![]() I dag kom regjeringas klimamelding. Solberg har helt rett når hun sier klimapolitikk ikke én ting, men summen av alt. Dessverre gjenspeiles ikke dette i selve meldinga. Skal Norge ta sitt historiske ansvar for dagens stadig økende miljøødeleggelser må målsettingen styrkes. ‘Stadig flere kjenner de tøffe konsekvensene av Norges manglende miljøtiltak. Vi må kutte minst 60% av våre utslipp. Hvis denne planen er det ‘historiske taktskifte’ Rotevatn hevder, er det svært bekymringsverdig’ sier leder i Spire, Julie Rødje som samtidig er positiv til at Klimameldinga viser en plan for hvert år. Målene i Parisavtalen tilsier Norge må kutte minst 55%. Det er derfor nødvendig med en helhetlig klimaplan. Likevel har regjeringa gjort minimalt for å redusere utslipp i kvotepliktig sektor. Norsk eksport av fossile utslipp er ti ganger så store som våre nasjonale utslipp. Klimakrisa bryr seg ikke om landegrenser. ‘I klimameldingen fortsetter regjeringen å prioritere miljøskadelig, usikker industri. Vi vet at jordkloden ikke tåler mer olje- og gass, og det er derfor uansvarlig med minimale utslippskutt på en sektor som må utfases’ fastslår Rødje og henviser til UNEP-rapporten ‘Production Gap Report’ som viser at Norge er det landet med de beste forutsetningene til å fase ut olje- og gassutvinning. Naiv tro på grønn vekst og teknologioptimisme Solberg fremhever også i fremleggelsen av klimameldingen at økonomisk vekst er en forutsetning for kutt i utslipp. Dette til tross for at all empiri viser noe annet. ‘Økonomisk vekst, klimagassutslipp og overbruk av naturressurser henger uløselig sammen på global skala. Målet om økonomisk vekst er derfor et farlig sidespor. Vi står overfor to avgjørende samfunnsoppgaver: løse klima- og naturkrisa og redusere ulikhet i makt og rikdom. Da er dette som må være målet, ikke vekst for vekstens skyld’ sier Rødje. Videre har Solberg og Rotevatn har uttrykket en nærmest blind tro på teknologiske løsninger for å redusere klimagassutslipp. Blant annet skisseres elbilsatsning og industriell karbonfangst- og lagring. ‘Dessverre belager mye av dette seg på usikkerhet og teknologi vi fortsatt ikke har eller ikke vet i hvilken grad vil bidra. I tillegg medfører det ofte høye kostnader’, sier Rødje som fremhever videre hvilke løsninger Spire gjerne ville sett mer av: ‘Vi savner et sterkere fokus på naturlig karbonfangst i jord og myr, samt bevaring og ikke kun restaurering av natur. Dette er både billigere, og har den goden at det også bidrar til økt biologisk mangfold og matsikkerhet. Det er slike tiltak, som har en rekke positivt forsterkende effekter vi virkelig trenger i møte med både en klima- og naturkrise’. ![]() Trenger en sosialt rettferdig klimapolitikk Bærekraftige valg må oppmuntres og gjøres enklere og billigere. Samtidig kan vi ikke legge ansvaret på enkeltmennesket alene. ‘Vi blir alle nødt til å gjøre endringer i livene våre. Samtidig må de som har best forutsetning og høyest inntekt betale den største prisen. Klimapolitikken må være sosialt rettferdig, og ta hensyn til forhold som bosted, inntekt, helse og familiesituasjon. Hvis ikke bidrar vi til å øke forskjellene i landet, noe som verken tjener miljøet, tilliten i befolkningen eller samholdet’ påpeker nestleder i Spire, Elise Åsnes Spire er glad for en gradvis økende karbonavgift. Det er samtidig viktig at det sikres en rettferdig fordeling av disse midlene. Det bør derfor utvikles en konkret plan for hvordan befolkningen skal få disse inntektene tilbake. Comments are closed.
|
Categories
All
Arkiv
January 2021
|