En helhetlig utviklingspolitikk

INNSPILL TIL REGJERINGSFORHANDLINGENE
​Sendt inn 21. september 2021
​
Til tross for å være et lite land, har Norge et stort internasjonalt ansvar for bærekraftig utvikling. Både som en rik nasjon, men også som en nasjon som historisk har bidratt uforholdsmessig mye til miljøutfordringene vi står overfor. Derfor er det viktig at vi tar vårt ansvar og bidrar til en verden hvor alle mennesker kan leve gode liv innafor jordas tåleevne i dag og i framtida.
 
Utover å sikre et høyt bistandsnivå, minimum én prosent av BNI, er det viktig at midlene prioriteres godt og at politikk på andre områder støtter opp under, og ikke undergraver, bistandsmidler. For å bygge på solidaritetsperspektiv og sikre langsiktige og lokale løsninger må også en større andel av midlene kanaliseres gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner, særlig de som arbeider med å inkludere marginaliserte grupper.
 
Samstemt og helhetlig politikk
Norge ligger på bunn av indeksen som viser lands påvirkning på andre lands mulighet til å nå bærekraftsmåla. Norge er nesten nederst på lista, som nummer 155 av 165 land. Indeksen inkluderer miljømessige og sosiale konsekvenser av sektorer som økonomi og handel. Dette er et resultat av at Norges og internasjonal politikk er svært preget av sektortenking. Vi er nødt til å føre en samstemt og helhetlig politikk dersom vi skal oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Norges næringslivsinteresser kan ikke være førende for utviklingspolitikken.
 
Regjeringen bør:
●      Føre en utviklingspolitikk hvor bærekraftsmåla og Parisavtalen, samt andre nasjonalt vedtatte posisjoner, må være gjeldende på andre områder som internasjonal handel og petroleumspolitikk.
●      Sørge for at alle bistands- og utviklingsprosjekter aktivt må støtte opp om hverandres målsetninger.
●      Inkludere ungdom, urfolk, marginaliserte grupper og sivilsamfunn i utforming og implementering av bistands- og utviklingsprosjekter. Dette må foreligge som et krav i bevilgning av offentlige midler til private aktører.
●      Sikre at handelsavtaler ikke går på bekostning av menneskerettigheter eller miljøhensyn. Dette innebærer å ikke forhandle om investeringsavtaler som inneholder investor-stat-tvisteløsningsmekanisme (ISDS), og at bærekraftskapitlene i handelsavtaler på være forpliktende og eventuelle brudd bli møtt med sanksjoner.
●      Trekke tilbake handlingsplanen for bærekraftsmåla som ble lansert av Solberg-regjeringa før sommeren. Det må senest ved utgangen av 2022 legges fram en ny plan som inkluderer reelle tiltak og være førende for en bærekraftig politisk retning. Handlingsplanen må følges opp med økonomiske midler og menneskelige ressurser for å sikre måloppnåelse.
●      Opprette det foreslåtte “Innspillsforum for Agenda 2030” lansert 10.09.21 under Statsministerens kontor. Forumet må sikre reell sivil samfunnsdeltakelse og åpne for reelle innspill til både dilemmaer som tas opp, konkrete problemstillinger og løsninger for å rette opp i underliggende utfordringer.
●      Føre en samstemt og gjensidig forsterkende politikk på ulike internasjonale arenaer som ved FNs klimaforhandlinger, naturforhandlingene, oppfølging av mattoppmøtet, og forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon. Delegasjonene skal knyttes tettere sammen og utvikle felles posisjoner. Sivilsamfunnet skal sikres tilgang og mulighet til å gi innspill til de norske delegasjonene.
●      Øke andelen direkte bistandsoverføringer til sivilsamfunnet, særlig til organisasjoner som jobber med medvirkning og inkludering av marginaliserte grupper.
●      Innen utgangen av 2022 be riksrevisjonen om å evaluere norsk samstemthet, både nasjonalt og internasjonalt, og komme med konkrete tiltak for oppfølging. Dette arbeidet må bygge videre på riksrevisjonens rapport om nasjonal oppfølgelse av bærekraftsmåla.
 
Inkludering av ungdom og marginaliserte grupper
Unge får ikke plass i dagens beslutningsprosesser og det er manglende reell ungdomsmedvirkning. Manglende inkludering av unge er også årsaken til at mange av verdens problemer ikke blir løst, eller bærekraftsmåla nådd. Andelen under 25 år er på over 40 prosent og uten deres medvirkning blir en stor del av verdens befolkning utelatt. Kvinner og alle marginaliserte grupper rammes ekstra av både klimaendringer og miljøødeleggelse. Det er derfor viktig at deres posisjon styres i møte med nye utfordringer.
 
