Dine forbrukerrettigheter i Trumps hender?

Foto: Morguefile

Handelsutvalget i Spire arrangerte 11. mai en debatt på Blinderen om hvilke implikasjoner den mye omstridte avtalen TTIP kan ha på norske forbrukerrettigheter. TTIP står for Transatlantic Trade and Investment Partnership, og er en mye omdiskutert handels- og investeringsavtale som nå forhandles mellom EU og USA.

Tarjei Bekkedal er med i en prosjektgruppe ledet av NUPI som jobber med utredningen om TTIP.

Hildegunn Gjengedal fra Bondelaget frykter avtalen kan gå utover norsk matproduksjon

Panelet bestod av Audun Skeidsvoll (Forbrukerrådet), Hildegunn Gjengedal (Norges Bondelag) og Tarjei Bekkedal (jurist og med i NUPI sin utredelse av TTIP). Debatten tok for seg temaer som; miljømerking av varer, hvordan forbrukerrådet sin rolle vil endres og hva slags konsekvenser TTIP kan få for både forbruker og miljøet. 

Et av de kontroversielle områdene i forhandlingene mellom USA og EU er nettopp standarder som skal beskytte helse, miljø og dyrevelferd. Det er stor forskjell her mellom EU og USA, og en harmonisering av standarder vil føre med seg stor endring også her i Norge.

Det er sider ved en eventuell TTIP-avtale som kan tilby forbrukere fordeler, som et bredere vareutvalg, lavere priser og større personlige importmuligheter. Det kan også være forbrukerutbytte i henhold til harmoniseringen - men med hvilket innhold og hvilke følger? Man må forholde seg til produkter som er laget på andre og billigere måter enn i Norge og EU. EU opererer under føre-var-prinsippet, noe som betyr at vi ikke tar i bruk varer hvor det er uvisst hvilke følger disse kan ha på miljø og natur. I USA må det derimot ligge vitenskapelig bevis til grunn for at et produkt skal klassifiseres som farlig. I tillegg så kan ikke Norge konkurrere i pris med amerikansk produksjon, mener Hildegunn Gjengedal.

I EU er det påbudt med merking av GMO-produkter, noen som amerikanerne har vært svært kritisk til. Bondelaget føler at amerikansk press for å åpne for genmodifisering kan ødelegge norsk matproduksjon. Forbrukerrådet er aktive i debatten og forhandlinger med politikere, de prøver å fremme norsk forbrukerbeskyttelse og forbrukerrettigheter. Både Norges Bondelag og Forbrukerrådet ser at det er viktig å ivareta føre-var-prinsippet. Ifølge Audun Skeidsvoll er europeiske og norske myndigheter vanskelige å kjempe imot, men et amerikansk system er enda mer problematisk.

For å kunne samkjøre fremtidige standarder er det foreslått å opprette et reguleringsråd mellom EU og USA som skal gå gjennom lover og reguleringer og se om de hindrer fri flyt av varer. Dette er kontroversielt. USA har også foreslått at private aktører kan sitte i rådet. Dersom private aktører med en markedsinteresse sitter i rådet, blir det lett for næringslivet å påvirke lovverket. Slik påvirkning er noe vi allerede har sett gjennom investor-stat-tvisteløsningen, som gjør at selskaper kan saksøke stater dersom nasjonale lovverk og demokratisk handling kan få negativ innvirkning på profitten til selskapet.

Tarjei Bekkedal tror at sånn som ting foreligger i dag så kommer det ikke til å bli noe av denne avtalen. Dette er fordi EU ikke har klart å vise hvorfor avtalen er viktig for vanlige folk - de har ikke noen avtale å selge til forbrukerne. Avtalen inneholder også en mulighet der selskaper kan saksøke stater, en mekanisme som er veldig omstridt. Det er en voksende folkelig motstand, og i forrige måned samlet det seg 35 000 demonstranter i Hannover i Tyskland mot avtalen.

Panelet legger stor vekt på at det er viktig å huske at Norge har et valg når det kommer til TTIP-deltagelse. Selv om mange av aspektene vil snike seg inn til Norge gjennom EØS-avtalen, så vil ikke Norge automatisk bli en del av TTIP dersom avtalen blir noe av. Norge har et valg å avstå fra avtalen. Å avstå fra en slik avtale og forvente at man kan utarbeide en egen avtale med USA, er dog lite sannsynlig, sier Tarjei Bekkedal.

Det kom tydelig frem i debatten er at dersom vi skulle bli en del av TTIP, så kommer landbruket i Norge som det er organisert i dag, med mindre bruk og spredd produksjon, til å forsvinne. Hvis Norge mister muligheten å sette toll på importerte matprodukter kommer ikke norske bønder til å klare å konkurrere mot amerikansk høy-effektiv storskala produksjon. Når TTIP evt er ferdigforhandla, må vi svare på følgende spørsmål: Er helheten i avtalen så god at vi kan akseptere konsekvensene for landbruket?

Alt i alt så var det en gripende enighet mellom paneldeltagererne at TTIP vil endre hvordan norske forbrukeres hverdag vil se ut - på godt og vondt. Økt import av varer vil gi forbrukere flere valgmuligheter men vil i stor grad sette norsk landbruk og forbrukerrettigheter i fare. I helhet, en knusende debatt i opposisjon til TTIP, til tross for noe skepsis om hvorvidt TTIP vil i det hele tatt overleve forrige ukes lekkasjer.