til slutt satt igjen med var paragraf 86 som oppfordret generalsekretæren til å produsere en rapport som tok for seg nødvendigheten av å promotere intergenerasjonell solidaritet i bærekraftig utvikling. Rapporten er nå ferdigstilt og utgitt, og har tittelen Intergenerasjonell solidaritet og framtidige generasjoners behov. Rapporten evaluerer hvordan hensyn til framtidige generasjoner kan forankres i FNs politikk men også i nasjonal politikk.
Rapporten trekker frem ideen om å opprette høykommissærer, ombud eller såkalte “guardians” for framtidige generasjoner både i FN og på nasjonalt nivå. Her blir Norge trukket frem som et eksempel på hvor sivilsamfunnet har engasjert seg og satt i gang en prosess for å få forankret hensyn til framtidige generasjoner i en statlig, politisk uavhengig institusjon. Altså, det er referert til en Spirekampanje i en FN-rapport! Det er ganske kult, og selv om det bare er snakk om et par setninger, er det absolutt noe Spire kan klappe seg selv på skuldra for! Denne rapporten vil forhåpentlig fungere som en pådriver for prosessen som starta på Rio+20. Vi håper at det vil vokse frem en annerkjennelse i verdenssamfunnet om at det å styrke hensyn til framtidige generasjoner i nåtidens politikk er strengt nødvendig. Dette vil hjelpe oss veldig nå når vi skal jobbe for å overbevise den nye regjeringen og det nye stortinget om at opprettelsen av et framtidsombud vil være en klok avgjørelse. Se rapporten om intergenerasjonell solidaritet her. Les mer om kampanjen for et framtidsombud, her. Organisasjonene bak Tenk større-kampanjen samlet seg denne uken foran Stortinget for å overlevere sine utviklingspolitiske krav til Stortingspolitikerne. I august ble det inngått en allianse mellom SAIH, Spire, LNU, PRESS, Operasjon Dagsverk, Røde Kors Ungdom, Changemaker og Norsk Folkehjelps solidaritetsungdom, hvor organisasjonene krevde at utviklingspolitikken måtte bli synligere i valgkampen. Onsdag den 9. oktober var det høytidelig åpning av Stortinget, hvor alle de nye representantene ble tatt imot kledd i sin fineste stas. Tidlig denne morgenen samlet organisasjonene bak Tenk Større-kampanjen seg for å overlevere kravene sine til politikerne. Hver organisasjon hadde listet opp noen punkter som de syntes var viktig. Spire sitt innspill dreide seg om bistand, landran og BITs-avtaler. - Vi har valgt å prioritere tre tydelige oppfordringer til det nye Stortinget: det er å opprettholde en høy bistand, å ta grep for å forhindre norsk landran i fattige land, og å unngå bilaterale investeringsavtaler, sier Mari Gjengedal, leder for Spire. Oppretthold et høyt bistandsnivå! Norge har en tradisjon for å bruke en prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistandsprosjekter. Dette er penger som gjør en stor forskjell for mange fattige land. Gjengedal mener det er viktig at Norge fortsatt fører en solidarisk bistandspolitikk, og deler vår velstand med dem som har mye mindre enn oss. - Norge bør opprettholde en høy bistandsandel; fordi vi kan, og fordi det er det riktige å gjøre. Vi har et ansvar for å vise solidaritet med dem som har mindre enn oss, og jobbe for at verdens ressurser fordeles mer rettferdig. I tillegg er det viktig at en større andel av bistanden går direkte til dem som trenger det mest, og der hvor pengene kan gjøre størst nytte. Derfor må mer penger bevilges til prosjekter som går til småbønder, lokalsamfunn og landbruksutvikling. Stopp norsk landran! Det andre punktet i Spires innspill dreier seg om at Norge må gjøre langt mer etiske investeringer gjennom sine