Hvorfor vi vil ha konsekvensutredning av BITs!

Tekst: Handelsutvalget

5 gode grunner til at Stortinget må behandle BITs, og komme med en konsekvensutredning!

Hvorfor vi vil ha konsekvensutredning av BITs!

1. Staters rett til å regulere er grunnleggende. Avtaler som gir utenlandske selskaper rett til å prøve reguleringer utenfor nasjonale domstoler er svært problematisk da det lar tre tvisteløsere og ikke det nasjonale rettsvesenet avgjøre hvorvidt statens handlinger var legitime.

2. Oppfattelsen av en legitim handling vil variere ut i fra hvem som avgjør. En stat har mange internasjonale forpliktelser – deriblant menneskerettslige. Ettersom tvisteløsningsmekanismene ikke skal ta hensyn til disse forpliktelsene bør de ikke ha rett til å avgjøre legitimiteten til staters handlinger.

3. Ekspropriering som er det eksempelet som oftest brukes av tilhengere av systemet vil være dekket av internasjonal rett. Øvrige brudd fra staten sin side bør gå gjennom nasjonale rettsvesen.

4. Dersom Norge inngår flere BITs kan det ha konsekvens for hvordan man kalkulerer risikoen ved implementering av nye lover og reguleringer. I Canada unngikk man blant annet å innføre nye reguleringer på korrupsjon etter trusler om søksmål fra amerikanske selskap.

5. Forbudet mot ytelseskravet som er foreslått i modellen er både usolidarisk med tanke på motparten samtidig som det begrenser fremtidig politisk handlingsrom for Norge.

Internasjonal investeringsrett med Bilaterale Investeringsavtaler (BITs) - og da spesielt ISDS (Investor State Dispute Settlement) - er et særskilt system, som etablerer en rett for selskaper til å saksøke stater utenfor de nasjonale domstolene i internasjonale tvisteløsningsmekanismer. I disse avtalene ligger beskyttelser mot ekspropriasjon, men og det vage begrepet «fair and equitable treatment» (FET). Under FET ligger en beskyttelse av legitime forventninger som en investor kan ha – som at stater ikke skal forandre lovene sine. Beskyttelsen gjelder ikke bare stater, men handlinger gjort av enheter som representerer staten, deriblant kommuner. Ved å inngå slike avtaler begrenser dermed staten sitt eget, fylkene og kommunenes handlingsrom.

Vi er ikke for at stater skal ha lov til å behandle selskaper dårlig, men vi er i mot at utenlandske investorer skal ha bedre mulighet til å få beskyttelse enn de lokale. Og vi er i mot at stater skal måtte forsvare reguleringer på miljø, helse og menneskerettigheter foran tvisteløsningsmekanismer som ikke har innsikt i nasjonale forhold. Skrekkeksempelet er tobakk, men man har og eksempler av saker som angriper miljø og arbeidslivsreguleringer.

Med tanke på den foreslåtte norske modellen er det oppsiktsvekkende at man har inkludert en sterk klausul på ytelseskrav. Her signerer de norske politikerne fra seg retten til å bruke virkemiddel som har vært meget sentrale for utviklingen av norsk økonomi – spesielt med tanke på vannkraft og olje.

I komiteens behandling av stortingsmeldingen på globalisering og handel gav partiene SP, SV, KRF og Venstre utrykk for at de ønsker en konsekvensutredning på den foreslåtte modellavtalen for BITs. I et brev til Spire gav AP uttrykk for det samme. Vi ønsker en grundig behandling i stortinget før modellen, eller forhandlingsmandatet som man kan kalle det, kan benyttes.

Med bakgrunn i dette blir det en twitterstorm 18 desember: #BITs må behandles i Stortinget! Vi krever konsekvensutredning av modellen