EU-parlamentarikere klager over norsk importvern. Spires leder Mari Gjengedal mener virkelighetsoppfattelsen deres er fjern. "Vi må ha matsuverenitet", sier hun.
Det var den 5. juli at Europaparlamentarikerne Bendt Bendtsen og Christofer Fjellner hadde denne noe provoserende kronikken på trykk i Aftenposten. Her langer de ut mot norsk landbrukspolitikk, og sier blant annet at norsk vareutvalg er dårlig, at bønder tar høye priser for middelmådige varer, og at Norge er arrogant som velger å opprettholde norsk importvern. Denne kronikken ble Spireleder Mari så irritert av at hun skrev et tilsvar. En forkortet versjon kom på trykk i Aftenposten i dag, under kan du lese det fullstendige innlegget. "Kronikken til Fjellner og Bendtsen i Aftenposten 5. juli krever et tilsvar. Ikke bare fordi den er full av påstander uten rot i virkeligheten, men fordi forfatterne våger å kalle Norge for arrogant bare fordi vi ikke ønsker å utradere norsk landbruk. Fjellner og Bendtsen mener at norsk landbruk er bortskjemt og at norske bønder krever høye priser for middelmådig kvalitet og begrenset utvalg. Det er ekstremt provoserende at noen får lov å komme med slike ville utsagn i en av landets største aviser. Norske landbruksvarer er av svært høy kvalitet. Blant annet er vi blant dem i Europa som bruker minst medisiner i kjøttproduksjonen vår. At forbrukere har en høy tiltro til norske merkevarer underbygger kvaliteten. Vi har heller ikke spesielt dårlig utvalg med tanke på vårt lave innbyggertall, hvilket gir en indikasjon på hvor mange produkter som kan overleve på markedet. Og skal Fjellner og Bendtsen virkelig innbille oss at norske bønder, som i 2011 hadde en gjennomsnittlig næringsinntekt på skarve 154 000 kroner, tar for høye priser for varene sine? Hvis bøndene hadde tjent godt på yrket sitt, hadde vel ikke 94 % av gårdsbrukene vært nødt til å finne biinntekter fra andre steder? Forfatternes argumentasjon faller på sin egen urimelighet. Usanne påstander er imidlertid ikke det verste. Det mest irriterende er den kjedsommelige liberalistiske overbevisningen forfatterne har om at frihandel og økonomisk lønnsomhet skal være samfunnets eneste politiske ledestjerne i alle sammenhenger. Landbruket vårt har nemlig en verdi som ikke kun kan måles i penger. Og forfatterne vet like godt som meg at dersom importvernet legges ned, vil norsk landbruk gå dunken samtidig. Norge kan ikke konkurrere på pris, i noen som helst sektorer. Vi har altfor høye lønninger til å kunne konkurrere med kriserammede europeiske land. Dette er økonomisk teori på nybegynnernivå. Det er også grunnen til at norske bedrifter har flagget ut i hopetall etter at handel med industrivarer ble liberalisert. Man kan imidlertid ikke sammenlikne spiker med potet. Norske jorder kan ikke flagges ut. Tror Fjellner og Bendtsen at politikerne vil stå med luen i hånden og la norske åkre og kulturlandskap gro igjen bare fordi Europa vil tjene en ekstra slant? Frihandel vil ikke være til det beste for norske forbrukere, og når forfatterne påstår nettopp dette, tar jeg meg selv i å lure på hvilken planet de befinner seg på. Mat er en menneskerettighet, og alle land bør ha rett og plikt til å produsere den maten de kan for egen befolkning, samt bruke de proteksjonistiske virkemidlene som trengs. Dette kalles matsuverenitet. Globalt sett har vi begrenset med dyrkbart areal, og det blir stadig mindre. Variabelt vær og flere matkriser de siste årene har gitt oss en pekepinn på hvor ustabil matvaretilgangen vil bli i årene som kommer. Det er svært lite fornuftig å basere sin matforsyning utelukkende på et internasjonalt marked. Jeg er derfor veldig glad for at Norge tar litt ansvar og beskytter landbruket vårt." Comments are closed.
|