offentlige fond. - Norske politikere må innføre tiltak som gjør at fond som Oljefondet og Norfund ikke investerer i landprosjekter som fører til landran i fattige land. Slik det er i dag, er Norge den fjerde største landinvestoren i Afrika. En del av disse investeringene bidrar til miljøødeleggelser og at fattige mennesker mister tilgang til matfat og levebrød. Dette er ikke akseptabelt, sier Mari. I Spires innspill nevnes konkrete tiltak som politikerne kan gjennomføre: innføring av positiv screening og bruk av prinsippet om frivillig og informert forhåndssamtykke. - I høst har vi hatt en kampanje om norsk landran, og vi har mange gode anbefalinger å komme med som vil gjøre norske investeringer mer ansvarlige og etiske. Det er et poeng at man ikke skal gjøre dårlige investeringer i det norske folk sitt navn. Vi har en rett til å bestemme hvordan disse investeringene skal gjøres. Les mer om #StoppNorskLandran-kampanjen og skriv under oppropet vårt for mer ansvarlige investeringer her. Kast BITsene på skraphaugen! Det siste punktet i Spires innspill oppfordrer politikerne til å kaste bilaterale investeringsavtaler på skraphaugen. Spire har i høst vært med å sette søkelys på problemet med slike avtaler gjennom BIT-fritt-kampanjen. - Bilaterale investeringsavtaler er dumme fordi de overprøver nasjonale lover, og fordi de er udemokratiske. Dersom to land har inngått en BIT som for eksempel gir selskaper lov til å forurense eller ødelegge miljøet, hjelper det ikke at den nasjonale lovgivningen forbyr det. BITs gir selskaper lov til å gjøre mange ting som ikke er bra for lokalsamfunnene, og dersom staten prøver å stoppe dem, kan de bli saksøkt. I tillegg inngås som regel BITs-avtalene bak lukkede dører uten at folket får lov til å si sin mening. Derfor er BITs en stor trussel mot demokratiet, og bør forbys, sier Spires leder. - BITs har som regel størst negativ effekt for dem som allerede er fattige og mest sårbare. Det er ikke rettferdig. Derfor bør Norge la være å inngå nye BITs, og si opp de gamle avtalene vi allerede har. Les er om BIT-fritt-kampanjen her. "Tenk Større, Stortinget" skrev framtida.no denne uka. Les saken her. Onsdag 25. september sendte Spire inn sine krav til regjeringsforhandlingene. Etablering av et Framtidsombud og avskaffing av norsk landran var på listen. Forhandlingsutvalget, som i skrivende stund driver med "regjeringssonderinger" for å etablere en ny borgerlig regjering, mottok Spires innspill denne uken. - Vi har fire konkrete krav til den kommende regjeringen. Disse kravene skal bidra til en ambisiøs og rettferdig miljø- og utviklingspolitikk. Jeg oppfordrer politikerne til å ta innspillet på alvor og ta innover seg hva vi som er unge krever for framtiden vår, sier Mari Gjengedal, leder av Spire. Spires politiske hovedsatsinger i år fikk en stor plass i innspillet. Det ble både anbefalt at regjeringen burde etablere et framtidsombud (en ombudperson for framtidige generasjoner), og at de burde iverksette konkrete tiltak for å forhindre at norske offentlige investeringer bidrar til landran. - Vi har akkurat nå en kampanje gående som heter #StoppNorskLandran, som tar for seg problematikken ved at norske investeringer finansierer landransprosjekter. Gjennom kampanjen krever vi at det iverksettes tiltak som for eksempel positiv filtrering av selskaper og flere ressurser til Oljefondets etikkråd. Vi har mange gode ideer for hvordan regjeringen kan sørge for en mer ansvarlig investeringsvirksomhet, så her håper jeg politikerne er villige til å ta imot våre råd, fortsetter