Fisk og frihandel

I mai var Spire i Kerala, India for å intervjue sivilsamfunnsorganisasjoner, departementsarbeidere, forskere og fiskere om hvordan fiskerisektoren blir påvirket av handel med fisk. Norge forhandler gjennom EFTA en frihandelsavtale med India som sikter på å kutte toll på industrivarer, og fisk er inkludert i denne kategorien. Ikke bra. Eller?

Prisen på fisk stiger i det indiske markedet
Fisk utgjør en av de viktigste kildene til protein i Kerala-kostholdet. Når prisen på fisk de siste årene har steget kraftig ser flere og flere, også i middelklassen, seg nødt til å kutte ned på konsumet av fisk. De artene som tar den høyeste prisen i det internasjonale markedet er for lengst blitt en vare som primært eksporteres. Les: den er for dyr for de fleste indere og utvalget er dårlig. Makrell og oljesardiner er to lavpris-arter som utgjør grunnfjellet i Keralas fattigmannskost. Det er disse to artene som utgjør hovedbestanden i kurven til småskalafiskerne og de artene som blir servert når det er fisk på bordet hjemme.
Det som virkelig vil ha en negativ betydning for matsikkerheten i Kerala, og som derfor burde bekymre politikere og avtaleforhandlere, er dersom andre billige arter som ligner på og kan konkurrere med makrell eller oljesardiner kommer inn på markedet og underpriser indiske fiskere. De av konsumentene som har lavest kjøpekraft er knyttet til verdiproduksjon i fiskerisektoren, enten dette er fiskere eller fiskeselgere. Begge disse gruppene av konsumenter vil få sin kjøpekraft presset av lavere priser når varene må konkurrere med utenlandsk import. Keralas fiskere har allerede et av de laveste kjøpekraftsnivåene i India på grunn av det høye kostnadsnivået i staten.
India satser i sin eksportstrategi på eksport av reker til det europeiske, japanske og amerikanske markedet. Den økte produksjonen av reker må skje i akvakultursystemer ettersom reker fanget ved tråling er både økologisk skadelig, lite økonomisk effektivt på grunn av overfiske og tidvis ulovlig (Kerala har innført et 45-dagers trålerforbud i regntiden). Beskrivelsen av størrelsen og produksjonsform på disse akvakulturgårdene er mangfoldige og gjør det vanskelig å si noe om hvorvidt småbønder faktisk har en reell sjanse til å komme inn på eksportmarkedet og øke sin finansielle matsikkerhet på denne måten. Eksportutviklingsselskapene sier ja. Forskerne sier nei.
Avtaler i det blå
I EFTA-India-forhandlingene om tollkutt på industrivarer vektlegger Norge kjemikalier, maskiner, måleinstrumenter og fisk[1]. I tillegg forhandles det om handel med tjenester innen telekommunikasjon, sjøforsikring, skipstransport og energi. Avtalen tar sikte på å sikre norske selskap gode og forutsigbare markedsvilkår, slik at en slipper leie Telenor-skandaler om korrupsjon etterfulgt av lisenstilbaketrekking (vi var så heldige å få representere Norge da denne skandalen blåste i India).
I 2009 signerte India en frihandelsavtale med ASEAN-landene (10 land i sørøstlige Asia) som skal redusere eller eliminere tollen på 4000 produkter innen 2016. Fisk er et av disse produktene. Selv om det indiske havforskingsinstituttet ved utarbeidelsen av ASEAN-avtalen laget en lengre liste over fiskearter som skulle holdes utenfor tollkuttavtalene, er både forskere og fiskearbeidere bekymret for konsekvensene av handel. Forskerne og fiskere for at det er en reell trussel i konkurransen fra utenlandske lavprisarter som importeres. Fiskehandlerne for at fisken som allerede er dyr skal bli enda dyrere og mer utilgjengelig, og dermed ta fra dem inntektsgrunnlag. Her er det i hovedsak snakk om arter som tar en lav til middels høy pris i markedet. Ironisk blir denne fisken, når den blir eksportert ut av India, solgt på verdensmarkedet til en lavere pris enn den ville fått på det indiske markedet.
5.-7. mars i år møttes EFTA-India-partene til forhandlinger i New Dehli, men arbeidet med å enes om tollkutt og rammer for tjenestehandel går sakte, og en regner ikke med å være ferdig med avtalen før i siste halvdel av 2012. ASEAN-avtalen er såpass ny at staten ikke har gjort undersøkelser på effekter handelsavtalen har hatt på de konkurranseutsatte næringene. Det vil si at en har lite eller intet informasjonsmateriale for å evaluere de tiltakene en gjorde i ASEAN-avtalen for å beskytte fiskerisektoren, og dermed et tynt utgangspunkt for å sikre gode tiltak i EFTA-India-avtalen. Er det ok? Kan den indiske staten satse på at fiskerne klarer seg? Det Store Spørsmålet er hvordan den endelige avtalen (utkastet og forhandlingsposisjoner holdes hemmelig fram til det presenteres for Stortinget) EFTA gjør med India vil påvirke matsikkerheten til de millionene av mennesker som arbeider med og lever av fiske og fiskesalg i Kerala. Hvordan påvirkes prisen på det lokale markedet av økt eksport fra India? Hvem styrker og hvem mister sin matsikkerhet som følge av økt handel?
Igjen - fortsettelse følger. 10. september på Litteraturhuset - sett av datoen allerede nå!


[1] http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/tema/frihandelsavtaler/nyheter/efta-og-india-mottes-til-forhandlinger-i.html?id=675061