Oppdatering fra WTO (un)Public Forum

Tekst: Taran Grefberg, Hege Skarrud

Denne uka er Spire representert i Genève hos Verdens Handelsorganisasjon (WTO) på konferansen Public Forum. Taran Grefberg, koordinator i Spires handelsutvalg, og Hege Skarrud, politisk nestleder, er på plass og har etter halve konferansen skrevet denne oppdateringen.

Bilde fra åpningen av konferansen med med blant andre Roberto Azevedo, generaldirektør for Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Christine Lagarde direktør for Verdens pengefond (IMF).

Hege, politisk nestleder i Spire, her avbildet utenfor WTO-bygget i Genève.

Spire er på plass sammen med flere andre norske sivilsamfunnsrepresentanter fra Handelskampanjen, Bondelaget, Attac & Handel og kontor.

Public Forum skal være sivilsamfunnets mulighet til å delta i diskusjonene rundt temaene som tas opp i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Ifølge programheftet deltar vi på en konferanse som går dypere enn den offentlige debatten om handel, fordi den også tar for seg mulighetene og utfordringene handel byr på i møte med FNs bærekraftsmål.

Før konferansen startet møtte vi den norske delegasjonen på deres kontor for å snakke om hva de tenkte var viktig å fokusere på denne uken. Standpunktene er som følger: Norge er positive til forslagene som vil endre på fiskerisubsidiene, negative til forslagene om økt markedsadgang i landbruket og helt nøytrale og diplomatiske i debatten om dataflyt. Persondata er den nye råvaren i den globale økonomien og store transnasjonale selskaper tjener rått på å selge persondata vi etterlater oss på nettet. Per i dag er ikke dataflyt regulert internasjonalt. Norge ønsker ikke å ta tak i dette, da de mener internasjonalt personvern på data ligger langt frem i tid. Når tiden blir moden vil i alle fall Norge følge EU. Vi mener at Norge må jobbe for en sikring av grunnleggende personvern som den fremvoksende e-handelen virkelig utfordrer.

Christine Lagarde, direktøren i det Internasjonale Pengefondet (IMF), sparket i gang konferansen med å gi en ørefik til egen bevegelse for hvordan man har undervurdert de negative konsekvensene globale verdikjeder har på verdiskapning i alle ledd, og at endringer må til dersom vi skal nå bærekraftsmålene. Det er bra, mener vi. Vi ser også positivt på at Roberto Azevedo, generaldirektøren i WTO, trakk frem reguleringer som viktig for fasilitering av rettferdig fordeling av verdiene fra det globale handelssystemet. Azevedo fortsatte med å peke på naiviteten av å ha trodd at handel er en “silver bullet” som skulle kurere alle verdens problemer, men unnskyldte naiviteten ved å vise til at det alltid vil finnes vinnere og tapere i dagens system. Noen blåmerker må man jo tåle, sa han med et glimt i øyet. Dermed var nyliberalismen tilgitt, og konferansen i gang.

Videre på konferansen snakkes det hyppig om globale verdikjeder, hvordan skape et mer inkluderende marked gjennom å gi småskalaprodusenter tilgang til det globale markedet gjennom e-handel (en fiks-ferdig løsning på problemene), at dagens fiskerisubsidier som gagner store selskaper må avvikles for å unngå videre overfiske, viktigheten i å satse videre på teknologisk utvikling, og lands subsidier til landbruket. Flere av delegatene mener at mer liberal handel vil løse sosiale problemer knyttet til fattigdom og arbeid, samt miljøproblemer, nærmest av seg selv. Noen ønsker at handelssystemet aktivt skal jobbe for å oppnå bærekraftsmålene gjennom å gi WTO et bredere og mer helthetlig mandat, mens andre mener at WTO kun skal handle om handel og vekst.

Det offentlige forumet vi møter i Genève viser seg dermed å ikke være det forumet for sivilsamfunnet vi skulle ønske oss. I flere av seminarene vi har deltatt på møter vi paneler der det råder konsensus om viktige temaer som vi gjerne skulle sett en diskusjon rundt, og paneler som ikke har bakkekontakt med sivilsamfunnet (les: mange menn i dress). Vi opplever at viktige spørsmål fra representanter fra sivilsamfunnet blir snakket rundt, og ikke besvart.

Et godt eksempel på et homogent panel var International Chamber of Commerce (ICC) sitt seminar om deres handelspolitiske agenda for ministermøtet i WTO i Buenos Aires nå i desember. Her bestod panelet, foruten en representant fra Ericsson og en fra Alstom, kun av representanter fra ICC. Handelsliberalisering var en forutsetning i dette panelet, og spørsmålet om bærekraft ble utelukkende snakket om som en markedsføringsstrategi for næringslivet. Panelets ordstyrer sa at det er privat sektors oppgave å avhjelpe sivilsamfunnets manglende forståelse for hvor bra handelsliberalisering er for oss alle, representanten fra Alstom mente at det var populistisk å være kritisk til frihandel og Stefano Bertasi fra ICC omtalte forpliktende menneskerettigheter for selskaper som et “sidetrack”. Ifølge Bertasi er det kun retningslinjer og frivillige standarder som gjelder, og da helst de som er utviklet av næringslivet selv. Corporate Social Responsibility er altså det som skal redde verden hvis disse folka får bestemme.

Vi ser positivt på at bærekraftsmålene har fått en såpass stor plass i en WTO-konferanse, men det tydeliggjør også noen av de grunnleggende problemene med tilnærmingen man ofte har til målene i det store globale systemet. Bærekraftsmålene må sees i sammenheng, de kan ikke oppnås i små vakuum, da de alle henger sammen. Vi håper at de samtalene sivilsamfunnet faktisk klarte å sette i gang i løpet av konferansen - om verdiskapning i globale verdikjeder, spesiell og differensiert behandling av fiskerisubsidier, kontrollering av dataflyt og internstøtte i landbruket - sprer seg utover konferanserommene og gangene her på WTO til ministermøtet i Buenos Aires i desember. Om ikke, sitter vi igjen med den realiteten Michael Wamai, Uganda sitt delegatet til WTO, frykter: handel som kun et mål i seg selv.

Merknad: Har ikke sett den norske delegasjonen siden møtet vi hadde med de før konferansen startet. Mulig de har viktigere ting å gjøre enn å delta på WTO Public Forum.