Gjengedal. Gjennom framtidsombudkampanjen i vår, lanserte Spire den spennende ideen om å få operasjonalisert bærekraftig utvikling gjennom en egen institusjon for framtidige generasjoner. Kampanjen videreføres, slik at kampen for et framtidsombud også blir Spires største politiske satsing for 2014. - Vi er nødt til å få det langsiktige perspektivet inn i dagens politikk. Bærekraftighet er noe alle politikere bør etterstrebe, og her presenterer vi et konkret tiltak for å komme nærmere målet om et bærekraftig samfunn. Det bør politikerne ta på alvor! I tillegg til kampsakene om framtidsombudet og norsk landran, kommer Spire med to anbefalinger til: den ene er at bevilgningene til norsk utviklingsarbeid fremdeles må holdes på et høyt nivå (minst 1 prosent av BNP), og den andre er at den viktige informasjonsstøtten til norske miljø- og utviklingsorganisasjoner opprettholdes. - Høyre har kommet med sterke signaler om at de ønsker at informasjonsstøtten skal kuttes. Dette er en støtte som Spire og mange andre organisasjoner er helt avhengig av, og som bidrar til viktig informasjonsarbeid om utviklingsspørsmål og Nord/Sør-problematikk. Uten kunnskap og engasjement i befolkningen, mangler vi et godt fundament for det norske utviklingsarbeidet som gjøres ute i verden. Det er et stor demokratisk problem at Høyre vil kutte i den nordmenns kunnskap, og derfor er det en viktig kampsak for Spire at denne viktige støtten opprettholdes, avslutter Gjengedal. Denne uken skrev framtida.no om Spires utfordring til de borgerlige partiene, les hele saken her: Krev framtidsombod av ny regjering. Mandag 23. september lanserte Spire sin høstkampanje #StoppNorskLandran. Kampanjen setter søkelys på Norges bidrag til landran. Hvorfor har vi kampanjen? Spire ble i mars i år kontaktet av Friends of the Earth International (FoEI) som ønsket vår støtte i kampen mot palmeoljeselskapet Sime Darby. Sime Darby hadde fått konsesjon over store landområder i Liberia, og hadde møtt motstand fra lokalbefolkningen siden de ikke respekterte lokalbefolkningens landrettigheter. Den Liberiske organisasjonen Sustainable Development Institute (SDI) ønsket å skape et internasjonalt press mot investorer i Sime Darby, for å presse selskapet til å forhandle direkte med lokalbefolkningen og respektere prinsippet om frivillig og informert forhåndssamtykke. Siden Oljefondet i 2012 firedoblet investeringene sine i Sime Darby sendte FoEI Norges Bank (NBIM) et brev der de ba dem redegjøre for hvorfor de økte investeringene, og ba dem undersøke Sime Darbys investeringspraksis i Liberia. Da Norges Bank ikke svarte på brevet bestemte Spire på stormøtet i april å skape oppmerksomhet om saken gjennom denne kampanjen. Et viktig aspekt ved kampanjen er at Sime Darby ikke er et enkelttilfelle. Investeringen i Sime Darby er et resultat av en nedprioritering av etikk i Oljefondet. Å basere etikkarbeidet på de etiske retningslinjene alene er utilstrekkelig. Retningslinjene er for snevre, og Etikkrådet har ikke kapasitet til å følge opp investeringene. Oljefondet finansierer landran fordi det mangler vilje og verktøy til å forhindre det. Selv om norske private selskaper er svært aktive i å anskaffe land i Afrika, fokuserer kampanjen på offentlige investeringsfond. Offentlige investeringsfond forvalter penger på vegne av folket og det bør stilles sterkere krav til etisk forvaltning. Økte investeringer i utviklingsland Oljefondet er ikke det eneste statlige fondet som finansierer landinvesteringer. Norfund, statens investeringsfond i utviklingsland, har