Den nye regjeringen har endret på målsetningene angående vår matjord. Hvor det før stod at man skulle halvere tapet av matjord innen 2010, ønsker nåværende regjering å “ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov”. ølge de siste vedtektene til vår nye landbruksminister virker det som regjeringen mener at det er storsamfunnets behov å bygge flere IKEA-varehus på god matjord. Ministeren argumenterer med at lokal befolkningsvekst nødvendiggjør denne typen utbygging, men dette er en lite overbevisende argumentasjon. Befolkningsvekst er heller et sterkt argument for å verne om den matjorden våre forfedre har kultivert for oss. Om lag 3 % av Norges areal er egnet til å dyrke mat på, mens kun 1 % er velegnet til å dyrke høykvalitets korn på. Det jordet som nå erstattes av en IKEA utenfor Trondheim er av den siste typen.
Dersom denne utviklingen fortsetter vil det føre til færre ressurser på hjemmebane og et økende importbehov. Dette vil gjøre oss mer avhengige av det internasjonale markedet, med dets uforutsigbare svingninger. Det totale risikobildet økes, både med tanke på økonomi, klimaendringer og helse. Politikerne er valgt med et ansvar for sine velgere, men hensynet til framtidige generasjoner må også med. Det er ikke unikt for matjord-saken at behovene til fremtidige generasjoner blir kraftig nedprioritert. Forvaltningen trenger visjoner og løsninger som også gagner våre barnebarn. Derfor foreslår Spire opprettelsen av et Framtidsombud. Et Framtidsombud vil kunne helhetlig belyse konsekvenser av vedtekter som gjelder ressursforvaltning. Det kan etterspørre fakta der debatten kun polariserer det vi allerede vet. Med fakta på bordet har man et bedre beslutningsgrunnlag, og dette vil også berørte næringer kunne benytte seg av. I forrige uke konstaterte IKEA at de ikke ønsker å bygge i Vestby dersom det forhindrer matproduksjon. For videre råd, går IKEA til forskningsinstituttet Bioforsk i Ås for å utforme alternative løsninger. På samme måte vil et Framtidsombud kunne samarbeide med slike institutter for å belyse fakta og komme med alternative løsninger både før, under og etter kontroversielle saker. Framtidsombudet er en konkret løsning som balanserer vanskelige avgjørelser innenfor ressursforvaltning. Mat er en menneskerett, og matsikkerheten beror på dyrkbar jord. Ifølge Bondelaget bygges det årlig ned 10 000 dekar norsk matjord i Norge, noe som utgjør 1550 fotballbaner hvert år. Å bygge ned matjorder virker isolert sett ikke som de store inngrepene, men over tid har det negative konsekvenser for de som kommer etter oss. Et Framtidsombud representerer et langsiktig, fornuftig og etisk perspektiv, som kan hjelpe våre etablerte systemer til å forvalte ressursene på en rettferdig måte. Les mer om kampanjen for et framtidsombud, her. Comments are closed.
|