Hva er egentlig Robin Hood skatten?

Du synes kanskje at Sherwoodskogens lystige menn har vært litt stille i det siste. Vel, vi har sittet rundt leirbålet og forberedt oss til det kommende året med gode venner.

ARKIV: februar 2011
Torsdag 17 februar var den globale aksjonsdagen for Robin Hood kampanjen, og sammen med aksjonister i, Frankrike, Canada, Tyskland, Spania, Storbritannia, og resten av verden, sparket norske Robin-Hood aksjonister i gang aksjonsåret 2011. Aksjonister i hele verden har kledd seg for anledningen, og arrangert demonstrasjoner, stands, marsjer, og mye mer, for å vise sine statsledere at det er på tide å implimentere en skatt på finanssektoren. Samtidig viser det seg at flere parlamenterikere og statsledere stiller seg positive til forslaget, og ønsker å skattlegge finanssektoren. La oss ta en nærmere titt på hva Robin Hood skatten er. 

Robin Hoodskattkampanjen ønsker å skattlegge finanstransaksjoner. Hvordan skal det gjøres i praksis, hvordan skal pengene forvaltes og hvilken effekt vil en slik skattlegging få? Spire vil her gi deg bedre innsikt i hva Robin Hood skatten egentlig er. Hør Trygve Larsen Morset på RadiOrakel:  http://radiorakel.no/2010/12/hva-er-egentlig-robin-hoodskatt/ og les teksten under.

Robin Hood skattens fremste formål er å samle midler som kan brukes til å bekjempe klimaproblemer, fattigdom og sult. Tanken er at all handel i finansnæringen blir skattelagt med en liten prosentandel på mellom 0,05% og 0,005%, avhengi av typen handel. Finanssektoren er en sektor som har vokst ut av proposjoner, og når verdier på 70 ganger verdens produksjon fyker frem og tilbake mellom verdens land, kommer en så liten skatt til å kunne samle enorme midler. Det har blitt estimert at en slik global skatt kan reise midler på opp til 500 milliarder kroner. Andre analyser er enda mer positive, og mener at en slik skatt kan samle 2000 milliarder kroner hvert år. Robin Hood aksjonen mener at 2/3 av de midlene som samles inn i et land bør forvaltes av FN, og på det viset brukes til å bekjempe globale fattigdoms- og klimaproblemer, uten å styres av nasjonale egeninteresser. 1/3 er ment til å bli brukt av det landet som samler det inn, og bidra til velferden i det landet.

Robin Hood skattens andre formål er å bekjempe uhemmet spekulasjon, som fører til ustabilitet i markedet, og hjelper til med å blåse opp store finansbobler som ender i kriser for både det rike nord og det fattige sør. Når man implementerer en liten skatt på finanstransaksjoner, vil den virke tyngst på høyintensive kjøp og salg i sektoren. Det vil si at skatten kommer til å virke hardest på de som spekulerer i kurser, og som ofte bruker datamaskiner til å kjøpe å selge valuta flere ganger i sekundet. Dette er også kjent som støy i finansverdenen, og er noe mange mener man bør komme til livs. Samtidig vil en så liten skatt ikke hemme seriøse investorer på samme måte, fordi de kun handler når de mener en kurs er unaturlig høy eller lav, men kun kreve at de betaler en bitteliten andel av det de investerer.

Alle typer finanstransaksjoner bør skattelegges: Handel med aksjer, valuta, og andre verdipapirer. Det kan bidra til at den sektoren som til nå har bidratt minst til velferden over hele verden, begynner å bidra med en liten andel. En Robin Hood skatt gjør også at den sektoren som fikk enorme redningspakker under finanskrisa, selv bidrar til skatteinntekter de har nytt godt av. Ved å reise midler gjennom denne skatten kan også fremtidige kriser bekjempes uten å risikere de velferdskuttene vi i dag ser i store deler av verden.

Den internasjonale kampanjen for skattelegging av finanssektoren vokser raskt. Dagen 17. februar, var erklært som global aksjonsdag for finansskatt. Over hele verden har aktivister markert dagen med gateteater, med å lobbe ambassader, maskere statuer og mye mer for å vise den sterke globale støtten finansskatten har fått. Kampen står nå, og krever betydelig press fra det sosiale samfunnet og koordinering av kampanjene i 2011 for å se finansskatt bli en realitet.

Den norske Robin Hood-skatt kampanjen, som støttes av 27 organisasjoner, har i anledning dagen kledd opp kjente norske statuer med Robin Hoods symbol: en grønn maske. Fagforeninger, utviklings- og miljøorganisasjoner står sammen om å kreve at også norske myndigheter gjør sitt for å få innført finansskatter. Pengene som disse skattene vil samle inn skal brukes til å unngå velferdskutt i kjølvannet av finanskrisen, omfordeling til verdens fattige og til å dekke deres kostnader til klimatiltak.