satset på investeringer i landbruk, fortrinnsvis i storskala plantasjer. Den norske Kirkens investeringsfond, Opplysningsvesenets Fond (OVF), har også investert i et kontroversielt skogprosjekt i Mozambik der de er anklaget for å ha fratatt lokalbefolkningen matjord. Flere partier og organisasjoner ønsker å bruke mer av oljepengene våre på investeringer i utviklingsland. Gjort riktig kan dette gi store positive effekter på den økonomiske utviklingen og løfte mennesker ut av fattigdom. Noen foreslår dele opp Oljefondet med en egen avdeling for investeringer i utviklingsland, mens de fleste er enige om å gi Norfund betydelig flere ressurser. Derfor er det uhyre viktig at gode mekanismer og bevissthet rundt landran er på plass allerede nå. Solgt: finansierer norske offentlige midler landran? Da vi begynte med kampanjearbeidet oppdaget vi at det manglet en god oversikt over de statlige fondenes finansiering av landran. Det fantes mange rapporter, men det var vanskelig å få en oversikt. Derfor har Spire lagd en oversiktsrapport over Norges bidrag til landran, kalt «Solgt: finansierer norske offentlige midler landran i Sør?». Rapporten er basert på rapporter som andre organisasjoner og forskere har laget. Det er ingen komplett oversikt, vi har f.eks. ikke hatt ressurser til å gå gjennom alle selskapene Oljefondet investerer i. Men gjennom konkrete casestudier av selskaper Oljefondet, Norfund og OVF har investert i viser rapporten at norskfinansiert landran er et problem som må løses. I tillegg til casestudiene gir rapporten en grundig innføring i landran og hva som er drivkreftene bak det globale landrushet. I rapporten finner du også våre anbefalinger og begrunnelsen for dem. Inkluderende jordbruksinvesteringer Det er et stort behov for landbruksinvesteringer i Afrika, blant annet i infrastruktur, foredling og produksjon. Vi i Spire er ikke imot investeringer, men ønsker å sette søkelys på hvilke typer investeringer som bør satses på. Storskala landinvesteringer, som Norfund satser på, har altfor ofte bare har en positiv effekt for en liten del av lokalbefolkningen. Om småbønder mister jord fører investeringen ofte til økt fattigdom og svekket matsikkerhet. Jobbene på plantasjene er ikke mange nok for å kompensere antall bønder som har mistet jorda fordi småskala jordbruk er mer arbeidsintensivt enn mekanisert jordbruk. Resten av økonomien skaper ikke nok jobber til å absorbere alle menneskene som mister levebrødet ved overgangen fra småbruk til plantasjer. Vi mener derfor at Norfund bør investere mer i bærekraftig jordbruk som tjener småbønders interesser. Siden Norfund har et utviklingsmandat bør de satse på å forbedre levevilkårene til småbønder siden mange studier bekrefter at inkluderende investeringer i småbønder er den beste måten å redusere rural fattigdom på. Derfor mener vi at det er viktig at Norfund utforsker ulike forretningsmodeller for å finne hvilke som har størst fattigdomseffekt. Eivind Breidlid og Maren Trones Les mer om kampanjen. Se hva som skjer i kampanjeuka her. Signer oppropet! Osloborgere på vei til jobb i morges fikk oppleve et syn litt utenom det vanlige. Flere tusen legomenn hadde i løpet av natten troppet opp i Oslos gater for å slå et slag for norsk utviklingspolitikk. Spire er en av ungdomsorganisasjonene som er med på kampanjen "Tenk Større". Sammen med LNU, PRESS, Operasjon Dagsverk, Røde Kors Ungdom, Changemaker, Norsk Folkehjelps solidaritetsungdom og initiativtaker SAIH, krever Spire at utviklingspolitikken må bli synligere i valgkampen.
