Hurdal-plattformen: Et halvhjerta forsøk på en bærekraftig framtid

I går kom Arbeiderpartiet og Senterpartiets nye regjeringsplattform. Denne inneholder noen seiere og flere viktige målsettinger. Likevel skuffer den på miljøtiltak som preges av vage formuleringer. Derfor må vi fortsette å legge press på politikerne som aldri før, og samarbeide med Stortinget for å føre politikken i en bærekraftig og rettferdig retning.

Positiv til ny utviklingspolitikk 
“Regjeringsplattformen inneholder noen gode målsetninger innafor global utviklingspolitikk. Samtidig er tiltakene fortsatt for vage til at vi vet hvordan og når målene skal oppnås. Vi tolker dette som en invitasjon til mange gode samtaler og ser fram til å komme med innspill og forslag til spissing og oppfølging av målene”, sier leder i Spire, Julie Rødje, og henviser til et uttalt økt fokus på matsikkerhet og klimatilpasning i bistandspolitikken. Rødje påpeker også at regjeringas formuleringer om nullutslippsmål for SPU og betingelser for nye handelsavtaler er steg i riktig retning, men at formuleringene er altfor lite konkrete. 

“Trenden de siste årene har vært at hensyn til miljø, arbeids- og menneskerettigheter må vike til fordel for profitt i Norges handelsavtaler. Dette håper, og forventer, vi at nå snus. At regjeringa vil arbeide for at folkestyret og nasjonal råderett over naturressurser sikres i stedet for å overlate makta til storselskapene er viktige steg på veien mot en helhetlig politikk”, følger Rødje opp. En annen svært viktig seier i plattformen er at regjeringa vil ta en ledende rolle i arbeidet mot internasjonal skatteunndragelse og kapitalflyt, noe et bredt sivilsamfunn har kjempet for. 

Skuffet over lite ansvarlig miljøpolitikk
Samtidig er det tydelig at regjeringa ikke legger opp til en samstemt miljøpolitikk i plattformen slik den foreligger. Norge har, som en av verdens ledende oljenasjoner, et stort ansvar for den globale klima- og naturkrisa verden står overfor. Derfor må tiltak gjøres på hjemmebane, samtidig som det sikres nye og ferske midler til klimatilpasning i det globale Sør, utover 1% av BNI i bistand. 

“Det er svært skuffende at regjeringa vil fortsette å gi ut nye letelisenser eller olje, og kun høyner klimamålene til 55% utslippskutt innen 2030. Det viser at de ikke innser realiteten av krisa vi står overfor. Det er et svik mot både dagens unge og våre medborgere verden over som allerede rammes hardt av klimaendringene og tapet av natur vi er vitne til”, slår Spirelederen fast. 

Håp for både landbruk og bolig
Det norske landbruket er viktig både for miljøet, distriktene og for ikke å beslaglegge landareal i det globale Sør. Gjort riktig kan også landbruk spille på lag med, i stedet for mot, klimaet og naturmangfoldet. På dette området viser Hurdalplattformen håp for en ny retning med blant annet løfter om å øke den norske selvforsyningsgraden, ta i bruk bærekraftige jordbruksmetoder med utmarksbeite og klimatilpasning, samt redusere matsvinn og øke inntektsgapet som har blitt svært synlig under #Bondeopprør21. 

Også formuleringer i boligpolitikken gir håp for starten på en ny retning. “Bolig har gått fra å være en menneskerett og et trygt sted å leve til å bli et investeringsobjekt. Det er derfor gledelig at regjeringa vil starte arbeidet med en ny husleielov, utforme en stortingsmelding om ny boligpolitikk, gi kommunene flere verktøy for å sikre innbyggerne gode boforhold og satse på en bærekraftig byggenæring. Det vi savner videre er en reell satsing på en tredje ikke-kommersiell boligsektor”, sier Rødje. 


​