En global avtale på biologisk mangfold må inneholde konkrete planer for systemendring.

Leder i Spire, Hege Skarrud, mener at når man ser IPBES-rapporten sine konklusjoner kan man ikke lenger unngå systemendring.

Spire deltar på Trondheimskonferansen 2019. Miljødirektoratet har invitert over 400 deltakere fra rundt 120 land til Trondheim for å snakke om biologisk mangfold. I 2020 skal en ny konvensjon på biologisk mangfold utarbeides i Kunming, Kina. - Når man ser IPBES-rapporten som kom ut i mai er det uansvarlig å gå inn for en avtale som ikke legger opp til grunnleggende systemendringer, mener leder i Spire Hege Skarrud.

IPBES-rapporten står sentralt under Trondheimskonferansen. Den stadfester at biologisk mangfold innad i arter, mellom arter og i økosystemer minsker i en langt større grad nå enn noen annen gang i historien. En av åtte millioner arter står i fare for å bli utrydda de nærmeste tiåra. Landbrukspraksisen på verdensbasis har utarma jord for mangfold og karbonlagring og antall pollinatorer avtar radikalt. Vi står overfor en økologisk krise som setter naturen, klima og matsikkerheten på spill. Ja, hele vårt livsgrunnlag.

Til tross for den dystre rapporten sine hovedfunn om status på vårt biologiske mangfold og økosystemer, ser den også på hva årsakene til dette er. Her dras det fram at de direkte årsakene er: menneskelig aktivitet i form av produksjon og forbruk som har endret vår bruk av landarealer; direkte utnyttelse av organismer; klimaendringer; forurensing; og innvadering av fremmede arter. De underliggende driverne til disse årsakene er igjen: normer og verdier; menneskelig befolkning sin dynamikk og trender; handel; teknologiske framskritt; og lokalt og globalt styresett. 

- Når vi veit hva årsakene er, betyr det at vi kan finne løsninger. Og her er det tydelig at løsningene vi må se på, som også IPBES-rapporten drar fram, er å endre verdigrunnlaget som vi baserer økonomien og samfunnet vårt på. Vi trenger en grunnleggende endring av dagens økonomiske system. Det er et viktig virkemiddel for å oppnå en bærekraftig og rettferdig verden, påpeker Hege videre.

Trondeheimskonferansen gir en følelse av håp og motivasjon for endring gjennom at man snakker om det store behovet for nye, grunnleggende systemer. Det åpnes opp for interaktive sesjoner med kolleger fra Sri Lanka, Mexico, Guatemala, og så videre. - Likevel fløy Ola Elvestuen ut døra så fort han var ferdig med sin åpningstale. Det gir nærmest en følelse av at vi blir satt igjen på venterommet med noen fargestifter mens foreldrene våre er inne på møterommet og tar de virkelige avgjørelsene, sukker Hege.

- Vi håper at de ideene og diskusjonene som utformer seg i konferansesalen blir tatt med videre inn i forhandlingene fram mot Kunming 2020, for her står det ikke på viljen til å gjøre radikale endringer i samfunnsstrukturer, utdyper hun.

Dag to av konferansen blei åpna med: “Vi kan ikke fortsette som før og opprettholde status quo - huset vårt brenner”. En analogi inspirert av Greta Thunberg, og støtta av forskningen. Vi i Spire håper at forhandlingsledere og regjeringa tar med seg i sine posisjoner behovet for et helt nytt system som ikke utarmer jorda, utsletter biologisk mangfold, skaper ulikheter i samfunnet og forårsaker klimagassutslipp. Vi er klare for systemendringen, ikke den uønskede miljøendringen.

---