Soyalandet - les rapporten her!

Spire er aktuell med rapporten ”Soyalandet - den norske soyaavhengigheten - og veien ut”. Rapporten tar for seg politiske løsninger for å øke bruken av norske ressurser og dreie norsk matproduksjon i en mer bærekraftig retning.

Last ned hele rapporten i boksen til høyre!
Soya er ingen selvfølge
I løpet av de siste ti årene har den norske importen av soya fra Brasil nær doblet seg, og maten vi spiser er et siste ledd i en kjede som har alvorlige konsekvenser for både mennesker og natur. Men verken bønder eller nordmenn flest syns denne utviklingen er positiv. Vi vil ha norsk mat, og vi vil at norsk mat skal være basert på norske ressurser.

Heldigvis er ikke soya er den eneste mulige proteinkilden. I framtiden kan proteinrike alger og tang fra norsk havbruk brukes i husdyrfôr, og også økt bruk av norskprodusert raps og erter kan bidra til å erstatte soya. I tillegg kan vi øke den nasjonale kornproduksjonen og doble utnyttelsen av beite sammenliknet med dagens nivå. Mange norske bønder er skeptiske til den omfattende soyabruken, men bruker soyakraftfôr fordi det er billigst. Spires rapport fant at norske bønder gjerne erstatter soyaen dersom det lar seg gjøres økonomisk.

Dette krever Spire
Rapporten omtaler hvilke politiske løsninger som må bestemmes for at vi skal legge om til et matproduksjonssystem hvor norske ressurser blir brukt mer enn i dag.

Spires hovedkrav er at soyaimporten må reduseres, og norsk matproduksjon må ta i bruk mer norske ressurser. Dette oppnås gjennom følgende punkter:
1. Det må stimuleres til økt kornproduksjon og mindre soyaimport, samtidig som bøndenes inntekt ivaretas
2. Norge grovfôr- og beiteressurser må lønne seg og utnyttes bedre
3. Forbrukerne må oppmuntres til å kjøpe mat laget på norske ressurser
4. Staten må stimulere til næringsutvikling for norsk fôrproduksjon
Disse kravene innebærer blant annet at man må øke prisen på soya og korn, gi mer tilskudd til bønder som utnytter beite og grovfôr, gjør at Nyt Norge-merket omfatter kriterier som garanterer en minimumsandel av norske ressurser, og at det bevilges mer penger til forskning og næringsutvikling av norske fôralternativer.

Kravene vil danne grunnlag for Spires arbeid med jordbruksforhandlingene og vårt landbrukspolitiske arbeid i 2015.

Bruk #norskeressurser
Rapporten understreker at det viktigste er å få en mer realistisk forståelse av hvor “effektivt” et bærekraftig landbruk kan være. Spire mener den norske soyaavhengigheten er et symptom på rasjonaliseringspresset som har preget utviklingen i landbruket i flere tiår, som presser landbruket til å levere stadig mer mat ved hjelp av stadig færre bønder og dyr. Produktivitetsvekst i landbruket er muliggjort av soyaimport. Men hvor bærekraftig er et system som gjør at vi må transportere miljøskadelig og lite solidarisk soya over halve kloden mens våre egne ressurser blir liggende brakk? Hva kan vi forvente at landbruket skal kunne levere, og på hvilke premisser? Små endringer er ikke nok: vi trenger en grunnleggende endring av landbruket og ideologiene som styrer det. Spire mener det er på tide med en ordentlig debatt om hvordan vi kan dra norsk landbruk i en mer solidarisk og bærekraftig retning. Soyalandet er et bidrag i den debatten.

Er du enig med Spire? Skap blest ved å bruke emneknaggen #norskeressurser på twitter, facebook og instagram! Send gjerne twittermeldinger direkte til politikere.