Vi reagerer på statsbudsjettet 2020: - Snegler på maratonløp

Leder Hege Skarrud

I dag kom statsbudsjettet for 2020 ut. Det legger opp til få nye bevilgninger til våre kjernesaker: klimatilpasning, urban bistand, ungdomsmedvirkning og sivilsamfunn. Vi bryter med både internasjonale avtaler og ansvaret overfor verdens unge i dag og i morgen.

Selv om det legges ved en lavutslippsstrategi fram mot 2050 mangler både kutt i klimagassutslipp og en strategi for utfasing av olje og gass. Dette i både budsjettet, og i vedleggene som er lavutslippsstrategien og samstemthetsrapporten. 

Tenk at vi har en regjering som ikke erkjenner at vi må ha en strategi for utfasing av vår mest forurensende kilde. Det har heller gått sport i å unngå å bruke ordet “olje” i både lavutslippstrategien og i samstemthetsrapporten. Det er kutt i velferd og å gi blanke i miljø som gjelder i år, sier Spires leder Hege Skarrud. 

- Det er som å se et sneglemaraton, det går framover - men langt fra raskt nok. Vi er vitne til en etappe i Tour de France, der premien er å unngå katastrofe, men alle ligger an til å bryte, sier leder Hege Skarrud.

13 % kutt innen 2030
Vi har advart mot dette i flere år. 2030-målene er helt avgjørende for om vi skal unngå kjedereaksjoner som fører til at både 1,5 og 2-gradersmålet ryker. Vi feilet grovt på 2020-målene, og med dette tempoet ligger vi langt bak skjemaet for 2030 også. Vi har kun ti år på oss. Da kan vi ikke legge opp til å kutte kun 12 % innen 2030.

Regjeringa blir lei seg når organisasjonene sier at de ikke gjør noe, og for all del, de gjør noe. Men det er så langt fra nok at vi må holde skryten tilbake i år også. Du kan ikke stille i “verdens største kake”-mesterskapet med en Cupcake og forvente stående applaus. 

100 millioner til handlingsplanen for bærekraftige matsystemer
Utover det er det jo en del bra her. 7 milliarder til klimatiltak er bra det, men det er for lite. Av disse er 500 millioner til økt klimatilpasning i lavinntektsland, og 100 millioner til å følge opp prioriteringene i handlingsplanen for bærekraftige matsystemer. Det er også bra, men  på langt nær godt nok. 

- Vi skulle likevel gjerne ha sett at flere midler ble kanalisert gjennom sivilsamfunn heller enn multilaterale organisasjoner. Sivilsamfunn når ut til de mest sårbare gruppene i samfunn, hvor multilaterale organisasjoner har en treffprosent på de mest marginaliserte på rundt 6 %, advarer Hege Skarrud. 

Urban bistand utelates
Nok et år og nok et statsbudsjett hvor regjeringa ikke prioriterer arbeid med urban bistand. Byer står for 70% av klimagassutslippene, forbruker 70% av all energi og huser over halvparten av verdens befolkning. Byer kan like lite ignoreres i internasjonale bistandsprosjekt som de kan når vi snakker om utviklingen av Norge. 
I mange byene vokser fattigdom, klimautfordringer og sårbare gruppers trygghet. Dessverre neglisjeres dette, igjen. Dette er en del av en internasjonal trend, og Norge har i tillegg de siste åra kutta drastisk til FNs bosetningsprogram. I år nevnes ingen tiltak til prosjekter knytta til urbane prosjekt innenfor bistandspotten. I tillegg er støtten til Habitat Norge ikke spesifisert.

---

Nestleder Julie Rødje

Gjemmer bort norsk oljepolitikk
Sammen med statsbudsjettet kom samstemthetsrapporten som skal vise helheten i norsk politikk. Det ble anmodet fra sivilsamfunnet og vedtatt i samarbeid med regjeringa at temaet for årets rapport skulle være klima og miljø. Her ble det bedt spesielt om å ta opp norsk oljepolitikk og klima. Det rapporten likevel tar opp er «hvordan fornybar energi som et relevant norsk politikkområde samspiller med klima og miljø i utviklingspolitikken».

- Rapporten skryter av å skulle bidra med fornybar energi i utlandet, men vår egen petroleumspolitikk har visst ingenting med saken å gjøre og glimrer med sitt fravær gjennom hele rapporten. Dette viser at Regjeringa ikke er kobla til virkeligheten. I stedet for å se konsekvensene av egen oljeproduksjon, ties den i hjel, samtidig som det males et glansbilde av hva som gjøres i utlandet. Det virker som Regjeringa ikke forstår hva samstemthet er, sier nestleder Julie Rødje som også sitter i regjeringa sitt samstemthetsforum og kommer med innspill til samstemthetsreformen hvor den årlige rapporten skal være et middel i arbeidet.

Vi må leve i denne verdenen
Regjeringen har jo skjønt at klimaet endrer seg, og fører til mer ekstremvær. De bevilger mer penger til meterologisk institutt for å melde ekstremværet sikrere. Når de vet hvilke konsekvenser vi unge, og de som kommer etter oss, må leve med kan man stille spørsmålet: Hater de oss? Eller gir de bare faen?

For til tross for at flere tusen norske ungdommer har streiket for klimahandling legger ikke statsbudsjettet opp til at klimamålene nås. Konsekvensene av å ikke nå målene blir vi jevnlig påminnet av FNs klimarapporter, som mer sult, flere klimaflyktninger, enorme tar i biologisk mangfold, for å nevne noe. 

- Regjeringa må både bevilge penger til klimatilpasning i byplanlegging og jordbruket samtidig som de legger opp til kutt i nasjonale og internasjonale utslipp. Dette er en krise vi ikke kan kjøpe oss fri fra gjennom klimakvoter. Vi er nødt til å jobbe aktivt på begge plan, men det reflekteres ikke i dagens budsjett, avslutter leder Hege Skarrud.

---