Regjeringen med ny handlingsplan for å bekjempe sult

Foto: Sunniva Furset, UD

I dag tidlig lanserte regjeringen «Mat, mennesker og miljø – handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk 2019-2023». Handlingsplanen er signert av hele syv statsråder, der fem deltok på lansering. Det gjorde også vi, da Hege Skarrud var en av kun to personer som fikk kommentere rapporten.

Bakteppet for handlingsplanen er dessverre dystert. Over 820 millioner mennesker har for lite mat, og en fjerdedel av befolkningen i Afrika sør for Sahara er underernærte. Pilene peker i feil retning, og dersom vi ikke leverer på noe så grunnleggende som nok mat og vann, vil verden heller ikke klare å oppnå de andre Bærekraftsmålene.
Hvorfor sulter flere i verden i dag? Klimaendringer og langvarig krig og konflikt er det viktigste årsakene. Når vi også vet at sult og mangel på ressurser igjen forsterker konflikter er vi fort inne i en ond spiral. Løsningene er komplekse, og må løses sammen. Derfor er det et godt utgangspunkt at det er flere departementer som sammen har laget handlingsplanen!
Gjennomslag for Spire
I 2018 lanserte Spire kampanjen «Klimakamp er kvinnekamp – historier fra grasrota». Et av resultatene var et opprop rettet mot utviklingsministeren og miljøministeren, der vi krevde et sterke kjønnsfokus i norsk klima- og utviklingspolitikk. Spesielt i jordbrukssektoren i Sør er dette veldig viktig, og har vært underprioritert. Derfor var det med glede å se at regjeringen allerede har tatt til seg budskapet, og har med dette fokuset i handlingsplanen.

En annen stor, men ofte oversett gruppe, i utviklingspolitikken er ungdom. Ungdom er en stor andel av befolkningen i mange lavinntektsland, men blir ofte oversett og holdt utenfor prosesser som handler om deres framtid! Det at handlingsplanen ønsker å integrere ungdom i arbeidet, samarbeide med ungdomsorganisasjoner og øke deres deltagelse er veldig viktig.
Bekymret for frihandelsfokuset
Et av punktene i handlingsplanen er at Norge skal være en aktiv pådriver for økt frihandel. Frihandel har ikke vist seg å være et effektivt tiltak for å skape utvikling for de aller fattigste. Vi trenger heller økt fokus på matsuverenitet. Dette står ikke i motsetning til handel, men innebærer at folk og land må ha rom til å drive en politikk som sikrer deres egen befolkning mat før de eksporterer den. Matsuverenitet setter altså internasjonal handel i andre rekke, men luker det ikke vekk i sin helhet. Likevel er det viktig å huske på at global handel med mat fører til lange verdikjeder som påvirker klima og miljø gjennom klimagassutslipp, økt produksjon av transportmidler og at verdiskapningen hos de som utvinner naturressursene er lav. I tillegg slår handlingsplanen selv fast at mat er mest næringsrik når den er fersk. Korte verdikjeder og kort tid mellom høsting, slakting eller fangst, til å faktisk spise den, er viktig.

Mangler tiltak på hjemmebane
Det er lite vurdering av hvordan landbruks- og fiskeridepartementet skal implementere handlingsplanen, fordi fokuset er såpass internasjonalt rettet. Norge har fremdeles en utfordring med å få til samtemt politikk for utvikling. Den sier lite om hvordan norsk landbruk og fiske påvirker internasjonalt landbruk, klima og miljø. Her er et eksempel soya til fôr som forårsaker klimagassutslipp, landran, og andre sosio-økonomiske problemer i for eksempel Brasil.
Dersom man skal følge opp handlingsplanen sin intensjon om å nå de nasjonale målene satt i Parisavtalen, må det også legges fokus på hvordan norske interesser også nasjonalt påvirker den utviklingspolitiske målsettingen. Og ikke overraskende er ikke norske klimagassutslipp nevnt i det hele tatt. Klimaendringene er en av hovedårsakene til at flere sulter. Norsk olje- og gassproduksjon er en bidragsyter til disse endringene.
Godt utgangspunkt, nå begynner jobben
Alt i alt er denne handlingsplanen en veldig god start i arbeidet mot sult og fattigdom. Mangle av problembeskrivelsene skulle man nesten tro at vi hadde skrevet selv! Spørsmålet er om den blir fulgt opp i statsbudsjetter og mer konkrete planer. Vi skal i alle fall ta regjeringen på kornet når de skriver at de ønsker å samarbeide med ungdomsorganisasjoner. Denne skal vi følge opp!