Regjeringen bør:
●      Norsk bistand kan ikke prioritere entreprenørskap som en vei ut av fattigdom da dette ofte fører unge inn i en svært usikker næring uten tilstrekkelig støtte eller mulighet for å lykkes. Derimot bør en støtte både arenaer for politisk deltagelse og arbeidsplasser som fører til positive ringvirkninger.
●    Være en forkjemper i internasjonale fora for kvinners rett til å eie og arve land, for kvinners tilgang til kreditt og finansielle tjenester, for å styrke kvinners politiske deltakelse, og forbedre sosiale beskyttelsessystemer. 
●      Implementere retningslinjer for ikke-homogene gruppers representasjon i utviklingsprosjekter og stille dette som krav i bevilgning av offentlige midler.
●      Sikre unges tilgang til politiske arenaer og styrke deres rolle som beslutningstakere. Det skal opprettes en egen pott over Statsbudsjettet for midler til prosjekter som sikrer dette, hvor sivilsamfunnsorganisasjoner i det globale Sør skal prioriteres i tildeling av midler.
 
Klima og natur
Klimaendringene og tap av naturmangfold henger sammen som erteris, og natur er viktig både for å forhindre økte klimaendringer og for å tilpasse oss endringene som allerede er her. Videre vet vi at klima- og naturødeleggelser forsterker eksisterende forskjeller innad og mellom land, og rammer de fattigste og mest marginaliserte hardest. Miljø må derfor være et gjennomgående område i bistandspolitikken, samt få en særskilt posisjon utover dette.
 
Regjeringen bør:
●      Bidra med minst 65 milliarder til klimatilpasning hvert år gjennom Statsbudsjettet i tråd med Norway’s fair share. Midlene skal komme i tillegg til allerede eksisterende bistandsmidler. Prinsippene om sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft skal ivaretas.
●      Bruke sin plass i FNs sikkerhetsråd til å aktivt kjempe for global klimarettferdighet og marginaliserte gruppers rettigheter og trygghet i møte med miljøkrisa. Norge må også føre politikk til etterfølgelse på hjemmebane.
●      Sikre lokal forankring og ivareta urfolks rettigheter i alle miljøprosjekter nasjonalt og internasjonalt. Dette skal også foreligge som krav i offentlige bevilgninger til private aktører. Marginaliserte grupper, ungdom og kvinner, skal inkluderes i prosjektene. Dette må være førende for alle klimafinanseringsmekanismer.
 
Landbruk og matsikkerhet
811 millioner mennesker lever i sult. Småskala matprodusenter er overrepresentert blant disse. Samtidig truer klimakrisa verdens matsikkerhet, og Norges innsats for klimatilpasning og matsikkerhet må derfor forstås i sammenheng og arbeides med parallelt. Det industrielle landbruket er en driver for klimaendringer og tap av natur. Gjort med riktige metoder kan land- og havbruk være en viktig løsning på miljøproblemene, samt være det mest effektive tiltaket for fattigdomsbekjempelse.
 
Regjeringen bør:
●      Øke andelen av bistandsmidlene til landbrukssektoren og bevilge minst 15% av de totale bistandsmidlene til tiltak rettet mot småskala bønder og miljøvennlig landbruksdrift.
●      Jobbe for kvinner og ungdommers rett til å eie og arve land, samt kunne delta i kooperativer og bondeorganisasjoner på lik linje som andre.
●      Arbeide for et internasjonalt regelverk som sikrer bønders rett til egne såfrø. Bøndene selv og lokale aktører må være sentrale aktører i utvikling av lovverket.
●      Støtte prosjekter der lokale bønder leverer mat til lokale skolematordninger. Dette bidrar til å sikre barn minst ett daglig måltid, øker læringsutbytte, et marked for lokale matprodusenter som også ofte er kvinner eller andre marginaliserte grupper.
●      Følge opp og revidere handlingsplanen for bærekraftige matsystem, “mat, mennesker og miljø”, særlig innen internasjonal handel, inkludering av ungdom og helhetlig miljøperspektiv. Referansegruppa vil brukes mye mer aktivt enn tidligere, særlig for innspill, ikke kun en oppdatering på status. Det skal innen juni 2023 foreligge en statusrapport på måloppnåelse som skal være utgangspunkt for en ny plan i neste periode.
●      Sikre lokalbefolkningen rett til å eie og forvalte landsbruksareal, og arbeide aktivt mot landran. 
●    Norge må tilgjengeliggjøre relevant landbruksteknologi og kunnskap for bærekraftig matproduksjon for land i Sør og dette må stilles som krav til norske investorers prosjekter i andre land.
●      Være en pådriver for småbrukere, kystfiskere, kvinner, unge, minoriteter og alle marginaliserte gruppers deltakelse i FNs toppmøter - med reell innflytelse og påvirkningskraft.
●      Jobbe for alle lands rett til å sikre mat til egen befolkning. Dette innebærer at internasjonale avtaler ikke kan pålegge land å gjennomføre tiltak som truer egen matsikkerhet.
●      Være en pådriver for garanterte minstepriser i handel med råvarer.
 

Lykke til med forhandlingene!
 

Vennlig hilsen,
 
Julie Rødje
Leder i Spire

​