Tekst: Frauke Heivand Rom ble som kjent ikke bygget på én dag. Ting tar tid. Dette fikk vi dessverre erfare når Spire deltok på møte i Komiteen for Verdens Matsikkerhet i oktober. Representanter fra verdenssamfunnet var samlet i Roma denne høsten for blant annet å utarbeide et sett frivillige retningslinjer som kan tøyle storskala landinvesteringer. Fra Spire deltok Christian Bull og Frauke Heivand. Denne formen for investeringer går ofte under navnet landran (landgrab) og vil i grove trekk si at land eller private investorer erverve seg nye landområder gjennom for eksempel kjøp eller langtidsleie. Enkelte har gått så langt som til å hevde at verdenskartet er i ferd med å bli tegnet opp på nytt som følge av den økte interessen for landinvesteringer. Spire er en av flere som ser med bekymring på utviklingen av landranfenomenet. Storskala landinvesteringer fører til omrokering av eierskapsforhold, og til at småbønder mister jordsmonnsrettigheter til store industrielle jordbruksaktører. Spesielt selvbergingsjordbrukere og nomadiske stammefolk er svært utsatte da mange av dem ikke har skjøter til landområdene de kultiverer. Dette er kun noen av mange argumenter som taler for at det er helt essensielt at det etableres retningslinjer som kan bidra til å forbedre hvordan land forvalter sine landrettigheter. Det er også viktig at disse retningslinjene kommer på plass så fort som mulig. Skuffelsen over at arbeidet med de frivillige retningslinjene ikke ble ferdigstilt i tide er derfor høyst reell. 74 % av dokumentet ble ferdig utarbeidet, men de siste 26 % gjenstår fortsatt. Gladnyheten oppe i det hele er imidlertid at det ikke var store uenigheter blant forhandlerne som gjorde at prosessen ikke ble ferdig, men kompleksiteten i arbeidsmaterialet. Vi er på vei i riktig retning og det er tross alt viktig at det gjøres en grundig jobb hva angår å rettlede investorer i denne sensitive investeringsbusinessen. Jobben med retningslinjene vil fortsette på nyåret og forhåpentligvis vil retningslinjene bli ratifisert på neste års konferanse. Med litt mer tid vil vi forhåpentligvis bli i stand til å bygge et sterkt og velfungerende sett retningslinjer. Årets konferanse for verdens matsikkerhet handlet imidlertid ikke kun om storskala landinvesteringer. Tre andre temaer stod også i fokus når representanter for verdenssamfunnet møttes for å diskutere matpolitikk. Kjønn og ernæring, prisvolatilitet og jordbruksinvesteringer ble også kraftig debattert i de mange rommene i FAO-bygningen. Spesielt gledelig var det kanskje at en kunne merke seg en økt forståelse på mulighetene som ligger i småskalalandbruk. På sidearrangementet «Africa can feed itself» opplevde man en generell enighet blant både styresmakter og bondenettverk om at det bør gis prioritet til satsninger og støtteordninger som går i småskalabønders favør. Det var mange som snakket varmt om småskala matproduksjon og fordelene knyttet til dette. Forhandlingene om prisvolatilitet var de desidert vanskeligste og her kom forhandlingene til kort fra et sivilsamfunnsperspektiv. Prissvingninger på verdensmarkedet har de siste årene kastet mennesker på fattigdomsgrensa inn og ut av en matusikker situasjon, og skyldes et liberalisert marked og langvarig underprioritering av bærekraftige småskalabønder. Under intense forhandlinger om prissvingninger i Roma valgte sivilsamfunnet og forlate lokalet i protest. Komiteen endte med å slutte opp om tiltak foreslått av G20 om økt informasjon om matlagre, som ikke er tilstrekkelig for å sikre stabil matsikkerhet i framtiden. Spire vil uansett følge spent med videre. Både i forhold til prosessen som er iverksatt på utarbeidelsen av de frivillige retningslinjene og i kampen for å anerkjenne småbønders viktige rolle i å oppnå en matsikker tilværelse. Frauke og Christian blogget også underveis i konferansen, og det kan du lese på Spires blogg ved å følge denne linken. Comments are closed.
|