Siste dag i Bonn - er vi klar for Paris?

Tekst: Charlotte Synnøve Garmann-Johnsen, @twitter: CharlotteSynnve

Charlotte fra klimautvalget i Spire har vært på klimaforhandlingene i Bonn. Hva har skjedd på forhandlingenes siste dag?

Charlotte har fulgt forhandlingene i Bonn fra 19.-23. oktober. Sjekk Spirebloggen for å lese oppdateringer fra hva som har skjedd tidligere i uken: Dag 1, dag 2, dag 3, og dag 4


Den store nyheten i dag er at vi nå har en 55 siders ny forhandlingstekst, og viktige ord som menneskerettigheter og intergenerational equity er nå med i både purpose/objective og preamble! Dette er en stor seier, selv om det fortsatt er flere ulike tekstforslag med forskjellige variasjoner av styrke på den samme teksten og mange klammer rundt kontroversielle ord. 

Lite åpenhetog krangel om finansiering
Det har vært en veldig lukket prosess, og spenningen rundt hva som ville komme ut av den har kostet mange delegater nattesøvnen de siste par dagene. En allegori på hvordan situasjonen føles her nede er at forhandlerne har gått tom for oksygen, og trenger at ministerne kommer og puster med fornyet energi på forhandlingsteksten. Der vi er nå, er det fortsatt store spørsmål rundt finansiering av klimakutt. Det har vært foreslått at fordelingen mellom utviklede og utviklingsland skulle være fordelt 50/50, men dette er verken lett å gjennomføre, eller historisk rettferdig. 

Det er også en polarisert debatt rundt det som handler om tap og skade (loss and damage), der de to versjonene vi ser virkelig gjenspeiler hvilken verdensdel initiativet er skrevet fra. Selve konseptet henger også i en litt tynn tråd, selv om det høyst sannsynlig blir værende. 

Det grønne klimafondet
Når det gjelder det grønne fondet på 100 milliarder er dette noe vi kan ta lærdom av, siden det ikke har fungert. De rike landene har ikke stilt opp med pengene som lovet (den norske regjeringen har i statbudsjettet for neste år sagt at de vil gi 400 millioner til fondet. Spire mener det minst bør ligge på 1 milliard, og at støtte bør oppskaleres over den neste årene).  Sivilsamfunnet har fortsatt et ønske om at situasjonen i finansiering skal tas opp hvert 5.år i forhandlingene, men dette er det ikke et tekstforslag på. 

En kinesisk delegat oppsummerte uken i Bonn med denne setningen «Restored balance, enhanced ambition» som er en positiv, og kanskje den mest konstruktive måten å se denne uken på. Ambisjon er et ambivalent ord som ikke er lett målbart, og alle definerer ulikt, men på et teknisk nivå har det likevel vært fremgang her. Mange gode forslag er tilbake i forhandlingsteksten, som nå har økt i lengde igjen, men ikke til et så uhåndterlig høyt nivå som vi så før avtaleteksten skulle forhandles i København på 200 sider forrige gang verdenssamfunnet kom sammen for å lage en avtaletekst. Det er veldig få parter som ikke vil ha en avtale nå, og en stor forhåndsseier denne gangen er at vi allerede har store land som Kina og USA ombord. 

Arbeidsstrøm 2, den delen av avtalen som gjelder i tiden før 2020, har mange klammer og trenger fortsatt mye arbeid. Det er likevel positivt at vi ikke har hatt en veldig stor krangel her nede, ettersom dette er den største tidstyven i forhandlingene. Likevel er det fortsatt et behov for brobygging, og dette blir lettere for ministerene å gjøre, ettersom de har mandat til å ta avgjørelser som forhandlerene ikke kan ta.

Oljelobbyen på vei ut?
Sivilsamfunnet krever å få petroleumslobbyen utestengt fra COP, og Christiana Figueres gikk ut i media i dag og støttet opp om dette! Dette er et stort framskritt for oss og andre som har jobbet for å få fossile krefter ut av forhandlingene. Hva som skjer framover på denne saken vet vi ikke ennå, men presset mot lobbyen øker og det blir en egen aksjon  Det vet vi ikke helt sikkert enda, det er et stort press og det blir en egen aksjon for dette i Paris den 14. november, før forhandlingene begynner (her planlegges det en stor internasjonal dag, les mer her).

Grunn til optimisme
Fra et NGO-perspektiv fikk vi både den store skrekken på mandag da vi hadde en fattig tekst, og den store lettelsen på tirsdag da teksten ble rikere igjen med godt språk. Det er ingen store maktforskyvninger som har skjedd i Bonn, og INDCene (Intended Nationally Determined Contributions) er fortsatt en sentral del av avtaleteksten. På makronivå har vi tatt et godt skritt fremover, mens på mikronivå er det helt klart arbeid. Det er likevel optimisme å rapportere, og vi kan se frem til en avtale som er verdt å ha! Vi har et nå et godt overblikk over hva som trenger å skje videre, men kampen slutter aldri. Vi håper Paris vil bli et godt hjelpemiddel på veien til det lovede land.