- Vi er med på denne kampanjen fordi vi mener det er altfor lite snakk om utviklingspolitikk i den norske politiske debatten. Det fins en stor verden utenfor Norge, og det er mange som blir påvirket av våre valg, men det skulle man ikke tro slik politikerne snakker. Med kampanjen "Tenk Større" ønsker vi å få politikerne og folk flest til å heve blikket litt, og tenke at valget den 9. september dreier seg om mer enn norsk skole og helsetjenester, sier Mari Gjengedal, leder for Spire. "Tenk Større"-kampanjen har tre hovedbudskap. Med parolene «Lite futt med bistandskutt!», «Gå for utdanningsløft mot fattigdomskløft!» og «Rød eller blå, sats på global helse nå!», har legomennene inntatt gatene. Hensikten er å synliggjøre hva de ulike partiene mener. - Det er ikke likegyldig hvem man stemmer på dersom man bryr seg om spørsmål som utvikling, helse og utdanning i fattige land. Norske politikere er altfor opptatt av å snakke om hvordan vi i rike Norge skal få det enda bedre. Denne kampanjen skal få dem til å klargjøre sine standpunkt til verden utenfor Norge, og snakke om hvordan vi best kan vise solidaritet med dem som ikke er like heldige som oss. Spirelederen mener at de handlingene Norge gjør, kan få store konsekvenser for folk i andre land. Derfor er det vårt ansvar å være bevisst hva de forskjellige politiske veivalgene vil innebære. Siden kampanjen ble lansert i dag morges, har det allerede kommet en bølge av legomennbilder og meldinger med hashtaggen #TenkStørre på Twitter, Facebook og Instagram. Ser du en legomann i byen? Ta bilde av den og legg ut! Slik kan du delta i kampanjen og kreve at utviklingspolitikken skal synliggjøres mer i det politiske ordskiftet. Møt oss søndag 1. september kl.15:00 foran Østbanehallen. Vi går sammen i demonstrasjonstog opp til Stortinget hvor vi blir møtt av politikere fra stortingspartiene, samt MDG og Rødt, som vil fortelle hvilke utviklingspolitiske prioriteringer deres parti vil arbeide for etter valget! Se Facebook event her. Les mer om kampanjen på www.tenkstorre.no Klima og verden utenfor Norge har fått skuffende lite fokus under valgkampen, og dette vil Spire gjøre noe med.
«Vi vil oppfordre alle til å tenke globalt og handle lokalt ved dette valget», sier Spires leder Mari Gjengedal. «Vi ønsker at velgerne bruker sin stemme og at de bruker den til fordel miljøet og et bærekraftig samfunn. Og vi ønsker at politikerne er tøffe nok til å prioritere klimaet og til å føre en politikk som tar solidaritet- mellom generasjonene og med omverden, på alvor». Vil du være med og sette klima på dagsorden? 24. august samles mer enn 80 organisasjoner i alliansen Klimavalg 2013 til en stor markering for klima «Hev stemmen! Nasjonal markering for klimahandling». Hev stemmen! er en oppfordring til alle om å være med og sette klima på dagsorden. Hev stemmen og la den bli hørt, av familie og venner, folkevalgte og velgere, på sosiale medier og i den offentlige debatt.Se programoversikt for hele landet her, og Facebook event her. I taxi med Stoltenberg Kisilu Musya driver jordbruk i Kenya og var mannen som spilte hovedrollen i Spirefilmen Wind of Change. Her kan du se hva Kisilu ville ha sagt til Jens Stoltenberg hvis han var i en taxi med ham. La 9. september 2013 bli dagen da klimastemmene for alvor blir hørt i norsk politikk! Høyres utviklingspolitiske talsmann Peter S. Gitmark vil gjøre dyphogg i viktig informasjonsstøtte. Helt på villspor, mener Spires leder. Informasjonsstøtten, som skal bidra til kunnskap og debatt om utviklingsspørsmål, har etablert seg som et viktig middel for miljø-, utviklings- og bistandsorganisasjoner til å gjennomføre aktiviteter og informasjonstiltak. Spire er en av organisasjonene som får informasjonsstøtte gjennom en flerårig rammeavtale til gjennomføring av sine aktiviteter.
