Lønn for strevet

Frauke Heivand vant i høst Utviklingsfondets store vervekampanje og stakk av med den gjeveste premien av alle – en prosjektreise til et av Utviklingsfondets prosjekter i Sør. Hun har nå nettopp kommet hjem fra feltbesøket i Malawi, og deler her noen av sine opplevelser.

En liten gutt løper rundt blant maisplantene i en utvasket rød The Simpson t-skjorte med påskriften “Work; If something is hard, it’s not worth doing». Det hele virker noe ironisk da det er lite som kunne vært mindre beskrivende for mentaliteten til bøndene som faktisk befinner seg i åkeren.

Jeg befinner meg i Saulos Tembo, en liten landsby nord i Malawi. Bøndene jeg møter her er hardt arbeidene og utrolig dedikert. Landsbyen er del av Utviklingsfondets «Lead Farm Initiative Project».

Utviklingsfondet har gjennom partnerorganisasjoner opprettet et treningsprogram for utvalgte bønder i Malawi hvor bøndene får kunnskap om bærekraftig, klimatilpasset landbruksdrift. Kunnskapen modellbøndene opparbeider seg gjennom opplæringsperioden bringer de videre til følgebøndene i hjemlandsbyen. Prosjektets overordnede mål er å trygge matsikkerheten til deltakende bønder gjennom agroøkologisk jordbruksdrift. Gjennom opplæring i agroøkologiske driftsmetoder søker prosjektet å redusere fattigdom og sårbarhet til bøndene som tar del i prosjektet.

I Saulos Tembo får jeg gleden av å bo hos Clemet og Faless, de er modellbønder og gjør det veldig forståelig at Malawi går under kallenavnet «the warm heart of Africa». Oppholdet røper at de har et stort hjerte både for sine følgebønder og sine gjester. Det er ikke tilfeldig at det er akkurat de som er blitt plukket ut til jobben. Valg av modellbønder foregår gjennom en grundig gjennomført utvelgelsesprosess hvor personlige kvalitetene blir tungt vektlagt. Bøndene må være kunnskapsrike, engasjerte, inkluderende, ha respekt i lokalsamfunnet og ha gode formidlingsevner. Clemet og Faless mangler ingen av disse kvalitetene.

Modellen har vist seg svært effektfull fordi modellbøndene selv praktiserer hva de lærer bort. Personene som plukkes ut er selv bønder og kunnskapen de er blitt tillagt om agroøkologiske driftsmetoder blir tatt i bruk på egen gård. På denne måten opparbeider modellbøndene seg førstehåndskunnskap innenfor feltet de driver veiledning. Modellbøndene belærer på den måten ikke kun teori, men jobber ut ifra et praktiskplan. Modellbøndene snakker et språk bøndene forstår. Dette er kimen til suksess.  

Clemet tar oss med på omvisning i sin demonstrasjonsåker og rundt til enkelte av hans følgebønder. Metodene han lærer bort omfatter bruk av dyrkningsgroper og kompostering. Clemet forklarer at dyrkningsgropene graves i uregelmessige mønster for på den måten å hindre jorderosjon. Dyrkningsgroper graves for senere å bli fylt igjen, i prosessen blandes jordlagene sammen i tillegg til at kompostgjødsel blir fylt i for ekstra næring. Den organiske gjødselen er bestående av grønne blader, dyreavføringen, aske, mais kli og matjord. Dette er alle ressurser som småbønder flest har god tilgang til og som i et kommersielt jordbruk blir ansett som avfall. Men gjennom å ta vare på husdyrsavføring og planterester kan bøndene selv lage billige alternativer til dyr kunstgjødsel. Denne formen for ressursutnyttelse er uhyre viktig for fattige småbønder. Malawi er et av verdens desidert fattigste land og kjøpekraften til bøndene er svak. Bruk av allerede eksisterende ressurser til å øke matproduksjonen er derfor en kjærkommen erstatning til bruk av dyre eksterne innsatsfaktorer.

De nye driftsmetodene er derimot mer arbeidsintensive. Graving av dyrkningsgroper og kutting av maisstokker til naturgjødsel er tungt arbeid, men bøndene jeg snakker med er ikke redd for å ta i et tak. De ser at arbeidet de legger ned i jordbruksdriften bærer frukter og at de får lønn for strevet i form av gode avlinger. Engasjementet som er å spore hos følgebøndene er inspirerende; «Det er ikke nødvendig å dra hjem for å besøke Peter, han er i åkeren sin fra han står opp til han legger seg om kvelden», sier Clemet, en gruppe med bønder ler og nikker bekreftende. Peter er følgebonde og bruker sin våkne tid på å eksperimentere og prøve ut nye teknikker i åkeren. Han er en energibunt med verdens største og mest smittende smil.  Peter forteller at som fattig småbonde er ikke nødvendigvis de mer kapitalintensive dyrkingsmetodene et reelt alternativ. «Er du avhengig av å kjøpe kunstgjødsel står du fort i en sårbar situasjon. Å ha kunnskap til å kunne benytte seg av de ressursene vi har for hånden er viktig for oss. Det er med på å sikre avlingen og levebrødet vårt på en måte vi har råd til å benytte oss av».

Kostnadsoverkommelige og lokalt tilpassede dyrkningsmetoder er med på å gjøre bønder som Peter mindre sårbare. Grunnet de klimatiske forholdene i Malawi er det bare mulig å dyrke frem en avling per år, av den grunn knyttes det stor avhengighet til kvaliteten på denne ene avlingen. Bøndene er grunnet disse forholdene spesielt sårbare ovenfor endringer i klimaet, da de lever direkte av hva de får hentet fra jorden. Malawi er et svært fruktbart land såfremt regntiden finner sted som normal. De siste årene har imidlertid landet vært preget av meget ustabile værforhold og landet har tidligere gått gjennom både flom- og tørkeperioder. Grunnet svært begrensede midler vil fattige i møte med denne typen sjokk ha svært innskrenkede muligheter til å takle situasjonen.

Programmet inkluderer derfor opplysningsarbeid rundt viktigheten av å diversifisere matavlingene.  Slår maisavlingen feil vil dette utgjøre en mye større krise om mais er den eneste såplanten det har vært satset på. Det finnes alternative planter som er mer motstandsdyktige i møte med ekstremvær som flom og tørke. Det legges imidlertid vekt på å spre god informasjon rundt fordelene ved diversifisering slik at bøndene kan ta et selvstendig valg og selv oppfatte valget som et resultat av egne vurderinger.

Jeg reiser fra Saulos Tembo med en god følelse i kroppen. Jeg er imponert over alt Clemet og følgebøndene hans får til med enkle midler. De har en stå-på-vilje og et engasjement som virkelig er beundringsverdig. Suksessen i Saulos Tembo er et godt eksempel på at hardt arbeid virkelig kan være verdt strevet. 


Frauke Heivand, politisk nestleder i Spire