Ny jordvernstrategi på langt nær god nok

Mari Gjengedal, leder for Spire, forventer en mer ambisiøs jordvernpolitikk. Foto: Anja Bergersen

Det tar naturen rundt 1000 år å produsere et centimeter tykt lag med matjord. Regjeringens nye jordvernstrategi viser de at de ikke forstår hvor dyrebar vår mest verdifulle ressurs er.

Regjeringen la nylig fram et forslag til nasjonal jordvernstrategi for Stortinget. Strategien ble laget etter bestilling fra Stortinget, som har sett behovet for en mer helhetlig og ambisiøs forvaltning av matjorden. Spire ga innspill til denne saken i fjor, og vi ga uttrykk både for behovet for et strengt jordvern i form av en jordvernlov, og at vi burde etablere et framtidsombud som kan arbeide med å ivareta vår mest dyrebare ressurs i et helhetlig og langsiktig perspektiv.

Regjeringen har mål om å øke nedbyggingen
Gjennomsnittlig nedbygging av matjord har i mange år ligget på rundt 10 000 dekar, men de siste årene har man lyktes i å redusere nedbyggingen av matjord til et mye lavere nivå, med et foreløpig lavmål (i ordets positive forstand) på litt over 5000 dekar i fjor. I regjeringens nye strategi er de fornøyd med et årlig nedbyggingsmål på 6000 dekar, eller rundt 920 fotballbaner.

 - Regjeringen tar ikke vår viktigste ressurs på alvor når de er tilfreds med å øke den årlige nedbyggingen av matjord til 6000 dekar hvert år. At vi har klart å redusere nedbyggingen såpass mye på kort tid viser at det er mulig å tilpasse seg og ta hensyn til matjorden. I et langsiktig perspektiv er det eneste akseptable målet en nullvisjon for årlig nedbygd matjord, sier Mari Gjengedal.

Befolkningsøkning krever mer matjord
I strategien argumenteres det for at nedbygging er vanskelig å forhindre fordi vi opplever befolkningsvekst.

 - Det er en absurd tankegang. Når vi har begrenset med matjord og vi blir flere mennesker på kloden, burde det være åpenbart at jordvern blir mer viktig, ikke mindre. I et land med 3 % dyrkbar mark skulle det ikke mangle på alternative arealer å bygge ut på. Det som trengs er helhetlig planlegging og strenge, virkningsfulle tiltak, sier Gjengedal.

Matjord er en viktig sak for Spire fordi matjord på globalt nivå er en knapp ressurs som vil bli knappere i framtiden, både på grunn av nedbygging, jorderosjon og klimaendringer.

 - Når vi produserer mindre mat, er det de fattige i verden som vil merke det først. Alle land har plikt til å bidra til det globale matfatet ved å forvalte ressursene de har best mulig. Her må Norge bli langt bedre, og matjorden vernes gjennom god nasjonal og lokal politikk.

Spire Trondheim med høringsinnspill i lokal jordvernsak
Trondheim er en viktig landbrukskommune, og politikerne har diskutert å innføre bruk av en grønn strek i arealplanleggingen for å bevare den viktige matjorden som er i bynære strøk. Spires lokallag i Trondheim har engasjert seg i lokale jordvernsaker, og har gitt høringsinnspill om saken.

"Trondheim besitter noe av den beste matjorda i Norge, og vi har derfor et særdeles stort ansvar for å verne om all resterende matjord i kommunen. Spire Trondheim mener derfor at det må det gis varig vern til samtlige områder med dyrkbar jord, uten unntak", står det i høringsinnspillet.

Spire Trondheim er også negativ til Høyre og FrPs forslag om å la enkelte områder bli utelatt fra planen.

"Enkeltområder som ikke utgjør en del av et større sammenhengende område, trenger også vern og må derfor ikke ekskluderes fra planen," skriver lokallaget.  
Det er på lokalt nivå at matjorden vernes, og derfor er det viktig å engasjere seg i lokalpolitikk. Hele høringsinnspillet kan du lese i boksen øverst til høyre. Samtidig er det sterkt behov for en samordnet og streng nasjonalt jordvernpolitikk som ikke godtar nedbygging av matjord fordi det er den enkleste eller billigste løsningen. Her har regjeringen et viktig ansvar.

Det mener Stortinget også. Næringskomiteen ba regjeringen komme tilbake til høsten med noe nytt og bedre. Det er et viktig og riktig signal å sende. Vi venter spent på hva de kommer tilbake med.

---