- Det er veldig bekymringsverdig at Høyre kommer med signaler om å kutte denne viktige støtten. Om det er en slik linje partiet vil legge seg på, vil det innebære store utfordringer for organisasjoner som Spire dersom de kommer i regjering, sier Spires leder Mari Gjengedal. Gitmark har ved flere anledninger sagt at han mener det er unødvendig at informasjonsstøtten skal bli liggende på dagens nivå, og at man heller bør prioritere tiltak i utviklingsland. Til Bergens Tidende har han uttalt: - Dagens informasjonsstøtte er håpløst høy. Det kan ikke være meningen at disse tilskuddene skal brukes til å ansette flere PR-rådgivere i de store organisasjonene. Gjengedal blir sterkt provosert av Gitmarks uttalelser. - Gitmark har tydeligvis ikke peiling på hva han snakker om. For en liten, frivillig organisasjon som Spire, som kun har én ansatt, er vi helt avhengig av denne typen støtte for å gjennomføre aktivitetene våre. Vi har stor utnyttelsesgrad for støtten vi mottar, og bruker hver krone mest mulig effektivt. Her er det ikke snakk om å sko seg på statens regning, men å prøve å skape mest mulig engasjement på et allerede magert budsjett. Vi bruker ikke pengene på å ansette folk, men på å gjennomføre aktiviteter. Informasjonsstøtten bidrar til svært viktige formål: å spre kunnskap og engasjement om utviklingsspørsmål blant det brede lag av den norske befolkning. Informasjonsstøtten er derfor et viktig demokratisk virkemiddel, fordi et godt demokrati er avhengig av et folk som tar informerte valg. Høyres utviklingspolitiske talsmann later imidlertid ikke til å tro at det er viktig at nordmenn er bevisst hva som skjer i resten av verden. - Gitmark mener infostøtten skal nedprioriteres til fordel for flere prosjekter i utlandet. Men hvordan skal han rettferdiggjøre norsk utviklingsarbeid dersom nordmenn verken har nok kunnskap eller nok engasjement for Nord/Sør-spørsmål? Det norske engasjementet utenlands, og kvaliteten på prosjektene, henger helt tydelig sammen med kunnskapsnivået her hjemme. Kutter man i støtten, vil ikke bare norske organisasjoner lide under dette, men også det norske utviklingsarbeidet i utlandet. Man kan spekulere på om Høyre har en langsiktig plan om å nedjustere norsk bistand, sier Mari. Samtidig som Gitmark vil kutte i støtte til sivilsamfunnsorganisajsoner, mottar hans eget parti store summer i offentlig støtte. Og slik vil det fortsette. Den offentlige partistøtten vil Gitmark nemlig ikke gjøre noe med. Dobbeltmoralistisk, mener Gjengedal. - Høyre mottar selv 81 millioner kroner i offentlig støtte, noe som utgjør om lag 70 % av budsjettet deres. Dagens informasjonsstøtte er på 94 millioner, og den deler hele 83 organisasjoner på. Er det rettferdig at små organisasjoner, som baserer seg på frivillig arbeid, idealisme og et reelt ønske om å spre engasjement, skal få kutt i sin støtte når Høyre selv lever i overflod? Spire får 625 000 kroner i årlig tilskudd, og disse pengene går til å holde debatter, filmvisninger, kampanjer og andre informasjonsarrangement for å spre kunnskap og engasjement om viktige tema knyttet til bærekraftig utvikling, klima, handel, matsikkerhet, miljø og fattigdomsbekjempelse. EU-parlamentarikere klager over norsk importvern. Spires leder Mari Gjengedal mener virkelighetsoppfattelsen deres er fjern. "Vi må ha matsuverenitet", sier hun.
Det var den 5. juli at Europaparlamentarikerne Bendt Bendtsen og Christofer Fjellner hadde denne noe provoserende kronikken på trykk i Aftenposten. Her langer de ut mot norsk landbrukspolitikk, og sier blant annet at norsk vareutvalg er dårlig, at bønder tar høye priser for middelmådige varer, og at Norge er arrogant som velger å opprettholde norsk importvern. Denne kronikken ble Spireleder Mari så irritert av at hun skrev et tilsvar. En forkortet versjon kom på trykk i Aftenposten i dag, under kan du lese det fullstendige innlegget. "Kronikken til Fjellner og Bendtsen i Aftenposten 5. juli krever et tilsvar. Ikke bare fordi den er full av påstander uten rot i virkeligheten, men fordi forfatterne våger å kalle Norge for arrogant bare fordi vi ikke ønsker å utradere norsk landbruk. Fjellner og Bendtsen mener at norsk landbruk er bortskjemt og at norske bønder krever høye priser for middelmådig kvalitet og begrenset utvalg. Det er ekstremt provoserende at noen får lov å komme med slike ville utsagn i en av landets største aviser. Norske landbruksvarer er av svært høy kvalitet. Blant annet er vi blant dem i Europa som bruker minst medisiner i kjøttproduksjonen vår. At forbrukere har en høy tiltro til norske merkevarer underbygger kvaliteten. Vi har heller ikke spesielt dårlig utvalg med tanke på vårt lave innbyggertall, hvilket gir en indikasjon på hvor mange produkter som kan overleve på markedet. Og skal Fjellner og Bendtsen virkelig innbille oss at norske bønder, som i 2011 hadde en gjennomsnittlig næringsinntekt på skarve 154 000 kroner, tar for høye priser for varene sine? Hvis bøndene hadde tjent godt på yrket sitt, hadde vel ikke 94 % av gårdsbrukene vært nødt til å finne biinntekter fra andre steder? Forfatternes argumentasjon faller på sin egen urimelighet. Usanne påstander er imidlertid ikke det verste. Det mest irriterende er den kjedsommelige liberalistiske overbevisningen forfatterne har om at frihandel og økonomisk lønnsomhet skal være samfunnets eneste politiske ledestjerne i alle sammenhenger. Landbruket vårt har nemlig en verdi som ikke kun kan måles i penger. Og forfatterne vet like godt som meg at dersom importvernet legges ned, vil norsk landbruk gå dunken samtidig. Norge kan ikke konkurrere på pris, i noen som helst sektorer. Vi har altfor høye lønninger til å kunne konkurrere med kriserammede europeiske land. Dette er økonomisk teori på nybegynnernivå. Det er også grunnen til at norske bedrifter har flagget ut i hopetall etter at handel med industrivarer ble liberalisert. Man kan imidlertid ikke sammenlikne spiker med potet. Norske jorder kan ikke flagges ut. Tror Fjellner og Bendtsen at politikerne vil stå med luen i hånden og la norske åkre og kulturlandskap gro igjen bare fordi Europa vil tjene en ekstra slant? Frihandel vil ikke være til det beste for norske forbrukere, og når forfatterne påstår nettopp dette, tar jeg meg selv i å lure på hvilken planet de befinner seg på. Mat er en menneskerettighet, og alle land bør ha rett og plikt til å produsere den maten de kan for egen befolkning, samt bruke de proteksjonistiske virkemidlene som trengs. Dette kalles matsuverenitet. Globalt sett har vi begrenset med dyrkbart areal, og det blir stadig mindre. Variabelt vær og flere matkriser de siste årene har gitt oss en pekepinn på hvor ustabil matvaretilgangen vil bli i årene som kommer. Det er svært lite fornuftig å basere sin matforsyning utelukkende på et internasjonalt marked. Jeg er derfor veldig glad for at Norge tar litt ansvar og beskytter landbruket vårt." |